Handlingsplan for universell utforming

Fredag var jeg med på et flott arrangement på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) der vi var representanter for politiske ledelse i tre departementer som la fram en splitter ny handlingsplan for universell utforming. Det var barne-og likestillingsminister Solveig Horne, min statssekretærkollega Astrid Nøklebye Heiberg i Helse- og omsorgsdepartementet og jeg. Og jeg begynte mitt innlegg med å slå fast at når politisk ledelse fra tre ulike departementer våger å legge frem noe sammen så bør man spisse ørene, for da har man virkelig fått til noe,

Mange tenker nok fortsatt på universell utforming som tiltak, tilpasninger og ombygging som gjør det mulig for funksjonshemmede å få adgang til bygg, reise med kollektivtransport og bruke nettsteder. Men egentlig er universell utforming det motsatte av spesialtilpasninger. Det er sunne og gode designprinsipper og standarder som har som utgangspunkt at alle skal kunne delta på lik linje dersom man bygger inn funksjonalitet som gjør at man slipper å lage dyre tilpasninger i ettertid. Eller som det står innledningsvis i handlingsplanen:

"Universell utforming er å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming."

I et samfunn der en stadig større andel av befolkningen er eldre og flere enn før vil oppleve både svekket syn, dårligere hørsel, redusert bevegelighet og andre funksjonsnedsettelser, er det dessuten både en god samfunnsmessig investering og et viktig demokratisk prinsipp å tenke tilgjengelighet og deltagelse når både fysisk infrastruktur og digitale tjenester skal designes.

Handlingsplanen favner bredt og inneholder i alt 47 ulike tiltak under 10 departementer. Satsingene på IKT og velferdsteknologi er løftet frem som særlig prioriterte. På IKT-området er lov- og forskrifter allerede på plass, men det må arbeides videre med øke kunnskapen om regelverket og sørge for at det blir praktisert. Her er DIFI både kompetansemiljø og tilsynsmyndighet og har en egen nettside med informasjon om universelt utformet IKT. Nå hjelper det ikke med universell utforming dersom store grupper faller utenfor fordi de ikke vet hvordan de skal ta i bruk digitale verktøy. Derfor er også satsingen på digital deltagelse gjennom læringsressursene som deles gjennom nettstedet Digidel.no en del av handlingsplanen.

At velferdsteknologi er løftet frem som det andre store satsingsområdet er også veldig viktig. Her pågår det mye spennende tjeneste- og teknologiutvikling for tiden (design av velferdsteknologi var også tema på resten av DOGAs arrangement der vi lanserte handlngsplanen). Dette er en samfunnsområde i en rivende utvikling, med stadig nye muligheter, og det er viktig at det allerede i utgangspunktet legges opp til universelt utformede tjenester og hjelpemidler. De fire tiltakene under velferedsteknologiområdet i handlingsplanen skal alle bidra til å fremme og forsterke en utvikling der vi bevisst velger universelt utformede løsninger.

Handlingsplanen inneholder også en samlet oversikt over igangsatte tiltak som skal bidra til mer universell utforming innenfor sentrale områder som bygg og bolig, utforming av utearealer og transportløsninger. Her har også handlingsplanen flere eksempler på gode løsninger som allerede finnes. De er presentert i egne tekst- og bildebokser og kan fungere som inspirasjon for andre.

Så er det viktig å understreke at en handlingsplan ikke er et resultat, men en beskrivelse av ulike virkemidler og tiltak som blir gjennomført og skal gjennomføres. Det er mye arbeid som gjenstår, men handlingsplanen angir en retning og sier noe om prioriteringer. Dessuten er det lettere å vurdere i ettertid om vi politikere har gjort jobben vår når det er laget en slik liste med 47 tiltak som skal gjennomføres.