Få næringer har vært så endret av digitaliseringen som medie- og underholdningsindustriene som måles her. Helt nye medieprodukter og distribusjonsteknologier har fått raske gjennombrudd. Det er blitt et betydelig større mangfold i produktspekteret i underholdnings- og medielandskapet, men også en mye større fragmentering der det finnes nisjeprodukter for det meste og der generasjonene har utviklet ganske ulike medievaner.
Norsk Mediebaromenter 2019 er om mulig enda mer dramatisk enn de undersøkelsene som er laget i foregående år. Og det er ikke fordi karantene og hjemmekontor har sjokkdigitalisert Norge. Om det er varige effekter av årets koronatid vi først se det på neste års mediebarometer. Det virkelig oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at antall daglige TV-seere stupte i 2019. Da jeg skrev om 2009-barometeret for ti år siden var det fortsatt 80 prosent daglige TV-seere i Norge og TV var i motsetning til papiraviser ikke særlig negativt påvirket av at folk var stadig mer på internett. Men så kom nedgangen gradvis. Fra 74 prosent i 2014 og ned til 60 prosent i 2018. Men den siste nedgangen er mye brattere. Bare 48 prosent av befolkningen, under halvparten, ser nå på TV daglig. Det er en så bratt nedtur at jeg lurer litt på om tallene kanskje overdriver litt denne gangen.
Men det går uansett ned, og jeg vil tro at en avgjørende årsak er noe annet som går like raskt opp. 43 prosent av befolkningen ser daglige på "film-og videomedier", mens tilbake i 2009 var dette tallet 13 prosent. Da var det DVDer og harddiskopptagere, mens den kraftige veksten nå handler om strømming av filmer og serier fra Netflix og HBO. Her er det store aldersforskeller. I aldergruppen 16-24 år ser over 65 prosent på slike film og videotjenester daglig. I samme aldersgruppe er det bare 34 prosent som ser vanlig TV en gjennomsnittsdag. Og bare 11 prosent ser NRK 1 og bare 14 prosent TV2 i denne gruppen på en vanlig dag.
Jeg må sin noe om internett også. Sammenligner vi med 2009 er ikke den store nyheten at internett har kommet, 75 prosent brukte faktisk internett daglig dengang også, mot 90 prosent i dag. Den store forskjellen er at vi bruker internett mye mer og til langt flere ting. Og i dag er det i stor grad mobiltelefonen vi bruker til å være på nett hele tiden. I 2009 var bare 7 prosent på nett via mobilen en vanlig dag, i 2019 var det 83 prosent. Også 45 prosent av befolkningen over 67 år er på nett via mobilen en gjennomsnittsdag, mens tallet er nær 100 prosent for de mellom 13 og 50 år.
Hva gjør vi så en gjennomsnittsdag på nett via mobilen? 83 prosent sender meldinger, 74 prosent bruker sosiale medier, 58 prosent sender epost, 35 prosent ser video og 49 prosent hører musikk. Er det noen som snakker i mobiltelefonen? Ja, faktisk gjør 81 prosent det også.
Så er det naturligvis ikke slik at daglig bruk av ulike underholdningstilbud forteller alt om hvilke muligheter vi har. Noen er rett og slett mer ivrige brukere og forbrukere enn andre, som har tilgang men lar være å bruke det de har tilgang til like ofte. Men hvordan er så tilgangen til ulike digitale teknologier og tjenester.
Er det fortatt slik at færre har tilgang til digitale dingser enn tilgang til TV og radio? Nei, det er lenge siden det var slik. I 2019 svarte 82 prosent at de har tilgang til NRK 1 og 78 prosent at de har tilgang til TV2. 72 prosent har DAB-radio. Samtidig er det slik at 98 prosent har tilgang til internett, 92-prosent har tilgang til hjemme PC, 99 prosent har egen mobiltelefon, 95 prosent har smarttelefon, 69 prosent har nettbrett og like mange abonnerer på en strømmefilmtjeneste. Verden er ikke helt som før.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar