Igjen har Maureen Dowd i New York Times en helt strålende kommentar om den sosialistiske venstresiden i det demokratiske partiet, som er blitt ganske hissige etter hennes tidligere kommentarer om hvordan de kan sørge for at Trump vinner valget, og som forventet utløst kommentarer om at hun tilhører en liten uansvarlig elite som er mer opptatt av høye glass, sjokolade og sko enn av politikk. Og man må for all del ikke ha det gøy hvis man er på venstresiden.
Helgens svar i denne ganske viktige feiden heter "Spare Me the Purity Racket" og handler om den ytre venstresidens puritanisme, noe som er et ganske universelt fenomen, tror jeg. Hun skriver:
"Yo, proletariat: If the Democratic Party is going to be against chocolate, high heels, parties and fun, you’ve lost me. And I’ve got some bad news for you about 2020. The progressives are the modern Puritans. The Massachusetts Bay Colony is alive and well on the Potomac and Twitter. They eviscerate their natural allies for not being pure enough while placing all their hopes in a color-inside-the-lines lifelong Republican prosecutor appointed by Ronald Reagan. The politics of purism makes people stupid. And nasty."
Hun skriver også om hvordan venstresiden roter det til ved å gjøre spørsmålet om riksrettstiltale mot Trump til målestokken på hvem som er de gode og hvem som er de onde, internt i eget parti. Men ikke erkjenner at velgere flest ikke er særlig opptatt av det og, ganske viktig det også, at høringen av Robert Mueller i kongressen ikke akkurat ble noen stor suksess for de som trodde den skulle få alle brikkene til å falle på plass. Matt Taibbi i Rolling Stone Magazine, til vanlig en av Trumps hardeste kritikere, har en helt nådeløs kritikk av demokratenes strategi i artikkelen "The Myth Of Robert Mueller, Exploded". Absolutt verdt å lese.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar