Norsk mediebarometer 2011 |
Hovedfortellingen de siste årene handler om hvor mye internett har vokst, både på bekostning av og i tillegg til andre medier. Som denne grafen viser er det målt i forhold til hvor mange som bruk ulike massemedier en gjennomsnittsdag, slik at internett passerte bøker i 1999, radio i 2005 og aviser i 2008. I 2011 var det, slik de røde søylene til høyre viser, blitt like mange som var på internett en gjennomsnittsdag som så på TV. Men vi bruker fortsatt mest tid på TV en gjennomsnittsdag: Vi ser på TV i 157 minutter mens vi bruker 86 minutter på internett, 86 minutter på radio og bare 24 minutter på aviser.
Norsk Mediebarometer 2011 er et omfattende materiale, i alt rundt 70 sider med tabeller, som beskriver utviklingen i mediebruk over tid, i ulike aldersgrupper, i forhold til utdanningsnivå og mye annet interessant som det ikke er plass til å skrive om i dette blogginnlegget. Men noen høydepunkter er det verdt å nevne:
Vi kan jo starte med bøker. Både andelen som leser bøker en gjennomsnittsdag (27 prosent) og tiden vi bruker pr dag (17 minutter) er det høyeste som er målt i 20-årsperioden siden 1991. Lesing av bøker er relativt jevnt fordelt på ulike aldergrupper, men kvinner leser dobbelt så mye som menn og de med lang høyere utdanning leser dobbelt så mye som de som bare har grunnskole. Det ser imidlertid ut som det er en positiv utvikling når det gjelder bøker i stort sett alle grupper i befolkningen. Påstanden om at internett gjør at vi ikke lenger har nok sammenhengende tid til å fordype oss i bøker ser ikke ut til å stemme.
Lesing av aviser har en helt motsatt utvikling og faller til det laveste nivået i løpet av de siste 20 årene. Det er et lavere antall som leser aviser en gjennomsnittsdag (63 prosent) og stadig mindre tid blir brukt pr dag (24 minutter). Det er ikke store forskjeller mellom kjønnene eller i forhold til utdanningsnivå, men enorme forskjeller mellom aldergruppene. I aldergruppen 16-24 år brukes det 11 minutter på avislesing pr dag, en tredel av tiden som ble brukt for 20 år siden, mens det i aldergruppen 67-79 brukes 52 minutter pr dag.
Når det gjelder fjernsyn er oppslutningen forbausende stabil på litt over 80 prosent daglig bruk de siste 20 årene. Her er det ingen store forskjeller i forhold til kjønn eller alder, men tiden vi bruker har faktisk økt de siste årene og den øker mest blant de eldste. Aldergruppen 67-79 bruker 221 minutter på TV daglig, høyere enn noen gang tidligere, og dobbelt så mye som aldergruppen 9-15 år som ser mye mindre TV i dag enn for ti år siden. Det er en myte at de unge ser stadig mer på TV, i den grad TV er et problem er det blant de eldste vi finner flest TV-avhengige.
Det kanskje aller mest interessante utviklingstrekket over tid er hvordan NRK 1 er i ferd med å bli en kanal for de eldste seerne, mens de unge velger bort NRK helt. I aldersgruppen 16-24 år ser bare 14 prosent på NRK 1 en gjennomsnittsdag, mens 38 prosent ser TV 2, 23 prosent ser TV Norge, 30 prosent ser TV 3 og 22 prosent ser andre kanaler. Det blir ikke lett å begrunne hvorfor vi skal ha TV-lisens hvis denne utviklingen fortsetter.
Internett er som nevnt det som vokser mest, men tjenestene vi bruker internett til har endret seg over tid. Den kraftigste veksten har ikke uventet kommet i bruken av sosiale medier, hele 51 prosent av internettbrukerne bruker det SSB omtaler som "nettsamfunn" en gjennomsnittsdag. Andelen brukere av nettsamfunn blant de yngste er langt høyere enn blant de eldste, det er hele 83 prosent i aldersgruppen 16-24 år som er på nettsamfunn daglig. Men internett brukes stadig mer aktivt i alle aldersgrupper. Det er nå for eksempel hele 45 prosent i aldergruppen over 67 år som bruker internett daglig og tallene viser at de bruker nettet til en rekke ulike ting, blant annet nyheter, nettbank og varekjøp.
De siste årene har denne målingen også begynt å registrere hva vi bruker mobiltelefonen til. Når det gjelder internettbruk på mobiltelefonen er det et kraftig hopp. I 2011 brukte hele 25 prosent av befolkningen mobilen til internett en gjennomsnittsdag, opp fra 13 prosent i 2010. 15 prosent brukte mobiltelefonen til musikk og et like høyt antatt brukte den til epost. Blant menn mellom 25 og 44 år bruker i dag halvparten mobiltelefonen til internett og 36 prosent bruker den til epost.
I tillegg til å se på faktisk bruk av ulike medier, tar undersøkelsen også for seg hvor mange som har tilgang til ulike medier. Her kan vi slå fast at tilgang til hjemme-PC og internett er svært høy i Norge. 93 prosent har PC hjemme, 92 prosent har internett, 96 prosent har mobiltelefon og 83 prosent har bredbånd. Til sammenligning har 84 prosent radio og 68 prosent et avisabonnement. Medievirkeligheten har endret seg radikalt i løpet av noen få år og det er ingen grunn til å tro at utviklingen stopper her. Det mest sannsynlige er at forandringene vil komme enda raskere i årene som kommer.
At 30% mellom 16-24 ser på TV3 er det største argumentet for at vi fortsatt trenger lisens og NRK, ikke motsatt som du poengterer.Paradise Hotel kan ikke bli mal for hva vi skal se på i fremtiden. Derfor trenger vi sårt kvaliteten fra statskanalen, og den kvaliteten vil falle bort om ikke midlene kommer fra en lisensordningen.
SvarSlett@Anonym: Men hvis de unge ikke vil se på den kanalen du mener holder høy kvalitet så hjelper det jo ikke. Skal du tvinge dem til å se NRK?
SvarSlett@Paul "De unge" ser jo mindre på TV og "de eldre" mer, så om man vokser fra seg TV3-perioden, så er jo ikke den totale publikumssvikten for NRK noe særlig stor. Så hvorfor skal TV-vanene til en liten gruppe tv-tittere, som antagligvis endrer tv-vanene sine med tiden, diktere behovet for lisens?
SvarSlettOm man skal ha lisens eller ikke er en litt stor diskusjon med mange faktorer. Jeg ønsket bare med den første kommentaren å sette spørsmålstegn til at disse tallene med de unges tv-vaner kan brukes som et argument mot lisens.
En ting er tvangsabonnement på NRK, noe annet er pressestøtten. Hvor få kan lese aviser daglig for å forsvare enorme overføringer fra staten til A-pressen, Schibsted og de andre?
SvarSlettFantastisk spennende å se hvordan den bærende teknologien for distribusjon av nyheter de siste 250 år, blir detronisert i løpet av et par tiår.
Vær nå klar over at vi betaler for alle mediekanaler - også for de med reklame. Vi betaler i form av dyrere varer, siden TV-reklame-kostnaden er lagt på vareprisene.
SvarSlettDet finnes ikke noe som er gratis.
Trygve Asjord
http://trygvesaa.blogg.no/