mandag 16. mai 2016

Norsk mediebarometer 2015

Det er blitt en årlig tradisjon her på bloggen å skrive om tallene i Norsk mediebarometer fra Statistisk Sentralbryrå. Grunnen er nokså åpenbar. Knapt noen næringer opplever effektene av og kombinasjonen av digitalisering, internett, sosiale medier og mobil kommunikasjonsteknologi så kraftig som mediebransjen. Hvert eneste år kan vi se store endringer fra året før. Derfor er også Norsk mediebaromenter 2015, som kom for noen uker siden, svært interessant lesning.

De siste gangene jeg har blogget om dette, i 2014 og i 2015, har jeg vært opptatt av en todeling i det vi ser av endringer i medievaner. Mens radio, bøker og kino har klart seg ganske bra, og i hvert fall delvis holder stillingen, har det vært betydelig mer dystert for papiraviser og tradisjonell TV. Akkurat dette fenomenet er ytterligere forsterket i 2015.

Et tankekors for mediebransjen er at det virker det som om flere av de kanalene som har vokst kraftigst de siste årene, som lesing av aviser på nett og video på nett nå er i ferd med å bli litt mettet, i hvert fall i de fleste aldersgruppene, slik at mediebransjens utfordringer kanskje er i ferd med å bli enda større. Det er også vanskelig å finne lønnsomhet i de nye mulighetene og felles for mange mediebedrifter er at de trenger noen nye vekstområder det er mulig å tjene penger på. I årets undersøkelse er verdt å merke seg noen hovedtrender som ytterligere forsterker utviklingstrekk det vi allerede har sett. For eksempel sier undersøkelsen dette om lesing av papiraviser:

"42 prosent av befolkningen leste papiravis en gjennomsnittsdag i 2015, mot 49 prosent i 2014. Vi brukte i gjennomsnitt 16 minutter per døgn til avislesing. Det har vært en tendens til synkende avisle¬sing de seinere åra. 51 prosent leste avissider på internett en gjennomsnittsdag. Totalt var det 72 prosent som enten leste avis på papir eller på nett, mot 75 prosent i 2014."


Og om hvor mye vi ser på TV og radio sammenlignet med tidligere år:

"67 prosent så på TV i løpet et døgn i 2015, en nedgang fra 74 prosent året før. Tiden til TV-seing gikk også ned mellom 2014 og 2015. Høyest seerandel har eldre. De bruker også mest tid på dette. Det er størst oppslutning om nyheter, underholdning, TV-serier og sport. 59 prosent lyttet til radio i løpet av et døgn i 2015. Dette var en nedgang fra 64 prosent året før. Nedgangen siste år gjelder særlig barn og unge. De godt voksne lytter fremdeles mest til radio."

Når man graver seg videre ned i tallene i Norsk mediebarometer 2015 blir man slått av hvor omfattende disse endringene har vært på kort tid. For det er ikke bare andelen som bruker papiraviser, radio og TV som går nedover. Også tidsbruken hver enkelt bruker på disse mediene er i kraftig nedgang. Og aldersfordelingen veldig skjev. Mens de aller eldste i stor grad holder fast på medievanene er det kraftig fall i andre aldergrupper, og ikke bare blant de aller yngste. I aldersgruppen 25 til 44 år ble det i gjennomsnitt brukt 28 minutter til lesing av papiraviser i år 2000. I 2015 er dette falt til 9 minutter.

Tilsvarende tall for TV-titting i aldergruppen 25-44 år mellom 2002 og 2015 viser et fall fra 140 minutter til 99 minutter pr dag. Ser vi isolert på oppslutningen om NRKs TV-kanaler er det bare 29 prosent i denne aldergruppen som ser NRK en gjennomsnittsdag. I aldersgruppen over 67 år ser hele 68 prosent på NRK hver dag. 

Ja, og så må jeg jo nevne dette internettet som vi kan bruke til stadig mer og som ser ut til å ta stadig mer av tiden vår. Her er litt av oppsummeringen Norsk mediebarometer gir av hvordan befolkningen brukte internett i 2015 i Norge:

"87 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2015, mot 88 prosent i 2014. Vi brukte i gjennomsnitt 2 timer og 7 minutter på Internett per døgn i 2015. Det er 2 timer og 32 minutter blant dem som brukte Internett i løpet av et døgn. (...) De som bruker Internett i løpet av en dag bruker det mest til å lese nyheter (73 prosent), sende eller motta e-post (68 prosent) og facebook (70 prosent). 60 prosent leser nyheter fra papiravisenes nettsider. 50 prosent henter inn fakta eller bakgrunnsstoff. Nesten like stor andel bruker Internett til å se på film, TV eller videoklipp. 44 prosent bruker Internett til banktjenester. 18 prosent spiller Internett-spill."

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men her tror jeg vi kan være nokså sikre på at endringene vil fortsatte, med minst like stor kraft som tidligere i årene som kommer. Siste kapittel i Norsk mediebarometer handler om folks tilgang til TV, radio, ulike andre medietilbud, kanaler og dingser, I norske hjem har 96 prosent internett, 85 prosent smarttelefon, 75 prosent nettbrett, 94 prosent PC og 55 prosent TV-spill. Det er derfor ingen ting som tyder på at det er mangel på utstyr eller tilkoblingmuligheter som vil bremse endringstakten fremover