130 000 nye boliger før 2030?

Regjeringen fastsatte i februar i år et mål om at det skal være 130 000 ny boliger innen 2030. Målet ble kunngjort i redegjørelsen for Stortinget om regjeringens politiske prioriteringer, etter at Senterpartiet gikk ut. Men boligbyggingen i Norge er på vei ned og tiden som brukes på byggesaksbehandling i de store kommunene er på vei opp. Er det i det hele tatt mulig å nå et slikt mål innen 2030?

Boligstatistikk

Noen ganger kan det være fare for at slike politiske mål er upresise og det oppstår  uenighet om hva som skal måles, og når. Det tror jeg ikke er tilfelle her. Vi har god boligstatistikk i Norge og vet hva en bolig er og hvordan det skal telles. Ved inngangen til 2025 var det i alt 2,74 millioner boliger i Norge. Av disse er 47 prosent eneboliger, 26 prosent i boligblokker, 12 prosent i rekkehus, 9 prosent i tomannsboliger, samt noen i bofellesskap og andre bygningstyper. Det er store variasjoner utover landet, og en langt høyere andel av nye boliger er i dag leiligheter i større boligbygg.

Målet skal nås innen 2030. Boligstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med kategoriene "igangsettingstillatelser" for nye boliger, boliger som under arbeid og nye boliger som er fullført. Regjeringens mål er formulert slik at vi må legge til grunn at det er 130 000 fullførte boliger innen 2030 som er målet. De må fullføres i løpet av de fem årene fra 2025-2029. Det betyr i gjennomsnitt 26 000 nye boliger i året dersom regjeringensn mål skal nås.

Hvordan ser statistikken ut så langt? Peker tallene for 2024 i riktig regning? De gjør dessverre ikke det. NRK hadde nylig et stort oppslag med overskriften "– Fullstendig urealistisk med 130.000 nye boliger" fordi det utviklingen i 2024 fikk feil vei. Det bygges ikke nok boliger til å nå målet. For å kunne få det til må det både gis flere igangssettingstillatelser, og de må behandles raskere enn nå hvis det skal være et slags håp om å få det til.

"Med unntak av Trondheim, øker saksbehandlingstiden i samtlige storbyer fra 2023 til 2024. I Tromsø er tiden det tar å gjøre tomter byggeklare nær doblet det siste året. Sammen med Bergen og Oslo har nå Tromsø den tvilsomme æren av å ligge på topp på lista over lang saksbehandlingstid i byggesaker. I alle disse byene tar det nå det nå nær 6 år fra første møte med kommunen til spaden kan stikkes i jorda."

Færre igangsettingstillatelser 

Som grafen fra SSB øverst viser, har boligbyggingen avtatt de siste par årene. Antall fullførte boliger har falt, men antall nye igangsettingstillatelser har falt mer. I de tre årene 2020 til 2022 lå antallet fullførte boliger på mellom 28 000 og 29 600 i året. I de samme årene lå antall igangssettingstillatelser tett på 30 000  i året. Antall fullførte nye boliger holdt seg oppe på 28 000 i 2023 også, men falt til 24 000 i 2024. Mens antall igangsettingstillatelser er nå blitt mye lavere: 22 778 i 2023 og bare 18 679 i 2024. Det blir ikke 130 000 nye boliger innen 2030 med slike tall.

Et blikk på den geografiske fordelingen av nye boliger kan også være nyttig. De er, for å si det forsiktig, ikke spesielt jevnt fordelt. I mange kommuner i Norge bygges det ikke nye boliger i det hele tatt, eller kanskje bare en håndfull. I noen kommuner er avgangen av boliger høyere enn nyggingen. Hvis vi ser på den fylkesvise fordelingen av nye igangsettingstillatesler, var det bare 153 i hele Finnmark fylke, 212 i Telemark, 586 i Nordland og 672 i Møre og Romsdal. Og i disse fylkene er det gjerne 2-3 kommuner som står for det aller meste av aktiviteten. For eksemåel i Finnmark der 118 av 153 igangsettingstillatelser kom i bare to kommuner, Alta og Sør-Varanger. I fem kommuner var tallet null.

Det er i de store kommunene det må bygges mange flere boligiger for å nå målet. Men der er det stort sett slik at det ble ferdigstilt flere nye boliger enn det kom igangsettingstillatelser. Det betyr at trenden peker nedover. I Oslo i 2024 var det 3076 ferdigstilte boliger, men bare nye 2121 igangsettingstillatelser. I Akershus var det 4885 nye boliger, men bare 2989 igangssettingstilllateler. I Trøndelag var det 2844 nye boliger, men 2196 igangssettingstillatelser. Det samme bildet ser vi i Rogaland med 2265 boliger og 1981 igangsettinstillatelser. For Vestland er begge tallene enda lavere og i Troms var det 1024 nye boliger, men bare 793 igangssettingstillatelser. Det er heller ikke sikkert at alle igangsettingstillatelser blir til boliger med det første i et svakt marked.

Roper etter raskere prosesser

Hvorfor er det blitt en så bratt nedgang i boligbyggingen? Den mest åpenbare forklaringen er naturligvis at vi har gått fra en lang persiode med svært lav rente, til en høy rente. Kostnadene knyttet til å bygge nye boliger ble brått langt høyere også da trevarer, stål og betong ble mye dyrere. Men det hjelper ikke at planprosesser og byggesaksbehandling tar lengre tid enn før og at tekniske krav blir mer innfløkte, eller et kommuner stiller egne krav i tillegg til de som er i nasjonale regelverk. Det er en kompleks serie av ulike faktorer som til sammen gjør det for dyrt å kjøpe ny bolig. I de store byene er det behov for flere boliger på grunn av vekst i folketallet og et arbeidsliv som trenger flere ansatte, men for mange har ikke råd til å kjøpe de nye boligene som bygges.

Hva er det da som trengs? Hva kan man gjøre? En arbeidsgruppe i og omkring næringen og kommunene har foreslått 72 nye tiltak for raskere boligbygging, tiltak som er overlevert til regjeringe. De 72 tiltakene er kategoriert i tiltak som gjelder planprosesser, tiltak som gjelder byggesaksprosesser, tiltak som gjelder tekniske regelverk og noen andre tiltak. I følge regjeringen selv er dette en "bruttoliste", altså ikke en liste over tiltak de lover å gjennomføre, men en liste man kan plukke tiltak fra. Faren er at listen bidrar til å skape noen forventninger som det ikke er planer om å innfri, men det er kanskje en fare for at noen mer grunnleggende grep ikke står på listen og derfor ikke blir vurdert i det hele tatt.

Fra bruttoliste til veikart

Jeg tror at det blant de 72 forslagene til tiltak kan være flere ting det er fornuftig å gå videre med. Men det vil kreve at man innretter arbeidet på en annen måte enn å behandle det som en slags innspills- og ønskeliste, som riktignok er katekorisert på plan, bygg, teknisk og annet, og også i noen grad vurderer tidshorisont for å få dem gjennomført, men et arbeid som dette krever en helt annet type prosess dersom man skal kunne lykkes. 

Slike ting kan ta tid, og da er det viktig å sette det som kan gjøres raskt og enkelt på et annet spor enn det som vil kreve et mer omfattende endringsarbeid, som for eksempel lovendringer eller organisatoriske endringer i myndighetsopparatet. Man må blant annet se på sammenhenger og rekkefølge mellom ulike tiltak, hvilke aktører som må være involvert for å lykkes, og hvilke prosesser som kreves når det gjelder ansvar, roller og regelverk.