Barn og unge er som kjent fremtiden, og en årlig gjenganger her på bloggen er at jeg skriver om kommunene der det ikke blir født spesielt mange barn. Mens det i byer og store kommuner kan være konkurranse om å være årets nyttårsbarn, er det noen kommuner der spørsmålet i stedet er om nyttårbarnet kommer før sankthans. Eller om det blir behov for noen nye barnehageplasser i det hele tatt i løpet av året som kommer.
En liten økning i fødselstallet...
Etter en periode meg jevn nedgang i fødselstallet gjennom flere år, er det gode nyheten at fødsselstallet i Norge ikke fortsetter å falle videre. Det går faktisk litt opp, og gjør det for tredje året på rad. I første halvår 2026 ble det født 29 194 barn i Norge. Det er nesten 1 600 flere enn i første halvår 2025 (27 610) og det er 3 209 flere, en oppgang på 12 prosent sammenliknet med bunnåret 2023 (25 985).
Så skal vi ikke overdrive denne nye veksten. Norge har noen av etterkrigstidens lavere fødselstall. På slutten av 1960-tallet ble det født over 35 000 barn i halvåret i et land med mellom 3 og 4 millioner innbyggere. I 1990 ble det første halvår født 31 200 barn, et nivå som ikke er slått siden.
Det er byene fødselstallene er høyest, og veksten i fødselstallene er størst. I Oslo ble det i første halvår født 4909 barn første halvår, opp fra 4540 første halvår i fjor. I Bergen har fødselstallet første halvår gått til 1689 i år, mot 1555 i fjor, i Trondheim til 1189 fra 1173, i Stavanger til 832 fra 829, i Kristiansand til 701 fra 629, og i Bærum til 690 fra 598. Drammen til 545 fra 500 og Lillestråm til 508 fødsler fra 486. Dette er Norges 8 største kommuner. Alle øker, og det gjør også de fleste kommunene som kommer rett bak på listen. Det er ingen probelmer med å finne kandidater til nyttårsbarn her.
...men ikke i de små kommunene
Mens fødselstallet går opp nasjonalt, går det ned i de minst sentrale kommunene. Statistisk sentralbyrå deler norske kommuner inn i seks sentralitetsnivåer, der 1 er mest sentralt, altså Oslo og omegn, og 6 er de minst sentrale distriktskommunene. Mens alle de fem øvrige sentralitetsnivåene har hatt en oppgang i fødselstallene fra 2025 til 2026, hadde sentralitetsnivå 6 en nedgang i første halvår 2026. Fra 824 fødsler i 1. halvår 2025 til 816 fødsler i 1. halvår 2026. Polariseringen i befolkningsutvikling forsterkes.
Er det fordi de unge nyetablerte som bor i småkommunene får færre barn per kvinne enn i byene? Nei, utfordringen for de minste kommunene er mer grunnleggende enn det. Den viktigste årsaken er at antall innbygger i småbarnsforeldrealder er så tynt i de minste kommunene at en nasjonal oppgang i fruktbarhet gir utslag alle andre steder, men ikke der. Det er ikke fraflytting som er problemet, det er at de som kunne sørget for flere innbyggere allerede har flyttet. Akkurat den utviktningen det såkalt Distriktdemografiutvalget ledet av Victor Norman (NOU 2020:15) beskrev, og advarte mot konsekvensene av. De foreslo også noen tiltak, som jeg tror i liten grad er fulgt opp.
Kommunene uten nyttårsbarn
I seks norske kommuner var det fortsatt ikke kommet noe nyttårsbarn da vi passerte sankthans, og første halvår 2026. Det var i kommunene Utsira, Modalen, Fedje, Leka, Træna og Loppa. Det er interessant at det er hele 6 kommuner nå i år. I fjor var det bare to, Utsira og Røyrvik. Mens Utsira er med både i fjor og i år, har Røyrvik hele to barnefødsler før sankthans i år.
I hele 9 kommuner ble det bare født ett barn i løpet av hele første halvår, og det var dermed veldig enkelt å avgjøre hvem som ble nyttårsbarnet, selv om det kunne ta litt tid enkelte steder. De kommunene var Kvitsøy, Eidfjord, Sande (Møre og Romsdal), Vevelstad, Nesna, Værøy, Dyrøy, Hasvik og Nesseby. Vi får håpe at det ikke blir alt for ensomt å begynne i barnehagen. Kanskje kommer det noen å være sammen med i løpet av andre halvår.
I 7 norske kommuner ble født 2 barn i første halvår: i Flå, Solund, Røyrvik, Namsskogan, Beiarn, Røst og Gamvik, i 15 kommuner var det tre fødsler: Rollag, Stor-Elvdal, Engerdal, Åseral, Osen, Holtålen, Lierne, Grong, Bindal, Vega, Ibestad, Lavangen, Måsøy, Berlevåg og Vardø og i 10 kommuner var det 4 fødsler: Krødsherad, Fyresdal, Bygland, Smøla, Dønna, Flakstad, Bø (Nordland), Moskenes, Storfjord og Lebesby.
Det var 104 norske kommuner som haddde 10 eller færre fødsler i første halvår. De utgjør 3 prosent av befolkningen i Norge, men har bare 1,8 prosent av barnefødslene. Hele 23 av disse kommunene ligger i Nordland fylke, 12 ligger i Innlandet og i Trøndelag, og 11 i Vestland og Finnmark fylke. Det tre fylkene i Nord-Norge ligger særlig høyt når det gjelder andelen kommuner som har 10 fødsler eller færre, 61 prosent i Finnmark, 56 prosent i Nordland og 43 prosent i Troms.
I hele 9 kommuner ble det bare født ett barn i løpet av hele første halvår, og det var dermed veldig enkelt å avgjøre hvem som ble nyttårsbarnet, selv om det kunne ta litt tid enkelte steder. De kommunene var Kvitsøy, Eidfjord, Sande (Møre og Romsdal), Vevelstad, Nesna, Værøy, Dyrøy, Hasvik og Nesseby. Vi får håpe at det ikke blir alt for ensomt å begynne i barnehagen. Kanskje kommer det noen å være sammen med i løpet av andre halvår.
I 7 norske kommuner ble født 2 barn i første halvår: i Flå, Solund, Røyrvik, Namsskogan, Beiarn, Røst og Gamvik, i 15 kommuner var det tre fødsler: Rollag, Stor-Elvdal, Engerdal, Åseral, Osen, Holtålen, Lierne, Grong, Bindal, Vega, Ibestad, Lavangen, Måsøy, Berlevåg og Vardø og i 10 kommuner var det 4 fødsler: Krødsherad, Fyresdal, Bygland, Smøla, Dønna, Flakstad, Bø (Nordland), Moskenes, Storfjord og Lebesby.
Det var 104 norske kommuner som haddde 10 eller færre fødsler i første halvår. De utgjør 3 prosent av befolkningen i Norge, men har bare 1,8 prosent av barnefødslene. Hele 23 av disse kommunene ligger i Nordland fylke, 12 ligger i Innlandet og i Trøndelag, og 11 i Vestland og Finnmark fylke. Det tre fylkene i Nord-Norge ligger særlig høyt når det gjelder andelen kommuner som har 10 fødsler eller færre, 61 prosent i Finnmark, 56 prosent i Nordland og 43 prosent i Troms.
Noen interessante enkeltkommuner
Er det noen av disse kommunene med lave fødselstall som peker seg ut som spesielt interessante, for eksempel fordi fødselstallet plutselig har gått brått nedover, eller fordi fødselstallet virker veldig lavt sett i lys av innbyggertall, aktivitetsnivå eller næringsstuktur ellers?
Her er det mulig å peke på Sande i Møre og Romsdag som har 2437 innbyggere, men bare hadde en barnefødsel i hele første halvår (mot 11 første halvår i 2025). Sande er en kommune som normalt ligger høyere på fødselsstatisikken, så det er kanskje et litt rart unntak og ikke en trend. Mer normalt urovekkende er fødelsetallet i Vannylven i samme fylke som har 3029 innbyggere, men bare en barnefødsel. I Marker i Østfold er det 3663 innbyggere, og bare fem barnefødsler og i Bø i Vesterålen er 2581 innbyggere og bare 4 fødsler.
I høyskolekommunen Nesna (høyskolen er blitt en del av Nord universitet) er det 1796 innbyggere, men det ble bare født et barn i komunen i første halvår. Etter en jevn nedgang gjennom flere år. Det skyldes nok en kombinasjon av at ganske få studenter får barn mens de studerer, men venter til de er eldre, og at det i Nesna sannsynligvis ikke er så mange studenter som bor fast. Det de markedsfører seg som er et tilbud med "samlingsbasert" undervisning, det vil si at de bor andre steder, men er der fysisk bare i kortere perioder, eller følger undervisningen på nett.
Jeg har prøvd meg må å lage tabellen i html-versjon også, i håp om at det lar seg lese på ulike typer skjermer. Riktig nok ikke veldig interaktiv. Men jeg har en mer interaktiv oversikt over folketall og befolkningsutvikling i kommunene på årsbasis på dette nettstedet der jeg leker meg med å lage nettsider og dashbord av ulike slag: https://lab.chaffey.no/kommuner/
Kom nyttårsbarnet før sankthans?
Kommunene med færrest fødte i første halvår 2026. I seks kommuner ble det ikke født noen barn fra januar til og med juni.
KommuneFylkeInnbyggereInnb.Fødte
Ingen fødte 6 kommuner
UtsiraRogaland2190
ModalenVestland3960
TrænaNordland4560
FedjeVestland5210
LekaTrøndelag5800
LoppaFinnmark8360
Én fødsel 9 kommuner
VevelstadNordland4741
KvitsøyRogaland5781
VærøyNordland6681
Unjárga – NessebyFinnmark8641
HasvikFinnmark9681
EidfjordVestland9881
DyrøyTroms1 0571
NesnaNordland1 7801
SandeMøre og Romsdal2 4151
To fødte 7 kommuner
Raarvihke – RøyrvikTrøndelag4442
RøstNordland4712
SolundVestland7422
NamsskoganTrøndelag8052
GamvikFinnmark9942
BeiarnNordland1 0192
FlåBuskerud1 1262
Kilde: SSB, statistikkbanken tabell 01223. Tabellen viser endringer hittil i år, så tallet for 2. kvartal 2026 gjelder hele første halvår. Innbyggertall per 30. juni. Kommuner med samme antall fødte er sortert etter innbyggertall. Til sammenligning: 29 194 fødte i hele landet, 4 909 i Oslo.

Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar