søndag 4. juli 2010

Fotball og ledelse av primadonnaer

Gårsdagens to kvartfinaler i VM, mellom Tyskland-Argentina og Paraguay-Spania, demonstrerte igjen at det er forskjell på det å ha gode spillere og det å ha et godt lag.

Selv har jeg for eksempel håpet at Argentina ville nå langt i VM, men jeg har ikke regnet med at de ville gjøre det, først og fremst fordi jeg ikke har trodd på Maradonas lederegenskaper. Selv om et lag har noen av vedens beste spillere er det ikke godt nok dersom stjernene ikke spiller godt sammen. Primadonna er et begrep som noen ganger blir brukt negativt om store stjerner som dyrker sitt fag og sin perfeksjonisme. Men det er ikke negativt med store stjerner, det er de som trekker publikum til forestillingene og som kan prestere det helt magiske og geniale. I en fotallkamp kan en stor stjerne utgjøre forskjellen. Men det er på fotballbanen som på operascenen, primadonnaens kunstneriske prestasjoner må fungere innenfor rammen av det laget som helhet skal prestere, ellers vil stjernene komme i veien for laget de er en del av.

Jeg har tvilt på Maradona som leder. At han fungerer godt i medgang er åpenbart, men jeg har vært spent på hvordan han ville fungere når laget lå under 0-2 i en avgjørende kamp. Svaret fikk vi i går. Da Klose la på til 2-0 ramlet Argentina sammen etter å ha sett ut som et vinnerlag i store deler av kampen. Det var ingen trener der da som klarte å tilføre ekstra magi. Sannsynligvis fordi det er helt andre egenskaper enn de Maradona har som skal til for å få et helt lag til å overvinne en krise.

Heltene i fortellingen om fotball som lagspill så langt er Tyskland og Paraguay. Tyskland fordi de viser at fotball fortsatt er et lagspill og at man ikke trenger å ha de største stjernene for å spille godt som et lag. Og stikk i strid med alle historiske erfaringer spiller Tyskland effektiv og vakker angrepsfotball. Angrepet starter i det de vinner ballen ved egen sekstenmeter og så går det i en rask bevegelse helt fram til avslutning ved målet i den andre enden. Jeg kommer aldri til å holde med Tyskland, men jeg har stor respekt for det de nå holder på med. Tyskland viser at effektiv fotball ikke må være defensiv. Den andre helten er Paraguay som har gjort det Italia pleier å gjøre på sitt beste i store mesterskap. Kanskje kynisk, og uten tvil defensivt. Men veldig effektivt. Uten en eneste stor stjerne har Paraguay en organisering uten ball som nesten løp selveste Spania (som bare har superstjerner) i senk. Hver gang en spansk midtbanespiller fikk ballen var det tre eller fire mann som la press på spilleren med ballen. De spanske stjernene virket ganske forvirrede. Men de holdt bare nesten, for Spania og David Villa ser ut til å score hver gang de bytter ut Fernando Torres.

Skal vi unngå at Tyskland vinner VM ligger håpet i en VM-finale mellom Nederland og Tyskland. En herlig revansje for det uforglemmelig triste tapet i 1974 da et av verdens mest spennende fotballag gikk i veggen mot tysk maskinfotball. Dagens utgave av Nederland kan klare det det Johan Cruyff og Rob Rensenbrink ikke fikk til.