Noen artister var så ekstremt produktive i sine mest kreative faser at de laget et overskudd av ikke-utgitte sanger, som senere er utgitt som store box-sets smed gullkorn fra arkivene. Bob Dylans "The Bootleg series" er det klassiske eksemplet, som etter hvert finnes i 18 omfattende volumer. Bruce Springsteen har vært i arkivene sine også, og blant annet gravd frem "Tracks", "Tracks II" og "The River Collection". Slike store utgivelser perfekt til lange lytteøkter, for eksepel en dag eller to på en badestrand, og har derfor fått en sentral plass i denne spalten.
Ogsa andre artister har hatt slike kreative raptuser, der de har produsert mer enn det de har fått med på albumene, og laget fegne album med b-sider og outtakes som kan være bedre eller like gode som de utgitte albumene. The Smiths rakk bare å gi ut fire vanlige studioalbum, men fylte også tre samlealbum med ting som ikke fikk plass der. (Og alt dette finner man på samlingen "The Smiths: Complete" som jeg blogget om her.
Sci-Fi Lullabies
Dagens samling her i spalten er Suedes "Sci-Fi Lullabies", et samlealbum fra 1997 som består av b-sider fra singlene fra Suedes tre første ordinære album. En helt strålende utgivelse som ble utgitt som en fysisk dobbel CD, og der i hvert fall den første av disse var minst like god som selve albumene. Nå er riktignok originalversjonen av denne samlingen på bare 27 sanger, litt kort for spalten "lang musikk til lange feriedager", som bør opp i rundt 40 sanger. Men så har det sjedd at i 2023 kom "Sci-Fi Lullabies vol 2", en tilleggs-CD med ytterligere 19 sanger, der dette tillegget tar for seg årene fra 1997 og frem til nå. "Sci-Fi Lullabies" er en klar premiekandidat i konkurransen om det beste samling med sanger som ikke ble med på album, men som like bra eller bedre enn sangene på albumene.
Fant Suede opp "britpop"? Ja, våren 1993 fikk de i hvert fall en musikkavisforside som gjorde at de senere fikk æren av å ha funnet opp "britpop", en ny musikksjanger. Suede var ambisiøse og selvsikre, og hentet inspirasjon fra post-punk og glam-rock, og var også tydelig inspirert av David Bowie. De første singlene ble tungt hypet i musikkpressen, og da det første albumet kom og gikk til tops på hitlistene i UK ble det spørsmål om dette var en helt ny sjanger, "britpop". Suede ble utpekt først, mens Blur, Oasis og Pulp fulgte opp like etter, med til dels med enda større kommersiell suksess, og utgjorte til sammen britpopens fire store.
Men tilbake til "Sci-Fi Lullabies". På Spotify eller Apple Music er volum 1 fra 1997 og volum 2 fra 2025 tilgangelige som separate utgivelser. Men det finnes også en fysisk CD-utgivelse med begge sammen. Der er det 46 sanger, fordelt på tre CDer. Og den inndelingen i tre CDer er et praktisk utgangspukt for å beskrive det som er her.
Første CD er den sterkeste. Det er 14 sanger, i kronologisk rekkefølge fra 1993 til 1996 som var b-sider til de 10 singlene som kom med de to første albumene til Suede, og dette kunne utmerket godt vært gitt ut som et ordinært album. Sanger som kan trekkes frem er "My Insatiable One", "The Living Dead", "My Dark Star", "Killing of a Flash Boy", "Whipsnade" og "Bentswood Boys". Så avsluttes første CD med den melankosk monumentale og nydelige "Europe is our Playground" (som jeg blogget om her). Kanksje Suedes aller beste sang og høyt på listen over beste sanger noen gang. Den var b-side til singelen "Trash" fra Suedes tredje album "Coming Up".
Og CD2 følger opp med flere b-sider fra singlene fra "Coming Up". 13 sanger fra 5 singler. Det var jo slik at singler på den tiden var maxi-singler som hadde mange b-sider. Men dette blir litt i overkant. Albumet "Coming Up" ble en stor suksess med første plass på hitlistene i UK, og singlene gjorde det bra, men det kreative overskuddet ut over dette var kanskje ikke stort nok til også fylle en hel CD med geniale b-sider. Men sanger som "Sadie" og "Dutchess" er bra, og jeg tenker at det mer kommersielle Suede som utviklet seg på den tiden trengte det sted å putte de mer tenksomme og melankoske sangene som ikke passet helt inn.
Sci-Fi Lullabies vol 2
Tredje CD er det nye og mest spennende for min del, med sanger fra perioden etter at Suede preget hitlistene. Etter 1997, og frem til i dag. 90-tallet endte ikke så bra for Suede etter "Coming Up" og "Sci-Fi Lullabies" i originalversjonen. Etter tre sterke album ble det en stor kommersiell og kreativ nedtur med to svake album, og tok de pause til 2013. Etter 2013 har Suede kommet tilbake og gitt ut i alt 5 nye studioalbum. Derfor er det med en viss fykt man går løs på de19 sangene på CD3. Et dette litt for mye fra et band som hadde passert toppen? Bortgjemte sanger fra et band som allerede er bortgjemt, og som ikke har hatt singler på hitlistene siden 2003, høres kanskje ikke ut som noen suksessformel?
Det er egenltig to interessante problemstillinger å utforske her: Den ene er om nedturen på 90-tallet kunne vært helt eller delvis avverget fordi det var andre og bedre sanger der som ikke kom med på albumene. Den andre er å finnne ut mer om hva bandet har holdt på med siden 2013, og som det er noen uoppdagede perler som avdekkes her. Jeg tar det første først:
På denne samlingens CD3 er det flere sanger fra slutten av 90-tallet som ikke ble utgitt på albumene. "Since You Went Away" og "Leaving" er b-sider fra singler fra det svake albumet "Head Music" i 1999 og "Heroin" er en utelatt og ikke utgitt sang fra samme albumet. Tre bra sanger, og bedre enn det meste som som kom med på albumet. Men her er også noen b-sider som ikke ville løftet nivået nevneverdig.
Når det gjelder Suede i perioden fra 2013 og utover så kan man kanskje ikke forvente så mange uoppdagede perler når det finnes fem utgitte studioalbum. Dessuten er jo b-sider blitt et fremmedord nå som musikk strømmes. Det er i praksis snakk om sanger som ikke kom med på albumene og enten er uutgitt eller er tatt inn på "expanded editions" og "deluxe-utgaver". Og her er det mye som er overraskende bra. Jeg vil særlig trekke frem "The Sadness in You, The Sadness in Me", "Dawn Chorous", "What Violet Says", "The Prey" og "You Don't Know Me". Jeg er positivt overrasket over denne nye utvidelsen av Sci-Fi Lullabies 25 år etter
Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar