søndag 25. juli 2010

Bøker og ferie - den ultimate testen av Kindle

Jeg har vært en lykkelig eier av en Amazon Kindle siden oktober i fjor og er veldig fornøyd. Men den store testen på om dette fungerer kommer naturligvis når man skal på ferie til utlandet. To uker sommerferie i år er tilbrakt i Monte Gordo Algarvekysten i Portugal, noen få kilometer fra grensen til Spania. Og for første gang er et lite lass med bøker erstattet med en 300 grams Kindle med plass til 1500 bøker.

For mitt vedkommende er det ikke noe krav at sommerferien skal bestå av masse bevegelse. Mye sol og en fin badestrand holder lenge. Men et ufravikelig krav hvis man skal være i ro er tilgang til bøker. Og satser man på lesebrett blir det helt avgjørende at det kan leses i sterkt sollys på en badestrand og at det holder en lang dag uten lading - og gjerne i flere dager. Og ikke minst at nedlasting av aviser og bøker over mobilnettet fungerer uten den type kostnader du får om du laster ned noen megabyte til mobiltelefonen din. For å ta det i tur og orden:

Lesbarhet i sollys: I motsetning til en laptop eller en mobiltelefon som det er ubehagelig å lese i sterkt sollys, er en Kindle helt suveren i sterkt lys. Den er svært behagelig å lese, og har i motsetning til en vanlig bok den fordelen at du selv kan stille inn skriftstørrelsen til det som passer for akkurat deg. (Jeg har også med en lett 10 tommers Acer netbook på sommerferie, etter at det begynte å dukke opp trådløse nettverk på hotellene til en fornuftig pris, er dette nyttig både til blogging og til å følge med på nyhetsbildet. Men skjermen er ikke veldig lesbar i sollys).

Batterilevetid: En hel dag på stranden er null problem, en Kindle kan gå i mange dager uten lading.  I motsetning til en pc-skjerm eller mobilskjerm som bruker strøm til belysning, har ikke Kindle noe lys og trenger derfor ikke strøm til å vise tekst, Det er bare når du blar den bruker litt strøm. For å spare ytterligere med strøm er det lurt å skru av 3g-forbindelsen når du ikke har behov for den til å laste ned noe. Jeg ladet et par ganger i løpet at to uker, men jeg tror den kunne gått i nesten to uker med intensiv bruk uten lading. Dette gjør at en Kindle er veldig mye mer fleksibel enn en netbook som kanskje holder i 3 timer uten lading eller en smartmobil som kanskje holder en dag. Et annet praktisk poeng er at Kindle har en micro-usb kontakt til lading, samme standard som etter hvert tas i bruk på nye mobiltelefoner. Det gjør det lettere å holde orden på laderne, et ikke helt trivielt problem i en familie der antall PCer, mobiler, spillkonsoller, kameraer, netbooks og iPoder er høyt og økende.

Nedlasting av bøker og aviser: Noe av det praktiske med en Kindle er at distribusjonen av bøker og aviser er inkludert i prisen, uansett hvor i verden du er. Det gjør at du ikke trenger å bekymre deg over kostnader for flytte data i 3g-nettet, slik du må med mobiltelefonen. Har du plutselig lyst på en ny bok kan du laste den ned på badestranden, og i løpet av et minutt er den levert. Og har du et abonnement på New York Times eller Financial Times, så kommer det en ny avis hver dag selv om du er på ferie. Det hadde ikke gjort noe om norske aviser også var tilgjengelig på denne måten, men frem til de kommer får vi klare oss med de engelskspråklige.

Leseopplevelse: Bøker på papir er veldig robust teknologi. Derfor er noe av det viktigste ved et lesebrett å ikke ødelegge det som fungerer godt med papirboken. Og slik sett fungerer Kindle ypperlig, det er et forholdsvis enkelt brukergrensesnitt som etterligner papirformatet på en god måte, uten å tilføre distraherende ting. Det er positivt at du kan justere skriftstørrelsen. En ting som fungerer litt dårligere på en Kindle er muligheten til å bla fram og tilbake, det er ikke like lett å "se" på boken hvor du leste noe du vil oppfriske. Sidenummereringen er erstattet med en slags linjenummerering som ikke er helt intuitiv. Til gjengjeld er det positivt at du kan understreke og raskt finne tilbake til alt du har understreket (og viske det ut igjen). Og du kan søke i boken. Noe av det aller mest nyttige er at hvis du flytter markøren foran et ord så får du opp en amerikansk-engelsk ordbok som forklarer hva ordet betyr. Selv for oss som leser engelsk daglig er dette et nyttig verktøy. For barn som skal oppmuntres til å lese flere engelske bøker er dette noe som virkelig bidrar til å gjøre det lettere å kaste seg over en ny bok.

På tvers av enheter: Amazon ser nok på seg selv som en bokhandel primært, og ikke en hardwareprodusent. Det gjør at du ikke er låst til å bare bruke Kindle, du kan installere kindlesoftware på pc, mac, iPad og smarttelefoner (iPhone, Blackberry og Android). Du kan også laste ned bøkene du har kjøpt hos Amazon til flere ulike enheter samtidig. Og fordi bøker tar lite plass er det rikelig med plass til 1500 bøker på et vanlig 2 gigabyte minnekort i en mobiltelefon.

Nå får Amazon av og til litt kritikk fordi de har valgt et proprietært  filformat der du for eksempel ikke kan flytte bøker du har kjøpt til andre produsenters lesebrett. Enhetene du benytter må ha Kindles programvare være registrert som autoriserte via kontoen din på hjemmesiden til Amazon. For min del synes jeg dette er et helt greit kompromiss mellom fleksibilitet og behov for kontroll med opphavsrettsbeskyttelse, men det er en litt annen modell enn for eksempel i iTunes bruker. I motsening til iTunes kan du ikke like lett flytte filer mellom enheter selv. Til gjengjeld er det ikke noe problem om du mister eller ødelegger en dings med filene, det er bare å laste ned biblioteket på nytt fra Amazon.

Jeg ser også at Kindle er blitt litt billigere siden jeg kjøpte den for USD 259 i oktober i fjor. Nå er prisen nede i USD 189 for den utgaven som er best egnet til å ta med seg ut på reise. Neste år blir det nok flere i familien som satser på Kindle fremfor å slepe med seg et lass med papir. Men er det ikke et stort problem at man ikke får tak i norske bøker og aviser? Egentlig ikke. Jeg ville helt sikkert lest en del på norsk hvis det var tilgjengelig, men det er interessant hvor lett det er å klare seg uten når norske innholdsleverandører har valgt å ikke være med.