Norges største universiteter

Hvilke universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner er Norges største målt i antall studenter? Og hvordan ser struktur og størrelsesforhold ut sammenlignet med situasjonen for 10 år siden? Det har skjedd flere store forandringer.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som offentliggjør disse tallene årlig, og tallene for utgangen av 2024 kom for omkring en uke siden. Totalt var det da 302 000 studenter i høyere utdanning, mot 255 000 i 2014. Forholdet mellom kvinner og menn blant studentene, omkring 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, har vært ganske stabilt de siste ti årene.

Går vi tilbake til 2014 var Universitetet i Oslo Norges største universitet, slik det hadde vært helt siden etableringen i 1811. I 2014 hadde UiO 27 000 studenter. På andreplass var NTNU med 23 200 studenter og deretter fulgte Handelshøyskolen BI med 19 900 studenter og Høyskolen i Oslo og Akershus med 18 500 ganske tett på. Deretter fulge universitetene i Bergen, Tromsø, Agder og Stavanger på rekke og rad på plassene fra 5 til 8, med fra 15 000 ned til 10 000 studenter, og deretter høyskolene i Buskerud og Vestfold, Sør-Trøndelag. Bergen, Hedmark og Telemark. Den støste private høyskolen bortsett fra BI var Høyskolen Campus Kristiania med tre fakulteter og omkring med omkring 3 400 studenter i alt.

Største universitet i 2024 er NTNU

Mye er blitt annerledes i 2024 både når det gjelder hvilket universitet som er det største, hvordan strukturen ellers ser ut etter flere fusjoner i sektoren, og også hvordan det private høyskolelandskapet er i endring. For å ta det i tur og orden:

I 2024 er ikke Universitetet i Oslo lenger størst, og har ikke vært det på flere år. Klart størst i dag er NTNU med 42 600 studenter, og undervisningssteder i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. UiO er på andreplass på listen med 26 077 studenter, litt færre enn de hadde i 2014. Universitetet OsloMet har rykket opp på en tredjeplass med 22 700 studenter, en god økning fra 2014 da de het Høyskolen i Oslo og Akershus. Og også Handelshøyskolen BI har vokst, men er nå på en fjerdeplass med 21 200 studenter. Universitet i Bergen holder på femteplassen og har økt til 19 600 studenter.

Men deretter er det ganske store forandringer siden 2014, med noen helt nye navn på listen. Sjette størst er Universitetet i Sørøst-Norge med 17 300 studenter. Høgskulen på Vestlandet, også den en sammenslåing, er på 7. plass med 16 500 studenter. Deretter følger UiT - Norges arktiske universitet med 16 100 studenter og Universitetet i Innlandet med 14 300 studenter på 8. og 9. plass. Først som nummer 10 finner vi Universietet i Agder med 13 900 studenter og først som nr 12 finner vi Universitetet i Stavanger med 13 200 studenter. Og mellom disse to, på plass nr 11 har Høyskolen Kristiania kommet inn som en ny og raskt voksende privat høyere utdanningsvirksomhet, med universitetsambisjoner.

Vekst gjennom konsolidering, og spesialisering

En viktig ting som har skjedd siden 2014 er at en rekke relativt brede, men små, høyskoler har slått seg sammen i større miljøer, enten med eksisterende universiteter (NTNU og Tromsø), eller i nye konstellasjoner som sammen har søkt om og blitt universiteter. Universitetet i Sørøst-Norge, Nord Universitet og Universitetet Innlandet er eksempler på dette. Man har de samme undevisningsstedene som før, men fagmiljøene blir styrket. Dessuten er det flere digitale tilbud og kombinasjoner av digitale og samlingsbaserte studieopplegg. Også blant de private har det vært en tilsvarende bølge av sammenslåinger til Høyskolen Kristiania og VID vitenskapelige høyskole. 

Samtidig har noen høyskoler rendyrket rollen som spesialiserte vitenskapelige høyskoler. Det gjelder blant annet Norges handelshøyskole (NHH), Arkitekt- og designhøyskolen (AHO), Norges idrettshøyskole, Politihøyskolen, Norges musikkhøyskole og Kunsthøyskolen i Oslo. Man kanskje si at også NMBU i noen grad har en slik rendyrket rolle, men de har universitet i navnet. BI har så langt latt universitetsambisjonene ligge og kategoriseres som en vitenskapelig høyskole. Kanskje fordi skolene de konkurrerer med hjemme (NHH) og ute i verden gjerne omtales som Business schools, eller handelshøyskoler, enten de er tilknyttet et universitet eller ikke.

De som tilsynelatende taper er de som verken styrker seg gjennom å vokse i størrelse eller gjennom spissing og rendyrking av profilen. Det er fortsatt høyskoler i Østfold, Molde og Volda, mens 16 andre som var med som egne høyskoler i statistikken i 2014 ikke lenger er der i 2024 fordi de er blitt en del av større universiteter eller høyskoler. Jeg vil tro at det samme kan skje med de tre siste.

Neste 10 år

Hva kan ellers skje av endringer de neste 10 årene? Vil vi ha omtrent den samme strukturen som i dag? Vi de som vokser mest vokse videre? Eller kan vi regne med nye strukturendringer og konsolideringer? Jeg gjetter at de mest arbeidslivnære utdanningene, både statlige og private, som har vokst godt de siste årene både gjennom fusjoner og gjennom å tilby fleksible og digitale undervisningstilbud rettet mot voksne som er i arbeiddslivet, vil vokse videre. Både fordi de treffer et stedig større marked for etter- og videreutdanning og de er flike til å følge med på hva et arbeidsliv i endring etterspør, men også fordi de har gode kompetanse på vekst og stukturendringer.

Det vil naturligvis også være en viktig plass for de tradisjonelle "breddeuniversitetene" av typen UiO og UiB, men de må nok i større grad finne ut om de først og fremst skal være "brede", eller i større grad rendyrke en profi som forskningsuniversiteterl. Kanskje skal de ikke være mest opptatt av å være størst, men mest opptatt av å være best? Best i betydningen best på å være forskningsuniversitet med høy produksjon av mastergrader, doktorgrader, publieringspoeng og god uttelling i EUs og Forskningsrådets konkurransebaserte areaner for fremragende forskning, men mindre opptatt av lavere grader og brede profesjonsutdanninger. 

Kanskje kan vi oppleve at et utenlandsk forskningsuniversitet etablerer en fillial i Norge der de trekker på lærekrefter og digitale undervisningstilbud i andre land. Eller kanskje et norsk universitet går i allianse med og inviterer inn en internasjonal samarbeidspartner? Det er neppe slik at det blir mindre endringer de kommende 10 årene enn enn det har vært de siste ti årene.