Fraktkostnader tilbake til normalt nivå

Pandemien gjorde dramatiske ting med kostnadene for å frakte varer rundt i verden. Dels fordi havner og transporttjenester både til havs og til lands ble rammet. Men også fordi folk kjøpte flere varer og færre tjenester da alle måtte være på hjemmekontor og ikke kunne leve et normalt liv sosialt og på jobb.

Men som The Economists graf over viser så er fraktprisene nå nede på normalt nivå igjen.  Og The Economist skriver at:

"The easing of port traffic and the opening of other supply-chain bottlenecks have led to a collapse in freight rates from the all-time highs reached during the pandemic. The cost of shipping a 40-foot container from China to America’s west coast is now $1,400, down 93% from its peak of $20,600 in September 2021, according to Freightos, an online freight marketplace. It is roughly equal to its value in February 2020, before the pandemic struck."

I USA er det i følge The Economists artikkel nå en nedgang på 4,3 prosent i forbruket av varer, mens det er en oppgang på over 8 prosent i forbruket av tjenester. Det er langt færre TVer, møbler og hvitevarer som skal fraktes over havet. For inflasjonstallene er dette sannsynligvis godt nytt.

79 prosent av oss handlet på nett

Netthandelen har, ikke helt uventet, gjort et stort sprang oppover i 2021. Sammenligner vi første kvartal i 2021 med første kvartal 2020, det siste før pandemien traff oss, er veksten i andelen som handler på nett på hele 11 prosentpoeng. Fra et allerede ganske høyt nivå. Og selv om de unge handler mer på nett enn de eldre, er det i de eldre aldersgruppene veksten har vært sterkest. Det er nye tall fra SSB om bruken av ikt i husholdningene som forteller om denne veksten:

"79 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år handlet på nett 1. kvartal 2021. Andelen er høyest blant de unge, mens de eldre har størst økning fra tidligere år. Andelen av befolkningen mellom 16 og 79 år som sier de har handlet på nett de siste tre månedene , har økt med 11 prosentpoeng sammenlignet med samme måleperiode i 2020. Dette fremgår av nye tall fra statistikken Bruk av IKT i husholdningene. 

Tallene viser at litt flere kvinner enn menn handler på nett, men her er forskjellene ganske små. Det er større forskjeller mellom ulike aldersgrupper, unge handler mer på nett enn eldre, men den sterkeste veksten i netthandel er nå blant de over 55 år, og særlig sterk blant de over 75 år. SSB skriver:

"Selv om det er de over 55 år som handler klart minst på nett, så er det til gjengjeld denne gruppen som har hatt den kraftigste økningen i netthandel det siste året. Samlet sett så har andelen som har handlet på nett i aldersgruppene 55-64 år, 65-74 år og 75-79år økt med hele 20 prosentpoeng sammenlignet med 2020. Vi ser altså at økningen i andelen som har handlet på nett føyer seg inn i en stigende trend de siste årene, men at det har vært en særlig stor økning siste året. Andelen som netthandler er størst blant unge og kvinner, men økningen har vært størst blant de eldre."

Verdens 50 største nettsteder

Hvilke nettsteder er de største i verden? Grafikken til venstre fra Visual Capitalist gjør en god  jobb når det gjelder å både svare på det spørsmålet,men også belyser noen andre forhold rundt dette med populære destinasjoner på nettet.

For å ta spørsmålet om hvem som er størst først. grafikken illustrerer dette ved at jo større sirkel jo høyere trafikk. Google med 92,6 milliarder besøk i måneden er størst, foran YouTube med 34.6 milliarder og Facebook med 25,5 milliarder. Disse tre er veldig mye større enn de neste på listen. De er Twitter med 6,6 milliarder, Wikipedia med 6,1 milliarder og Instagram med 6,1 milliarder. Google er med andre ord mer enn 10 ganger større enn nummer 4 på listen.

Fargen på sirklene forteller om hvilke av de 50 største nettstedene som er en del av skamme selskaper slik at de er i "familie" med hverandre og kan hjempe hverandre drive trafikk. Som vi ser er de to største, Google og YouTube, samt noen nasjonale googlesider del av den kjempestore Google-familien. Facebook er i familie med Instagram og Whatsapp. Microsoft har hele 7 av sine nettsteder med, blant annet Bing, Live, MSN, LinkedIn og Office. Amazon har nettbutikker i mange land og de i Japan, UK og Tyskland er i tillegg til Amazon.com som på topp 50-listen. Amazon eier også spillnettstedet Twitch som har 1 milliard besøkende i måneden.

Det kan se ut som omtrent halvparten av nettstedene på denne topp-50 listen er mer uavhengige og ikke er i nær familie med noen andre på listen. Det gjelder nettsteder som Twitter, Wikipedia, Baidu, Yandex, Ebay og Netflix. Selv om de også naturligvis kan ha noen mindre småsøsken som ikke er på listen over de aller største, men 

Amazon ansetter 100 000

Vi er inne i en krevende tid med rask global spredning av et virus, og påfølgende tiltak for å hindre smittespredning som samtidig går hardt ut over annen aktivitet, og ikke minst privat næringsliv. Mange bedrifter opplever at markedet plutselig forsvinner fra den ene dagen til den andre.

Slike globale krisehendelser er det ganske vanskelig å forberede seg på og de rammer tilsynelatende nokså vilkårlig. Ingen krise er helt lik den forrige, hverken når det gjelder årsaker eller virkninger. En finanskrise, slik vi opplevde høsten 2008 og inn i 2009 er forskjellig fra den krisen vi er inne i nå.

Men samtidig tror jeg også det er noen interessante fellestrekk, både når det gjelder hva slags virkemidler som behøves for å holde hjulene i gang gjennom den tiden likviditet suges ut av virksomheten, og når det det gjelder forholdet mellom det næringslivet som går inn i krisen og det næringslivet som kommer ut av krisen. Næringslivet er alltid i endring. Men en av de viktige lærdommene fra høsten 2008, da finanskrisen herjet både i Norge og globalt, var nettopp hvordan tempoet i omstillingen økte.

Og da vil det også være slik at de virkemidlene som settes inn for å støtte opp om at næringslivet komme igjennom krisen ikke bare har som mål å få bedriftene gjennom en vanskelig tid, men også bidrar til omstilling og innovasjon, slik at næringslivet som kommer ut av krisen er sterkere, mer konkurransedyktig og mer innovativt enn næringslivet som gikk inn i krisen.

En viktig grunn til dette er at endringer som kommer uansett, men tar litt tid, går fortere enn ellers i en krisetid. Virksomheter som er på vei ned uansett får en ekstra kraftig nedtur, mens tjenester, forretningsmodeller og teknologier som er på vei opp kan få litt ekstra hjelp i krisetider når det blir bedre plass til nye, billigere og mer innovative løsninger.

Denne bloggen ble til på ettersommeren 2008 og finanskrisen ble naturligvis et hovedtema den høsten og vinteren. Da så vi hvordan noen av dagens mest dominerende digitale bedrifter, som Google, Facebook, Apple og Amazon ikke var blant krisenes tapere, men tvert imot benyttet muligheten til å styrke sine markedsposisjoner. Jeg skrev for eksempel litt om Googles vekst, en relativt ung bedrift på den tiden, her på bloggen.

Jeg skal ikke våge meg på spådommer om hvilke bedrifter som er best rustet til å komme styrket ut av omstillingen denne gangen: Men jeg er ganske sikker på at noen av vinnerne er å finne innenfor digital handel og digital tjenesteproduksjon. Overgangen til det digitale kan bli enda kraftigere denne gangen fordi en viktig del av problemet vi skal løse er knyttet at tradisjonell samhandling, sosialt og på jobb, ikke kan fortsette som før. De som har infrastruktur og verktøy for å handle og samhandle på andre måter kan holde virksomheten i gang mens andre må stenge.

Det er derfor interessant å se at bedriften Amazon skal ansette 100 000 nye medarbeidere i USA for å være i stand til å få varene frem til kundene. CNN skriver:

"Amazon says the coronavirus outbreak has caused a surge in online shopping, and now the online giant is adding 100,000 new full-time and part-time positions across the United States to keep up with the demand. The jobs will be Amazon's fulfillment centers and its delivery network. "We are seeing a significant increase in demand, which means our labor needs are unprecedented for this time of year," Amazon (AMZN) said in a blog post Monday."

Alt om globale ikt-trender i en powerpoint

Ville det ikke vært fantastisk om man hadde tilgang til en samlet oversikt over alle de viktigste globale trendene når gjelder internettbruk, mobiltelefoner, netthandel, mobil betaling, stordata stemmestyring og kunstig intelligens? For eksempel i form av en gigantisk powerpointfil med oversiktlige grafer som illustrerer hva som skjer?

Den gode nyheten er at dette faktisk finnes allerede. Hvert år i flere år har Mary Meeker i venture-selskapet Kleiner Perkins presentert sin Internet Trends Report. Og Internet Trends Report 2018 er mer omfattende enn noen gang, Den har nå vokst til i alt 294 sider med grafer og illustrasjoner om den globale utviklingen når det gjelder bruk av ulike teknologier.

Rapporten er blitt et viktig referansepunkt for både teknologiselskaper, investorer og media når de skal analysere og beskrive den raske utviklingen vi er inne i. Her er omtale i Forbes, i Techcrunch, i Recode og i FastCompany. En av grunnene til at årets rapport er blitt enda større enn tidligere års rapporter er at det er en lang og svært interessant del om Kina, der blant annet dette kommer frem:

"China is catching up as a hub to the world’s biggest internet companies. Currently, China is home to nine of the world’s 20 biggest internet companies by market cap while the U.S. has 11. Five years ago, China had two and the U.S. had nine."

Årets rapport har et litt bredere perspektiv enn bare teknologiutvikling og ser også på en del makroøkonomiske indikatorer når gjelder ting som bolig, gjeld, arbeid og handel, Men de fleste oversiktene handler om teknologibruk i en eller annen forstand. Når det gjelder de store teknologitrendene globalt og i USA fremhever rapporten blant annet dette:

"2017 was the first year in which smartphone unit shipments didn’t grow at all. As more of the world become smartphone owners, growth has been harder and harder to come by. The same goes for internet user growth, which rose 7 percent in 2017, down from 12 percent the year before. With more than half the world online, there are fewer people left to connect. People, however, are still increasing the amount of time they spend online. U.S. adults spent 5.9 hours per day on digital media in 2017, up from 5.6 hours the year before. Some 3.3 of those hours were spent on mobile, which is responsible for overall growth in digital media consumption."

Amazon dominerer netthandel

Internettoptimistene trodde nok, i hvert fall for 15-20 år siden, at stadig mer netthandel ville senke inngangsbarrierene og de faste kostnadene, og bidra til mer konkurranse mellom flere aktører. Virkeligheten er blitt noe annerledes både innenfor netthandel med varer, sosiale medier, film, musikk og andre bransjer der nettet spiller en stadig større rolle for markedsføring, salg og distribusjon.

Nettstedet Visual Capitalist har noen interessante grafer der de viser hvilke aktører som er størst i USA innen netthandel med varer til forbrukere. Tallene viser at det innenfor et totalt marked på massive 253 milliarder dollar  er slik at Amazons andel ser ut til å bli 49,1 prosent i 2018, opp fra 43 prosent i 2017 og 28 prosent i 2016. De neste på listen er eBay, Apple, Walmart, Home Depot og Best Buy. Amazon er blitt like store som disse og alle de andre som driver netthandel til sammen.

Hvor stort er så totalmarkedet for netthandel sammenlignet med all varehandel fra butikker og nettbutikker i USA? I følge dette nettstedet utgjør Amazons netthandel 5 prosent av all varehandel i USA. Og siden Amazon står for halvparten av omsetningen på nett må dette bety at summen av all netthandel på 252 milliarder dollar må være 10 prosent av all varehandel. Totalen handel i butikk, og nettbutikk er i så fall omkring 2500 milliarder dollar årlig.

Økt netthandel

I følge ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå øker netthandelen i Norge kraftig. Andelen av befolkningen som handler på nett har flatet ut og ligger på 75 prosent som har netthandlet de siste 12 månedene, men omsetningen i nettbutikkene har økt kraftig. SSB skriver på sine nettsider at:

"Ifølge undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene har 59 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år handlet på nett i løpet av de siste tre månedene, mens 75 prosent har netthandlet de siste tolv månedene. Andelen som har handlet på nett, har vært nokså stabil de siste årene, med en beskjeden økning fra 67 prosent i 2009. Omsetningen til nettbutikkene i Norge har derimot økt kraftig i den samme perioden, fra 8,2 milliarder i 2009 til mer enn 16 milliarder i 2015. Økningen fortsetter inn i 2016, der omsetningen i første halvår er 12,7 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2015."

Det kommer også frem noen interessante kjønnsforskjeller i denne undersøkelsen. Andelen kvinner og menn som handler på nett er omtrent den samme og det handles omtrent like ofte. Det både kvinner og menn handler oftest er reiser og billetter til ulike ting. Menn handler imidlertid for mer penger enn kvinner. Og mens kvinner er overrepresentert når det gjelder kjøp av klær er det flere menn som handler film, musikk, elektronikk og datautstyr. SSB skriver:

"Det finnes klare kjønnsforskjeller på hvor mye folk anslår å ha brukt på handling over internett. 27 prosent av mennene anslår å ha handlet for over 10 000 kroner på tre måneder, mot bare 16 prosent av kvinnene. (...) Kjønnsforskjellene er små når det gjelder andelen av befolkningen som er netthandlere, og antall netthandler disse gjør. Dette kan være en indikasjon på at menn og kvinner handler på nett omtrent like ofte, men at menn gjør større handler. Typer varer og tjenester menn og kvinner handler på nett kan også til en viss grad peke i den retningen. En større andel menn har handlet elektronisk utstyr og PC-maskinvare, mens en større andel kvinner har handlet klær og sportsartikler."

Markedsandeler i nettskyen

The Economist har laget et enkelt mobiltilpasset nyhetsbrev som heter Economist Espresso som de tilbyr abonnentene sine via en app eller på epost. Der for du de fem viktigste nyhetene hver morgen fem dager i uken. I en travel hverdag er det ganske praktisk, for eksempel på bussen eller båten på vei til jobb på morgenen.

Det var der jeg fanget opp denne grafen, og en lenke til en artikkel i forrige ukes The Economist, om markedet for nettskytjenester. Her ser vi de fem største i verden og deres markedsandeler. Sikkert litt overraskende for mange, fordi de går litt under radaren, er Amazon klart størst med en markedsandel på nesten 30 prosent. Men de som vokser raskest av de de fem store er Microsoft og Google, med en vekst på nesten 100 prosent i løpet av det siste året. Det sier mye om den voldsomme utviklingen i markedet for datalagring akkurat nå.

Nå er det ikke alt som egner seg for lagring i nettskyen. På noen områder, som for leverandører av finansielle tjenester, kan det være regulatoriske begrensninger når det gjelder hvor man har mulighet til å oppbevare data. For andre, både i offentlig og privat sektor, er problemet at man sitter på utdaterte spagettilignende it-systemer som ikke muliggjør lagring i en nettsky. The Economist observerer at mange bedrifter derfor forfølger en strategi der it-virksomheten splittes i to deler :

"However, many businesses are stuck running important parts of their operations on ancient bits of software, and are aware that replacing such legacy systems can be fraught with difficulty. Many such applications would need to be rewritten to run in the cloud, says John Rymer of Forrester, another market-research firm. And they are often too embedded in a firm’s day-to-day operations to be replaced easily with newer, cloud-ready software. Heavily regulated businesses, such as banks, face a different problem. Although they may be convinced by the cost advantages and convenience of moving their systems into the ever-cheaper cloud, they will have to persuade both their regulators and the insurers which cover them against any data leakages or system breakdowns. So businesses are beginning to split their IT departments into two groups, explains David Mitchell Smith of Gartner. One lot grapples with keeping a diminishing number of creaking, legacy systems going, while the other develops and manages the snazzy new systems that run in the cloud." 

For de som følger med på it-bransjens strategier og opp- og nedturer er det også en interessant analyse av hva de ulike store selskapene gjør for å finne sin rolle i dette nye markedet. Blant annet beskriver de hvordan de som har en fungerende forretningsmodell som fungerer fra før og kan videreutvikles i nettskyen, som Google i nettbasert reklame eller Microsoft i kontorstøtteverktøy, ser ut til å ha en fordel i konkurransen. De som lager store datamaskiner, servere og annen hardware for å lagre data, og som man kanskje skulle forvente hadde en lederrolle i dette markedet for datalagring, ser ut til å slite mer med å finne sin plass. Men kanskje er det egentlig helt logisk når datalagring går fra å være noe du løser med et fysisk produkt til å bli en tjeneste.

Bruk av IKT i næringslivet

Nye og gamle tidsserier fra SSB om IKT

Da jeg så den nye statistikken om "Bruk av IKT i næringslivet 2014" for noen dager siden ble jeg minnet om at det å lage relevant og god statistikk, som skal hjelpe beslutningstagere ta kloke og kunnskapsbaserte beslutninger, ikke alltid er en lett jobb.

Statistikk om slike ikt-trender fungerer også som indikatorer på velstand og utvikling - på samme måte som man i mellomkrigstiden målte veksten i andelen husholdninger med elektrisk komfyr og årlig salg av lyspærer som viktige utviklingsindikatorer. Men problemet er at når alle husholdninger har komfyr og alle bygninger har lyspærer, slutter det å være relevant å måle det. På samme måte som det ikke er et like relevant mål for velstanden å måle andelen i Norge med et mobilabonnement etter at antall abonnementer har passert 100 prosent av befolkningen

Noen av dagens mest interessante indikatorer (andel som bruker sosiale medier, bruk av nettsky) er så ferske at det knapt finnes tidsserier. Statistikkbanken til SSB, en flott tjeneste der man kan lage egne tabeller og grafer basert på offentlig statistikk, illustrerer dette problemet med IKT-statistikk. I statistikkbankens avdeling for IKT-statistikk for næringslivet, og under overskriften "avsluttede tidsserier", finner mange undersøkelser som ble satt i gang etter årtusenskiftet og ble gjennomført 4-5 år, før det man målte (bruk av internett, egen hjemmeside, bruk av mobiltelefon osv) var noe alle hadde.

Når det er sagt synes jeg SSB er flinke til å fornye indikatorene sine og flere av de nye tingene de måler er nyttige og viktige innspill. De har for eksempel sett på bruk av nettskytjenester i næringslivet og skriver at:

"Nesten halvdelen av føretaka med minst 100 sysselsette kjøper ei eller fleire nettskytenester. Til samanlikning kjøper 25 prosent av føretaka med 10-19 sysselsette slike tenester. Heile sju av ti føretak innanfor næringa ’informasjon og kommunikasjon’ kjøper ei eller fleire nettskytenester, og dette er dermed den næringa som er ivrigast brukar av tenestene. (...) Av tenestene i nettskya er det især lagring av filer og e-post som vert nytta. Høvesvis 66 og 63 prosent av føretaka som kjøper ei eller fleire nettskytenester, bruker slike tenester. 54 prosent av føretaka som kjøper nettskytenester, lagrar sine databasar i skya. Bruk av nettskytenester har fleire fordelar. 42 og 25 prosent av nettskybrukarane svara at dei nådde ein viss grad respektive høg grad av auka fleksibilitet ved skalering av nettskytenester etter bruksbehov."

SSB har også spurt de bedriftene som ikke har tatt i bruk tjenester i nettskyen hva årsaken til dette er, og det kommer noen interessante svar:

"Sju av ti føretak kjøper ikkje nettskytenester. Av desse opplyser 37 prosent at dette heng saman med utilstrekkelege kunnskapar om tenestene. Faren for tryggleiksbrot hindrar 24 prosent av føretaka frå å ta i bruk nettskya, medan 23 prosent er uvisse om plassering av data. 20 prosent oppgjev høge kostnader ved kjøp av tenestene som årsak til at dei ikkje nyttar nettskya. Omtrent like mange er uvisse på gjeldande lover og jurisdiksjon i tillegg til mekanismar for konfliktløysing. Av føretaka med minst 100 sysselsette oppgjev heile 37 prosent faren for tryggleiksbrot og uvisse om plassering av data som hindringar for å kjøpe tenestene."

Et annet interessant område som dekkes av disse statistikkene for ikt-bruk i næringslivet er overgangen til mer mobile og fleksible plattformer og utstyr. Mens vi for ti år siden var opptatt av å måle hvor mange bedrifter som hadde tilgang til bredbånd, handler det nå i mye større grad om bruk av mobilt bredbånd og andre indikatorer på fleksibilitet og mobilitet. Her går utviklingen veldig raskt:

"I 1. kvartal i år hadde 93 prosent av alle føretaka ei eller anna form for breiband. Prosentdelen som har fast breiband, har gått ned frå 89 i 2013 til 85 i 2014. Til gjengjeld var det ein kraftig auke i bruk av mobilt breiband. I 2013 hadde 53 prosent av føretaka mobilt breiband, medan denne delen steig til heile 75 prosent i 2014. Bruk av mobil tilknyting til Internett via smarttelefon gjekk opp frå 43 til 66 prosent, og tilknyting via berbar PC auka frå 44 til 62 prosent i den same perioden. Delen av føretaka med mobilt breiband, som ikkje har fast breiband i tillegg, auka frå 3 til 8 prosent i det same tidsrommet. Det er ein større del av dei minste føretaka som bruker mobil tilknyting til Internett i staden for fast breiband. (...) 42 prosent av alle føretaka tilbyr minst halvdelen av dei sysselsette ei berbar innretning med internettilknyting i jobbsamanheng. 66 prosent av alle føretaka tilbyr sysselsette fjerntilgang til føretaket sin e-post, dokument eller programvare."

Når det gjelder statistikken for netthandel er jeg litt mer i tvil om hva tallene egentlig viser. På tabellen på forsiden (og i statistikkbanken) kan de se ut som andelen av foretak som har utført elektronisk handel har gått kraftig ned siden 2011. Men når SSB beskriver utviklingen i transaksjonsvolumene de siste årene beskriver de en kraftig vekst. Og det er jo dette som virker mest sannsynlig:

"Samla verdi av elektronisk sal i 2013 er utrekna til 523 milliardar norske kroner, og utgjorde dermed nesten 20 prosent av total omsetning i næringane som er med i undersøkinga. Sal via EDI utgjorde 54 prosent av omsetninga frå elektronisk sal, medan nettsal utgjorde 46 prosent. Ein tredel, eller 79 milliardar, av alt nettsal var til private forbrukarar. Det er ein auke på 34 prosent frå 2012. Nettsal til andre føretak og offentlege styresmakter auka med 17 prosent til 161 milliardar kroner i 2013."

Endelig en bra norsk ebokhandel

Ebok.no

Med ebok.no ser det endelig ut til at vi har fått en ebokhandel som selger norske ebøker og som er bra nok til at den fortjener å bli brukt. Norske nettbokhandler for ebøker har frem til nå vært nokså triste saker. De tekniske løsningene har vært så dårlige at det kunne se ut som de er laget for å hindre salget av ebøker. Jeg blogget i sommer om ebokhandelen Digitalbok.no som tok et skritt i riktig retning da de lanserte et fornuftig priset lesebrett til å lese norske ebøker på. Ikke akkurat Kindle, men brettet virker i hvert fall langt på vei til formålet.

Men med ebok.no er det blitt tatt et langt skritt videre. Dette er Norges første ordentlige ebokhandel som virkelig vil kunne flytte mange lesere fra papirbøker over til norske ebøker. Og den vil høyst sannsynlig overkjøre de eksisterende nettbutikkene som digitalbok.no, ark.no, norli.no og bokkilden.no (jeg har en mistanke om at de aldri har solgt særlig mange ebøker) hvis ikke disse gjør noen store endringer. En god forklaring på hvorfor det er slik kan man lese mer om i intervjuet med Elin Ørjasæter på nrk.no for noen dager siden, der hun sier:

"– For å si det veldig enkelt er jeg ikke fornøyd med ebok-salget på de store forlagene, sier Elin Ørjasæter til NRK.no. Hennes tidligere bøker er utgitt på store forlag som Cappelen Damm og Aschehoug. Det Ørjasæter synes det er problematisk at de store forlagene ikke satser mer på ebøker. Ebok-salget i Norge er latterlig lavt, mener hun. – På fire måneder solgte jeg 1405 bøker og 11 ebøker. Det er altså latterlig lite."

Ebok.no har gjort to ting som vil bidra til å øke og endre ebokmarkedet i Norge. Det ene er at de har lansert en selvlpubliseringsløsning der forfattere kan gi ut sine bøker direkte, uten å bruke etablerte forlag. Nå vil det naturligvis være slik at forfattere også i fremtiden vil ønske å bruke redaktører, konsulenter og andre samarbeidspartnere, men med en selvpubliseringmodell står man langt friere når det gjelder hvordan man ønsker å gjøre dette Dessuten vil man kunne fastsette prisen på boken helt selv.

Det andre ebok.no gjør, og som sannsynligivs er langt viktigere på kort sikt, er at de har en "Send til Kindle"-knapp ved siden av bøkene du har kjøpt, slik at du enkelt og greit kan overføre en norsk bok til det lesebrettet som anslagsvis 70 000 nordmenn allerede bruker til å lese engelske bøker og som enda flere nok vil ta i bruk nå. Det var Aschehoug forlag som åpnet døren for norske bøker på Kindle i sin nettbokhandel tidligere i høst og fra da var det nok bare et tidsspørsmål før slusene måtte åpnes. Lanseringen av ebok.no gjør at mange flere vil lese norske ebøker på Kindle. Foreløpig er det rundt 1000 boktitler av omkring 4000 boktitler totalt på norsk som er tilgjengelig for Kindle, fra Aschehoug og noen mindre forlag, men jeg vil tro de andre forlagene må følge etter ganske raskt.

Nå er det ikke en fullstendig Amazon-integrering man får med denne "send til Kindle"-løsningen. Ingen norsk forlag selger bøkene sine gjennom Amazon og man går derfor glipp av bilde av bokomslaget i bokhyllen og ordboken. Men bortsett fra det fungerer det helt utmerket. Ebok.no er eid av Schibsted og bruker SPiD, en ny og brukervennlig innloggingsløsning som Schibsteds aviser, for eksempel Aftenposten, VG og FINN har tatt i bruk. For mange vil dette være en felles innlogging til flere tjenester.

Det å sette opp kontoen på ebok.no slik at man kan sende bøker til Kindle krever at man gjør noen enkle endringer i innstillingene sine hos Amazon.com og hos ebok.no. De er godt forklart her. Etter dette er det å overføre en bok så enkelt som å trykke på knappen "Send til Kindle". Og når det er gjort leser man eboken på vanlig måte, man kan også endre skriftsstørrelse og marger, og markere tekst akkurat slik man gjør på bøker kjøpt hos Amazon..

Det er bare å gratulere ebok.no med å være først ute med en ordentlig og brukervennlig ebokhandel der man kan kjøpe bøker til det lesebrettet folk faktisk har. Ebok.no har også egen app for for iPad og for Android, slik at man også kan lese bøkene på nettbrett eller smarttelefon. Dette virker også som gode og brukervennlige løsninger der man enkelt får tilgang til bøkene sine. Jeg ser også at bøker jeg tidligere har kjøpt i Digitalbok.no også dukker opp i biblioteket og at også noen av disse (avhengig av forlag) kan sendes videre til Kindle. Det er jo flott, og det er vel en positiv effekt av Bokskya at norske bøker man har kjøpt ikke ligger gjemt i hvert sitt bibliotek, men kan leses på tvers av nettbokhandlene.

Jeg håper derfor andre følger etter ebok.no raskt slik at vi får mer konkurranse. Konkurranse er en svært bra drivkraft for innovasjon, og i et norsk ebokmarkeded der alt for lite har skjedd er det ekstra viktig at det nå blir en sunn og god konkurranse.

TV og nettbrett samtidig

Fast Company om TV og nettbrett

Er det blitt slik at vi ikke nøyer oss med en skjerm lenger, men må bruke nettbrettet eller smarttelefonen samtidig som vi ser på TV? Ja, i følge en artikkel i Fast Company, basert på tall fra Nielsen i USA, er det nå slik at omtrent halvparten av alle som ser på TV oppgir at de bruker et nettbrett eller en smarttelefon samtidig.

"How People Really Use Tablets While Watching TV", er tittelen på artikkelen. Det er jo selve nøkkelspørsmålet, ikke minst for TV-kanalene som lurer på hva seerne deres egentlig gjør med sine nettbrett og smarttelefoner mens de ser på TV. Det er jo en hel liten industri der ute som lager apper og Facebook-sider med innhold relatert til TV-programmer. Men er det slik at vi bruker disse appene og  nettstedene som er relevante for det vi ser på skjermen? Eller leser vi nettaviser og kjøper sko og bøker, uten at det har noe med TV-programmene å gjøre?

TV-kanalene har god grunn til å være bekymret for at et TV-program reduseres til noe som foregår i bakgrunnen, mens oppmerksomheten vår er rettet mot det som skjer på nettbrettet. Når det gjelder den problemstillingen er svaret i Nielsens undersøkelse litt blandet. Langt over halvparten svarer at de daglig pleier å surfe nettet og eller søke etter konkret informasjon på nettet mens de ser på TV, og litt over halvparten er aktive i sosiale medier mens de ser på TV, men uten at noe av dette har med TV-programmet de ser på å gjøre. Det betyr at nettbrettene og smarttelefonene bidrar til at vi følger mindre med på TV-skjermen enn før.

Men samtidig rapporterer Nielsen at det også er forbausende mange som oppgir at de gjør ting på sine nettbrett og smarttelefoner som har med TV-programmet å gjøre. De finner fram til mer informasjon om skulespillere, idrettsstjerner og annen informasjon knyttet til det de ser på. De finner frem til produkter som det blir reklamert for og omkring 20 prosent av nettbrettbrukerne sier de følger med på diskusjoner om TV-programmet i sosiale medier:

"But that doesn’t mean no one is multitasking in the name of a deeper television experience: About 50% of tablet users (and 35% of smartphone users) will actually look up info related to the show they’re watching, and about 20% of tablet users (and 13% of smartphone users) will read social networks for updates about the show they’re watching."

Så vi må vel tolke tallene slik at nettbrett og smarttelefoner kan gjøre to ganske ulike ting med TV-opplevelsen. I mange situasjoner tar de oppmerksomhet bort fra tradisjonell TV-titting og reduserer TVen til en form for bakgrunnsaktivitet. Men i andre situasjoner er det slik at nettsteder og apper virkelig støtter opp om og forsterker den positive TV-opplevelsen. Mulighetene er med andre ord store for de som finner innovative og gode måter å få dette samspillet til å virke.

Problemet med ny boklov

Jeg har lenge tenkt at jeg burde blogge om et ganske merkelig og tilbakeskuende dokument fra Kulturdepartementet som heter Høring: lov om omsetning av bøker (boklov). Det kom i februar og er det som i debatten gjerne omtales som "ny boklov". Men så ser jeg at Civita har lagt ut video fra sitt debattmøte i  forrige uke der de ulike synspunktene kom frem på en mer eller mindre tydelig måte, og der jeg synes Eirik Newth, som var siste innleder, virkelig klarer å sette ting inn i sin rette sammenheng, Det er bare å nyte en faglig festforestilling om innovasjon, digitalisering og politikk:



Vil man se hele møtet, inkludert noen av spørsmålene til panelet til slutt, ligger det ute her på Civitas nettsider. Når jeg synes Eirik Newths innfallsvinkel er så god så handler det først og fremst om at han evner å løfte hele debatten ut av en smal norsk "hvordan skal vi beskytte bransjen vår mot ting vi ikke liker"-debatt og sette det inn i en større kontekst som handler om globalisering, innovasjon og ikke minst politikk.

For å ta det siste først:: Eirik Newth stiller det helt riktige prinsipielle spørsmålet når han spør om hvorfor vi skal ty til mer lovregulering når ting tross alt fungerer ganske godt. Det er jo heldigvis ikke vanlig å regulere næringslivet gjennom særlover og prislover utover det som ligger i den alminnelige konkurranselovgivningen. Det som foreslås for bokbransjen er, for å bruke Erik Newths beskrivelse:

"Vi snakker tross alt om å lovregulere et marked som etter alle solemerker, og egne utsagn, fungerer ganske bra (...) Vi snakker om å finne opp en ny forbrytelse. Forbrytelsen er å selge bøker med rabatt til feil tidspunkt."

Så går han videre og peker på det latterlige i å trekke frem noen andre europeiske land som forbilder i en situasjon der hele Europas felles problem er at det omtrent ikke foregår innovasjon i bokbransjen. Innovasjonen foregår i USA, og i særlig grad hos aktører som kommer inn bransjen fra utsiden, med en innovasjonskultur, som Amazon og Apple. Men i Norge slipper ikke disse aktørene inn i bokbransjen, de brukes som begrunnelse for regulere mer for å beholde ting akkurat slik de er i dag.

Det en ny boklov først og fremst tar sikte på å beskytte er bokhandlere, i den misforståtte tro at vi har verdens beste og mest mangfoldige fysiske bokhandlere, og at dette er avgjørende for å sikre at det skrives flere gode bøker. Da burde jo Stortinget i tillegg vedta en musikklov for å beskytte platebutikkene og en filmlov for å beskytte videobutikkene. Kanskje en avislov for å beskytte aviskioskene. All erfaring på disse områdene tyder på at digital distribusjon gir folk et langt større utvalg av bøker enn den gjennomsnittlige bokhandel i liten norsk by, som pleier å ha en del spill, kort og gaveartiker, men min erfaring er at de har svært få bøker.

Som et godt supplement til innlegget til Eirik Newth kan man godt lese igjennom Konkurransetilsynets utmerkede faglige gjennomgang i sin høringsuttalelse om ny boklov. De påpeker også at det å låse e-bøker inne samme lov som regulerer bøker på papir vil hemme innovasjon og utvikling. Det kan muligens forsinke bokhandlenes og de største forlagenes behov for omstilling. Men det vil være til skade for både kunder og aktører med nye og mer innovative forretningmodeller, som ikke slipper til.

Hva som er best for (de få) forfatterne som klarer å leve av å skrive bøker på norsk er naturligvis omdiskutert. At det kan være behov for kulturpolitiske virkemidler som fremmer akkurat denne delen av verdikjeden, slik at det skrives flere bøker enn markedet klarer å betale for alene, virker det som det er nokså bred politisk enighet om. Men det er vel ingen ting som tyder på at forfattere er tjent med et lovverk som fremmer overetableringer av bokhandlere, særlig ikke bokhandlere som er eid av noen få store forlag. Og de er i hvert fall ikke tjent med en lov som motvirker innovasjon og gjør overgangen til digital distribusjon vanskeligere.

Amazon lanserer Kindle Fire og tre andre brett

På forhånd var det knyttet ganske mye spenning til om Amazon i går ville lansere det første nettbrettet som virkelig utfordrer Apples iPad, i form av et nytt  brett med fargeskjerm. Det gjorde de på sett og vis, i form av den nye Kindle Fire, men det kanskje mest overraskende var at det ikke ble lansert bare en ny Kindle i går, men hele fire. Og bare en av disse er i farger.

Det er flere interessante ting ved disse nye lesebrettene til Amazon. Det klart mest interessante er den lave prisen. I brevet Jeff Bezos har skrevet til kundene på hjemmesiden åpner han med å si det slik:

"There at two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp."

Det er klare ord fra Bezos og det er utvilsomt riktig at andre vil slite med å konkurrerer på pris. Hvis vi begynner med det enkleste og billigste brettet, koster det 109 USD i internasjonal versjon og er enda mindre og lettere enn forrige generasjon, men med like stor skjerm som før. Det har trykknapper for å navigere og det har WiFi, men ikke 3G. Dette er mer enn godt nok til å lese vanlige bøker og er blitt så billig at det ikke er så mange bøker du skal kjøpe før det lønner seg framfor å kjøpe papir. Og det kan kjøpes allerede nå, mens de andre kommer i november.

Så har det kommet to nye brett som kombinerer e-blekk med touch-skjerm, men som heller ikke har fargeskjerm, en med og en uten 3G. De er ennå ikke til salgs utenfor USA, men skal man gjette blir prisen 139 USD uten 3G og 189 USD  med 3G, samme pris som på dagens Kindle med tastatur og knapper (som fortsatt er i salg). Touch-brettene er også litt mindre og lettere enn dagens Kindle, men litt tyngre enn den aller billigste utgaven. Hvor mye mer et touch screen er verdt kan sikkert diskuteres, men jeg vil tro at 3G versjonen av dette brettet vil være attraktivt. Da slipper man å ha et trådløst nettverk i nærheten når man skal kjøpe bøker.

Så har vi iPad-utfordreren Kindle Fire, som koster 199 USD i US-versjonen, men ennå ikke er til salgs internasjonalt. Den har en 7 tommers berøringsfølsom fargeskjerm, men er ganske nedstrippet i forhold til en iPad. Den har verken 3G eller kamera, men den har 8GB lagringplass på brettet og ubegrenset lagring i Amazons nettsky. Dette gjør at den koster en tredjedel av en iPad. Og jeg tror iPad er riktig målestokk, for dette er noe annet enn et lesebrett til bøker. Kindle Fire er ikke best egnet til dagens ebøker, i forhold til en tradisjonell Kindle har den langt kortere batterilevetid, er tyngre og har en skjerm som ikke egner seg i sollys, akkurat som en iPad. Da egner den seg bedre til film, spill, TV, bilder, magasiner og internett.

Vil den så lykkes med å utfordre iPad? Ja med en så lav pris vil den sikkert selge godt, særlig hvis det blir mye innhold tilgjengelig. I Norge vil det for eksempel handle om mulighet for å kjøpe eller leie film og TV-programmer og å spille spill. Jeg synes Bob Cringely har en bra analyse der han konkluderer med at han vil kjøpe en Kindle Fire til hvert av sine tre barn:

"I love the Kindle Fire tablet launched today, even though I have yet to touch one. I love the $199 price, the clever browser, the tight integration, the application, book and video marketplace, the small size, I even like the limited features compared with an iPad. The Kindle Fire is perfect… for my kids. I’ll be buying three of them for Christmas."

En annen interessant side ved Kindle Fire er integrasjonen mellom brettet, den nye nettleseren og nettskyen. Morten Ågnes i Nextgentel skriver godt om dette på bloggen sin. Som en av de store gigantene både på innhold og datalagring er det logisk at Amazon leter etter nye forretningsmuligheter der de kan utnytte denne posisjonen. Amazon er ikke et hardwareselskap som skal leve av å selge flest mulig brett. Det er til og med mulig de kryssubsidierer brettene. For Amazon handler det om å levere innhold på nye og bedre måter og å selge så mye som mulig av dette til kunder med brett.

Jeg vil også anbefale Nicholas Carrs refleksjoner rundt "The future arrives in the clothes of the past." på bloggen sin. Med det mener han at nye teknologier som er bærere av innhold alltid prøver å se ut som de gamle bærerne, innledningsvis. De første trykte bøkene etterlignet håndskrevne bøker. De første TV-programmene var teaterstykker og radioprogrammer som ble filmet. De første nettavisene etterlignet trykte aviser. Derfor er det også slik at dagens ebøker ser ut som papirbøker. Hele poenget innledningsvis er at den nye teknologien ikke skal skremme folk bort ved å være for forskjellige fra det man kjenner fra før. Derfor gjør man det så likt som mulig. Men gradvis trer den nye teknologiens muligheter frem, de gamle klærne kan fjernes og noe helt nytt trer frem.

Jobs bok

Litt mer om Apples iPad, selv om mange sikkert synes det er nok hype nå. The Economist bruker i siste nummer en lederartikkel til en betimelig påminnelse om noen kjennetegn ved den litt spesielle innovasjonsmodellen til Apple:

"Apple is regularly voted the most innovative company in the world, but its inventiveness takes a particular form. Rather than developing entirely new product categories, it excels at taking existing, half-baked ideas and showing the rest of the world how to do them properly."

Det å plukke opp andres gode, men kanskje litt uferdige ideer, og gjennomføre dem bedre er en interessant innovasjonsmodell. The Economist minner om at det nå er fjerde gang Apple lanserer et produkt som ved å gjøre det bedre og litt annerledes tar sikte på å få til noe som andre ikke har fått helt til:

"Under its mercurial and visionary boss, Steve Jobs, it has already done this three times. In 1984 Apple launched the Macintosh. It was not the first graphical, mouse-driven computer, but it employed these concepts in a useful product. Then, in 2001, came the iPod. It was not the first digital-music player, but it was simple and elegant, and carried digital music into the mainstream. In 2007 Apple went on to launch the iPhone. It was not the first smart-phone, but Apple succeeded where other handset-makers had failed, making mobile internet access and software downloads a mass-market phenomenon."

Man kan si mye om Apples fanbase, deres bygging av forventninger og om Steve Jobs personlige betydning. Jeg synes kanskje det aller viktigste å ta med seg er Apples helt spesielle evne til koble sammen hardware, software og tjenester på innovative måter. Fordi Apple selger dingser, i følge mange de mest brukervennlige og vakre dingsene som er der ute, er det lett å overfokusere på det tekniske og designmessige ved dingsene. Men det Apple først og fremst har lykkes med tidligere er tjenesteinnovasjon. Kanskje er det riktigere å beskrive Apple som et softwareselskap som lager software som evner å koble gode og innovative tjenester og (egen) hardware sammen.

En iPod er en flott mp3-spiller. Men det som gjorde at det tok sånn av var lanseringen av iTunes i 2001 (tilgjengelig for Windows fra 2003) og enda viktigere, iTunes Store i 2003, butikken som gjør det enkelt å kjøpe musikk, video, lydbøker og ikke minst spill. Der er tjenesten og ikke dingsen som differensierer mest. Og med iPhone var det samme oppskrift. iPhone er en flott telefon, men det som virkelig differensierer er programvaren som gir tilgang til tjenester ute i nettskyen. I App Store er det nå 140000 nedlastbare programmer som er lastet ned 3 milliarder ganger. Disse vil også være tilgjengelige for iPad.

Det som er bra, ikke minst for oss som forbrukere, er at flere andre aktører ser det samme, og forfølger samme type strategier for tjenesteinnovasjon. Det gjelder Amazons kobling av Kindle og Kindle bookstore, og ikke minst gjelder det alle Googles ulike innovative påfunn, der nye tjenester levert til PC og smarttelefoner via nettskyen står i sentrum. Disse forretningsmodellene er også spennende fordi de åpner opp for at tredjepartsaktører kan selge inn programvare og innhold til kundene via de nye plattformene. De nye hardwaredingsene blir derfor store og viktige nye plattformer for andre virksomheters tjenesteinnovasjon.

Jeg har som jeg har skrevet tidligere stor tro på iPad dersom den kan gi meg tilgang til film, video, tidsskrifter og annet multimedieinnhold på en enkel måte. Det tipper jeg Apple kommer til å klare, de har vist før at de vet hva dette handler om. Men iPad vil ikke redde avisene. Og jeg tror ikke iPad vil fjerne behovet for verken netbooks eller Kindle. Dette siste har Eirik Newth noen velfunderte synspunkter på i sin blogg.

Kjøp uran på Amazon.com

Nei, det er ikke tull. Man får kjøpt stort sett alt på Amazon, også uran. Se her. Ikke anriket uran som brukes i bomber eller kjernekraftverk, men uranmalm som for eksempel kan brukes til å kalibrere geigertelleren din (noe du selvsagt også kan kjøpe hos Amazon).

Salget av uran hos Amazon skjer naturligvis i tråd med lover og regler som regulerer salg av slikt til privatpersoner (noe som gjør at jeg tviler på at man får dem til å sende noe til norske kunder):

"We are always in compliance with Section 13 from part 40 of the NRC Nuclear Regulatory Commission rules and regulations and Postal Service regulations specified in 49 CFR 173.421 for activity limits of low level radioactive materials. Item will be shipped in accordance with Postal Service activity limits specified in Publication 52."

Men det som er virkelig stor humor er kundenes "anmeldelser" av produktet i god web 2.0-stil. Det er 160 customer reviews, av typen "OK for cleaning teeth, not so great for killing ants", "So glad I don't have to buy this from Libyans in parking lots at the mall anymore" og "Despite the fact it comes in a can, it is not cat food.".