Er offentlig sektors digitaliseringsprosjekter først og fremst en suksesshistorie, eller består den av flest fiaskoer? Ser vi på hva som er oppnådd de siste 15-20 årene, tror jeg det er gode eksempler på begge deler, men det som har gått tålelig bra er nok i flertall. Men kanskje ikke med den kostnadsinnsparingen som ble lovet.
På plussiden kommer blant annet digital skattemelding, i flere etapper, A-ordningen, Altinn, ID-porten, digital tinglysning og -eiendomshandel, Lånekassen og flere av løsningen i NAV, blant annet pensjon. Blant prosjektene som havnet i kontrollkomiteen i Stortinget eller i en rettssal, og i hvert fall ble langt dyrere enn forutsatt, finner vi Golf-programmet i Forsvaret, NAVs opprinnelige moderniseringprogram, Grindgut for bompengeinnkreving og Helseplattform Midt Norge.
Noen digitaliseringsprosjekter bla høylytt lansert, men kom aldri i gang før de ble stoppet igjen av kritiske riskoanalyser, som den helseplattformen Akson, Politiets "Merverdiprogram", Helsedataplattformen for deling av forskningsdata og Forsvarets MAST-program. Det har gjerne vært gode grunner til å stoppe og revurdere, men problemet som gjerne oppstår da er at det tar flere år å få oppslutning og penger til et nytt og bedre prosjekt. Politiets Merverdiprogram ble stanset i 2015 og først neste år kommer storsatsingen på digitalisering av straffesakskjeden og andre politiprosesser.
DSOP 10 år
Inne i denne materien av mer eller mindre vellykkede offentlige digitaliseringen vinner vi forkortelsen DSOP og en samarbeidsmodell mellom offentlige og private aktører som i år feirer 10-årsjubileum. Jeg mener at dette samarbeidet er en av de største suksesshistoriene i offentlige sektors digitalisering, med store gevisnter også for private bedrifter og for innbyggerne. Ikke fordi de har fått frem de mest avanserte enkeltprosjektene, men fordi selve samarbeidsmodellen har bidratt til å igansette og lykkes med en serie av løsninger med stor gevinst.
Finnes det eksempler på at næringslivet skryter av offentlig sektors digitalisering? Ja, finansnæringen gjør det, og ha til og med sin egen skrytenettside om DSOP, som de selv er aktiv bidragsyter i. Det bankeide infrastrukturselskapet Bits lister opp pågående samarbeidsprosjekter, -arenaer og -rapporter. Digitaliseringsdirektoratet reklamerer for årets jubileumskonferanse som nettopp har vært. Og DSOP har sin egen dokumentasjonsnettside der de som er involvert i prosjektene kan følge med.
Aktivitetsrapporten
Det er flere bra ting å si om dette samarbeidet mellom statlige etater og finansnæringen. En av dem er at de er opptatt av å fortelle om hvem som samarbeider, hva de samarbeider om, hvorfor det er viktig, hvor langt de er kommet, og hvor store gevinster det er for samfunnet og for aktørene som deltar. Dette kommer til uttrykk i årlige aktivitetsrapporter, der aktivitetsrapporten for 2026 er her. Den innleder med å fortelle om historien:
"I 2016 innledet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen et digitaliseringssamarbeid; Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Startpunktet var en felles oppfattelse av data som den nye oljen. Tanken var at partene gjennom å samarbeide om å dele data og digitalisere viktige prosesser, kunne skape store verdier for samfunnet og spare aktørene for tid og penger. Siden oppstarten har DSOP-samarbeidet blitt utvidet og teller i dag Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, Nav, politiet, Kartverket og Finans Norge/Bits. Andre etater deltar basert på behov og enkeltprosjekter."
Finnes det noe tilsvarende i andre land? Nei, sier rapporten, dette samarbeidet er unikt for Norge. Burde det gjøres flere steder, for eksempel i andre bransjer og med flere private aktører. Ja, helt definitivt, men det er ikke nødvendigvis slik at et velfungerende DSOP skal utvides med ny kompleksitet. Andre problemstillinger kan kreve sin unike samarbeidsmodell. Men flere kan definitivt lære av finansnæringens og Skatteetatens innovasjonsevne.
Juridiske floker, og praktiske hindringer
DSOP-rapporten er også prisverdig konkret og ærlig om at både juridiske, byråkratiske og praktiske floker kan komme i veien for gode løsninger, og da må de beskrives og løftes slik at de som kan gjøre noe med dem får klar beskjed:
"Å dele data er krevende juridisk. Juridiske utfordringer har gjort at flere prosjekter har blitt forsinket eller stanset i påvente av regelendringer, eller behov for å utvikle alternative løsninger. I disse tilfellene er det viktig å avklare hvordan løsningen kan tilpasses dagens regelverk, eller hvordan regelverket må endres for å kunne legge til rette for digitalisering. Spesielt gjelder det taushetsplikten i Finansavtaleloven og personvern i personvernforordningen (GDPR). Slike vurderinger og avklaringer må tas tidlig i prosjektet, for å unngå å bruke mye tid og ressurser på prosjekter hvor løsningen ikke kan tas i bruk som følge av regelverket."
Ikke lag noe som ikke kan brukes, er et godt råd. Enten må det være innenfor regelverket, eller så må man være forberedt på å endre lov- og regelverk. Det er jo fullt mulig, og Stortinget vedtar lovendringer hele tiden, og det ikke så vanskelig som mange tror, men da må man være forberedt på forklare hvorfor og hvordan en lov eller en forskrift skal endres. I min tid som statssekretær var slike møter der folk fra Finansnæringen og DSOP forklarte helt konkret hva som står i veien for å komme videre, og hente ut effekten av et planlagt tiltak, noe av det mest interessante. Da er ble det mulig å gjøre noe med det.
Hvor mye gevinst?
Hvor mye er så summen av disse samfunnsgevinstene av DSOP-prosjektene frem til nå, og fremover? I følge rapporten er det realisert 42 milliarder kroner i gevinster, og frem til 2035 vil vi komme opp i 67 milliarder kroner.
"Med full utnyttelse av tjenestene vil besparelsene over en tiårsperiode (2025-2034) være 67 milliarder. Men ikke alle gevinstene er målbare, som for eksempel forhindring av kriminalitet, redusert arbeidsbyrde for etterlatte etter et dødsfall, økt tillit til offentlige tjenester, økt datasikkerhet og bedret personvern. Andelen av gevinstene som er realisert, er 42 milliarder. Graden av gevinstrealisering varierer mellom tjenestene, avhengig av oppnåelse i forhold til ambisjonsnivået for tjenesten. Samtykkebasert lånesøknad er for eksempel fullt utrullet, mens Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er under utrulling."
Det opprinnelige og mest kjente DSOP-prosjektet er samtykkebasert lånesøknad, et tiltak som gjør at vi slipper å ta med oss skattemelding og lønnsslipper i banken når vi skal ha boliglån. Slik var det før. Nå er 114 finansforetak koblet på og vi kan som kunder gi et digitalt samtykke til banken, og banken slår opp i AltInn og finner oppdaterte data om oss om noe vi uansett må dele for å få lån. Enkelt, genial og veldig lønnsomet, faktisk en gevint på nesten 25 milliarder for dette tiltaket alene.
Men det er flere milliardgevinster, noen realisert og noen i arbeid. Digitalt dødsbok er i ferd med å bli innført, med en gevint på 10 milliarder. Digital bolighandel, med tinglysing og skjøter og oppgjør og alt som hører med er gjennomført, med en samfunnsøkonomisk gevinst på 10 milliarder kroner. Digital selskapsetablering er under gjennomføring med en gevinst på over 8 milliarder. Ajourholdt av OTP kan høres kjedelig ut, men handler om at pensjonsselsakper får tilgang til oppdaterte data rett fra A-meldingen, med en gevinst på over 7 milliarder kroner. Store gevinster er også knyttet til tiltak i det store pågående programmet "Fremtidens innkreving".
Samfunnsgevinsten høy tillit og lavere kriminalitet
Ikke alle gevinster er like enkle å tallfeste, fordi vi ikke vet i ettertid hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Det gjelder særlig det DSOP i sitatet over omtaler som "forhindring av kriminalitet, redusert arbeidsbyrde for etterlatte et dødsfall, økt tillit til offentlige tjenestser, økt datasikkerhet og bedre personvern". Hva er verdien av at vi stoler på hverandre, eller ved at kriminelle blir forhindret i å svindle offetnlige systemer for utbetaling av trygd eller mva? Hvor mange ville misbrukt systemet hvis vi ikke hadde tettet hullene?
Slike ting er det selvfølgelig umulig å regne seg frem til et nøyaktig svar på, men i mange tilfeller ligger sannsynligvis det aller største gevinsten her. Og den kan ligge i at det å tilgjengeliggjøre data for andre formål enn det de er samlet inn for, og det er data som kan deles på en betryggende og sikker måte, gir mulighet for verdiøkende tjenesester på toppen. Kombinasjonen av høy tillit og gode systemer for å fange, forvalte og dele date er rett og slett bra for verdiskapingen i samfunnet, og DSOP har også her bidratt til å vise vei.
Og så vil de som står bak være de første til å slå fast at de ikke kan løse alle problemer i samfunnet. De driver ikke med helsetjenester, eller veier eller bygg og anlegg eller kommunale tjenester. Det er det andre som må gjøre, og de har sine utfordringer, og må finne sin vei. Men DSOP-samvarbeidet er et konkret og godt eksempel må hvordan det kan gjøre, på tvers av privat og offentlig sektor. Og med en konkret og praktisk tilnærming der det er de som må være med for å løse problemet som er med i samarbeidet, og der man ikke finregner på den enkelte gevinst, fordi alle vinner på sikt når man lykkes.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar