Mindre avfall enn før

Til tross har at folk får bedre råd og forbruket av varer og tjenester i Norge går opp, er det likevel slik at mengden avfall fra husholdningene har gått nedover siden 2014. Denne utviklingen er et av flere eksempler på at det er mulig å frikoble velstandsvekst fra vekst i ressursbruk og miljøproblemer, og at vi faktisk får det til.

Det er i Statistisk Sentralbyrås ferske statistikk med overskriften 411 kilo avfall per innbyggjar vi finner disse positive tallene. SSB skriver:

"I 2018 kasta norske husholdningar i gjennomsnitt 411 kilo avfall per innbyggjar. Det utgjer ein nedgang på 3,5 prosent samanlikna med året før. Kvar og ein av oss kastar difor mindre avfall enn tidlegare, ifølgje statistikken Avfall frå hushalda. Toppnivået vart registrera i 2014 med 441 kilo per innbyggjar, men etter den tid har trenden i mengda vore meir eller mindre sakte nedgåande. Dei totale mengdene hushaldsavfall låg samstundes på om lag 2 190 000 tonn i 2018. Dette er ein nedgang på 3 prosent samanlikna med 2017."

Og som nevnt innledningsvis betyr dette at mens det tidligere var en tett sammenheng mellom husholdningenes forbruksvekst og avfallsproduksjon, og avfallsmengden til og med vokste raskere enn forbruket, har det de siste årene skjedd en frikobling der avfallsmengden faller selv om forbruket øker. Et godt eksempel på at politikk virker. Og at politikk sammen med innovasjon, teknologiutvikling og bedre holdninger virker ekstra godt. SSB skriver dette:

"Medan veksten i avfallsmengda i hushalda har stoppa opp, dels gått noko ned dei siste åra, har auken i konsumet halde fram. Dei to størrelsane kryssa kvarandre i 2017, og i 2018 vart det tydeleg av hushaldsavfallet tek ein meir nedgåande utvikling samanlikna med konsumet ute i hushalda som berre veks upåverka vidare. For hushalda sin del er dermed det nasjonale målet, at avfallsmengda skal vekse mindre enn forbruket, nådd."