Det skjer plutselig mye på en gang når det gjelder kanalene for politisk debatt på nettet. Og da risikerer vi å få den store debatten om debatten, i stedet for debatt om politikk. Derfor var det interessant å lese Hjortens tanker om "Skal Stoltenberg delta i nettdebatten", et blogginnlegg med mange gode poenger fra en av de mest aktive og profilerte bloggerne i Norge.Mange er veldig inspirert av Obamas nettkampanje. Og det er stortingsvalg til høsten og norske politikere har begynt å skrive blogger enten de har noe å komme med eller de ikke har noe å komme med. Så kommer plutselig Twitter inn litt fra siden og eksploderer i utbredelse over hele verden. I løpet av siste uke er både statsministeren (2900 followers i løpet av en uke) og kronprinsparet (260 followers på to påskedager) på Twitter.
Ikke rart det blir litt eufori. Noen nettentusiaster tar helt av og er havnet i en slags neo-dot.com modus. De synes alle politikere skal skrive kommentarer til hverandres blogginnlegg enten vi er statsminster, arbeidsløs eller nettredaktør og gjerne twitre sammen også. Den hyperaktive nettredaktøren Anders Brenna i Teknisk Ukeblad (som har en god blogg om nett- og medieteknologi) er et eksempel i kategorien entusiastisk nettredaktør som forklarer sine lesere hvorfor Jens Stoltenberg må delta i nettdebattene. For nettdebatt=samfunnsdebatt i følge Anders Brenna.
Jeg tror dette er feil problemstilling. Noen av de mest entusiastiske nettskribentene har glemt at politisk debatt ikke handler om internett, men først og fremst handler om politiske meninger og ideer. Der det primære er politikk, ikke kanal. Og noen av de som er mest opptatt av å kritisere politikere for å ikke delta i debatter på nett har lite å komme med når det gjelder hva de skal diskutere. De fører en debatt om nettdebatten, men uten å tilføre selve den politiske debatten så mye.
En annen som skrev fornuftig om dette for en tid tilbake var Heidi Nordby Lunde (kjent som Vampus blant bloggere). Hun tok et lite oppgjør med dem som hevdet at debatten om blasfemiparagrafen ble vunnet av bloggere som overtok hegemoniet fra de tradisjonelle mediene og tvang politikerne til retrett. Slik var det ikke mener Heidi. Noen bloggere fanget opp saken tidlig, men det ble først en problematisk sak for regjeringen da de tradisjonelle mediene oppdaget den og overtok regien.
Er det da slik at denne eksplosjonen i sosiale nettsteder og politiske blogger ikke betyr noe? Jo selvsagt gjør den det, og denne type kanaler vil bety stadig mer nå som de tradisjonelle mediene er i tilbakegang, men de som tror at helt nye aktører vil overta den politiske debatten vil nok bli skuffet. Og skuffet blir også de som tror at verden blir flat og at alle vil få like mye gjennomslag. Det er fortsatt sånn at politikk vil handle om meninger og standpunkter. Og om ideer, verdier og ideologier.Og ikke minst om evne til å inspirere og få folk med seg.
Kanskje er det til og med slik at disse nye mediene vil forsterke noen skjevheter og skape noen nye når det gjelder muligheter for politisk innflytelse. For internett er demokratiserende og gir langt flere adgang til nettsteder og debatter av høy kvalitet. Noen av disse drives av tradisjonelle medier og noen av politiske partier. Og mange er produsert av nettidskrifter, organisasjoner og tankesmier som ønsker mer innflytelse.
Alle kan publisere, men problemet er at nå som alle kan publisere kan det bli vanskeligere enn før å bli oppdaget og å bli hørt. Og da blir det enda viktigere å ha noe å komme med. Man må være tydelig, man må være relevant og man må mene noe som kan mobilisere andre til handling. Verken Facebook eller Twitter forandrer på det. Men her er jeg helt enig med Hjorten som sier: gjør det noe? Bloggene og de andre nye kanalene tilfører så mye bra og så mye nytt at det må være helt i orden.
Jeg tror ikke at vi egentlig er så uenige, men at du misforstår meg litt når du skriver:
SvarSlett"Noen av de mest entusiastiske nettskribentene har glemt at politisk debatt ikke handler om internett, men først og fremst handler om politiske meninger og ideer."
Jeg mener ikke at politisk debatt handler om internett, eller at internett er det eneste stedet man kan eller bør diskutere.
Jeg mener at det er bruken av teknologien som avgjør, men setter likhetstegn mellom nettdebatt og samfunnsdebatt fordi det er det majoriteten av diskusjonene allerede går.
Selv når politikere diskuterer i sine møter, så er det nesten irrelevant hvis ikke noe av den diskusjonen når ut i samfunnet, gjerne gjennom nyheter.
Og alle som har lest mine blogger eller snakket med meg de siste årene, vet hva jeg pleier å si:
Står det ikke på nett, så har det ikke skjedd.
Det viktigste for meg er å få frem en erkjennelse av hvor bra og hvor viktig nettdebatten er, slik at de som setter agendaen deltar før de mister makten til å sette agendaen...
Vi trenger en fortgang i den prosessen får å stå best mulig rustet til de kommende tidende. En velfungerende nettdebatt på tvers av norske miljøer, vil gi oss et godt fundament for å løfte i fellesskap når det trengs.
At noen idioter fyller opp store deler av mange nettdebatter er et kjent, men ikke uløselig, problem. Vi diskuterte mange måter å håndtere det på paneldebatten, og vi bygger forskjellige løsninger "as we speak".
Det viktigste er imidlertid ikke de tekniske løsningene, men vår deltagelser. Ved å delta, er du allerede en viktig del av løsningen.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Har kommentert litt her. http://tinyurl.com/d8l49q
SvarSlettHei Anders og Niels. Takk for gode kommentarer til innlegget mitt. Jeg tror jo som dere på både nye medier og nye arenaer for debatt på web, så jeg har, som Anders sier, tenkt å være en del av dette.
SvarSlettDet samme gjelder Abelia, organisasjonen jeg jobber i. Vi er som alle andre rett og slett nødt til å være en del av dette selv for å finne ut hva som fungerer og ikke fungerer hvis vi skal være en del av meningsutvekslingen om rammebetingelser for næringsliv i Norge. Så langt er vi helt enige.
Det jeg prøver å gjøre i innlegget mitt er to ting:
1) ta til orde for en smule nøkternhet når det gjelder påstanden om "står det ikke på nett har det ikke skjedd". Jeg tror fremdeler den viktigste politiske debatten i Norge skjer andre steder enn i nettdebatten. De fleste i regjering og storting er ikke med. Og flere medier holder sine beste innlegg og kronikker unna nettet. Det vil gradvis endre seg.
2) Noe av problemet er at de som har noe å komme med i nettdebatten (politikere, journalister, redaktører, organisasjoner) ikke finner noen gode steder å diskutere fordi de såkalte nettdebattene handler om alt annet enn dannet politisk meningsutveksling. Det er anonymt, det er søppel, det er marginale problemstillinger i den politiske debatten. Og da prioriterer mann lokallagsmøte med fem medlemmer i Enebakk framfor å nå tusenvis gjennom en nettdebatt.
Men som sagt. Ting skjer ganske raskt. Og noen i det politiske Norge er i ferd med å fornye sin holdning til nettet som (supplerende) kanal for å få fram et politisk budskap.
1. "Står det ikke på nett så har det ikke skjedd"er et slagord jeg har brukt i flere år. Det er et rop for å vekke folk.
SvarSlett2. 1) ta til orde for en smule nøkternhet når det gjelder påstanden om "står det ikke på nett har det ikke skjedd". Jeg tror fremdeler den viktigste politiske debatten i Norge skjer andre steder enn i nettdebatten. De fleste i regjering og storting er ikke med. Og flere medier holder sine beste innlegg og kronikker unna nettet. Det vil gradvis endre seg.
2. Maktmennesker finner ikke gode steder å diskutere fordi gode folk først må delta et sted for at debatten skal bli god der. Dette er en av de fullt ut løselige "høna eller egget"-problemene. Hvem som er hvem kan diskuteres, men gode folk som deltar løfter debatten.
Som jeg sa på paneldebatten, så må vi delta i nettdebatten for å rydde opp i den. Vi kan ikke stå på utsiden og se på, for så å erklære at "det der vil vi ikke være med på".
Ved å skrive din blogg, og ved å svare på kommentarer er du en deltager i nettdebatten, og dermed en del av løsningen.
Nå gjelder det bare å få flere til å delta som deg, så løser problemet seg gradvis, men raskt.
Selvsagt vil det være tilbakeslag, men med bakgrunn fra politikken vet du bedre enn de fleste at det tar litt tid å komme imål med noe viktig.
Kjempegod blogg du har Paul.
SvarSlettHvor de viktige debattene foregår er vel et definisjonsspørsmål. Påvirkningskraft kan man ha på mange måter. Via politikken, medier, næringsliv eller aktivisme feks. Beslutningstagere på toppen må nødvendigvis forholde seg til samfunnet rundt seg, og det er her nettdebatten kommer inn i bildet.
Som Clay Shirky nylig påpekte på sin blogg representerer internett en teknologisk revolusjon tilsvarende introduksjonen av trykkepressen. En revolusjon som påvirker hvordan makt og inflytelse er fordelt i samfunnet.
For å ta et eksempel. Hvem har mest innflytelse i dag på det politiske landskap, en ukjent rikspolitiker på bakerste benk i stortingssalen eller bloggeren Fjordman? At Fjordman skriver anonymt demonstrerer forøvrig at hvorvidt man skriver med fullt navn ikke trenger ha noe å si for hvorvidt det man sier har politisk påvirkningskraft.
Etter mitt syn tar Heidi Nordby Lunde feil i sin forståelse av bloggernes innflytelse. Hun vurderer bloggsfæren utifra gårsdagens geografi, men realiteten er at det har vært et jordskjelv og terrenget ikke lenger ser ut slik som det pleide å gjøre. Anders Brenna ser dette klart og tydelig, Vidar Daatland likeså.
I årene som kommer vil vi oppleve flere mindre etterskjelv, slik at det vil ta noe tid før vi får oversikt over hvordan det nye landskapet ender opp til slutt. Men skal vi forstå blogging og nettdebatt er det avgjørende at vi ikke bruker gamle kart.
Som du skriver i bloggposten vil omveltningene som skjer rundt oss trolig påvirke hvem som har politisk innflytelse, og kunne forsterke eller redusere eksisterende skjevheter i maktfordeling mellom ulike grupper av befolkningen.
Det Anders Brenna sier om at de som tradisjonelt har satt agendaen kan ha interesse av å delta før de mister makten til å sette agendaen synes jeg er interessant, selv om jeg ikke deler hans optimisme på vegne av de som kunne ha mest behov for omstilling.
Hvis vi ser på næringslivet er fullstendige omstillinger sjelden vellykket, det vanligste er at produsenten av gårsdagens produkt går nedenom og hjem og utkonkurreres av nye aktører som ikke trenger å bruke engergi på omstillinger i sin organisasjon.
Slik vil det også være på nett. Nye aktører og modeller vil ha en stor fordel, mens store organisasjoner hvor det er behov for endeløse diskusjoner for å forholde seg til det nye landskapet (blogging, anonymitet osv.) vil få det vanskelig.
Fra en alminnelig mediebruker :
SvarSlettVi trenger vel flere blogger med solid innhold, og der ser det ut som om det skjer en eksplosjon disse månedene.
Får inntrykk av at vi er mange lesere som i løpet av de siste måneden har fulgt debattsidene i Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen gradvis mindre og noen av de mest innholdsrike bloggene mer og mer.
Din blogg er forbilledlig og svært interessant, Chaffey. Fortsett det gode arbeidet!
Hei Martin. Takk for veldig hyggelig kommentar. Egentlig gjør jeg vel ikke så veldig annerledes ting enn før, men bloggen er for meg en måte å samle tankene, dele på ting og kommunisere om ting jeg er uansett er opptatt av. I stedet for å plage noen få kan jeg dele med de som måtte være interessert, og uten at det blir så mye ekstra arbeid.
SvarSlettNår ble jeg nysgjerrig på det du linker til i profilen din. Helt vanlig mediebruker er du åpenbart ikke. Flere av disse tipsene om verktøy og verktøybruk virker veldig spennende.
Jeg ser poenget. Men jeg tror foreløpig at bloggerne har for stor tro på seg selv som fremtidig mediebidragsyter. Dessuten så finnes det så mange uartikulerte, uskalige blogger som ofte blir lest og svelget som hele kameler. Det syntes jeg er bekymringsverdig og har følgelig bestemt meg for at en slik blogger vil jeg ikke være, og holder meg kun til å kommentere samfunnet i papiravisene.
SvarSlett