onsdag 4. mars 2009

Når alt blir gratis får noen sparken

Eirik Solheim i NRK Beta har vært i Malmö og hørt på Chris Anderson (han med The Long Tail) og skrevet et veldig bra blogginnlegg med tittelen "Alt blir gratis og noen får sparken".

Gratisøkonomien betyr at mange flere enn før ikke får betalt for det de lager. I hvert fall ikke direkte. Og de andre måtene å få inntekter, for eksempel via reklame, genererer ikke like mye penger. Da forsvinner det jobber.

Noen av essensen i dette beskriver Eirik Solheim når han gjengir Chris Andersons (foto: Eirik Solhem, NRK - Creative Commons) svar på spørsmål fra salen i Malmö:

"På spørsmålet om hvordan man skal finansiere seriøs journalistikk i fremtiden var svaret ganske greit. “Først må du definere hva som er seriøst. "- Det var 500 journalister akkreditert til den siste OJ Simpson-rettsaken. Det er for mange.”

Anderson er overbevist om at en del av dem kommer til å ryke med. sparken eller finne nye jobber. Han er overbevist om at en del forretningsmodeller som har vært bærekraftige til nå kommer til å forsvinne. At Tom Cruise ikke kan ta så høye honorarer i fremtiden og at superpopstjernen med milliardlønn forsvinner".

Det er en ærlig sak å si at disse forretningsmodellene vil føre til at journalister, musikere, skuespillere og andre kulturarbeidere vil miste jobben. Så ærlig er ikke kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell når han sier han vil gjøre ulovlig fildeling lovlig i et intervju med Dagsavisen i dag. Han gir inntrykk at vi skattebetalere kan betale i stedet. Men det er to store problemer her:

Det ene problemet er at Solhjell mener at vi som allerede betaler for musikk og film skal betale en gang til via en bredbåndsavgift fordi noen andre ikke vil betale. Jeg synes det er en usedvanlig dårlig i ide å skattlegge alle som gjør opp for seg fordi man ikke har lyst til å ta tyvene, enten det er biltyver, musikktyver eller trikkesnikere.

Det andre problemet Solhjell ikke erkjenner er at det blir langt færre tradisjonelle kultur- og mediejobber i den gratisøkonomien han er tilhenger av og som Chris Anderson beskriver. Mye av dette vil skje uansett, selv med nye og helt legale digitale tjenester. Færre jobber i papiraviser som koster penger oppveies ikke av like mange nye jobber i reklamefinansierte nettaviser som er gratis for eksempel. Men det blir helt galt hvis man i tillegg vil legalisere at folk stjeler papiraviser fra butikkene. Og forslaget om at dette kan løses ved å ha statslønnede musikere som må til et nytt direktorat for å få utbetalt lønn er en illusjon.

Jeg synes musikkbransjen og filmbransjen har vært alt for langsomme i forhold til å rulle ut nye tjenester tilpasset en digital verden, og har skrevet om det før. Og IFPIs forsøk på å trekke Telenor for retten hvis de ikke stenger adgangen til ulovlige fildelingsnettsteder er tullete. Det er politi og domstoler som skal stoppe kriminelle, ikke teleoperatører. Man gjør ikke avisbudet ansvarlig hvis det er et brudd på opphavsretten inne i avisen. Men hvis musikk og filmbransjen skal kunne finne fram til bedre forretningsmodeller trenger de politikere som vil hjelpe til med å bekjempe tyveri.

1 kommentar :

  1. Hvor mange musikere får sparken om musikkfiler ble gratis? Jeg tok opp kalkulatoren og regna ut.

    ITunes Music Store, gir 8,5% av inntektene videre til artistene. De beholder 30% selv. Over 60% går til plateselskapene.

    Før mp3 ble populært, ble det solgt ca 9 millioner album i Norge. Hvis disse hadde blitt solgt gjennom Itunes i steden for på CD for standardprisen 80 kr pr skive, ville platesalg i Norge ha kunnet brøfø 170 profesjonelle musikere internasjonalt. Siden 60% av platesalg er utenlandske artister, ville inntektene fra lovlig musikknedlastning tilsvart bare 70 (!) musikere i Norge med norsk gjennomsnittslønn (350K kr).

    (720′000′000kr * 0.085 * 0.4)/350′000kr = 70 personer

    (Kilde: Platesalgstallstatistikk fra ifpi.no)

    Så hvis årsaken til hele fildelingsforbudet er ønsket om opprettholde inntektene fra eksemplarsalg til noe som tilsvarer 70 musikerårsverk, kan en diskutere om det er hensiktsmessig å anse nettbrukvanene til neten en million nordmenn som kriminelle.

    Hvis vi skal ta konsekvensene av Andersons "freemium"-betalingsmodeller, bør eksemplarer ses som reklame for andre tjenester, at musikken er gratis reklame for artistenes konserter.

    SvarSlett