Statistisk sentralbyrå 150 år

Sentralt plassert på Statistisk sentralbyrås (SSB) hjemmeside står teksten "Offisiell statistikk siden 1876". I år er det akkurat 150 år siden 1876, og det faktisk dagen i dag, 1. juli, som er selve bursdagen. Dagen da Det Statistiske Centralbureau ble opprettet i 1876 som et statlig eid, men uavhengig fagmiljø for offisiell statistikk. Det er verdt en god feiring.

Historien før historien

Dagens direktør Geir Axelsen har skrevet en fin post på Linkedin i dag i anledning bursdagen til SSB der han beskriver noe av det som skjedde forut for at det ble etablert et slik byrå for statitikk 1876. Han trekker linejene tilbake 300 år, og skriver at:

I dag, den 1. juli 2026, er vi i Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år, men det har vært laget statistikk om Norge og vår samfunnsutvikling i nesten 300 år. Årlige tall for fødte og døde i Norge finnes helt tilbake til 1735, og den første norske folketellingen ble gjennomført i 1769. I 1797 ble det opprettet et felles dansk-norsk tabellkontor. Formålet var blant annet å lage tabeller som kunne sammenligne landene. Kontoret laget tabeller om blant annet folkemengdens utvikling, handel og skipsfart. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble tabellkontoret videreført i den nye nasjonen, som en del av "Finans-, Handels- og Tolddepartementet". En stor prioritet var det nok likevel ikke, for kun én eller to personer var ansatt for å jobbe med statistikk der.

I begynnelsen ble statistikken hovedsakelig produsert til bruk for regjeringskontorene, og kun en sjelden gang nådde resultatene ut til offentligheten. På 1820-tallet vegret for eksempel Stortinget seg mot å bevilge penger til å trykke opp folketellingen fra 1825. I 1839 så Regjeringskontoret og Stortingskomiteene behovet for mer nøyaktig statistisk informasjon om næringslivet. Tabellkontoret ble derfor utvidet til hele 10 personer, og arbeidet skjøt fart. Kontoret gav seg i kast med nytt og gammelt materiale, og gav ut tabell på tabell - noen av disse ble også gitt ut i trykt format. Tabellkontoret ønsket seg etter hvert en mer selvstendig stilling. Én av grunnene var at Tabellkontorets vitenskapelige karakter ville bli tydeligere. Og i utlandet var lignende institusjoner fullt ut uavhengige. 1. juli 1876, for 150 år siden i dag, ble derfor Det Statistiske Centralbureau opprettet. Vi var ikke lenger et tabellkontor i Departementet for det Indre, nå var vi Bureauet.

Statististikk og demokrati

Det å ha gode data om mennesker, samfunn og næringsliv henger nært sammen med utviklingen av demokrati og utviklingen av velferdssamfunnet. Statistikk om mennesker, og levekår, og om hva som virker og hva som ikke virker, trengs for å ha den innsikten som er nødvendig for å bruke offentlige penger riktig, og for å kunne hvite hva resultatene av ulike tiltak er. Og for både myndigheter og næringsliv er det viktig å ha objektiv informasjon om hvordan priser og kostnader utvikler seg i ulike markeder.

For demokratiet er det viktig at alle får tilgang til den samme informasjonen, både de positive og de negative signalene om endringer. Offentlig statistikk bidrar til at noen kan ta æren for det som går bra, men den gjør også at noen kan stilles til ansvar for at resultatene ikke ble slik det var lovet på forhånd. Eller den kan brukes til å argumentere for andre måter å løse problemer på. Media kan bruke statistikk til å lage kritisk journalistikk. Statistikk gjør også at en politisk opposisjonen ikke bare trenger å bruke tallene og innsikten til å kritisere de som styrer landet, men de kan også bruke innsikten til å fremme det de mener er bedre måter å løse problemene på, eller foreslå mer treffsikre tiltak. 

Tilgang til statitikk som alle slutter seg til at er objektiv og troverdig, og gir uttrykk for de faktiske realitetene,  gjør også at vi kan opparbeide en felles oppfatning av hvordan virkeligheten ser ut, noe som gjør det lettere å være enige om fakta, men også enige om hva man er uenige om når det gjelder tiltak og løsninger på problemene. Når vi i Norge og Norgen har en politisk kultur der vi stort sett er flinke til å skille hvordan faktagrunnlaget ser ut, fra hvilke politiske handlinger dette krever, så er det et viktig sunnhetstegn. Statistisk sentralbyrå er en viktig del av denne samfunnsinfrastrukturen som gjør det mulig.

Korrekte data stadig viktigere

Man kunne kanskje tenke seg at et statlig sentralbyrå for statistikk er litt gammeldags, og at vi nå er på full fart inn i en verden med automatisert masseproduksjon, fangst, forvaltning og deling av data på stadig flere områder, og at dette er noe trege statlige byråer og byråkratier ikke skal prøve å henge med på. Og på mange områder er det sikkert slik at staten ikke bør stå for alt som fanges, deles og brukes av ulike data.

Samtidig lever vi i en tid der det å vite hva som er sant og hva som ikke er sant, og hvordan vi skal klare å skille mellom troverdige og ikke-troverdige kilder er blitt stadig viktigere. Det er ikke bare statens egne behov for oppdaterte data som skal ivaretas, men også innbyggere og næringslivet har stor nytte av å ha en offisiell autorisasjon når det gjelder mange sider av samfunnutviklingen. Hvordan går det i boligmarkedet med nye igangsettingstillatelser? Hvordan er kvaliteten og gjennomføringsgraden i ulike utdanninger? Hvor er befolkningsutviklingen og hvordan er er det med innvandringen til Norge fra ulike kategorier av innvandrere?

I dag samler og analyserer SSB data på veldig mange flere områder enn da det ble etablert. Natur, miljø og klima er et godt eksempel på områder der samfunnet er interessert i og har bruk for offisielle data om hvordan tilstanden er for å kunne vite hvordan utfordringbildet ser ut, og for å kunne sette inn riktige og kostnadseffektive tiltak, For næringslivet er det viktig at endringer i markeder i form av priser, kostnader og utviklingstrekk over tid fanges opp, men også om det er mer disruptive endringer i form av bransjeglidninger som skyldes teknologiutviklingen og nye forretningsmodeller.

Derfor tenker jeg vi skal feier bursdagen til Statistisk sentralbyrå ved å anerkjenne alt det bra som er oppnådd, og samtdiig være nysgjerrig og litt søkende når det gjelder hva slags roller og hvilken informasjon det er særlig viktig at et fagmiljø som skal forvalte offisiell statistikk skal ivareta i den fremtidige kunnskapsinfrastrukturen. Da tenker jeg at det særlig er to forhold vi må passe på å ivareta: For det første: Om det er områder der vi er særlig sårbare når det gjelder desinformasjon og falske nyheter, der et Statistisk sentralbyrå er godt posisjonert til å være en del av kvalitetssikringen? 

Og for det andre: I en stadig mer datadrevet økonomi der stordata og med KI på toppen vil bidra til nye tjenester og nye virksomheter, til glede for både offentlig og privat sektor, er den nye muligheter for innovasjon, verdiskaping og vekst der data fra et Statistisk sentralbyrå kan være det som gjør at vi kan utnytte disse mulighetene? Vi er jo kjent internasjonalt for den høye datakvaliteten vi har i Norge, og SSB er en viktig del av den historien. Men da er det naturlig å også se fremover og tenke gjennom hvor de nye mulighetene for verdiskaping gjennom gode og korrekte data ligger.