lørdag 28. mars 2009

- Iceland is no longer a country, it's a hedge fund

Michael Lewis har skrevet en meget god artikkel om Islands vei via global finansaktør til økonomisk kollaps i aprilnummeret av Vanity Fair. Artikkelen heter  "Wall Street on the Tundraog ligger på nettet. Den er vel verdt å lese, av flere grunner.

"Iceland’s de facto bankruptcy—its currency (the krona) is kaput, its debt is 850 percent of G.D.P., its people are hoarding food and cash and blowing up their new Range Rovers for the insurance—resulted from a stunning collective madness. What led a tiny fishing nation, population 300,000, to decide, around 2003, to re-invent itself as a global financial power?"

Islands størrelse som finanskapitalist var så vanvittig stor i forhold til det lille folketallet: 

When their three brand-new global-size banks collapsed, last October, Iceland’s 300,000 citizens found that they bore some kind of responsibility for $100 billion of banking losses—which works out to roughly $330,000 for every Icelandic man, woman, and child. On top of that they had tens of billions of dollars in personal losses from their own bizarre private foreign-currency speculations, and even more from the 85 percent collapse in the Icelandic stock market. The exact dollar amount of Iceland’s financial hole was essentially unknowable, as it depended on the value of the generally stable Icelandic krona, which had also crashed and was removed from the market by the Icelandic government. But it was a lot.

Lewis reflekterer over flere andre interessante forhold, blant annet det spesielle islandske kjønnsrollemønsteret som også preger islandsk politikk.  Og hvordan en nasjon der rikdommen er bygget på fisk (som eksporteres) og energi (som ikke kan eksporteres, men brukes til å etablere kraftkrevende industri) plutselig omdanner seg til et globalt finanssentrum i løpet av noen få år. Lewis er som mange andre forundret over hvor lite villige islendinger har vært til å lytte til advarsler og kritikk. Mange utenfor Island så at dette var en boble og sa at det måtte gå galt, men selv rett før han gikk av la statsminister Geir Haarde fortsatt skylden på ytre forhold:

"Haarde has his story, and he’s sticking to it: foreigners entrusted their capital to Iceland, and Iceland put it to good use, but then, last September 15, Lehman Brothers failed and foreigners panicked and demanded their capital back. Iceland was ruined not by its own recklessness but by a global tsunami. The problem with this story is that it fails to explain why the tsunami struck Iceland, as opposed to, say, Tonga."

Jeg synes Michael Lewis er en av dem som skriver aller best om banker, aksjemarkeder og og den pågående krisen og jeg har tildigere anbefalt andre ting han har skrevet. Ikke minst artikkelen "The End" fra Conde Nast Portifolio som må være noe av det beste som er skrevet om finanskrisen.