Fra sosiale nettverk til massekringkasting

I dag fyller Facebook 20 år. The Economist har brukt anledningen til å gjøre opp status for hva som egentlig kom ut at av de nye såkalte "sosiale nettverkene" og trekker konkusjonen allerede på forsiden med overskriften "The End of the Social Network".

The Economist poeng er ikke at det går dårlig med butikken. Facebook har 3 milliarder brukere Markedsverdien er 1200 milliarder dollar, og selskapet er en av "the magnificent seven", de syv store tech-lokomotivene som har økt i verdi selv om stor sett alle andre har falt i verdi. 

Poenget er at det vi før kalte sosiale medier. en slags blanding av personlig medieproduksjon og sosial samhandling er i ferd med å endres og deles i to ulike økosystemer, en mer lukket verden der vi samhandler sosialt med andre, og en massekommunikasjonsdel der vi kommuniserer videoer produsert av andre. The Economist skriver:

"The weird magic of online social networks was to combine personal interactions with mass communication. Now this amalgam is splitting in two again. Status updates from friends have given way to videos from strangers that resemble a hyperactive tv. Public posting is increasingly migrating to closed groups, rather like email. What Mr Zuckerberg calls the digital “town square” is being rebuilt—and posing problems. This matters, because social media are how people experience the internet. Facebook itself counts more than 3bn users. Social apps take up nearly half of mobile screen time, which in turn consumes more than a quarter of waking hours. They gobble up 40% more time than they did in 2020, as the world has gone online."

Det som er i ferd med å skje, kanskje litt gradvis og umerkelig, er i følge The Economist en "tik-tokifisering " av appene og tjenestene som vi kaller sosiale medier. I stedet for at deling av innhold mellom venner får den mest fremtredende plassen i feeden vår, er det i økende grad videoer fra helt andre kilder og fra personer vi ikke kjenner. TikTok er størst, men de andre følger etter. På Facebook og Instagram kan vi klikke på Reels, YouTube har Shorts, Snapchat har Spotlight og den nye eieren av Twitter/X påstår det er en "video first-platform". Vi mates med videoer algoritmene mener vi er interessert i,  basert på hva vi har sett på før, ikke primært deling fra venner og kjente.

Samtidig påpeker The Economist at deling av nyheter i sosiale medier og diskusjoner, gjerne opphetede, er på i full tilbakegang. Bare tre prosent av innholdet i de store sosiale medieplatformene handler om nyheter fra medieselskaper. Det politiske innholdet er ikke helt borte, men flyttes i økende grad inn på andre og mer lukkede digitale kanaler der likesinnede sender meldinger til hverandre, blant annet på Telegram og WhatsApp. The Econonist er bekymret, og skriver i briefingartikkelen "As Facebook turns 20, politics is out; impersonal video feeds are in", at:

"Now, after two decades of evolution, the town square is being dug up and rebuilt. Following the arrival of competitors such as TikTok, powered by artificial intelligence, Facebook and other incumbents have been forced to reinvent themselves. Platforms that began as places for friends to interact and share their own content are turning into television-like feeds of entertainment, for passive consumption. At the same time, users are moving their conversations and arguments off the open networks and into closed, private groups on platforms like WhatsApp and Telegram."

Så kanskje er frykten for at sosial medie-manipulasjon på de store plattformenen skal avgjøre kommende valg overdrevet? Kanskje vi skal være mer bekymret for at det nesten ikke er nyheter eller politisk diskusjon der lenger.