Dingser på reise (8): Digitalbok Touch

Digitalbok Touch

Jeg begynte denne lille bloggserien om praktiske dingser på reise med en omtale av Kindle Paperwhite. For meg er den like naturlig å ha med meg som en telefon og en PC. Det som imidlertid er synd er at norske forlag har valgt å ikke selge ebøker via Amazon.com, verdens største bokhandel. Skal man lese norske ebøker må man ha et annet lesebrett i tillegg, eller eventuelt bruke iPad eller smarttelefon, men jeg foretrekker lesebrett.

De norske forlagenes satsing på ebøker har med rette fått mye kritikk. Den tekniske løsningen for å kjøpe bøker var så håpløs at jeg beskyldte dem for å ikke ha tro på ebøker her på bloggen. Det tragikomiske høydepunktet kom høsten 2011 med lanseringen av et lesebrett med plass på baksiden til et magnetkort med bok du kunne få kjøpt i bokhandelen. Som en iPod med påklistret kassettspiller, skrev Eirik Newth.

Derfor var det en gledelig overraskelse da jeg litt før jul så at Digitalbok.no, (som er nettbokhandelen til Tanum bokhandel, et søsterselskap til Cappelen Damm, eid av Bonnier og Egmont) reklamerte for Digitalbok Touch, et lesebrett som så veldig lovende ut. Ganske lett (225 gram), med touch-skjerm og til en helt akseptabel pris på 999 kroner. Den er utstyrt med wifi slik at du kan laste ned bøker du tidligere har kjøpt på nettet. Du kan også kjøpe nye bøker direkte med brettet. Digitalbok.no har en bra nettside med nyheter og tilbud der du også kan logge inn og holde oversikt over biblioteket ditt. Og i motsetning til Amazon som selger papirbøker og alt mulig annet er Digitalbok.no en ren ebokhandel.

Dette virket lovende, så det første jeg tenkte var å besøke Tanum på Karl Johan for å kjøpe et par brett, et som julegave til Lisa og et til meg selv. Men min tro på at Tanum bokhandel var interessert i å selge flest mulig lesebrett før jul var nok litt optimistisk, for i bokhandelen virket det ikke som de hadde hørt om lesebrett, så jeg gikk i stedet inn på nettstedet digitalbok.no og kjøpte to brett som kom til postkontoret rett før jul.

Hva er så erfaringene med dette brettet så langt? Det er såpass bra til å oppbevare og lese bøker på at Lisa, som leser flere norske og færre engelske bøker enn meg, tok det med seg på sommerferie og leste flere bøker. Jeg endte med å la mittt bli hjemme og heller ta med en Kindle og en iPad Mini. Det er dessverre litt for mye ved dette brettet som jeg ikke synes er bra nok og som skaper frustrasjon. Heldigvis er det ikke mer alvorlige ting enn at det burde være mulig å forbedre dem til neste versjon.

Det positive er som sagt at dette er et lesebrett som virker helt fint til å oppbevare og lese bøker, og det er jo det aller viktigste. I mai  leste jeg "Fyrsten" av Henrik Langeland på flyet fra London til San Francisco. Erfaringen var at skjermen er behagelig å lese på og man blar lett fram og tilbake. Av en eller annen grunn er det både touchskjerm og masse knapper, der noen er ganske unødvendige, men det skader jo ikke at man kan manøvrere på flere måter. Antall knapper står imidlertid  ikke i forhold til hva man kan gjøre med brettet, man kan ikke markere tekst, slå opp i en ordbok eller lage notater på samme måte som på en Kindle, men dette kan nok de fleste leve med

Det som skaper mer frustrasjon er enkelte praktiske ting som har med design, brukergrensesnitt og ting som ikke virker helt gjennomtenkt. Man skjønner at det har vært viktig å holde prisen så lav som mulig og ikke bruke mer en strengt tatt nødvendig på verken hardware eller software, men her er jeg redd resultatet er litt vel retro på feil måte. Det er litt som å gjenoppleve en gammel mobiltelefon med wap når man har brukt smarttelefon i noen år. Det virker helt unødvendig at det medfølgende omslaget ikke passer ordentlig og at strømforsyningen skjer via en mini USB-kontakt når mobiltelefoner i dag bruker mikro USB, slik at man må ta med en ekstra lader.

Mest frustrerende er imidlertid prosessen med å overføre bøker til brettet. Det skjer som sagt trådløst, men i motsetning til en Kindle, som logger seg automatisk på det trådløse nettet ditt og husker dine kontoinnstillinger hos Amazon, slik at bøkene kommer seilende på sekunder når du kjøper noe eller henter i nettskyen, så krever Digitalbok Touch både pålogging på det trådløse nettet og pålogging på kontoen din hos nettbokhandelen hver gang. Trykker du på "hjem"-knappen for å komme til hovedmenyen må du starte påloggingen på nytt hvis du skal se listen din med bøker eller laste ned. Da jeg skulle hjelpe Lisa med å laste ned en roman over en svært ustabil internettforbindelse i Spania i sommer måtte jeg logge meg inn minst ti ganger og skrive både brukernavn og passord på nytt hver gang.

De som designet denne løsningen må ha tenkt at det mest naturlige med et lesebrett er å være offline og at det bare unntaksvis er slik at man ønsker å koble seg til nettet. Nå skal det sies at appene Digitalbok har laget for Apple og Android ikke lider av det samme, men virker veldig moderne både i brukergrensesnitt og i forhold til at det normale er å være tilkoblet nettet via wifi eller 3G hvis du ikke har slått det av.

Denne serien handler om dingser på reise, men en viktig bonus da min første Kindle kom var at det ble bedre plass i stuen hjemme fordi den gjorde det mulig å fjerne mange hyllemetre med engelske bøker. Mangelen på en god norsk ebokløsning har tidligere hindret en tilsvarende ryddejobb for de norske bøkene. Jeg mener løsningen til Digitalbok er bra nok til at dette nå er mulig. Målt opp mot gevinstene ved å frigjøre plass hjemme og ha lettere håndbagasjen på reise, er Digitalbok Touch en god investering. Så får jeg satse på at selve brettet også blir mer brukervennlig i neste runde. Og aller helst vil jeg ha norske bøker på Amazon.

Enda en ny Kindle

Kindle og iPad (foto: Amazon)

Husstanden har nå anskaffet sin fjerde Kindle fra Amazon, denne gangen den aller enkleste versjonen, som bare heter Kindle. Den består av en 6'' skjerm og noen få knapper, har WiFi, men ikke 3G, og koster 109 dollar, betydelig mindre enn 259 dollar som jeg betalte i oktober 2009 da Kindle 2 ble tilgjengelig internasjonalt.

Jeg blogget om kjøpet av Kindle 2 her og om de gode erfaringene med å ha den med på sommerferie i 2010 her. I august 2010 kjøpte jeg den nye og oppgraderte 3. generasjons Kindle og blogget om den her og her. Denne har vi nå to av i huset. Begge fungerer helt utmerket. Amazon selger den fortsatt, den koster 189 dollar og har både 3G og WiFi.

Så hvorfor en ny Kindle som er litt mindre avansert enn den forrige (og også mindre avansert enn den nye Kindle Touch)? Først og fremst fordi den er det som er hele poenget med en Kindle, den er liten, lett og har lang batterilevetid. Den enkleste og billigste Kindle har samme skjermstørrelse som før, men er enda litt mindre og lettere. Veksten er nå nede i 187 gram og den er så liten at det passer i en stor lomme (ja, også så liten at det for eksempel er skummelt lett å glemme den igjen i setelommen i et fly). Batterilevetiden er oppgitt til en måned med WiFi avslått, litt kortere enn Kindle Touch og Kindle 3G, men nok i massevis i de aller fleste situasjoner. Brettet er allerede i bruk og det er ingen tvil om det dette er det lesebrettet jeg kommer til å bruke fremover.

Det hender folk spør meg om forholdet mellom en Kindle og en iPad. Svaret er at en Kindle bare kan brukes til å lese tekst, så det er forholdsvis få overlappende bruksområder. En iPad kan naturligvis også brukes til å lese tekst, men som en ser på bildet over, som er hentet fra Amazons nettsider, så kan det være nokså vanskelig å lese en bok på en iPad i sollys. Batterilevetiden er dessuten begrenset, så til lesing av bøker er Kindle og tilsvarende lesebrett suverent best. Men til alt mulig annet, inkludert det å lese aviser og magasiner, er en  iPad mye bedre. Så det har etter hvert blitt mer enn én iPad i huset også.

Derfor er det ikke noe poeng å sammenligne, dette er glimrende hardwareprodukter som brukes til helt ulike ting, på samme måte som en PC er et klart mye bedre verktøy til å lage presentasjoner eller skrive dokumenter og blogginnlegg på, mens en TV med stor skjerm er best hvis du skal se på en fotballkamp. Selv om det foregår en konvergens i form av at alt digitaliseres og flyttes rundt i standardiserte filformater over internett, og kan leses på alle typer skjermer, betyr ikke det at vi vil ende opp med å eie bare én skjerm som gjør alt. Den nye Kindlen er et godt eksempel på en motsatt trend, der utstyret blir designet til å være enda et hakk bedre til å gjøre den ene tingen det virkelig bør brukes til.

En helt fersk og interessant nyhet er at Amazons bokhandlerkonkurrent Barnes and Noble lager et nytt joint venture sammen med Microsoft. I dette nye selskapet legges lesebrettet Nook, som i dag har 21 prosent av markedet for lesebrett i USA (Amazon har 75 prosent, men siden Nook bare selges i USA er Amazons globale dominans større). Avtalen verdsetter det nye selskapet til 1,8 milliarder dollar, som er det dobbelte av verdien av Barnes and Noble før avtalen.

Jeg tror alliansen  av Barnes and Noble og Microsoft er uttrykk for en bra utvikling som også kan gi en sunnere konkurranse i bokmarkedet. Både forlag, bokhandlere og elektronikkprosenter som Sony har slitt med å utfordre Amazon fordi de hatt problemer med å finne robuste forretningsmodeller. Noe som også slår inn i et land som Norge der konsekvensen av at forlagene ikke vil samarbeide med Amazon er, tross noen halvhjertede satsinger, at det ikke er noe reelt ebokmarked for norske bøker i det hele tatt. Bildet kan endre seg når Amazon ikke bare skal konkurrere med Apples iBooks, men nå også med et selskap som tar Microsoft med seg inn i bokmarkedet. Mer konkurranse blir det, men det gjenstår å se om vi får oppleve den når det gjelder norske bøker.

Hvorfor ville noen kjøpe et annet brett enn iPad?

Det har etter hvert kommet noen alternativer til iPad når det gjelder nettbrett, men tallenes klare tale viser at konkurrentene har beskjeden suksess hos kundene så langt. En ny undersøkelse viser at hele 97 prosent av internetttrafikken fra brett i USA skjer fra en iPad.

Hva skyldes så iPadens totalt dominerende posisjon? I en god oppsummerende analyse av Harry McCracken på bloggen Technologizer slår han fast at det ganske enkelt skyldes at den så langt er best på alle vesentlige områder. Og ganske billig i forhold til flere av konkurrentene. Skal andre ha en sjanse til å lykkes må de finne på noe som er vesentlig bedre, ikke bare mer av det samme.

McCracken lister opp 13 mulige områder der noe kan gjøres bedre enn på iPad, men der ingen foreløpig har gjort det. Først og kanskje viktigst er tilgangen til applikasjoner fra tredjeparter. Dette var viktig da PCer med Windows i sin tid fikk et overtak på Apple Mac. Apple har lært og det er nettopp her Apple i dag har det klart beste tilbudet for nettbrett i sin app-store.

De tre neste områdene McCracken tar opp handler om hardwareytelse, hardware-funksjonalitet og skjermstørrelser. Her vil vi framover se flere eksempler på brett som annerledes enn  iPad og på noen områder har flere kontakter og bedre funksjonalitet, men det spørs hvor avgjørende dette er. Femte område handler om å differensiere seg gjennom en annerledes software enn iOS. Her er det i dag flere eksempler på dårligere alternativer. Det blir spennende å se om Android laget for brett og ikke for mobiler kan tilføre noe nytt og spennende. Eller om Microsoft eller HP kan få til noe som er annerledes og innovativt med sine nye operativsystemer.

De neste punktene handler om tjenester og differensiering. Om å tilby mer spennende underholdningstjenester enn man får på iPad. eller om å satse på en helt annen målgruppe enn Apple, for eksempel businesskunder. Foreløpig er det igjen som har lykkes spesielt med en slik strategi. Når det gjelder tilgang til ulike underholdningstjenester er Apple svært godt posisjonert gjennom iTunes, men også ved å tilby andre tjenester for film, TV, bøker, tidsskrifter og andre.kultur- og underholdningsprodukter.

 En annen strategi for å utkonkurrere iPad ville være om konkurrentene tilbyr en bedre og mer fleksibel plattform for å støtte bestemte tredjepartsapplikasjoner eller plattformprogramvare som Apple har bestemt seg for å ikke støtte. Dette er en høyst reell problemstilling og brettene som kjører Android er i prinsippet mye mer fleksible. Problemet er som McCracken sier at dette ikke er spesielt merkbart i praksis. Det er ikke slik at Android Markeds er full av masse "killer apps" som man bare må ha og som man ikke får til iPad. Forskjellen er foreløpig ikke så stor, men den kan bli større.

Harry McCracken nevner også et par spennende ting som er på gang og som kan bidra til at iPad ikke lenger vil være fullt så dominerende. Det vil komme brett med Windows 8, men neppe før i 2012. Men får Microsoft til et operativsystem som er bra på brett og ikke bare en variant av noe som passer for mus og tastatur, ja da vil det kunne få stor betydning. Aller mest spennende på kort sikt synes jeg signalene fra Amazon er om at de skal lage nye nettbrett. Og kanskje er det slik at det må en innholdsleverandør til for å se klarere hva som må gjøres for å tilføre noe som virkelig er nytt. Ryktene sider at det jobbes med en skjerm som håndterer både farge LCD som på iPad og e-ink som på Kindle. Får de til noe slikt ville det virkelig tilføre noe nytt og interessant.

Katten har fått seg et nytt iPad-spill

Etter den tidligere suksessen med Game for Cats til iPad, der katten vår Mikke, fikk anledning til å jage mus på husets iPad, var det nå på tide å prøve ut et nytt spill. Man blir jo lei av et spill etter en stund. Jakten etter noe nytt første til Paint for Cats, et spill fra samme utvikler. Her er poenget at katten ikke bare jager en mus, den maler et bilde samtidig. Ganske innovativt. Som en vil se av videoklippet var Mikke litt slapp, og ble ganske raskt mer opptatt av å ligge på brettet enn av å jage mus.

Liten tilleggstest av norske ebokhandler

Jeg liker ikke å gi opp, selv når ting er designet veldig dårlig. Og gårsdagens erfaring med de nye norske ebokhandlene var virkelig deprimerende. Det kan jo ikke være så dårlig? Derfor måtte jeg prøve å få en av de andre nettbokhandlene til å virke, selv om Akademika ikke gjør det.

Jeg valgte derfor å prøve digitalbok.no, som Cappelen Damm/Tanum står bak. Den har to ting som tiltaler meg i forhold til de øvrige nettbokhandlene som er knyttet til Bokskya: a) den er en ren ebokhandel, så du finner ebøker når du søker, og ikke alt mulig annet. Og b) Digitalbok.no selger ikke bare ebøker fra forlagene knyttet til Bokskya, den selger også ebøker fra andre forlag, som kan leses i Bluefire Reader på en iPad. Ikke vesensforskjellig fra de andre ebokhandlene, de støtter for eksempel heller ikke Kindle eller iBooks, men et lite hakk mer tilpasset en moderne verden.

For å teste om det virket lastet jeg først ned Torgrim Eggens Trynefaktoren, som de gir bort gratis som ebok. Selv om jeg har lest den før er det jo hyggelig å få noe gratis. Den lot seg enkelt laste ned og åpne på  både PC og iPad. Så kjøpte jeg Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo til 99 kroner. Betaling gikk greit og begge bøker ligger nå inne i Mine Bøker på nettsiden til Digibok.no. Fra en iPad kan de åpnes i Bokskya-appen eller i Bluefire Reader. Jeg synes det siste programmet er klart bedre til å lese bøker, Bokskyas app lar deg ikke justere stort mer enn skriftstørrelse, og det blir for lite luft og alt for tettpakket. Bluefire Reader har flere muligheter for tilpasning. 

Norske forlag lar meg ikke bruke Kindle til å lese deres bøker. Det er synd, for det er den jeg tar med meg når jeg er på reise eller når sola skinner og jeg har lyst til å lese en bok ute. Og jeg tror neppe jeg kommer til å kjøpe et eget brett bare til norske bøker, jeg leser uansett mye mer engelske bøker. Så hvis ikke norske forlag og nettbutikker klarer å tilpasse seg bedre blir ikke jeg noen god kunde fremover.

Norsk bokbransje tror ikke på ebøker

Vi Kindle-brukere er blitt vant til at det å skaffe seg en ny bok tar et par minutter, uansett hvor du er. Man trenger bare en PC med netttilkobling eller en Kindle med mobiltilkobling. iPad og mobiltelefon går også fint både til å kjøpe hos Amazon og til å lese bøker. Det hele er så vanvittig enkelt og billig og morsomt at i hvert fall jeg kjøper flere bøker enn jeg strengt tatt rekker å lese.

Slik tenker ikke norske forlag når de skal selge bøker. Når norsk bokbransje har laget sine to eboksatsinger Bokskya og Emviem er det så gjennomført katastrofalt at det må være gjort med vilje. Det kan ikke være mulig å lage noe så lite brukervennlig. teknisk hjelpeløst, med dyre varer og  så markedsføringsmessig katastrofalt uten at man har planlagt det. Det er nesten ikke nye bøker i nettbutikkene heller. Dette må de ha gjort for å unngå å selge ebøker og tvinge kundene inn i bokhandlene. Eller til Amazon. Jan Omdahl slakter satsingen i Dagbladet og skriver:

"Du må ha konto fire steder for å få tilgang til det lille utvalget som i dag finnes av norske ebøker: Hos Boskya, i en nettbokhandel som forhandler Den norske bokdatabasens ebøker, hos Emviem, og hos Adobe. Det er nesten skandaløst. For såpass vet vi etter femten år med musikk på nett: Forbrukerne vil ha alt på ett sted, til riktig pris. Får de ikke det, går de videre."

Innenfor salgsvirksomhet er det vanlig å ha noen gode tilbud når man lanserer noe nytt, for å trekke til seg mange kunder. Man må jo bli lagt merke til og ha noe som skaper verdi for kundene. Et ønske om gjøre noe positivt for kunden er det ingen tegn til her. Det er ikke nye bøker hos Bokskya og knapt noen bøker i det hele tatt hos Emviem. De gamle bøkene som er å få kjøpt koster omtrent det samme som nye bøker hos Amazon. Ikke spesielt imponerende.

Men skal man teste ut det tekniske må man jo prøve og se om det virker. Jeg har lyst på tre norske bøker til påsken, lastet ned til Kindle, eller i nødsfall en iPad; Frank Rossaviks nye bok om SVs historie, Anonyms roman om mordet på Anonym og Elin Ørjasæters Det glade vanvidd. Jeg fant ingen av dem på verken Emviem eller bokhandlene tilnyttet Bokskya. De finnes vel bare på papir.

Da måtte jeg kjøpe noe annet for å teste om det fungerte. På Emviem fant jeg Arne Hjeltnes roman Ivar Nimme, en helt ny bok. Den gikk det greit å kjøpe og betale, selv om jeg tror det blir ganske slitsomt i lengden å fylle ut samme kredittkortopplysningene hver gang, eller bruke Bank ID hver gang man kjøper noe (slik er det ikke i Amazon, der det one-click). Men jeg fikk i hvert fall en lenke til en fil som jeg laster ned til pc-en. For å lese filen måtte jeg laste ned Adobe Digital Editions, som krever enda en registrering om du ikke har den fra før. Ganske kronglete.

Neste spørsmål er hvordan få boken over på et lesebrett? Vel, til Kindle får jeg ikke overført boken. Og heller ikke til iBooks på iPad. Så kan man lure på hva poenget er med en ebokhandel som hverken leverer til Kindle eller iPad på en fornuftig måte? En slags løsning på iPad er en "workaround", et program som heter Bluefire Reader som leser Adobes DRM-filer. Via nettleseren, en mail eller Dropbox kan man flytte filen til sin iPad og åpne den i Bluefire. Men innen man kommer så langt har nok mange vanlige boklesere hoppet av for lengst.

På den Bokskya-tilknyttede Akademika.no (Bokskya er forvirrende nok ikke en nettbutikk, men en slags felles backoffice for noen store bokhandler, blant annet Akademika, Norli og Ark) valgte jeg en bok som hører hjemme i et hvert norsk ebokbibliotek. Lars Saabye Christensens Beatles. Det gikk for så vidt greit å kjøpe og betale med kredittkort, men å få lastet ned og lest boken skulle vise seg å være enda vanskeligere her enn hos Emviem. Jeg fikk en mail med en lenke der det stod last ned filen her, men når jeg klikker på den står det "Error Occurred". Ikke noe annet, og ingen antydning om hva jeg skal gjøre. Jeg får derfor ikke lest noe som helst. Kanskje begynner lenken plutselig å virke en annen dag? I neste uke?

NRK Beta skriver i sin anmeldelse av Bokskya at "Bokskya er verre enn ingenting". Det er jeg helt enig i. Dette er pinlig dårlig. Andre bloggerere som forklarer hva som er galt er Eirik Newth og Mellomblond. Jeg tror det lureste ville være om bokhandlene stenger hele butikken til de kommer opp med noe som virker. Selv om det ikke blir like bra som Amazon så må det virke. Men som sagt, man kan mistenke bransjen for å ikke tro på ebøker og ha lansert noe som ikke virker med vilje..

Også spill for katter til iPad

Også Mikke, familiens katt, lar seg begeistre av iPad. Det er kommet egne spill for katter. Spillet under handler om å fange mus, en kjent og populær aktivitet blant aktive katter. Når klippet ble så kort er det fordi Mikke kom borti knappen for å dele spillet på Facebook eller Twitter. Det er med andre ord ikke sikkert at de det som blir videresendt på Facebook kommer fra en person du kjenner. Det kan være anbefalt av en katt.

1,8 milliarder kroner for en blogg

AOLs oppkjøp av The Huffington Post denne uken for 1,8 milliarder kroner (315 millioner USD) er ganske interessant på flere plan. La meg nevne tre ting:

For det første handler naturligvis mye av omtalen i mediene om personen Arianna Huffington, opprinnelig Arianna Stassonoupoulis, født i Athen i 1950 og først berømt som kjendiskonen til den republikanske oljedirektøren og kongressmannen Michael Huffington. Da de ble skilt i 1997 (han gikk ut offentlig og sa han var biseksuell) beholdt hun navnet, men byttet raskt ut politikken. Fra å være en frontfigur på høyresiden under Newt Gingrich "Republican Revolution" i 1994 ble hun motkandidaten til Arnold Schwarzenegger i guvernørvalget i California i 2003 under slagordet "The Hybrid versus the Hummer". Hun tapte valget, men etablerte bloggen og nettstedet The Huffington Post i 2005, en salig blanding av kjendisstoff, kultur og venstreorientert politikk. Her er et ferskt TV-intervju med Arianna Huffington om oppkjøpet på Bill Mahers talkshow på HBO:

Det andre mange kommenterer er naturligvis prisen. At noen vil betale 1,8 milliarder kroner for noe som i bunn og grunn er en nyhetsaggregator, noen blogger og en profilert person. Prisen er så vidt jeg skjønner rundt fem ganger omsetning i 2010. Siden HuffPo til nå ikke har tjent penger er det ikke mulig å beregne price/earnings, men noen nettsteder skriver om en forventet inntjening etter synergier på 30 millioner USD i 2011, noe som skulle bety en teoretisk p/e på 10. Det høres ikke så helt galt ut. Men hva som er riktig pris på oppkjøp vil naturligvis variere med bransje og vekstutsikter. Noen snakker allerede om en ny dot.com boble, noe AOL (tidligere kjent som America Online) vet alt om. De stod i år 2000 for dot.com tidens største oppkjøp da de kjøpte Time Warner for 164 milliarder USD. Er dette et "back to the future" for AOL? Beløpene er ganske forskjellige, men det er noen interessante assosiasjoner her.

Det tredje og mest interessante av alt er å spørre hvorfor det skjer og hvorfor det skjer nå? Mest sannsynlig har det sammenheng med den flyttingen av medieinnhold vi nå ser til baksiden lukkede betalingsvegger og inn i betalte apps. Når de største avisene nå skal lukke seg inne og ta betalt fra kundene vil det åpne store nye muligheter for åpne og reklamefinansierte nettsteder. Men å leve av reklameinntekter vil kreve to ting, innhold av høy kvalitet og mange lesere. Det er dette blogger som Tech Crunch, Engadget, som AOL har kjøpt tidligere, og Huffington Post kan bidra med. HuffPo har bra skribenter som lager innhold og de har 25 millioner unike brukere i måneden. Nå blir det riktignok mye vanskeligere å være nyhetsaggregator hvis mange av de man tidligere lenket til forsvinner bak betalingsvegger. På den annen side blir det ikke lett å være bak en betalingsvegg heller når aktører som AOL/Huffington Post har egenprodusert innhold av bra kvalitet gratis - og får enda flere lesere enn de hadde før.

I Norge er det helt vanlig at aviser som Aftenposten, Dagsavisen og NA24 får bloggere til å skrive gratis for seg, som om markedsverdien av bloggernes bidrag, i motsetning til egne journalister, er null. Oppkjøpet av The Huffington Post er et veddemål på at det i den nye medievirkeligheten er annerledes,og at både de som planlegger å gå bak betalingsvegger og særlig de som vil leve av reklamefinansiert gratis innhold på nett er nødt til å tenke helt annerledes når de skal hente innhold og lesere.

Fallende salg av magasiner til iPad

Kilde: WWD Media og Silicon Valley Insider

Mens salget av iPads går så det suser, og passerte 10 millioner enheter i god tid før jul, virker det som salget av magasiner du kan lese på iPad ikke tar av på samme måte. De som har utgitt magasiner for iPad i et halvt år opplever fallende salg. Mest spektakulær er utviklingen for Wired, som etter å ha solgt 100 000 eksemplarer av første utgave, har falt ned til et salg på rundt 20 000 pr nummer. Var det ikke slik at iPad særlig skulle være fremtidens plattform for de fargerike ukebladene og magasinene?

Et par av de gode internasjonale mediebloggene har reflektert litt rundt hva dette kan skyldes. Monday Note lister opp flere ting de mener har gått galt. Blant annet noen gode poenger om "execution", eller gjennomføringskvaliteten på det som er gjort:

"As I write this column, I download the January 3rd edition of the New Yorker. At least, I’m trying to. The mostly black & white weekly weighs about 100 megabytes and the download stream is erratic. The latest issue of Vanity Fair took several days to finish downloading. (To be fair, the 700 Mb of the latest Wired issue, loaded with videos, was done in a matter of minutes, while the previous one took a solid hour). Here is what is acceptable: The Economist. Wether I pop up my iPad or my iPhone, the app knows I’m a subscriber and prompts me, showing with the latest issue’s cover. One button. Download. Twenty seconds on a wi-fi, less than two minutes on a 3G network. No login, no purchase confirmation. In addition, my subscription grants me constant and seamless access to the magazine’s web site."

Jeg har den samme erfaringen med disse magasinene. The Economist er godt gjennomført, og en viktig grunn er at du har webutgave og iPadutgave i samme abonnement. Til å ta med seg på tur, eller sitte i sofaen og bla igjennom fungerer iPad-utgaven fint, den ligner på papirutgaven, men er tilpasset skjermen. Men skal man blogge om eller lenke til en artikkel i The Economist er webversjonen klart best. Web er også best hvis du skal lete opp gamle artikler. Man kan jo ikke gå rundt og  huske hvilken uke en bestemt artikkel var på trykk, til det er internett helt overlegen både papirarkiv og iPad-apps.

Monday Notes har også noen gode poenger om pris. Prisen på magasiner på iPad må være lavere enn prisen for magasiner på papir. Noe annet gir ingen mening verken på kort eller lang sikt. På kort sikt er det feil fordi mange av produktene fortsatt er dårligere enn papirversjonen både teknologisk og innholdsmessig. Og på lang sikt er det helt meningsløst å vri konkurransen til fordel for et format som er i tilbakegang og som det er dyrere å distribuere:

"Asking the consumer to pay the same price for an electronic product with a debatable advantage is a bad idea. Two ill-advised concepts (also applicable to newspapers) are at stake here. Even if they deny it, many publishers are still in the “let’s defend the paper” mode. From a theoretical strategic perspective, a bold move would call for accentuating the decline of the doomed part of the business to give more oxygen to the promising one. Even though a measure of caution is understandable when going through such a transition, the dominant sandbag posture is by no means justified. Its effect is simply to delay the inevitable."

Også Allan Mutter blogger om magasinsalget på iPad og har noen anbefalinger som går i samme retning. Hans hovedpoenger er vel at hvis du får en mindreverdig utgave av papirproduktet til samme pris, som i tillegg er full av tekniske problemer og er vanskelig å navigere i, ja da kommer ikke kunden din til å være spesielt lojal. Begge disse bloggene er inne på at flere av magasinene sannsynligvis må gjøre et klarere valg mellom å dyrke video og interaktivitet, og å være enkle, lette og innholdssentrerte. Monday Notes skriver:

"Make up your mind. For tablets, the choice will be between rich media magazine — again, yet to be invented – and content centric, Economist-like, i.e. less sexy but efficient. Ideally, news content for nomad devices should come in two flavors: one, loaded with multimedia, dedicated to tablets that will mostly connect through wi-fi, and another lighter version designed for the mobile phone’s small screen, which relies on low-speed cellular networks."

Spesielt lett er det jo ikke, det krever mye ressurser når en mediebedrift skal tilpasse produktet til nye teknologiplattformer. Men erfaringen så lagt viser at skal man gjøre det må man i hvert fall gjøre noen klare veivalg - og man må gjennomføre dem ordentlig..

iPad og Kindle - ja takk begge deler

Som faste lesere av denne bloggen vil vite er jeg den lykkelige eier av en Kindle, ja jeg har faktisk hatt to. Men jeg har ventet lenge med å kjøpe en iPad, og jeg ser at estimatene sier at rundt 40-50 000 andre i Norge har kjøpt en iPad allerede før den var i alminnelig salg. Så noen "first mover" har jeg definitivt ikke vært. Men nå er den kommet på ordentlig også i norske butikker, til og med til en litt lavere pris enn mange hadde spådd. Og jeg har også kjøpt en iPad, med både WiFi og 3G. Det er en utrolig morsom dings, og så er det jo viktig å følge med nå som de norske medieapplikasjonene vil komme på rekke og rad også. Vi går inn i en veldig spennende tid når det gjelder innovasjoner i mediebransjen. De skal både tilpasse innholdet til en plattform som gir helt nye muligheter og de skal tjene penger på det. Det siste blir spesielt vanskelig.

To utmerkede publikasjoner som allerede er tilrettelagt for iPad er Financial Times og The Economist. Det fine med disse er at vi som allerede er nettabonnenter får dem på iPad innenfor samme det samme abonnementet vi allerede har, og til samme pris. Jeg tror det er en klok modell, for det blir krevende hvis man skal prøve å ta betalt tre ganger for det samme innholdet, en gang for papir, en gang for nett og en tredje gang for iPad. Videoen under viser hvordan Financial Times har oppfrisket designet og tilpasset det til iPad. De er langt mer gjennomført og moderne her enn på nettsidene sine, så det er tydelig at de har stor tro på iPad som viktig plattform i sine målgrupper:



Hva vil så dette bety for Kindle? Jeg tror ikke de har så mye å frykte, men Amazon vil oppleve at aviser og magasiner passer langt bedre på iPad og andre mediebrett enn på rene lesebrett. Farger, bilder, videoer osv er en viktig del av fremtiden for aviser og ukeblader, og Kindle kan ikke tilby noen av delene, i hvert fall ikke enda. Men til lesing av ren tekst i form av bøker og dokumenter er Kindle best. Det er helt greit å lese en stund på en iPad eller en smarttelefon også, men i lengden blir man mer sliten. Det har Amazon skjønt, så man kan laste ned bøkene man har kjøpt til både pc, iPad og telefon, gjerne samtidig. Så synkroniserer programvaren slik at man åpner boken der man sluttet sist, uahengig av plattform. Men de som leser mye tekst vil uansett bruke Kindle mest. Dessuten fungerer mediebrett dårlig i sterkt utelys, mens en Kindle fungerer helt utmerket selv i sollys.

Jeg er derfor ganske sikker på at både Kindle og andre lesebrett og iPad og andre mediebrett, vil ha en lys fremtid. Det er papir som blir utfordret av begge. Det mest spennende er vel om det vil være Kindle og iPad som dominerer totalt i hver sin nisje eller om vi vil se flere leverandører som klarer å bryte inn. Jeg tror vel særlig androidbasete brett, som den lekre Samsung Galaxy Tab vil ha gode muligheter til å lykkes. Den er mindre, men derfor også lettere og mer mobil enn en iPad. Dessuten har den kamera og telefon. Og er kanskje mer et personlig arbeidsredskap, mens iPad for mange vil være et stuebrett for hele familien. Men det er farlig å være skråsikker her, for vi er fortsatt helt i starten av noe som kommer til å bli både stort og veldig spennende.