Rolf Røtnes (bildet), Jon Hippe, Gudmund Hernes, Inger Lise Hansen Skog, Kjell Ove Kallhagen og Åsmund Arup Seip presenterte i rask rekkefølge highlights fra de tidligere rapportene som er laget i dette prosjektet og gikk igjennom de fire scenariene som er utarbeidet i den siste rapporten. Det var i tillegg innledninger fra politisk ledelse i både Kunnskapsdepartementet, Fornyingsdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet og fra Telenor og DNB Nor (Litt mer om selve arrangementet finnes på Abelias websider).
Formålet med dette arbeidet har ikke vært å lage en politikk for ikt-næringen, men å belyse hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologien har endret hele resten av samfunnet, både privat og offentlig sektor. Industripolitikken som tok sikte på å lage en ikt-industri i Norge lyktes ikke. Men uten at politikere har snakket så mye om det har gi gjort det veldig godt når det gjelder anvendelse av ikt i andre deler av næringslivet. Og Norge ligger langt framme når det gjelder systemer og software som effektiviser og automatiser arbeidsprosesser både i tradisjonelt sterke norske næringer som energi- og maritim sektor, men også i varehandel og finansnæringen. Rapportene stiller derfor spørsmål ved om vi har lykkes mer på tross av enn på grunn av ikt-politkken i Norge.
De ulike rapportene som er produsert med medvirkning fra Fafo i dette prosjektet (blant annet ståstedsanalysen, rapportene om ikt og funksjonshemmede, ikt i eldreomsorgen og ikt i staten) kan lastes ned som pdf-filer fra Fafos hjemmesider. Econs rapport om ikt i industri og privat tjenesteyting finnes her. Og Econs rapport om ikt i skolen finnes her.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar