Astrid Nøklebye Heiberg

I denne spesielle uken fikk vi også den triste nyheten om at Astrid Nøklebye Heiberg er død. Hun fortjener all den rosen jeg ser hun får i både medier og sosiale medier for sin langvarige innsats, kanskje først og fremst for å bidra til en positiv og løsningsorientert måte å gå løs på noen av vår tids viktigste utfordringer.

Jeg skal ikke skryte på meg noe nært personlig forhold til Astrid. Men vi hadde i tiden hun var statssekretær noen veldig gode diskusjoner, særlig om Strategien for et aldersvennlig samfunn, som var et arbeid hun var den store pådriveren for. Det fine bildet over er hentet fra en artikkel på Standard Norges nettsider fra denne tiden, og handler nettopp om hvordan vi må være opptatt av å legge til rette for at flest mulig kan bidra i samfunnet, også de aller eldste.

Vi møttes også flere ganger gjennom arbeidet vårt i regjeringsapparatet, på stortinget, og i årene før dette når veiene krysset mer tilfeldig, i forbindelse med konferanser, møter eller på flyplasser når vi tilfeldigvis skulle med samme fly til eller fra et eller annet foredrag. Jeg husker særlig to slike møter der Astrid overrasket med sin veldig positive og teknologioptimistiske innstilling til hvordan digitalisering og teknologi er våre fremste verktøy for å inkludere alle, også de eldre, på en bedre måte i samfunnet. Og jeg gjenoppdaget nå to blogginnlegg på denne bloggen fra noen år siden, der jeg var slått av denne optimismen.

Det første av disse møtene var på Flesland flyplass våren 2011. Hun leste i en papirbok, jeg lest i en Kindle. Jeg var nysgjerrig på hva hun leste og hun var nysgjerrig på hvordan en Kindle fungerte. Da jeg fikk hennes meget gode bokanbefaling. "A Short History of Tractors in Ukrainian" av Marina Lewycka (som jeg blogget om her,) viste jeg hvordan man kan kjøpe og laste ned en ebok på nettet i løpet av noen sekunder. Og neste gang jeg møtte Astrid hadde hun også kjøpt en Kindle og mente den var helt perfekt for hennes behov.

Det andre møtet var i 2016, mens vi var i hvert vårt departement og skulle lansere den nye strategien for universell utforming av våre fysiske og digitale omgivelser og verktøy, slik at alle kan delta på lik linje (jeg blogget om det her). Det var en flott felles fremleggelse i regi av tre departementer, der også barne- og familieminister Solveig Horne deltok. Og det jeg husker best er hvordan Astrid ikke snakket om tradisjonelle helseproblemstillinger eller om omsorgsteknologi, men stilte spørsmålet om hvilke teknologi som ville kunne gjøre mest for økt deltagelse og inkludering, blant annet for eldre.

Og det glimrende svaret hun kom med, til manges store overraskelse, tror jeg, var at hun så frem til selvkjørende biler. Hun gledet seg veldig til bilene blir selvkjørende fordi det vil bli et enormt viktig bidrag til å øke mobiliteten og redusere ensomheten  i samfunnet. Tenk så mange som da kan dra dit de vil og slipper å være helt avengige av andre. Et fantastisk godt eksempel på hvordan den eldste i rommet også var den som var opptatt av å se lengst inn i fremtiden, når Astrid var med.

Endelig en bra norsk ebokhandel

Ebok.no

Med ebok.no ser det endelig ut til at vi har fått en ebokhandel som selger norske ebøker og som er bra nok til at den fortjener å bli brukt. Norske nettbokhandler for ebøker har frem til nå vært nokså triste saker. De tekniske løsningene har vært så dårlige at det kunne se ut som de er laget for å hindre salget av ebøker. Jeg blogget i sommer om ebokhandelen Digitalbok.no som tok et skritt i riktig retning da de lanserte et fornuftig priset lesebrett til å lese norske ebøker på. Ikke akkurat Kindle, men brettet virker i hvert fall langt på vei til formålet.

Men med ebok.no er det blitt tatt et langt skritt videre. Dette er Norges første ordentlige ebokhandel som virkelig vil kunne flytte mange lesere fra papirbøker over til norske ebøker. Og den vil høyst sannsynlig overkjøre de eksisterende nettbutikkene som digitalbok.no, ark.no, norli.no og bokkilden.no (jeg har en mistanke om at de aldri har solgt særlig mange ebøker) hvis ikke disse gjør noen store endringer. En god forklaring på hvorfor det er slik kan man lese mer om i intervjuet med Elin Ørjasæter på nrk.no for noen dager siden, der hun sier:

"– For å si det veldig enkelt er jeg ikke fornøyd med ebok-salget på de store forlagene, sier Elin Ørjasæter til NRK.no. Hennes tidligere bøker er utgitt på store forlag som Cappelen Damm og Aschehoug. Det Ørjasæter synes det er problematisk at de store forlagene ikke satser mer på ebøker. Ebok-salget i Norge er latterlig lavt, mener hun. – På fire måneder solgte jeg 1405 bøker og 11 ebøker. Det er altså latterlig lite."

Ebok.no har gjort to ting som vil bidra til å øke og endre ebokmarkedet i Norge. Det ene er at de har lansert en selvlpubliseringsløsning der forfattere kan gi ut sine bøker direkte, uten å bruke etablerte forlag. Nå vil det naturligvis være slik at forfattere også i fremtiden vil ønske å bruke redaktører, konsulenter og andre samarbeidspartnere, men med en selvpubliseringmodell står man langt friere når det gjelder hvordan man ønsker å gjøre dette Dessuten vil man kunne fastsette prisen på boken helt selv.

Det andre ebok.no gjør, og som sannsynligivs er langt viktigere på kort sikt, er at de har en "Send til Kindle"-knapp ved siden av bøkene du har kjøpt, slik at du enkelt og greit kan overføre en norsk bok til det lesebrettet som anslagsvis 70 000 nordmenn allerede bruker til å lese engelske bøker og som enda flere nok vil ta i bruk nå. Det var Aschehoug forlag som åpnet døren for norske bøker på Kindle i sin nettbokhandel tidligere i høst og fra da var det nok bare et tidsspørsmål før slusene måtte åpnes. Lanseringen av ebok.no gjør at mange flere vil lese norske ebøker på Kindle. Foreløpig er det rundt 1000 boktitler av omkring 4000 boktitler totalt på norsk som er tilgjengelig for Kindle, fra Aschehoug og noen mindre forlag, men jeg vil tro de andre forlagene må følge etter ganske raskt.

Nå er det ikke en fullstendig Amazon-integrering man får med denne "send til Kindle"-løsningen. Ingen norsk forlag selger bøkene sine gjennom Amazon og man går derfor glipp av bilde av bokomslaget i bokhyllen og ordboken. Men bortsett fra det fungerer det helt utmerket. Ebok.no er eid av Schibsted og bruker SPiD, en ny og brukervennlig innloggingsløsning som Schibsteds aviser, for eksempel Aftenposten, VG og FINN har tatt i bruk. For mange vil dette være en felles innlogging til flere tjenester.

Det å sette opp kontoen på ebok.no slik at man kan sende bøker til Kindle krever at man gjør noen enkle endringer i innstillingene sine hos Amazon.com og hos ebok.no. De er godt forklart her. Etter dette er det å overføre en bok så enkelt som å trykke på knappen "Send til Kindle". Og når det er gjort leser man eboken på vanlig måte, man kan også endre skriftsstørrelse og marger, og markere tekst akkurat slik man gjør på bøker kjøpt hos Amazon..

Det er bare å gratulere ebok.no med å være først ute med en ordentlig og brukervennlig ebokhandel der man kan kjøpe bøker til det lesebrettet folk faktisk har. Ebok.no har også egen app for for iPad og for Android, slik at man også kan lese bøkene på nettbrett eller smarttelefon. Dette virker også som gode og brukervennlige løsninger der man enkelt får tilgang til bøkene sine. Jeg ser også at bøker jeg tidligere har kjøpt i Digitalbok.no også dukker opp i biblioteket og at også noen av disse (avhengig av forlag) kan sendes videre til Kindle. Det er jo flott, og det er vel en positiv effekt av Bokskya at norske bøker man har kjøpt ikke ligger gjemt i hvert sitt bibliotek, men kan leses på tvers av nettbokhandlene.

Jeg håper derfor andre følger etter ebok.no raskt slik at vi får mer konkurranse. Konkurranse er en svært bra drivkraft for innovasjon, og i et norsk ebokmarkeded der alt for lite har skjedd er det ekstra viktig at det nå blir en sunn og god konkurranse.

Dingser på reise (8): Digitalbok Touch

Digitalbok Touch

Jeg begynte denne lille bloggserien om praktiske dingser på reise med en omtale av Kindle Paperwhite. For meg er den like naturlig å ha med meg som en telefon og en PC. Det som imidlertid er synd er at norske forlag har valgt å ikke selge ebøker via Amazon.com, verdens største bokhandel. Skal man lese norske ebøker må man ha et annet lesebrett i tillegg, eller eventuelt bruke iPad eller smarttelefon, men jeg foretrekker lesebrett.

De norske forlagenes satsing på ebøker har med rette fått mye kritikk. Den tekniske løsningen for å kjøpe bøker var så håpløs at jeg beskyldte dem for å ikke ha tro på ebøker her på bloggen. Det tragikomiske høydepunktet kom høsten 2011 med lanseringen av et lesebrett med plass på baksiden til et magnetkort med bok du kunne få kjøpt i bokhandelen. Som en iPod med påklistret kassettspiller, skrev Eirik Newth.

Derfor var det en gledelig overraskelse da jeg litt før jul så at Digitalbok.no, (som er nettbokhandelen til Tanum bokhandel, et søsterselskap til Cappelen Damm, eid av Bonnier og Egmont) reklamerte for Digitalbok Touch, et lesebrett som så veldig lovende ut. Ganske lett (225 gram), med touch-skjerm og til en helt akseptabel pris på 999 kroner. Den er utstyrt med wifi slik at du kan laste ned bøker du tidligere har kjøpt på nettet. Du kan også kjøpe nye bøker direkte med brettet. Digitalbok.no har en bra nettside med nyheter og tilbud der du også kan logge inn og holde oversikt over biblioteket ditt. Og i motsetning til Amazon som selger papirbøker og alt mulig annet er Digitalbok.no en ren ebokhandel.

Dette virket lovende, så det første jeg tenkte var å besøke Tanum på Karl Johan for å kjøpe et par brett, et som julegave til Lisa og et til meg selv. Men min tro på at Tanum bokhandel var interessert i å selge flest mulig lesebrett før jul var nok litt optimistisk, for i bokhandelen virket det ikke som de hadde hørt om lesebrett, så jeg gikk i stedet inn på nettstedet digitalbok.no og kjøpte to brett som kom til postkontoret rett før jul.

Hva er så erfaringene med dette brettet så langt? Det er såpass bra til å oppbevare og lese bøker på at Lisa, som leser flere norske og færre engelske bøker enn meg, tok det med seg på sommerferie og leste flere bøker. Jeg endte med å la mittt bli hjemme og heller ta med en Kindle og en iPad Mini. Det er dessverre litt for mye ved dette brettet som jeg ikke synes er bra nok og som skaper frustrasjon. Heldigvis er det ikke mer alvorlige ting enn at det burde være mulig å forbedre dem til neste versjon.

Det positive er som sagt at dette er et lesebrett som virker helt fint til å oppbevare og lese bøker, og det er jo det aller viktigste. I mai  leste jeg "Fyrsten" av Henrik Langeland på flyet fra London til San Francisco. Erfaringen var at skjermen er behagelig å lese på og man blar lett fram og tilbake. Av en eller annen grunn er det både touchskjerm og masse knapper, der noen er ganske unødvendige, men det skader jo ikke at man kan manøvrere på flere måter. Antall knapper står imidlertid  ikke i forhold til hva man kan gjøre med brettet, man kan ikke markere tekst, slå opp i en ordbok eller lage notater på samme måte som på en Kindle, men dette kan nok de fleste leve med

Det som skaper mer frustrasjon er enkelte praktiske ting som har med design, brukergrensesnitt og ting som ikke virker helt gjennomtenkt. Man skjønner at det har vært viktig å holde prisen så lav som mulig og ikke bruke mer en strengt tatt nødvendig på verken hardware eller software, men her er jeg redd resultatet er litt vel retro på feil måte. Det er litt som å gjenoppleve en gammel mobiltelefon med wap når man har brukt smarttelefon i noen år. Det virker helt unødvendig at det medfølgende omslaget ikke passer ordentlig og at strømforsyningen skjer via en mini USB-kontakt når mobiltelefoner i dag bruker mikro USB, slik at man må ta med en ekstra lader.

Mest frustrerende er imidlertid prosessen med å overføre bøker til brettet. Det skjer som sagt trådløst, men i motsetning til en Kindle, som logger seg automatisk på det trådløse nettet ditt og husker dine kontoinnstillinger hos Amazon, slik at bøkene kommer seilende på sekunder når du kjøper noe eller henter i nettskyen, så krever Digitalbok Touch både pålogging på det trådløse nettet og pålogging på kontoen din hos nettbokhandelen hver gang. Trykker du på "hjem"-knappen for å komme til hovedmenyen må du starte påloggingen på nytt hvis du skal se listen din med bøker eller laste ned. Da jeg skulle hjelpe Lisa med å laste ned en roman over en svært ustabil internettforbindelse i Spania i sommer måtte jeg logge meg inn minst ti ganger og skrive både brukernavn og passord på nytt hver gang.

De som designet denne løsningen må ha tenkt at det mest naturlige med et lesebrett er å være offline og at det bare unntaksvis er slik at man ønsker å koble seg til nettet. Nå skal det sies at appene Digitalbok har laget for Apple og Android ikke lider av det samme, men virker veldig moderne både i brukergrensesnitt og i forhold til at det normale er å være tilkoblet nettet via wifi eller 3G hvis du ikke har slått det av.

Denne serien handler om dingser på reise, men en viktig bonus da min første Kindle kom var at det ble bedre plass i stuen hjemme fordi den gjorde det mulig å fjerne mange hyllemetre med engelske bøker. Mangelen på en god norsk ebokløsning har tidligere hindret en tilsvarende ryddejobb for de norske bøkene. Jeg mener løsningen til Digitalbok er bra nok til at dette nå er mulig. Målt opp mot gevinstene ved å frigjøre plass hjemme og ha lettere håndbagasjen på reise, er Digitalbok Touch en god investering. Så får jeg satse på at selve brettet også blir mer brukervennlig i neste runde. Og aller helst vil jeg ha norske bøker på Amazon.

Dingser på reise (1): Kindle Paperwhite

Kombinasjonen av: a) stadig raskere, mindre plasskrevende og billigere elektronikk med b) digitaliseringen av flere tjenester og mer innhold forandrer både arbeidstiden og fritiden vår. Vi venner oss til at alt som kan digitaliseres blir tilgjengelig over alt. Det er avhengighetsskapende, i hvert fall når det fungerer, men byr på noen utfordringer når man skal på en arbeidsreise eller en ferietur og ting ikke er helt som hjemme. Lekre og raske dingser hjelper lite hvis man må ha et internett man ikke får kontakt med, eller det er så dyrt å bruke det at det i praksis ikke er mulig. Derfor denne lille serien om nyttige dingser som gjør reisen enklere.

Først ut er Kindle Paperwhite, et lesebrett jeg bare har positive ting å si om. For de som har lest denne bloggen før er det ikke noen overraskelse at jeg er en stor fan av Amazon Kindle og har vært det siden min første Kindle kom i hus høsten 2009 (og jeg blogget om min andre her og den tredje her). Kindle Paperwhite er den fjerde. Hver nye generasjon er litt bedre og litt billigere enn den forrige. Jeg har alltid en med meg når jeg er på jobbreise som inkluderer flyturer, og når familien drar på ferietur sitter vi med hver vår. Håndbagasjen blir veldig mye lettere når man kan ha flere hundre bøker på et brett som veier litt over 200 gram. Og skulle man trenge flere bøker kan man kjøpe dem og laste ned på noen sekunder.

Hva er så nytt med Kindle Paperwhite? Den store nyheten er at den har fått et innebygget lys i skjermen, slik at man ikke er avhengig av å skru på et eksternt lys når lysforholdene er dårlige, for eksempel når man skal lese på sengen. Lyset er så lite batterikrevende at brettet likevel kan brukes i dagevis på en lading, i motsetning til en smarttelefon eller et nettbrett som bare holder i noen timer. Skjermen er mer hvit og mindre grå enn før, og skjermens andel av overflaten på brettet har økt. Minnet er på et par gigabyte, noe som er nok til å holde omkring 1100 bøker. Har man flere bøker er det ikke noe problem for man kan oppbevare så mange bøker man vil i nettskyen hos Amazon og laste dem ned til lesebrettet på sekunder når man har behov for dem.

Eget bibliotek i nettskyen kan man dessuten besøke både fra smartelefon og iPad hvis man installerer en Kindle-app. På PC og nettbrett kan man dessuten lese de bøkene man eier, i nettskyen, via nettleseren. Kindle Paperwhite finnes, i likhet med iPad, både i Wifi- og Wifi+3G-versjon, men min erfaring er at det egentlig er mer enn nok med bare Wifi. Dette er ikke et brett man bruker til websurfing og derfor trenger man bare nettilkoblingen akkurat når man skal laste ned nye bøker. De fleste er i nærheten av et trådløst nett såpass ofte at den ekstra kostnaden man må betale for 3G er unødvendig, men det kan naturligvis være kjekt å ha for sikkerhets skyld. Selve bruken av 3G til å laste ned bøker er gratis uansett hvor i verden man er.

Dessverre er det ikke alle lesebrett som er like behagelige å bruke som Kindle. Jeg skal komme tilbake her på bloggen med et eksempel fra norske Digitalbok på hvordan man har laget et lesebrett som tilsynelatende ser bra ut, og som virker, men som det av flere ulike grunner ikke er på langt nær like praktisk å bruke, og i hvert fall ikke på reise.

Kindle Paperwhite derimot er nær toppen av min liste over helt nødvendige dingser (rett bak mobiltelefon og bærbar PC) jeg må ha med på reise, fordi den gir deg tilgang til verdens største bokhandel, samtidig som den gjør det veldig mye mer behagelig enn før å ha med seg og lese bøker når man er på tur.

Amazon, Apple og de store forlagene

Lanseringen av Apples iPad var en stor mediemessig verdensbegivenhet. Boken "The Battle of $9.99" handler om hvordan en av tjenestene som ble lansert denne dagen i januar 2010 førte til at Apple har havnet på tiltalebenken i en føderal domstol i USA for ulovlig prissamarbeid om bokpriser med fem av de seks største forlagene. Ironisk nok med et produkt Apple ikke syntes det var så veldig viktig å kunne tilby brukerne.

Boken heter "The Battle of $9.99 - How Apple, Amazon, and the Big Six Publishers Changed the E-Book Business Overnight" og er en meget kort bok, en såkalt "Kindle Single" på litt over 50 sider, skrevet av Andrew Richard Albanese. Han er redaktør i Publishers Weekly og har skrevet en fascinerende liten fortelling om hvordan de store forlagene har forholdt seg til e-bøker generelt og til de store plattformene til Amazon og Apple spesielt.

Det store forlagene er i denne sammenhengen de seks største forlagene i USA i 2009, rett før lanseringen til iPad: Penguin, Hachette, Simon & Schuster, Macmillan, HarperCollins og Random House (senere har Random House og Penguin fusjonert). Av disse skrev alle unntatt Random House under på omtrent identiske avtaler med Apple og brukte lanseringen av iPad til å tvinge igjennom endringer i sine avtaler med Amazon. En helt umiddelbar og veldig synlig effekt var at bestselgere som tidligere hadde hadde kostet $9.99 som e-bøker over natten økte prisen til enten $12.99 eller $14.99.

Ikke overraskende syntes konkurransemyndighetene at dette var så påfallende at de gikk til sak, en sak som ble forlikt utenfor retten med alle forlagene, men ikke med Apple, som i følge forfatteren neppe vel ha føderale kontrollører som løper rundt og undersøker alt av avtaler og priser i sin app-store. Apple vil ha sin forretningsmodell i fred og bøker er tross alt en mikroskopisk del av Apples virksomhet, en liten butikk de ikke har til hensikt å la ødelegge for langt mer lønnsomme ting.

Er det så noen interessante fellestrekk mellom måten amerikanske forlag går frem for å sikre sine interesser og måten norske forlag forholder seg til ebøker? Den store forskjellen er naturligvis at USAs forlag i motsetning til norske faktisk gir ut sine nye bøker hos Amazon og Apple, noe forbrukerne nyter godt av i form av lave priser og stort utvalg. Men boken viser at dette samarbeidet ikke har foregått med noen stor entusiasme fra forlagene. Jeg synes særlig det er to forhold boken beskriver som er ganske illustrerende for forslagenes problem med å forstå og forholde seg til den nye digitale virkeligheten.

Det ene er at da Amazon lanserte Kindle i november 2007 var forlagene langt mer opptatt av å bekjempe Googles digitalisering av alle de gamle bøkene i verden  enn av å forstå hvor stor betydning Kindle ville få for salget av nye bøker. Forlagene bruke lite oppmerksomhet på å forhandle vilkår med Amazon og var da mer opptatt av DRM-teknologi og rettigheter, for å hindre at ebøkene deres kom på avveie, enn av å utforske offensive forretningsmodeller og prismodeller. Derfor ble resultatet en prismodell som var kopiert fra avtalene forlagene har med bokhandler om papirbøker. Boken omtaler disse slik:

"...at the time of the Kindle launch, Penguin (and, in fact, all the major US publishers) had set up their e-book businesses to work like their print book businesses. Known as "wholesale" or "reseller" model, it has many variations, but books in the US are generally sold like this: publishers set list prices of their books (the price printed on the cover and, theoretically, the price to the consumer) and then sell copies to retailers at a discount off the list price. The standard discount is usually around 50% for most popular consumer fiction and nonfiction. Retailers then sell their copies to the consumer at whatever price they deem reasonable".

Det som så skjedde var at Amazon satte utsalgsprisene sine mye lavere enn noen hadde regnet med, typisk $9.99 for en helt ny bok med en listepris på bortimot 30 dollar. Nå fikk ikke forlagene noe mindre penger av den grunn, de fikk sin pris minus rabatten de selv hadde gitt uansett, så dette var strengt tatt ikke noe problem. Men, som i Norge, liker ikke forlag at nye bøker blir solgt til veldig lave priser. De mener det gir et feil signal og hadde rett og slett ikke regnet med at Amazon ville selge bøker med tap, noe de likte så dårlig at de ga klart og tydelig uttrykk for at de ønsket å stoppe det de så på som "umoralsk" lave priser.

Det andre overraskende boken beskriver er at forlagene i følge boken valgte en avtalemodell med Apple som ga dem en lavere inntjening pr solgte bok enn de fikk hos Amazon, for å stoppe Amazon. For forlagene var det viktigere å bestemme ebokprisen kunden betaler enn selv å få så godt betalt som mulig pr. bok. Apples inntreden på arenaen med iPad ga forlagene akkurat det forhandlingskortet de trengte for å konvertere hele ebokbransjen fra "wholsale"-modellen til det boken kaller en "agency model", der distributøren mottar en fast prosentsats, typisk 30 prosent, av det sluttkunden betaler. Og prisen kunden betaler er det forlaget og ikke bokhandelen som bestemmer.

Det spesielle som skjedde i bokbransjen da iPad kom var ikke Apples forretningsmodell, den kjenner vi også fra iTunes og App Store, men at også Amazon raskt ble presset av forlagene til å gå over til den samme modellen. Og at resultatet ble dyrere nye ebøker. Da er det ikke så rart at konkurransemyndighetene blir interessert. Men det er jo slett ikke sikkert Apple blir dømt for å ha gjort noe ulovlig, de bruker tross alt den samme prismodellen som de bruker ellers i sine digitale butikker.

Forlagene har som nevnt inngått forlik, men på vilkår de kan leve greit med. Hovedmodellen i avtalene deres blir ikke reversert og tiden da $9.99 var vanlig pris for en ny bestselger er nok over. Men sett med norske øyne er jo ikke $12.99 eller $14.99, maksimalpriser Apple har insistert på, så mye å betale for en ny bok det heller.  "The battle of $9.99" koster for øvrig bare $1.99 og er vel verdt å lese for alle som er interessert i forretningsmodeller i en digital verden generelt og ebøker og forlag spesielt.

Enda en ny Kindle

Kindle og iPad (foto: Amazon)

Husstanden har nå anskaffet sin fjerde Kindle fra Amazon, denne gangen den aller enkleste versjonen, som bare heter Kindle. Den består av en 6'' skjerm og noen få knapper, har WiFi, men ikke 3G, og koster 109 dollar, betydelig mindre enn 259 dollar som jeg betalte i oktober 2009 da Kindle 2 ble tilgjengelig internasjonalt.

Jeg blogget om kjøpet av Kindle 2 her og om de gode erfaringene med å ha den med på sommerferie i 2010 her. I august 2010 kjøpte jeg den nye og oppgraderte 3. generasjons Kindle og blogget om den her og her. Denne har vi nå to av i huset. Begge fungerer helt utmerket. Amazon selger den fortsatt, den koster 189 dollar og har både 3G og WiFi.

Så hvorfor en ny Kindle som er litt mindre avansert enn den forrige (og også mindre avansert enn den nye Kindle Touch)? Først og fremst fordi den er det som er hele poenget med en Kindle, den er liten, lett og har lang batterilevetid. Den enkleste og billigste Kindle har samme skjermstørrelse som før, men er enda litt mindre og lettere. Veksten er nå nede i 187 gram og den er så liten at det passer i en stor lomme (ja, også så liten at det for eksempel er skummelt lett å glemme den igjen i setelommen i et fly). Batterilevetiden er oppgitt til en måned med WiFi avslått, litt kortere enn Kindle Touch og Kindle 3G, men nok i massevis i de aller fleste situasjoner. Brettet er allerede i bruk og det er ingen tvil om det dette er det lesebrettet jeg kommer til å bruke fremover.

Det hender folk spør meg om forholdet mellom en Kindle og en iPad. Svaret er at en Kindle bare kan brukes til å lese tekst, så det er forholdsvis få overlappende bruksområder. En iPad kan naturligvis også brukes til å lese tekst, men som en ser på bildet over, som er hentet fra Amazons nettsider, så kan det være nokså vanskelig å lese en bok på en iPad i sollys. Batterilevetiden er dessuten begrenset, så til lesing av bøker er Kindle og tilsvarende lesebrett suverent best. Men til alt mulig annet, inkludert det å lese aviser og magasiner, er en  iPad mye bedre. Så det har etter hvert blitt mer enn én iPad i huset også.

Derfor er det ikke noe poeng å sammenligne, dette er glimrende hardwareprodukter som brukes til helt ulike ting, på samme måte som en PC er et klart mye bedre verktøy til å lage presentasjoner eller skrive dokumenter og blogginnlegg på, mens en TV med stor skjerm er best hvis du skal se på en fotballkamp. Selv om det foregår en konvergens i form av at alt digitaliseres og flyttes rundt i standardiserte filformater over internett, og kan leses på alle typer skjermer, betyr ikke det at vi vil ende opp med å eie bare én skjerm som gjør alt. Den nye Kindlen er et godt eksempel på en motsatt trend, der utstyret blir designet til å være enda et hakk bedre til å gjøre den ene tingen det virkelig bør brukes til.

En helt fersk og interessant nyhet er at Amazons bokhandlerkonkurrent Barnes and Noble lager et nytt joint venture sammen med Microsoft. I dette nye selskapet legges lesebrettet Nook, som i dag har 21 prosent av markedet for lesebrett i USA (Amazon har 75 prosent, men siden Nook bare selges i USA er Amazons globale dominans større). Avtalen verdsetter det nye selskapet til 1,8 milliarder dollar, som er det dobbelte av verdien av Barnes and Noble før avtalen.

Jeg tror alliansen  av Barnes and Noble og Microsoft er uttrykk for en bra utvikling som også kan gi en sunnere konkurranse i bokmarkedet. Både forlag, bokhandlere og elektronikkprosenter som Sony har slitt med å utfordre Amazon fordi de hatt problemer med å finne robuste forretningsmodeller. Noe som også slår inn i et land som Norge der konsekvensen av at forlagene ikke vil samarbeide med Amazon er, tross noen halvhjertede satsinger, at det ikke er noe reelt ebokmarked for norske bøker i det hele tatt. Bildet kan endre seg når Amazon ikke bare skal konkurrere med Apples iBooks, men nå også med et selskap som tar Microsoft med seg inn i bokmarkedet. Mer konkurranse blir det, men det gjenstår å se om vi får oppleve den når det gjelder norske bøker.

Ebøker - Du tror det ikke før du får se det

På en familie-sammenkomst for kort tid siden snakket jeg med den eldste som var til stede, hun blir snart 90 år, om fremkalling av fotografier. Det viste seg at hun hadde funnet igjen et kamera med en film i og lurte på om man kan få filmen fremkalt og laget papirkopier. Ingen av de som var til stede hadde noen gode forslag til hvor man får gjort det. Kamera med film har i løpet av kort tid havnet på historiens skraphaug, sammen med blant annet personsøkeren, diskettstasjonen og telefaksen.

Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste om Norli Libris sin nye strategi for å selge ebøker. Sant å si trodde jeg ikke det var mulig å finne på noe mer mislykket i møte med det digitale enn Bokskya som ble lansert i vår. Jeg skrev den gang på bloggen at satsingen på ebøker i Norge var så dårlig at den egentlig måtte være et forsøk på å ødelegge for ebøker. Men bokhandelen Norli Libris har, med de beste hensikter i konkurransen de har med Apple og Amazon, klart å lansere noe som er egnet til å gå inn i historien som enda mer mislykket. Det er et produkt som er så merkelig at man ikke helt tror det før man ser på nettsidene til Norli Libris at det er sant.

Norli Libris lanserer et nytt lesebrett og skal selge ebøker i form av magnetkort som man skal feste i en leser på baksiden av det spesiallagede brettet. En egen spesialutviklet norsk hardwarestandard laget for en bokhandlerkjede i Norge. Fordi de ikke tror alle kundene klarer å laste ned bøker på nettet, eller kanskje ikke ønsker kunder som gjør det, vil de sørge for at man kan kjøpe ebøker over disk. Selve lesebrettet vil etter hvert koste rett under 2000 kroner, mye mer enn dobbelt så mye som nyeste Kindle hos Amazon. Og bøkene koster naturligvis flere ganger mer i Norge. Fordi det er moms på ebøker og momsfritak på fysiske bøker, og magnetkort er fysiske, vil bokhandelen tjene mer på å selge magnetkort i bokhandlene enn på nedlasting.

At bokhandlene ikke vil gi opp i kampen for å holde på kundene er ikke så rart, de er jo i konkurranse med Amazon og Apple. At forlagene ikke vil selge bøker via Amazon og Apple er langt mer uforståelig. Men en strategi som går ut på at man skal kjøpe ebøker i butikk i stedet for på nettet og må lage egen hardware for å få det til virker helt absurd og er veldig lett å latterliggjøre. Twtter flommet over av morsomme kommentarer om magnetkort og Jan Omdahl i Dagbladet hadde en god og spiss kommentar om saken torsdag.

Eirik Newth sammenligner i sin blogg Norli Libris sin strategi for ebøker med det å klistre en kassettspiller bakpå en iPod. Han har noen svært relevante synspunkter på problemene som vil oppstå med bakoverkompatibilitet. Mens Amazon og nå også Apple begge lagrer bøkene og andre digitale produkter du kjøper i nettskyen, hvilket betyr at du laster dem med på nytt når du kjøper et nytt brett, og ikke trenger å være bekymret for endringer i formatene de bruker, må Norli Libris sørge for at noen hundre eller i beste fall noen tusen eiere av noen spesielle magnetkort med bøker på i mange år framover må kunne kjøpe et nettbrett med en egen kortleser for akkurat disse kortene. Ellers blir bøkene dine borte. Det kan bli en dyr fornøyelse for en bokhandel..

En annen ting jeg synes er bekymringsfullt i denne diskusjonen om norsk bokbransje og dens forhold til ebøker, er måten bransjens talspersoner førere debatten på. I kommentarfeltet på bloggen til Eirik Newth skriver Caroline Heitmann i Norlis ehandelsavdeling et sted at:

"Vi har alle typer kunder. Kundegruppen har dog en overvekt av voksne kvinner, som leser mye bøker. Denne kundegruppen er den aller viktigste for oss. Når vi tenker e-bok, er det viktigere for oss å lage løsninger som treffer kundene vi allerede har, enn å forsøke å vinne den tekno-avanserte, primært Oslo-baserte eliten, som foretrekker å lese på engelsk, og som allerede har et sterkt kjærlighetsforhold til Amazon eller Apple."

I kampens hete beskylder hun for sikkerhets skyld også Dagbladet for sensur og Eirik Newth for å tilhøre "mobben" på Twitter som dyrker sine fordommer, en lite klok måte å argumentere på vegne av sin arbeidsgiver i sosiale medier. Men i denne sammenhengen er det mest interessante beskrivelsen hennes av dem som laster ned bøker  på engelsk fra internasjonale nettbutikker som "en tekno-avansert, primært Oslo-basert, elite". Voksne kvinner trenger i følge resonnementet andre og enklere alternativer enn internett. Jeg tipper at produsentene som for noen år siden satset på at markedet for kamera med film ikke ville bli borte tenkte på akkurat samme måte.

Og for ordens skyld: Selve brettene har wifi (men ikke 3G) og kan brukes til å kjøpe bøker over internett, fra Norli Libris sin nettbokhandel. Det er en bra ting. Men de fysiske bokhandlenes bidrag i denne verdikjeden skal være å selge magnetkort. Derfor rhar brettene ha en egen kortleser på baksiden som bare kan lese akkurat disse kortene.

Amazon lanserer Kindle Fire og tre andre brett

På forhånd var det knyttet ganske mye spenning til om Amazon i går ville lansere det første nettbrettet som virkelig utfordrer Apples iPad, i form av et nytt  brett med fargeskjerm. Det gjorde de på sett og vis, i form av den nye Kindle Fire, men det kanskje mest overraskende var at det ikke ble lansert bare en ny Kindle i går, men hele fire. Og bare en av disse er i farger.

Det er flere interessante ting ved disse nye lesebrettene til Amazon. Det klart mest interessante er den lave prisen. I brevet Jeff Bezos har skrevet til kundene på hjemmesiden åpner han med å si det slik:

"There at two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp."

Det er klare ord fra Bezos og det er utvilsomt riktig at andre vil slite med å konkurrerer på pris. Hvis vi begynner med det enkleste og billigste brettet, koster det 109 USD i internasjonal versjon og er enda mindre og lettere enn forrige generasjon, men med like stor skjerm som før. Det har trykknapper for å navigere og det har WiFi, men ikke 3G. Dette er mer enn godt nok til å lese vanlige bøker og er blitt så billig at det ikke er så mange bøker du skal kjøpe før det lønner seg framfor å kjøpe papir. Og det kan kjøpes allerede nå, mens de andre kommer i november.

Så har det kommet to nye brett som kombinerer e-blekk med touch-skjerm, men som heller ikke har fargeskjerm, en med og en uten 3G. De er ennå ikke til salgs utenfor USA, men skal man gjette blir prisen 139 USD uten 3G og 189 USD  med 3G, samme pris som på dagens Kindle med tastatur og knapper (som fortsatt er i salg). Touch-brettene er også litt mindre og lettere enn dagens Kindle, men litt tyngre enn den aller billigste utgaven. Hvor mye mer et touch screen er verdt kan sikkert diskuteres, men jeg vil tro at 3G versjonen av dette brettet vil være attraktivt. Da slipper man å ha et trådløst nettverk i nærheten når man skal kjøpe bøker.

Så har vi iPad-utfordreren Kindle Fire, som koster 199 USD i US-versjonen, men ennå ikke er til salgs internasjonalt. Den har en 7 tommers berøringsfølsom fargeskjerm, men er ganske nedstrippet i forhold til en iPad. Den har verken 3G eller kamera, men den har 8GB lagringplass på brettet og ubegrenset lagring i Amazons nettsky. Dette gjør at den koster en tredjedel av en iPad. Og jeg tror iPad er riktig målestokk, for dette er noe annet enn et lesebrett til bøker. Kindle Fire er ikke best egnet til dagens ebøker, i forhold til en tradisjonell Kindle har den langt kortere batterilevetid, er tyngre og har en skjerm som ikke egner seg i sollys, akkurat som en iPad. Da egner den seg bedre til film, spill, TV, bilder, magasiner og internett.

Vil den så lykkes med å utfordre iPad? Ja med en så lav pris vil den sikkert selge godt, særlig hvis det blir mye innhold tilgjengelig. I Norge vil det for eksempel handle om mulighet for å kjøpe eller leie film og TV-programmer og å spille spill. Jeg synes Bob Cringely har en bra analyse der han konkluderer med at han vil kjøpe en Kindle Fire til hvert av sine tre barn:

"I love the Kindle Fire tablet launched today, even though I have yet to touch one. I love the $199 price, the clever browser, the tight integration, the application, book and video marketplace, the small size, I even like the limited features compared with an iPad. The Kindle Fire is perfect… for my kids. I’ll be buying three of them for Christmas."

En annen interessant side ved Kindle Fire er integrasjonen mellom brettet, den nye nettleseren og nettskyen. Morten Ågnes i Nextgentel skriver godt om dette på bloggen sin. Som en av de store gigantene både på innhold og datalagring er det logisk at Amazon leter etter nye forretningsmuligheter der de kan utnytte denne posisjonen. Amazon er ikke et hardwareselskap som skal leve av å selge flest mulig brett. Det er til og med mulig de kryssubsidierer brettene. For Amazon handler det om å levere innhold på nye og bedre måter og å selge så mye som mulig av dette til kunder med brett.

Jeg vil også anbefale Nicholas Carrs refleksjoner rundt "The future arrives in the clothes of the past." på bloggen sin. Med det mener han at nye teknologier som er bærere av innhold alltid prøver å se ut som de gamle bærerne, innledningsvis. De første trykte bøkene etterlignet håndskrevne bøker. De første TV-programmene var teaterstykker og radioprogrammer som ble filmet. De første nettavisene etterlignet trykte aviser. Derfor er det også slik at dagens ebøker ser ut som papirbøker. Hele poenget innledningsvis er at den nye teknologien ikke skal skremme folk bort ved å være for forskjellige fra det man kjenner fra før. Derfor gjør man det så likt som mulig. Men gradvis trer den nye teknologiens muligheter frem, de gamle klærne kan fjernes og noe helt nytt trer frem.

Bill Bryson på Kindle - også i Europa

Det er mye flott med vår nye digitale hverdag. Vi kan velge og vrake i musikk, filmer, fotballkamper og bøker på nettet- og få tak i det vi vil ha i løpet av noen sekunder - vanligvis til en mye lavere pris enn i analoge gamledager. Men denne fantatiske digitale virkeligheten har også sine små irritasjonsmomenter.

Noe av det mest irriterende er å se at noe er til salgs på nettet, men at det ikke er tilgjengelig i landet der du bor. Som for eksempel at filmene på iTunes eller Netflix som selges i USA ikke er tilgjengelige i Europa. Men også i forhold til ebøker opplever vi geografiske begrensninger som gjør at en ebok som er til salgs på nettet ikke nødvendigvis kan kjøpes av en kunde i Norge. Denne bloggposten og diskusjonen på bloggen til Eirik Newth for en tid tilbake gir et godt overblikk over situasjonen.

Hos Waterstones, Barnes and Noble og Sony Reader Store er det ikke mulig å kjøpe ebøker hvis du handler fra Norge. Det merkverdige er at en nettbokhandel som Barnes and Noble faktisk tilbyr frakt av papirbøker over hele verden, men å laste ned boken elektronisk kan du ikke gjøre. At man nekter folk å kjøpe en vare som  ligger klar i butikken er i det hele tatt ganske merkverdig. Med Amazon er det ikke så galt, det er hundretusener av tilgjengelige bøker til Kindle, men det er noen irritasjonsmomenter. Ikke alle bøker som selges i USA er tilgjengelige i Europa.

Det har for eksempel vært irriterende at Bill Brysons bøker ikke har vært tilgjengelige på Kindle for kunder i Europa. Bryson er en god og morsom forfatter som skriver reiseskildringer, om interessante steder, om språk og om vitenskap, bøker jeg tror mange kunne tenke seg å ha på en Kindle. Men nå har det skjedd en gledelig forandring til et bedre. I løpet av sommeren, har stort sett alle Bill Brysons bøker blitt tilgjengelige for Kindle. Om dette er en del av en større trend der forlagene vil bygge ned de geografiske hindringene, eller bare en tilfeldig endring, vet jeg ikke, men vi kan jo håpe.

Når jeg først er inne på Bill Bryson kan jeg jo også anbefale en bok han har skrevet som jeg leste i en sommerferie for noen år siden: hans glitrende vitenskapsbok A Short History of Nearly Everything. En ambisiøs bok som på noen hundre sider forsøker å forklare hvordan ting skjedde, som the big bang, jordens geologi, atomer og molekyler, partikkelfysikk, livet på jorden, evolusjon - og mange andre store naturvitenskapelige temaer. Ting som er ganske vanskelige å forklare, og mange synes var blant de kjedeligere tingene de lærte på skolen, men som Bryson klarer å formidle godt og gjøre spennende.

I tillegg til å forklare hvordan ting henger sammen rent naturvitenskapelig innen astronomi, fysikk, geologi, kjemi og biologi, er Bryson samtidig opptatt av å fortelle hvordan vitenskapen fant svarene. Hvordan naturvitenskapenes store navn, folk som Isaac Newton, Edwin Hubble, Charles Darwin og  Albert Einstein gikk motstrøms, stilte nye spørsmål og fant svar og sammenhenger som utfordret den etablerte tenkingen og førte til noen opphetede konflikter. Kunnskap om naturvitenskapene og om denne delen av vitenskapshistorien er en viktig del av allmenndannelsen i et samfunn, og denne boken er et bra bidrag til å spre viktig kunnskap.

Hvorfor ville noen kjøpe et annet brett enn iPad?

Det har etter hvert kommet noen alternativer til iPad når det gjelder nettbrett, men tallenes klare tale viser at konkurrentene har beskjeden suksess hos kundene så langt. En ny undersøkelse viser at hele 97 prosent av internetttrafikken fra brett i USA skjer fra en iPad.

Hva skyldes så iPadens totalt dominerende posisjon? I en god oppsummerende analyse av Harry McCracken på bloggen Technologizer slår han fast at det ganske enkelt skyldes at den så langt er best på alle vesentlige områder. Og ganske billig i forhold til flere av konkurrentene. Skal andre ha en sjanse til å lykkes må de finne på noe som er vesentlig bedre, ikke bare mer av det samme.

McCracken lister opp 13 mulige områder der noe kan gjøres bedre enn på iPad, men der ingen foreløpig har gjort det. Først og kanskje viktigst er tilgangen til applikasjoner fra tredjeparter. Dette var viktig da PCer med Windows i sin tid fikk et overtak på Apple Mac. Apple har lært og det er nettopp her Apple i dag har det klart beste tilbudet for nettbrett i sin app-store.

De tre neste områdene McCracken tar opp handler om hardwareytelse, hardware-funksjonalitet og skjermstørrelser. Her vil vi framover se flere eksempler på brett som annerledes enn  iPad og på noen områder har flere kontakter og bedre funksjonalitet, men det spørs hvor avgjørende dette er. Femte område handler om å differensiere seg gjennom en annerledes software enn iOS. Her er det i dag flere eksempler på dårligere alternativer. Det blir spennende å se om Android laget for brett og ikke for mobiler kan tilføre noe nytt og spennende. Eller om Microsoft eller HP kan få til noe som er annerledes og innovativt med sine nye operativsystemer.

De neste punktene handler om tjenester og differensiering. Om å tilby mer spennende underholdningstjenester enn man får på iPad. eller om å satse på en helt annen målgruppe enn Apple, for eksempel businesskunder. Foreløpig er det igjen som har lykkes spesielt med en slik strategi. Når det gjelder tilgang til ulike underholdningstjenester er Apple svært godt posisjonert gjennom iTunes, men også ved å tilby andre tjenester for film, TV, bøker, tidsskrifter og andre.kultur- og underholdningsprodukter.

 En annen strategi for å utkonkurrere iPad ville være om konkurrentene tilbyr en bedre og mer fleksibel plattform for å støtte bestemte tredjepartsapplikasjoner eller plattformprogramvare som Apple har bestemt seg for å ikke støtte. Dette er en høyst reell problemstilling og brettene som kjører Android er i prinsippet mye mer fleksible. Problemet er som McCracken sier at dette ikke er spesielt merkbart i praksis. Det er ikke slik at Android Markeds er full av masse "killer apps" som man bare må ha og som man ikke får til iPad. Forskjellen er foreløpig ikke så stor, men den kan bli større.

Harry McCracken nevner også et par spennende ting som er på gang og som kan bidra til at iPad ikke lenger vil være fullt så dominerende. Det vil komme brett med Windows 8, men neppe før i 2012. Men får Microsoft til et operativsystem som er bra på brett og ikke bare en variant av noe som passer for mus og tastatur, ja da vil det kunne få stor betydning. Aller mest spennende på kort sikt synes jeg signalene fra Amazon er om at de skal lage nye nettbrett. Og kanskje er det slik at det må en innholdsleverandør til for å se klarere hva som må gjøres for å tilføre noe som virkelig er nytt. Ryktene sider at det jobbes med en skjerm som håndterer både farge LCD som på iPad og e-ink som på Kindle. Får de til noe slikt ville det virkelig tilføre noe nytt og interessant.

Amazon selger flere ebøker enn papirbøker

New York Times og Mashable melder at Amazon siden 1. april i år har solgt flere ebøker enn papirbøker. Dette skjer bare fire år etter at ebøkene kom, under et år etter at ebøker passerte hardbacks og fire måneder etter at ebøker passerte paperbacks. Og nå har altså salget av ebøker passert summen av hardbacks og paperbacks. Det selges 105 ebøker pr 100 papirbøker hos Amazon.

Nå er ikke Amazons salgstall representative for bransjen totalt, det selges fortsatt langt flere papirbøker enn ebøker totalt og Forrester regner med at salget av ebøker i USA nå utgjør omlag 14 prosent av det totale boksalget. Men det er i åpenbart i sterk vekst og noe av det som har endret seg er at Amazon ikke er alene lengre, men møter konkurranse fra Barnes & Noble, Apple og Google når det gjelder ebøker.

Er det slik at alt salg av ebøker går på bekostning av papir? Nei, mener Amazon, selv om det åpenbart er en del som bytter ut papirboka så er en viktig effekt av ebøker at de har bidratt til at folk leser mer bøker enn før. Forlagenes totale boksalg har økt, mener Amazon:

"Russ Grandinetti, vice president for Kindle content at Amazon, said that e-book sales had helped the publishing industry overall. “Even though some digital sales may be substitutions from print, one of the great impacts that the digital business has is people spend more minutes a day reading. They make reading more of a habit, and that’s good for the total book business,” he said.

Liten tilleggstest av norske ebokhandler

Jeg liker ikke å gi opp, selv når ting er designet veldig dårlig. Og gårsdagens erfaring med de nye norske ebokhandlene var virkelig deprimerende. Det kan jo ikke være så dårlig? Derfor måtte jeg prøve å få en av de andre nettbokhandlene til å virke, selv om Akademika ikke gjør det.

Jeg valgte derfor å prøve digitalbok.no, som Cappelen Damm/Tanum står bak. Den har to ting som tiltaler meg i forhold til de øvrige nettbokhandlene som er knyttet til Bokskya: a) den er en ren ebokhandel, så du finner ebøker når du søker, og ikke alt mulig annet. Og b) Digitalbok.no selger ikke bare ebøker fra forlagene knyttet til Bokskya, den selger også ebøker fra andre forlag, som kan leses i Bluefire Reader på en iPad. Ikke vesensforskjellig fra de andre ebokhandlene, de støtter for eksempel heller ikke Kindle eller iBooks, men et lite hakk mer tilpasset en moderne verden.

For å teste om det virket lastet jeg først ned Torgrim Eggens Trynefaktoren, som de gir bort gratis som ebok. Selv om jeg har lest den før er det jo hyggelig å få noe gratis. Den lot seg enkelt laste ned og åpne på  både PC og iPad. Så kjøpte jeg Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo til 99 kroner. Betaling gikk greit og begge bøker ligger nå inne i Mine Bøker på nettsiden til Digibok.no. Fra en iPad kan de åpnes i Bokskya-appen eller i Bluefire Reader. Jeg synes det siste programmet er klart bedre til å lese bøker, Bokskyas app lar deg ikke justere stort mer enn skriftstørrelse, og det blir for lite luft og alt for tettpakket. Bluefire Reader har flere muligheter for tilpasning. 

Norske forlag lar meg ikke bruke Kindle til å lese deres bøker. Det er synd, for det er den jeg tar med meg når jeg er på reise eller når sola skinner og jeg har lyst til å lese en bok ute. Og jeg tror neppe jeg kommer til å kjøpe et eget brett bare til norske bøker, jeg leser uansett mye mer engelske bøker. Så hvis ikke norske forlag og nettbutikker klarer å tilpasse seg bedre blir ikke jeg noen god kunde fremover.

Norsk bokbransje tror ikke på ebøker

Vi Kindle-brukere er blitt vant til at det å skaffe seg en ny bok tar et par minutter, uansett hvor du er. Man trenger bare en PC med netttilkobling eller en Kindle med mobiltilkobling. iPad og mobiltelefon går også fint både til å kjøpe hos Amazon og til å lese bøker. Det hele er så vanvittig enkelt og billig og morsomt at i hvert fall jeg kjøper flere bøker enn jeg strengt tatt rekker å lese.

Slik tenker ikke norske forlag når de skal selge bøker. Når norsk bokbransje har laget sine to eboksatsinger Bokskya og Emviem er det så gjennomført katastrofalt at det må være gjort med vilje. Det kan ikke være mulig å lage noe så lite brukervennlig. teknisk hjelpeløst, med dyre varer og  så markedsføringsmessig katastrofalt uten at man har planlagt det. Det er nesten ikke nye bøker i nettbutikkene heller. Dette må de ha gjort for å unngå å selge ebøker og tvinge kundene inn i bokhandlene. Eller til Amazon. Jan Omdahl slakter satsingen i Dagbladet og skriver:

"Du må ha konto fire steder for å få tilgang til det lille utvalget som i dag finnes av norske ebøker: Hos Boskya, i en nettbokhandel som forhandler Den norske bokdatabasens ebøker, hos Emviem, og hos Adobe. Det er nesten skandaløst. For såpass vet vi etter femten år med musikk på nett: Forbrukerne vil ha alt på ett sted, til riktig pris. Får de ikke det, går de videre."

Innenfor salgsvirksomhet er det vanlig å ha noen gode tilbud når man lanserer noe nytt, for å trekke til seg mange kunder. Man må jo bli lagt merke til og ha noe som skaper verdi for kundene. Et ønske om gjøre noe positivt for kunden er det ingen tegn til her. Det er ikke nye bøker hos Bokskya og knapt noen bøker i det hele tatt hos Emviem. De gamle bøkene som er å få kjøpt koster omtrent det samme som nye bøker hos Amazon. Ikke spesielt imponerende.

Men skal man teste ut det tekniske må man jo prøve og se om det virker. Jeg har lyst på tre norske bøker til påsken, lastet ned til Kindle, eller i nødsfall en iPad; Frank Rossaviks nye bok om SVs historie, Anonyms roman om mordet på Anonym og Elin Ørjasæters Det glade vanvidd. Jeg fant ingen av dem på verken Emviem eller bokhandlene tilnyttet Bokskya. De finnes vel bare på papir.

Da måtte jeg kjøpe noe annet for å teste om det fungerte. På Emviem fant jeg Arne Hjeltnes roman Ivar Nimme, en helt ny bok. Den gikk det greit å kjøpe og betale, selv om jeg tror det blir ganske slitsomt i lengden å fylle ut samme kredittkortopplysningene hver gang, eller bruke Bank ID hver gang man kjøper noe (slik er det ikke i Amazon, der det one-click). Men jeg fikk i hvert fall en lenke til en fil som jeg laster ned til pc-en. For å lese filen måtte jeg laste ned Adobe Digital Editions, som krever enda en registrering om du ikke har den fra før. Ganske kronglete.

Neste spørsmål er hvordan få boken over på et lesebrett? Vel, til Kindle får jeg ikke overført boken. Og heller ikke til iBooks på iPad. Så kan man lure på hva poenget er med en ebokhandel som hverken leverer til Kindle eller iPad på en fornuftig måte? En slags løsning på iPad er en "workaround", et program som heter Bluefire Reader som leser Adobes DRM-filer. Via nettleseren, en mail eller Dropbox kan man flytte filen til sin iPad og åpne den i Bluefire. Men innen man kommer så langt har nok mange vanlige boklesere hoppet av for lengst.

På den Bokskya-tilknyttede Akademika.no (Bokskya er forvirrende nok ikke en nettbutikk, men en slags felles backoffice for noen store bokhandler, blant annet Akademika, Norli og Ark) valgte jeg en bok som hører hjemme i et hvert norsk ebokbibliotek. Lars Saabye Christensens Beatles. Det gikk for så vidt greit å kjøpe og betale med kredittkort, men å få lastet ned og lest boken skulle vise seg å være enda vanskeligere her enn hos Emviem. Jeg fikk en mail med en lenke der det stod last ned filen her, men når jeg klikker på den står det "Error Occurred". Ikke noe annet, og ingen antydning om hva jeg skal gjøre. Jeg får derfor ikke lest noe som helst. Kanskje begynner lenken plutselig å virke en annen dag? I neste uke?

NRK Beta skriver i sin anmeldelse av Bokskya at "Bokskya er verre enn ingenting". Det er jeg helt enig i. Dette er pinlig dårlig. Andre bloggerere som forklarer hva som er galt er Eirik Newth og Mellomblond. Jeg tror det lureste ville være om bokhandlene stenger hele butikken til de kommer opp med noe som virker. Selv om det ikke blir like bra som Amazon så må det virke. Men som sagt, man kan mistenke bransjen for å ikke tro på ebøker og ha lansert noe som ikke virker med vilje..

iPad og Kindle - ja takk begge deler

Som faste lesere av denne bloggen vil vite er jeg den lykkelige eier av en Kindle, ja jeg har faktisk hatt to. Men jeg har ventet lenge med å kjøpe en iPad, og jeg ser at estimatene sier at rundt 40-50 000 andre i Norge har kjøpt en iPad allerede før den var i alminnelig salg. Så noen "first mover" har jeg definitivt ikke vært. Men nå er den kommet på ordentlig også i norske butikker, til og med til en litt lavere pris enn mange hadde spådd. Og jeg har også kjøpt en iPad, med både WiFi og 3G. Det er en utrolig morsom dings, og så er det jo viktig å følge med nå som de norske medieapplikasjonene vil komme på rekke og rad også. Vi går inn i en veldig spennende tid når det gjelder innovasjoner i mediebransjen. De skal både tilpasse innholdet til en plattform som gir helt nye muligheter og de skal tjene penger på det. Det siste blir spesielt vanskelig.

To utmerkede publikasjoner som allerede er tilrettelagt for iPad er Financial Times og The Economist. Det fine med disse er at vi som allerede er nettabonnenter får dem på iPad innenfor samme det samme abonnementet vi allerede har, og til samme pris. Jeg tror det er en klok modell, for det blir krevende hvis man skal prøve å ta betalt tre ganger for det samme innholdet, en gang for papir, en gang for nett og en tredje gang for iPad. Videoen under viser hvordan Financial Times har oppfrisket designet og tilpasset det til iPad. De er langt mer gjennomført og moderne her enn på nettsidene sine, så det er tydelig at de har stor tro på iPad som viktig plattform i sine målgrupper:



Hva vil så dette bety for Kindle? Jeg tror ikke de har så mye å frykte, men Amazon vil oppleve at aviser og magasiner passer langt bedre på iPad og andre mediebrett enn på rene lesebrett. Farger, bilder, videoer osv er en viktig del av fremtiden for aviser og ukeblader, og Kindle kan ikke tilby noen av delene, i hvert fall ikke enda. Men til lesing av ren tekst i form av bøker og dokumenter er Kindle best. Det er helt greit å lese en stund på en iPad eller en smarttelefon også, men i lengden blir man mer sliten. Det har Amazon skjønt, så man kan laste ned bøkene man har kjøpt til både pc, iPad og telefon, gjerne samtidig. Så synkroniserer programvaren slik at man åpner boken der man sluttet sist, uahengig av plattform. Men de som leser mye tekst vil uansett bruke Kindle mest. Dessuten fungerer mediebrett dårlig i sterkt utelys, mens en Kindle fungerer helt utmerket selv i sollys.

Jeg er derfor ganske sikker på at både Kindle og andre lesebrett og iPad og andre mediebrett, vil ha en lys fremtid. Det er papir som blir utfordret av begge. Det mest spennende er vel om det vil være Kindle og iPad som dominerer totalt i hver sin nisje eller om vi vil se flere leverandører som klarer å bryte inn. Jeg tror vel særlig androidbasete brett, som den lekre Samsung Galaxy Tab vil ha gode muligheter til å lykkes. Den er mindre, men derfor også lettere og mer mobil enn en iPad. Dessuten har den kamera og telefon. Og er kanskje mer et personlig arbeidsredskap, mens iPad for mange vil være et stuebrett for hele familien. Men det er farlig å være skråsikker her, for vi er fortsatt helt i starten av noe som kommer til å bli både stort og veldig spennende.

Ny Kindle levert på døren i kveld

De er ganske raske, folkene hos Amazon. En ebok er raskest, den bruker under et minutt på reisen. En fysisk pakke fra USA bruker litt lengre tid, gjerne et par-tre dager. Men plutselig i kveld var det en mann fra UPS på døren med min nye Kindle, forhåndsbestilt i slutten av juli. I løpet av dagen i dag så jeg på Twitter at et par entusiaster hadde fått pakke, så jeg begynte jo å bli litt rastløs. Men heldigvis jobber de sent i pakkebransjen. så nå er jeg lykkelig eier av enda en Kindle, denne gangen er fargen svart, og den har både 3G og WiFi.

På bildet til høyre ser man Cathrine og Marianne beundre det nye vidunderet rett etter at det ankom og ble koblet til strømforsyningen (som er en standard micro USB kontakt, så jeg kan bruke samme lader som til mobiltelefonen). Etter en lading skal den holde i hele fire uker. Det er ganske imponerende. Jeg kommer tilbake med mer erfaringer etter hvert, men to ting slår en helt umiddelbart i forhold til min tidligere innkjøpte hvite annengenerasjons Kindle.

For det første er den veldig liten og lett. Mindre enn den forrige. Det vil si, skjermen er like stor, men det som er rundt er krympet i størrelse, så hele dingsen er mindre enn en paperback. Veldig praktisk å ta med seg på tur. Det andre man legger merke til er at kontrasten på skjermen er enda bedre (også dokumentert av Eirik Newth på Twitter i dag). Nå var jeg veldig fornøyd med forrige generasjons Kindle også, jeg synes den var minst like  behagelig å lese som en papirbok. Men det er gjort ytterligere forbedringer. Og fordi du også kan regulere skriftstørrelse, linjeavstand og ord per linje, er det store muligheter for individtilpasning her. Jeg må bare gjenta min store bekymring for hva de egentlig driver med i norsk bokbransje for tiden. Å ikke være til stede på denne plattformen er temmelig hasardiøst. 

Ny Kindle klar i slutten av august

For noen dager siden blogget jeg om hvor fantastisk bra Amazon Kindle fungerer når man skal lese mye bøker i ferien, for eksempel i sterkt sollys og på steder der det ikke er mulig å lade etter noen timers bruk. Eller rett og slett når man ikke vil dra med seg kilovis med papir. Og nå har Amazon nettopp sluppet nyheten om at de oppgraderer til en ny tredjegenerasjons Kindle som kommer i slutten av august. Den skal bli enda bedre til nettopp de tingene som gjør Kindle bra i utgangspunktet:

For det første blir den enda litt mindre og lettere enn før, men med samme størrelse på selve skjermen. Det gjør at den veier under 250 gram, mindre enn en paperback. For det andre får den lengre batterilevetid, fire uker uten behov for lading hvis man har WiFi avslått. For det tredje får skjermen bedre kontrast og blir enda lettere å lese i sollys. Alle disse tingene er blant Kindles største konkurransefortrinn i dag, men strategien er tydeligvis å forbedre det som fungerer best ytterligere. Jeg tror det er smart av Amazon å satse nettopp der, og ikke etterligne multifunksjonsbrett eller smarttelefoner.

Men det er mer. Nå introduserer Amazon trådløs nettverkstilkobling (WiFi), noe som gjør det mulig å selge en utgave med både WiFi og 3G og en billigere utgave med bare WiFi, på samme måte som Apple gjør med iPad. Kindle i ren WiFi versjon vil bare koste 139 USD, og jeg vil tro mange ikke trenger 3G i tillegg, siden dette i motsetning til en iPad ikke er en maskin som er egnet til nettsurfing. Men selv om man betaler 50 dollar mer og får 3G dekning i 100 land er en Kindle likevel betydelig billigere enn en iPad, der den billigste versjonen koster 499 USD hos Apple i USA. Det kan også nevnes at Kindle nå kommer i to farger (svart og hvit), mens den tidligere bare var hvit. Og at lagringskapasiteten øker fra 1,5 GB til 4 GB, noe som gjør at det er plass til hele 3500 bøker.

Jeg tror ikke verken netbook pc, smartelefoner eller iPad vil bli mindre viktige på grunn av Kindle, men de vil brukes til andre ting, og er i større grad multifunksjonsverktøy, mens et lesebrett brukes til å lese. Man må også huske på at det for prisen av en iPad er mulig å utstyr en famile på fire eller fem med hver sin Kindle. Hvis man er opptatt av at barn skal ha tilgang på bøker og at det å lese bøker på engelsk i ung alder er en god investering, så er det utrolig flott med en bokhandel der 420 000 bøker er tilgjengelig også for norske kunder. I følge Amazon koster over 150 000 av disse bøkene under 6 dollar og mange nye bestselgere koster typisk under 12 dollar, eller godt under 100 kroner. Alt dette gjør at Kindle og andre billige og brukervennlige lesebrett ikke lenger er fjern fremtid, men raskt er i ferd med å bli en viktig del av bokbransjens nåtid

Derfor er et av vår tids største mysterier hvorfor ikke norsk bokbransje forlengst er i gang med å posisjonere seg i forhold til det som er i ferd med å skje. Norge har en en befolkning som er blant verdens mest tilpasningsdyktige når det gjelder å bruke informasjonsteknologi både i arbeidsliv og privat. Vi ligger nær verdenstoppen i pc-bruk, nettbankbruk og bruk av sosiale medier. Det er ingenting som tilsier at nordmenn vil være mindre interessert i å lese ebøker enn folk i andre land. Men utrolig nok er det ikke mulig å finne norske bøker blant 630 000 titler på Amazon. Noen katastrofe for oss lesere er det jo ikke, vi kan jo lese andre ting. Men for forfattere og forlag kan det rask bli et stort problem når man ikke er der leserne er.

Problemet bokbransjen står overfor, i likhet med ganske mange andre bransjer, handler om forretningsmodeller. Om hvordan de måtene man gjorde ting på før i tiden ikke fungerer lenger på grunn av en ny konkurrent med en helt ny forretningmodell, gjerne muliggjort av en digital teknologi. Som nettaviser, digital foto eller mp3-spillere. Og problemet man da ofte får er at aktøren som trues innser at noe må gjøres, men i stedet for å bytte forretningsmodell så prøver man å videreføre sin gamle måte å gjøre ting på innenfor rammen av ny teknologi. Det går sjelden bra, noe jeg sikkert kommer tilbake til her på bloggen fremover. Men i mellomtiden kan man jo lese Seth Godins tanker om Kindle. Han mener at selv Amazon ikke går langt nok når det gjelder å satse på disruptive forretningsmodeller, og har noen forslag. Amazons siste lansering er et skritt i riktig retning, men Seth Godin er ikke helt fornøyd.

Bøker og ferie - den ultimate testen av Kindle

Jeg har vært en lykkelig eier av en Amazon Kindle siden oktober i fjor og er veldig fornøyd. Men den store testen på om dette fungerer kommer naturligvis når man skal på ferie til utlandet. To uker sommerferie i år er tilbrakt i Monte Gordo på Algarvekysten i Portugal, noen få kilometer fra grensen til Spania. Og for første gang er et lite lass med bøker erstattet med en 300 grams Kindle med plass til 1500 bøker.

For mitt vedkommende er det ikke noe krav at sommerferien skal bestå av masse bevegelse. Mye sol og en fin badestrand holder lenge. Men et ufravikelig krav hvis man skal være i ro er tilgang til bøker. Og satser man på lesebrett blir det helt avgjørende at det kan leses i sterkt sollys på en badestrand og at det holder en lang dag uten lading - og gjerne i flere dager. Og ikke minst at nedlasting av aviser og bøker over mobilnettet fungerer uten den type kostnader du får om du laster ned noen megabyte til mobiltelefonen din. For å ta det i tur og orden:

Lesbarhet i sollys: I motsetning til en laptop eller en mobiltelefon som det er ubehagelig å lese i sterkt sollys, er en Kindle helt suveren i sterkt lys. Den er svært behagelig å lese, og har i motsetning til en vanlig bok den fordelen at du selv kan stille inn skriftstørrelsen til det som passer for akkurat deg. (Jeg har også med en lett 10 tommers Acer netbook på sommerferie, etter at det begynte å dukke opp trådløse nettverk på hotellene til en fornuftig pris, er dette nyttig både til blogging og til å følge med på nyhetsbildet. Men skjermen er ikke veldig lesbar i sollys).

Batterilevetid: En hel dag på stranden er null problem, en Kindle kan gå i mange dager uten lading.  I motsetning til en pc-skjerm eller mobilskjerm som bruker strøm til belysning, har ikke Kindle noe lys og trenger derfor ikke strøm til å vise tekst, Det er bare når du blar den bruker litt strøm. For å spare ytterligere med strøm er det lurt å skru av 3g-forbindelsen når du ikke har behov for den til å laste ned noe. Jeg ladet et par ganger i løpet at to uker, men jeg tror den kunne gått i nesten to uker med intensiv bruk uten lading. Dette gjør at en Kindle er veldig mye mer fleksibel enn en netbook som kanskje holder i 3 timer uten lading eller en smartmobil som kanskje holder en dag. Et annet praktisk poeng er at Kindle har en micro-usb kontakt til lading, samme standard som etter hvert tas i bruk på nye mobiltelefoner. Det gjør det lettere å holde orden på laderne, et ikke helt trivielt problem i en familie der antall PCer, mobiler, spillkonsoller, kameraer, netbooks og iPoder er høyt og økende.

Nedlasting av bøker og aviser: Noe av det praktiske med en Kindle er at distribusjonen av bøker og aviser er inkludert i prisen, uansett hvor i verden du er. Det gjør at du ikke trenger å bekymre deg over kostnader for flytte data i 3g-nettet, slik du må med mobiltelefonen. Har du plutselig lyst på en ny bok kan du laste den ned på badestranden, og i løpet av et minutt er den levert. Og har du et abonnement på New York Times eller Financial Times, så kommer det en ny avis hver dag selv om du er på ferie. Det hadde ikke gjort noe om norske aviser også var tilgjengelig på denne måten, men frem til de kommer får vi klare oss med de engelskspråklige.

Leseopplevelse: Bøker på papir er veldig robust teknologi. Derfor er noe av det viktigste ved et lesebrett å ikke ødelegge det som fungerer godt med papirboken. Og slik sett fungerer Kindle ypperlig, det er et forholdsvis enkelt brukergrensesnitt som etterligner papirformatet på en god måte, uten å tilføre distraherende ting. Det er positivt at du kan justere skriftstørrelsen. En ting som fungerer litt dårligere på en Kindle er muligheten til å bla fram og tilbake, det er ikke like lett å "se" på boken hvor du leste noe du vil oppfriske. Sidenummereringen er erstattet med en slags linjenummerering som ikke er helt intuitiv. Til gjengjeld er det positivt at du kan understreke og raskt finne tilbake til alt du har understreket (og viske det ut igjen). Og du kan søke i boken. Noe av det aller mest nyttige er at hvis du flytter markøren foran et ord så får du opp en amerikansk-engelsk ordbok som forklarer hva ordet betyr. Selv for oss som leser engelsk daglig er dette et nyttig verktøy. For barn som skal oppmuntres til å lese flere engelske bøker er dette noe som virkelig bidrar til å gjøre det lettere å kaste seg over en ny bok.

På tvers av enheter: Amazon ser nok på seg selv som en bokhandel primært, og ikke en hardwareprodusent. Det gjør at du ikke er låst til å bare bruke Kindle, du kan installere kindlesoftware på pc, mac, iPad og smarttelefoner (iPhone, Blackberry og Android). Du kan også laste ned bøkene du har kjøpt hos Amazon til flere ulike enheter samtidig. Og fordi bøker tar lite plass er det rikelig med plass til 1500 bøker på et vanlig 2 gigabyte minnekort i en mobiltelefon.

Nå får Amazon av og til litt kritikk fordi de har valgt et proprietært  filformat der du for eksempel ikke kan flytte bøker du har kjøpt til andre produsenters lesebrett. Enhetene du benytter må ha Kindles programvare være registrert som autoriserte via kontoen din på hjemmesiden til Amazon. For min del synes jeg dette er et helt greit kompromiss mellom fleksibilitet og behov for kontroll med opphavsrettsbeskyttelse, men det er en litt annen modell enn for eksempel i iTunes bruker. I motsening til iTunes kan du ikke like lett flytte filer mellom enheter selv. Til gjengjeld er det ikke noe problem om du mister eller ødelegger en dings med filene, det er bare å laste ned biblioteket på nytt fra Amazon.

Jeg ser også at Kindle er blitt litt billigere siden jeg kjøpte den for USD 259 i oktober i fjor. Nå er prisen nede i USD 189 for den utgaven som er best egnet til å ta med seg ut på reise. Neste år blir det nok flere i familien som satser på Kindle fremfor å slepe med seg et lass med papir. Men er det ikke et stort problem at man ikke får tak i norske bøker og aviser? Egentlig ikke. Jeg ville helt sikkert lest en del på norsk hvis det var tilgjengelig, men det er interessant hvor lett det er å klare seg uten når norske innholdsleverandører har valgt å ikke være med.

Om iPad, PCer, Kindle og ebøker

I går var det lanseringsdag for iPad i USA. Nå er det litt tidlig å slå fast hvor stor denne suksessen blir, det vil blant annet være avhengig av hva slags medieinnhold, tjenester og spill som kommer. Men den har fått en god start. Det er ikke alle nye produkter som liveblogges av New York Times en hel dag når de kommer.

Og når det gjelder norske reaksjoner, fra folk som ikke klarte å vente til brettet kommer i norsk versjon, men måtte reise til New York, kan jeg anbefale Trygve Monsen, pensjonert journalist og medieentusiast. Han har en aktiv blogg og har også etablert en gruppe på Facebook som heter iPad for medierevolusjonære der han skriver om synspunkter og erfaringer. Det er mye entusiasme, noe jeg tror ikke er helt utypisk blant de mer endringsorienterte i mediebransjen som liker det de ser i en iPad.

For litt motvekt kan man jo lese Eirik Newth (litt bortgjemt på slutten av denne omtalen av en mobiltelefon) eller Cory Doctorow som er opptatt av teknologiplattformen til iPad og hvordan det at den er lukket, i den betydningen at tredjepartsaktører med egne tjenester ikke har fri adgang, vil begrense iPads muligheter som innovasjonsplattform på sikt. Eirik Newt skriver:

"Om ti år vil folk flest fremdeles bruke arvtakerne til dagens PCer, ganske enkelt fordi (som Cory Doctorow påpeker i denne glimrende oppsummeringen av hvorfor han ikke kommer til å kjøpe en iPad) innovasjon trives best under åpne forhold. Lik det eller ei, men det var Bill Gates’ modell som førte til at man vi fikk en datamaskin på hvert bord i det rike nord, og det er den samme åpne hardwaremodellen som er iferd med å gjøre det samme i India og Kina".

Dette er en gammel, men ganske viktig debatt for alle som skal velge hvilken hest man skal satse på. Når PCen har blitt en så vanvittig stor suksess har det mye med at alle kunne bygge PCer basert på IBMs spesifikasjoner og alle kan fritt lage programvare til maskinene, også programvare som kjøres på Windows og som kan være i direkte konkurranse med Microsofts egen programvare. Og selv om både IBM, Microsoft og Google ved flere anledninger er blitt beskyldt for å være monopolister, er det likevel et faktum at deres modeller for tredjepartsadgang har vært og er mer åpne enn Apples, der Apple lager hardware og Apple godkjenner hvilke programmer som kommer inn i iTunes App Store.

Akkurat nå er det for eksempel et stort spørsmål om Operas webleser Opera Mini skal kunne brukes på iPhone. Opera har søkt om å få være i App Store, men det er Apple som bestemmer hvilken programvare som får være der, selv om den er gratis. Dette kan høres ut som en liten sak, men det er ganske avgjørende for retningen denne industrien tar om de dominerende plattformene er åpne for tredjepartsaktører, også når de lager konkurrerende tjenester og programvare, eller om en stor aktør skal være både arkitekt, designer og portvakt. Det er ikke nødvendigvis galt å ha en slik modell, jeg er i grunnen veldig for at bedrifter selv skal kunne velge sin egen forretningsmodell fritt så lenge det ikke strider mot konkurranselovgivningen. Men det får noen konsekvenser både for bedriften selv og kan legge en hel del begrensninger på innovasjonsnettverket man kan ha rundt seg.

Når mediebedriftene og forlagene liker Apple så har det nok en viss sammenheng med den mer lukkede innovasjonsmodellen som tilsynelatende gjør det lettere å passe på at for eksempel innholdsleverandører får godt betalt og man unngår piratkopiering, men også legale, men disruptive distribusjonsmåter. Det er en helt legitim interesse, men spørsmålet er om den på sikt blir så begrensende på innovasjonen at den ikke er bærekraftig på sikt. Jeg tviler i hvert fall på at de som sier at det snart kan være på tide å kaste PCen får rett, den vil være en minst like viktig plattform for for nye tjenester, sosiale medier og forretningsmodeller i fremtiden. Men for egen del satser jeg gjerne på både Kindle og en iPad (i 3G versjon) i tillegg til PC.

The Economist har skrevet en interessant sak om hvordan bokbransjen nå blir truffet av det som skjer:

"PricewaterhouseCoopers, a consultancy, reckons e-books will represent about 6% of consumer book sales in North America by 2013, up from 1.5% last year (see chart). Carolyn Reidy, the boss of Simon & Schuster, another big publisher, thinks they could account for 25% of the industry’s sales in America within three to five years. She may well be right if the iPad and other tablet computers take off, the prices of dedicated e-readers such as Amazon’s Kindle keep falling and more consumers start reading books on smart-phones."

Jeg tror tallene godt kan komme til å ligge i den høye enden av skalaen. Kindle er en flott innretning (selv har jeg nesten sluttet å lese papirbøker), og hvis iPad er så lekker som folk nå sier, så vil den utvilsomt bli enormt viktig for bokbransjen og magasinbransjen.

Og midt oppe i det som er blitt beskrevet som en kamp mellom Amazon og Apple om bokleserne så skulle man kanskje tro at de ville velge hver sin bokhandel koplet opp mot hvert sitt leserbrett, uten mulighet for å handle på tvers. Men slik er det tydeligvis ikke. Interessant nok er ikke Amazon så opptatt av å bare selge bøker til Kindle, de har laget gratis programvare som gjør at du kan lese Kindlebøker på iPad, på iPhone, på Blackberry og naturligvis på PC. Og Apple har tydeligvis ikke noe imot å slipp inn Amazon på sin hardware.

Grunnen til at Amazon vil selge bøker til iPad er nok at Amazon i bunn og grunn er en bokhandel og ikke en hardwarebedrift. Kindle har vært avgjørende for å få opp salget av ebøker, men det er ikke noe mål for Amazon å bare selge til eiere av en dings, de vil selge bøker til alle. Kundenes følelse av å være innelåst i et ikke-kompatibelt format reduseres dessuten når det er mulig å flytte bøker på tvers av ulike lesere. Og Apple , som faktisk er en hardwarebedrift som er flinke til å lage tjenester som maksimerer salget av hardware, antar jeg tenker at da er det lurt i å spille på lag med alle oss som allerede eier ebøker kjøpt hos Amazon. Selv om det kan være brysomt å slippe inn en konkurrerende bokhandel på iPad så er det verdt det dersom det gjør at du få tilgang en stor gruppe mennesker som allerede har ebøker og lurer litt på om de ser enda bedre ut på en iPad.