Lang musikk til lange feriedager (82)

En slags undersjanger innenfor hovedtemaet her i sommerspalten Lang musikk til lange feriedager, har vært samlinger med sanger som ikke har vært utgitt før, eller har vært bortgjemte og vanskelige å få tak i. Det kan være fordi det er b-sider på singler, sanger som har funnet veien til andres album, eller sanger som har vært soundtracks i film eller TV, for å nevne noen eksemper. Da har samleplatene en rolle i å gjøre musikken mulig å finne for vanlige musikkjøpere. 

Så kan man si et dette ikke er så viktig lenger i en digital strømme-epoke, fordi sangene, også b-sider og bidrag til andre samlealbum, ligger der og er finnbare. Men det er noe med å ha et helhetlig, redigert og kuratert materiale som gir mening for den som hører på, tematisk, kronologisk, eller på annen måte.

Noen artister var dessuten så ekstremt kreative i sin mest produktive faser at de laget et overskudd av ikke-utgitte sanger, som senere er utgitt på store samlealbum med gullkorn fra arkivene. Bob Dylans "The Bootleg series" er det klassiske eksempelet, som etter hvert finnes i 18 omfattende box-sets. Bruce Springsteen har vært i arkivene også, og blant annet gravd frem "Tracks", "Tracks II" og "The River Collection". Slike store utgivelser passesr
perfekt til langelytteøkter, for eksepel et dag eller to på en badestrand, og har derfor en sentral plass i denne spalten.

Men ogsa andre artister har hatt slike kreative raptuser, der de har produsert mer enn det de har fått med på albumene, og laget album med b-sider og outtakes som kan være bedre eller like gode som de utgitte albumene. The Smiths ga bare ut fire vanlige studioalbum, men fylte også tre samlealbum med ting som ikke fikk plass. Og alt dette finner man på samlingen "The Smiths: Complete" som jeg blogget om her.

Sci-Fi Lullabies

Dagens samling er Suedes "Sci-Fi Lullabies", et samlealbum fra 1997 som består at b-sider fra singlene fra Suedes tre første ordinære album. En helt strålende utgivelse som i sin tid var en dobbel CD, og der i hvert fall den ene var minst like god som selve albumene. Nå er riktignok originalversjonen av denne samlingen på bare 27 sanger, litt kort for sjangeren "lang musikk til lange feriedager", som bør opp i rundt 40 sanger, men så har det sjedd at i 2023 kom "Sci-Fi Lullabies vol 2", en tilleggs CD med ytterligere 19 sanger, der tillegget tar for seg årene fra 1997 og frem til nå. Samlingen er en klar premiekandidat i konkurransen om beste samlealbum med sanger som ikke har vært på album, men som like bra eller bedre enn sangene på albumene de ikke ble med på. 

Suede fikk på et tidspunkt æren av å ha funnet opp "britpop", en ny musikksjanger, våren 1993. Men helt nytt var det selvfølgelig ikke selv om musikkpresse og plateselskaper trengte en ny merkelapp. Suede hentet inspirasjon fra post-punk og glam-rock, og var også tydelig inspirert av David Bowie. De første singlene ble tungt hypet i musikkpressen, og da det første albumet kom og gikk til tops på hitlistene i UK ble det spørsmål om dette var en helt ny sjanger, "Britpop". Suede ble utpekt til å være opphavspersoner, mens Blur, Oasis og Pulp fulgte opp like etter, og med til dels med enda større kommersiell suksess, og utgjorte til sammen britpopens fire store.

Men tilbake til hva som er bra med "Sci-Fi Lullabies". På Spotify eller Apple Music er volum 1 fra 1997 og volum 2 fra 2025 separate utgivelser, men det finnes også en fysisk CD-utgivelse med begge, og der er det 46 sanger, fordelt på tre CDer. Og den inndelingen i tre er et praktisk utgangspukt for å beskrive det som er her.

Første CD er den sterkeste. Det er 14 sanger, i kronologisk rekkefølge fra 1993 til 1996 som var b-sider til de 10 singlene som kom med de to første albumene til Suede, og dette kunne utmerket godt vært gitt ut som et ordinært album. Sanger som kan trekkes frem er "My Insatiable One", "The Living Dead", "My Dark Star", "Killing of a Flash Boy", "Whipsnade" og "Bentswood Boys". Så avsluttes første CD med den melankosk monumentale og nydelige "Europe is our Playground" (som jeg blogget om her). Kanksje Suedes aller beste sang og høyt på listen over beste sanger noen gang. Den var b-side til singelen "Trash" fra Suedes tredje album "Coming Up". 

Og CD2 følger opp med flere b-sider fra singlene fra "Coming Up". 13 sanger fra 5 singler. Det var jo slik at singler på den tiden var maxi-singler som hadde mange b-sider. Men dette blir litt i overkant. Albumet "Coming Up" ble en stor suksess med første plass på hitlistene i UK, og singlene gjorde det bra, men det kreative overskuddet ut over dette var kanskje ikke stort nok til også fylle en hel CD med geniale b-sider. Men sanger som "Sadie" og "Dutchess" er bra, og jeg tenker at det mer kommersielle Suede som utviklet seg på den tiden trengte det sted å putte de mer tenksomme og melankoske sangene som ikke passet helt inn. 

Sci-Fi Lullabies vol 2

Tredje CD er det nye og mest spennende for min del, med sanger fra perioden etter at Suede preget hitlistene. Etter 1997, og frem til i dag.  90-tallet endte ikke så bra for Suede etter "Coming Up" og "Sci-Fi Lullabies" i originalversjonen. Etter tre sterke album ble det en stor kommersiell og kreativ nedtur med to svake album, og så ble det pause til 2013. Etter 2013 har  Suede kommet tilbake og gitt ut i alt 5 album. De er ganske bra, selv om de i ungdommelig energi og kreativitet ikke er helt der de var på 90-tallet.

Derfor er det med en viss fykt man går løs på de19 sangene på CD3. Et det litt for mye b-sider fra et band som hadde passert toppen? Bortgjemte sanger fra et band som allerede er litt bortgjemt, og som ikke har hatt singler på hitlistene siden 2003, høres kanskje ikke ut som noen suksessformel. Det er to interessante problemstillinger å utforske her: Den ene er om nedturen på 90-tallet kunne vært unngått fordi det var andre og bedre sanger der som ikke kom med på albumene. Den andre er å utforske hva bandet har holdt på med siden 2013, og som det er noen uoppdagede perler som avdekkes her. Jeg tar det i tur og orden:

På denne samlingens CD3 er det flere sanger fra slutten av 90-tallet som ikke ble utgitt da. Sangene "Since You Went Away" og "Leaving" er b-sider fra singler fra det svake albumet "Head Music" i 1999 og "Heroin" er en utelatt sang fra samme albumet. Alle disse tre er bra sanger, og bedre enn det meste som som kom med på albumet. Men her er det også noen b-sider her som ikke ville løftet nivået nevneverdig.

Når det gjelder Suede i perioden fra 2013 og utover så kan man kanskje ikke forvente allverden av uoppdagede perler når det allerede finnes fem utgitte studioalbum. Dessuten er jo b-sider et fremmedord nå som musikk strømmes, så her er det er i praksis snakk om sanger som ikke kom med på albumene, men der noen er  tatt inn på "expanded editions" og "deluxe-utgaver". Her er det mye som er overraskende bra. Jeg vil særlig trekke frem "The Sadness in You, The Sadness in Me", "Dawn Chorous", "What Violet Says", "The Prey" og "You Don't Know Me". 

Jeg er posivit overrasket over denne nye utvidelsen av Sci-Fi Lullabies og jeg tenker at det hjelper at det volummesisge ambisjonsnivået er tatt ned til 19 sanger over en periode på over 25 år.

-------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.