Var på kino i går og fikk sett Slumdog Millionaire, den store vinneren under årets Oscarutdeling. Låten i videoen er en versjon av en M.I.A. låt fra 2007 som heter "Paper Planes", som blant annet er kjent for å låne et riff fra The Clash "Straight to Hell" helt innledningsvis. (Finnes for øvrig i diverse remikser der jeg tror i hvert fall denne er laget spesielt for Slumdog Millionaire).
Filmen fikk blant annet Oscar for beste film, beste regi (Danny Boyle), beste originalmusikk (A. R. Rahman) og beste sang (Jai Ho - A. R. Rahman). Jai Ho er i originalversjon fra filmen under, men er nettopp også utgitt i en ny versjon med Pussycat Dolls.
Dette er en "britisk indisk" film, noe som har utløst enkelte kontroverser (det er en egen oppføring på Wikipedia om kontroversene). I starten av filmen snakker hovedpersonene hindi sammen, men de går plutselig over til å snakke veldig godt engelsk etter et opphold i Taj Mahal. Det er vel fordi skuespillerne som spiller de voksne rollene er etablerte indiske filmskuespillere som snakker engelsk, mens barnerollene som Salim og Latika blir spilt av to barn som også i den virkelige verden bor i slummen utenfor Mumbai. Dette er en fantastisk film på alle måter som man blir glad av å se. Men også utrolig kontrastfylt. Handlingen er lagt til et Mumbai med 20 millioner mennesker, der mange lever i en moderne verden med høy levestandard, men der mange også lever i en helt ekstrem fattigdom og noen utnyttes på det aller groveste. Og derfor er dette også en tankevekkende film som forteller noe viktig om at verden ikke er blitt helt flat enda. Det er fortsatt ganske humpete.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar