lørdag 14. mars 2009

Når jobbene forsvinner

The Economist har en artikkel med en bred analyse av den økende arbeidsløsheten som nå kommer i kjølvannet av finanskrisen. Det er blitt dramatisk mange steder, men det varierer hvor hardt ulike land er rammet. Og også den politiske responsen varierer en del.

I en lederartikkel reflekterer The Economist over hva riktig politisk dosering av tiltak for å møte den økte ledigheten bør være. For historen har selvsagt lært oss at politikerne må gjøre noe:

"Nothing evokes the misery of mass unemployment more than the photographs of the Depression. You can see it in the drawn faces of the men, in their shabby clothes, in their eyes. Their despair spawned political extremism that left a stain on society; but it also taught subsequent generations that public policy has a vital part in alleviating the suffering of those who cannot get work. Thanks to welfare schemes and unemployment benefits, many of which have their origins in those dark days, joblessness no longer plunges people into destitution, at least in the developed world."

Men hva skal man gjøre? Noe av problemet er at det kan være en motsetning mellom hva som er lurt og nødvendig på kort sikt for å bekjempe fattigdom og stimulere kortsiktig etterspørsel og hva som er lurt på lang sikt for å modernisere næringsstrukturen og få kapital til å flytte fra områder med lav lønnsomhet over til områder med høyere lønnsomhet. Gradvis må det legges om fra en hovedstrategi med krisetiltak til en arbeidsmarkedspolitikk som fremmer omstilling fleksibilitet og mobilitet. Der det investeres i kunnskap hos den enkelte slik at det blir lettere å få en ny jobb. Og helst bør vi fremme omtilling og fleksibilitet fra starten:

"Governments are piling in with short-term help for workers. In America, which has one of the lowest social safety nets in the rich world, extending unemployment benefits was, rightly, part of the recent stimulus package. (...) In general, however, it makes more sense to pay companies to keep people in work than to subsidise unemployment. Many countries are topping up the earnings of workers on shortened weeks or forced leave.These are sensible measures, so long as they are time-limited; for, in the short term, governments need to do all they can to sustain demand. 

But the jobs crisis, alas, is unlikely to be short-lived. Even if the recession ends soon (and there is little sign of that happening), the asset bust and the excessive borrowing that led to it are likely to overshadow the world economy for many years to come. Moreover, many of yesterday’s jobs, from Spanish bricklayer to Wall Street trader, are not coming back. People will have to shift out of old occupations and into new ones. Over the next couple of years, politicians will have to perform a difficult policy U-turn; for, in the long term, they need flexible labour markets."