Vil journalistikken og redaksjonelle medier overleve kunstig intelligens? Det er spørsmålet som drøftes i en antologi Fritt ord har gitt om fremtiden for journalistikk og redaksjonelle medier i møte med KI. Den heter "KI og veien videre for mediene".
Det er i alt 12 artikler. Flere av dem beskriver hvordan KI brukes, sannsynligvis kommer til å bli brukt, og hvordan dette utfordrer det journalistiske håndverket, og muliggjør nye former for datainnsamling og informasjonsbearbeiding. Andre beskriver hvordan medievirksomhetenes verdikjeder og økosystemer for produksjon og distribusjon blir disruptert av KI. Og flere er inne på hvordan medievirksomhetene var noen av de som ble kraftigst endret av internett for ikke så lenge siden. Dette er en bransje som har god trening i å omstille, og nå skjer det igjen.
Lanseringsseminar og nivåer av utfordringer
Som sagt; les antologien. Den ligger på nett her og består av 12 veldig gode tekster. Dette er jo folk som virkelig kan skrive om interessante ting, og her skriver de som befinner seg i frontlinjen i den teknologiske transformasjon om seg selv og sin egen omskiftelige hverdag.
Fritt Ord arrangerte også et veldig bra lanseringsseminar for i forrige uke der flere av bokens forfattere bidro i tre tematiske panelsamtaler. Jeg hadde gleden av å lede en av disse samtalene. Omtale av seminaret og videoklipp fra de tre samtalene ligger ute på nettsiden her. Både antologien og seminaret beskriver tre nivåer av utfordringer når mediebransjen møter KI. Ikke om menneskehetens eksistens står på spill, men ganske konkrete og praktiske utfordringer knyttet til yrke,til virksomhetsmodeller og til det større økosystemet av medievirksomheter i et liberalt og demokratisk samfunn, og rammebetingelsene for disse.
På et nivå er det snakk journalitikk som profesjon og fag, og hvordan hverdagen blir annerledes med KI.. KI muliggjør nye verktøy og arbeidsprosesser, men skaper også nye innholdsprodusenter og nye konkurrenter. Mye er fortsatt uavklart når det gjelder teknologier og/eller krav om merking av KI-generert innhold, garantier for at bilder og tekst ikke er KI-generert, og om dette i det hele tatt er relevant og fornuftig.
Her gjør flere av bidragene en helt strålende jobb i å beskrive store endringer i hvordan journalister og redaktører jobber med KI i hverdagen, alt fra skammen noen kanskje kan føle hvis de bruker KI, til hvordan det spres tvil om fotografier er ekte eller KI-generete, og til journalister som selv lager praktiske KI-verktøy til seg selv og kollegene som løfter kvaliteten på produktet. Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten bekskriver i sin artikkel denne kombinasjonsrollen av journalist og digital verktøymaker for seg selv og kolleger.
Forholdet til leserne, og til samfunnet
Et annet viktig nivå er hvordan relasjonen mellom journalisten og leserne, lytterne og seerne bygges, og hvordan denne kan endres med KI. Hvordan påvirker KI rammebetingelsene for lokalaviser, for redaktøransvaret og for forholdet til ulike målgrupper? Er det kanskje slik at KI endrer måten vi jobber på, men verdier, roller og ansvar grunnleggende sett er fra før? En av artiklene handler om hvordan unge mediebrukere allerede har sosiale medier som inngangsdør til nyheter, og søker direktekontakt med innholdsprodusenter der. Hvordan vil KI påvirke denne relasjonen, og hvordan skiller man det som er sant fra det som er uriktig innhold?
Og så er det selvfølgelig viktig å se på den sentrale samfunnsmessige rollen redaksjonelle mediebedrifter har i et demokrati, både hvordan medievirksomhetene er avgjørende for åpen og kritisk etterprøving av de som har makt, men også hvordan samfunn og poltikken skaper rammebetingelser og legger til rette for at redaksjonelle medier kan løse sitt samfunnsoppdag. Og da er det er ikke sikkert at rammevikårene som virket før er de beste fremover.
I en veldig interessant artikkel beskriver Tellef Raabe hvordan norske medievirksomheter gjennomførte en stort sett svært vellykket omstilling i møte med internett, og har klart seg bra. Et stort fall i annonseinntekter er erstattet med en vekst i abonnementsinntekter. Og så spekulerer han i om det vil kreves en like store omstilling i denne runden, og hva slags nye modeller som kan vokse frem.
Scenarioer for fremtiden
- Hva skjer med journalistikk når KI blir økosystemet, spør Andreas Foss i E24, og besvarer spørsmålet med å trekke opp to grunnleggende forskjellige scenarioer for fremtiden. Et negativt og et positivt. En destruktiv spiral og en posivit spiral. Denne tilnærmingen kjennetegner egentlig hele boken i den forstand at fremtiden ikke er skjebnebestemt. Vi kan påvirke fremtiden, men det krever at vi forstår hvordan økosystemet fungerer og hva det er mulig og viktig å påvirke, og det er mange aktører som må bidra på ulike nivåer for at det skal gå bra.
Så i stedet for å gi ut en teknologipessimistisk eller en teknologioptimistisk bok, så er budskapet at teknologien er der og den blir ikke borte igjen. Det vi kan gjøre noe med er hvordan mennesker og organisasjoner skal forholde seg til teknologien. Jeg synes redakøtene Joakim Lie i Fritt Ord og Henrik Skaug Sætra ved institutt for informatikk ved UiO har gjort en glimrende jobb når det gjelder å få skrevet artikler det er verdt å lese hver for seg, men som blir enda mer spennende når de er satt sammen til en helhet.
Og jeg tror faktisk også andre bransjer og yrkesgrupper kan ha stor nytte av å lese om de erfaringene medievirksomhetene har fra KI-bruk og utvikling av KI-verktøy. Ja, jeg savner rett og slett flere artikler og bøker som beskriver KI-bruk og KI-konsekvenser på dette praktiske nivået. Det er skrevet mange gode bøker om det teknologiske og regulatoriske rundt KI, og regjeringer verden over skriver KI-strategier om hvordan vi skal ta i bruk KI til å løse viktige samfunnsutfordringer. Men hvordan gjør vi det i praksis i en virksomhet? Hvordan skal KI redefinere arbeidsprosesser og forretningsmodeller? Hvordan skal det brukes som verktøy i hverdagen?
Her er mediebedriftene interessante å lære av. Både fordi de blir tidllig og hardt rammet av digitale innovasjoner generelt og kunstig intelligens spesielt, og sånn sett kan bidra med både advarsler og som inspirasjon for andre kunnskskaps- og dataintensive virksomheter. Men også fordi de har noen særegne roller i samfunnsinfrastukturen og demokratiet som ikke uten videre kan byttes ut med noe annet.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar