Statistisk sentralbyrå 150 år

Sentralt plassert på Statistisk sentralbyrås (SSB) hjemmeside står det "Offisiell statistikk siden 1876". 1876 er det akkurat 150 år siden i år, Og det faktisk dagen i dag, 1. juli 2026, som markerer selve bursdagen som markerer at Det Statistiske Centralbureau ble opprettet som et statlig eid, men uavhengig fagmiljø for offisiell statistikk. Det er verdt en god feiring.

Historien før historien

Dagens direktør Geir Axelsen har skrevet en fin post på Linkedin i dag i anledning bursdagen til SSB der han beskriver det som skjedde forut for at det ble etablert et slik byrå for statitikk 1876. Han trekker linejene tilbake 300 år, og skriver at:

I dag, den 1. juli 2026, er vi i Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år, men det har vært laget statistikk om Norge og vår samfunnsutvikling i nesten 300 år. Årlige tall for fødte og døde i Norge finnes helt tilbake til 1735, og den første norske folketellingen ble gjennomført i 1769. I 1797 ble det opprettet et felles dansk-norsk tabellkontor. Formålet var blant annet å lage tabeller som kunne sammenligne landene. Kontoret laget tabeller om blant annet folkemengdens utvikling, handel og skipsfart. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble tabellkontoret videreført i den nye nasjonen, som en del av "Finans-, Handels- og Tolddepartementet". En stor prioritet var det nok likevel ikke, for kun én eller to personer var ansatt for å jobbe med statistikk der.

I begynnelsen ble statistikken hovedsakelig produsert til bruk for regjeringskontorene, og kun en sjelden gang nådde resultatene ut til offentligheten. På 1820-tallet vegret for eksempel Stortinget seg mot å bevilge penger til å trykke opp folketellingen fra 1825. I 1839 så Regjeringskontoret og Stortingskomiteene behovet for mer nøyaktig statistisk informasjon om næringslivet. Tabellkontoret ble derfor utvidet til hele 10 personer, og arbeidet skjøt fart. Kontoret gav seg i kast med nytt og gammelt materiale, og gav ut tabell på tabell - noen av disse ble også gitt ut i trykt format. Tabellkontoret ønsket seg etter hvert en mer selvstendig stilling. Én av grunnene var at Tabellkontorets vitenskapelige karakter ville bli tydeligere. Og i utlandet var lignende institusjoner fullt ut uavhengige. 1. juli 1876, for 150 år siden i dag, ble derfor Det Statistiske Centralbureau opprettet. Vi var ikke lenger et tabellkontor i Departementet for det Indre, nå var vi Bureauet.

Statististikk og demokrati

Det å ha gode data om mennesker, samfunn og næringsliv henger nært sammen med både utviklingen av demokrati og utviklingen av velferdssamfunnet. Statistikk om mennesker, og levekår, og om hva som virker og hva som ikke virker, trengs for å den innsikten som er nødvendig for å bruke offentlige penger riktig og for å kunne hvite hva resultatene av ulike tiltak er.

For demokratiet er det viktig at alle får tilganlg til denne informasjonen, både de positive og de negative nyhetene. Offentlig statistikk gjør jo at noen kan stilles til ansvar for at resultatene ikke ble slik det var lovet på forhånd. Media kan bruke statistikk til å lage kritisk journalistikk. Statistikk gjør også at en politisk opposisjonen ikke bare kan bruke tallene og innsikten til å kritisere de som styrer landet, men de kan bruke innsikten til å fremme det de mener er bedre måter å løse problemene på, eller mer treffsikre tiltak. 

Tilgang til statitikk som alle er er enige om at er objektiv og troverdig, og gir uttrykk for realitetene,  gjør også at vi kan oppleve en tilsutning til en felles oppfatning av hvordan virkeligheten ser ut, noe som gjør det lettere å være enige om hva man er uenige om når det gjerler løsninger på problemene. Når vi i Norge og Norgen har en politisk kultur der vi stort sett er flinke til å skille hvordan faktagrunnlaget ser ut, fra hvilke politiske handlinger dette krever, så er det et sunnhetstegn. Statistisk sentralbyrå er en viktig del av den samfunnsinfrastrukturen som gjør det mulig å ha en slik politisk kultur.

Korrekte data stadig viktigere

Man kunne kanskje tenke seg at et statlig sentralbyrå for statistikk er noe litt gammeldags, og at vi nå er på full fart inn i en verden med automatisert generering, fangst og deling av data på stadig flere områder, og at dette er noe trege statlige byråer ikke klarer å henge med på. Og på mange områder er det sikkert slik at staten ikke behøver å blande seg inn i hva som fanges, deles og brukes av ulike data.

Samtidig lever vi i en tid der det å vite hva som er sant og hva som ikke er sant, og hvordan vi skal klare å skille mellom troverdige og ikke-troverdige kilder er blir stadig viktigere. Det er ikke bare statens egne behov for oppdaterte data som skal ivaretas, men også næringslivet er i mange sammenhenger har stor nytte av å ha en offisiell autorisasjon når det gjelder ulike priser, kostnader og utviklingstrekk over tid. Slik informasjon kan være avgjørende for priser og selskapsverdier i et marked.

Derfor tenker jeg vi skal feier bursdagen til Statistisk sentralbyrå ved å anerkjenne alt det bra som er oppnådd, og samtdiig være nysgjerrig og søkende når det gjelder hva slags roller og hvilken informasjon det er særlig viktig at et miljø som skal forvalte offisiell statistikk skal ivareta i den fremtidige kunnskapsinfrastrukturen. Da tenker jeg at det særlig er to forhold vi må passe på å ivareta: Hvor der det områder vi er særlig sårbare når det gjelder desinformasjon og falske nyheter, der et Statistisk sentralbyrå er godt posisjonert til å være en del av løsningen? Og hvor er det muligheter for innovasjon, verdiskaping og vekst der data fra statistisk sentralbyrå kan bidra til å utnytte disse mulighetene?