"Premonition" på engelsk betyr noe i retning av "fremsyn", eller "forutanelse" på norsk. Og det er manglende evne til å forstå hva som kan skje i kritiske situasjoner som er det underliggende temaet i denne boken av Michal Lewis. Boken kom våren 2021 da pandemien fortsatt pågikk for fullt og som jeg leste like etter, men av en eller annen grunn ikke husket å skrive om her på bloggen, noe den absolutt fortjener.

Bokens fulle tittel er "The Premonition - A Pandemic Story", og handler om hvordan det kan gå galt når man ikke klarer å forstå og fortuse hvordan og hvor raskt smitte spres og hvilke effekter det får i samfunnet. Ikke bare covid, men også andre farlige smittsomme sykdommer vi kanskje trodde vi var beskyttet mot. Helten i boken, Charity Dean er  smittevernlege på kommunenivå i California. Hun har samme rolle som norske smittevernleger, med mye makt til å iverksette inngripende tiltak, men fordi dette gjøres veldig sjeldent er det også en rolle som ikke er helt forstått og akseptert av omgivelsene, eller av andre deler av offentlig forvaltning.

Men Charity Dean er nettopp en actionhelt etter Michael Lewis-oppskriften, modig, handlekraftig, litt outsider, et par nivåer nede i hierarkiet, men ekstremt opptatt av å ta kunnskapsbaserte beslutninger og gjøre det riktige, selv om det vekker negative reaksjoner. Der hun selv har beslutningsmyndighet bruker hun den, der hun ikke har det sier hun tydelig i fra om hun mener noe er galt, og får både venner og fiender på den måten.

Her vil Michel Lewis-fans kjenne igjen en oppskrift som han har brukt mange ganger før når han har skrevet både om finanskrisen i "The Great Short" og om offentlig sektors reformatorer i "The Fifth Risk" (som jeg skrev om her i 2019). The Premonition er sånn sett en slags oppfølging av tematikken i The Fifth Risk, der han løfter frem noen ekstremt faglig kompetente, men litt uortodokse og til dels nerdete personer litt bortgjemt ulike steder i systemet. I en normalsituasjon blir de ofte ikke lagt merke til, eller dyttet ut på siden, og kanskje helt over sidelinjen. Men det som gjør Michael Lewis historier så spennende rent fortellermessig er at disse outsiderne kan utgjøre den store forskjellen når det virkelig gjelder, og i The Premonition er det også slik at noen av dem finner hverandre i et felles prosjekt for å sette i verk en nasjonal tiltaksplan for å bekjempe covid-19.

Faren med en slik måte å beskrive store nasjonale og globale kriser er selvfølgelig at det kan bli litt satt på spissen, litt overforenklet og individfokusert, og at det beskrives en noen sammenhenger mellom årsak og virkning som ikke kan forklares på personnivå alene. Men til tross for denne åpenbare svakheten, og også faren for å konkludere en del ting litt for raskt når pandemien fortsatt var i gang for fullt, synes jeg dette er en veldig god bok. Den klart mest velskrevne jeg har lest om covid-19, men også den beste, i hvert fall så langt. Og de skyldes i tillegg til fortelleregenskapene noen underliggende temaer den tar opp, og som var viktige og som vil fortsette å være viktige også neste gang en pandemi rammer oss. La meg nevne noen:

Den beskriver hvordan og hvorfor USA på nasjonalt nivå faktisk hadde en pandemiplan på plass, som hadde vært utarbeidet av et tverrfaglig team i Bush-perioden med noen dyktige, men ganske eksentriske eksperter av typisk Michael Lewis-type. Og noen av dem ble sittende litt bortgjemt i Obamas stab også etterpå. Planen var at den moderne typen som forstod at bremsing av smitte gjennom å begrense nærkontakt mellom mennesker, "social distancing" er det som virker. Men hvordan får man liv i en slik plan som det aldri har vært behov for å bruke?

Andre tema er forholdet mellom lokale smittevernsjefer, som må ta beslutninger om å stenge ned eller ikke stenge ned, fordi det kan bety forskjellen på liv og død, og de mer forskningstunge nasjonale smittevern- og folkehelsemyndighetene som helst vil vente med beslutninger till vi har litt mer data. En ganske gjenkjennelig problemstilling. 

Og så er det for det tredje en skarp og gjenkjennelig kritikk av hvordan offentlig forvaltning håndterer komplekse utfordringer som går på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, og offentlig og privat. Ikke først og fremst politikerne helt på toppen, Trumps håndtering av covid er ikke noe stort tema her, mest fordi han neppe visste noe om de tingene boken beskriver. Men bekrivelsene av hvordan de mest forutseende, de som forstår seg på hva eksponentiell vekst betyr i smittesammenheng, hele tiden blir trykket ned av "systemet", og finner uortodokse bakkanaler, er leseverdige. 

Og ikke minst er det en helt herlig, og ganske deprimerende beskrivelser, av hvordan både privat og offentlig medisinsk laboratoriekapasitet, for eksempel til genetiske analyser, blir stående ubrukt fordi de ulike delene av systemet ikke klarer å finne hverandre. I helsesektoren er dette et problem også i en normalsituasjon, men pandemien satte det på spissen. I noen tilfeller ga det noen ekstraordinære positive innsatser fordi mennesker med kompetanse, erfaring og ressurser fant hverandre og handlet. Mens det i andre tilfeller synliggjorde pandemien alt som ikke fungerte. 

Norge er ikke USA, og mye i helsevesenet er organisert annerledes og finansieres annerledes, men noen av disse mest komplekse utfordringene er forbausende like. Og sånn sett er denne boken en god påminnelse om at de vanlige verktøyene i verktøykassen, budsjetter og reguleringer, ofte ikke er nok.

Rekordhøyt sykefravær

Sykefraværet i fjerde kvartal 2021 er det høyeste på over 10 år. Kanskje ikke så rart når dette var kvartalet da koronaviruset kom tilbake for fullt i form av den svært smittsomme omikron-varianten. Sist sykefraværet var like høyt var i 2009 da svineinfluensaen herjet i Norge. Statistisk sentralbyrå skriver på nettsidene at:

"Justert for sesongvariasjon, var egen- og legemeldt
sykefravær på henholdsvis 1,2 og 5,5 prosent i 4. kvartal 2021, viser sykefraværsstatistikken. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet er disse tallene kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser. - Fra juli til september i 2021 var sykefraværet på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn. - Ved slutten av året har det økt ytterligere, og det sesongjusterte sykefraværet var på 6,8 prosent i fjorårets tre siste måneder, sier Køber."

I grafen over er det den svarte linjen som viser sykefraværstallene sesongjustert, men ikke influensajustert, noe som kan være en interessant å måle effekten av noe (covid) som ikke er en vanlig sesonginfluensa, i hvert fall ikke enda.  

Hvor i arbeidslivet er det så sykefraværet har økt mest på slutten av fjoråret. I om med at omikronvarianten av covid er veldig smittsom, men kan være både mild og helt sympromfri for noen, er det naturlig å tenke seg at den gir høyest sykefravær der det er vanskelig å jobbe hjemmefra og der det er lett å bli smittet av andre i en normal arbeidssituasjon. Og slik ser det også ut vil å være. Viktigste bidragsytere til de høye sykefraværstallene i 2021, og særlig i 4. kvartal er at de store sysselsetterne i offetnlig sektor: Helse- og omsorgsyrker og undervisningsyrker.

"Flere av de yrkesgruppene med høyest sykefravær i slutten av året var også de største yrkesgruppene, (...) Dette gjelder blant annet pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og medisinske- og undervisningsyrker.  - I yrkesgruppen pleie- og omsorgsarbeidere gikk 1 av 10 dagsverk tapt på grunn av sykefravær i fjorårets siste tre måneder, sier Køber. - Dette er den klart største yrkesgruppen, med en overvekt av kvinnelige lønnstakere. Siden samme periode i 2019 har nivået steget med 16 prosent."

Covid: Fra pandemisk til endemisk

En pandemi er situasjon der en smittsom sykdom sprer seg med voldsom kraft i et avgrenset tidsrom. I motsetning til en endemisk sykdom som er der hele tiden, men som kommer og går mer tilfeldig. En endemisk sykdom kan komme tilbake i nye varianter år etter år, eller det kan være en sykdom som er utbredt i noen regioner i verden, men som ikke finnes i andre.

Dette videoklippet fra YouTube på den pensjonerte sykepleieren John Campbells kanal om helsespørsmål, som har over 2 millioner abonnenter, reflekterer rund hvordan slutten på covid-19 vil se ut. Omikron har endret situasjonen. Den er så smittsom, og også vaksinerte smittes, at det er umulig å tenke seg at den kan utryddes. Til gjengjeld virker den langt mindre farlig. Så en strategi som går ut på å utrydde ved å vaksinere og isolere vil ikke virke. - Vi må leve med korona, sier helsemyndighetene nå. Og da handler det om å endre strategi, og erkjenne en pandemisk sykdom vil bli til en endemisk sykdom.

Omikrons eksplosive vekst

Grafiske fremstillinger brukes ofte som et hjelpemiddel for å forstå tall og statistikker bedre. Da kan man se forholdet mellom to eller flere størrelser eller studere en utvikling over tid, for eksempel hvor raskt noe øker eller faller på en mer pedagogisk måte enn ved å se på en tabell. 

Covid-pandemien har naturligvis bidratt sterkt til å øke bruken av grafiske fremstillinger av data og statistikk. Hver dag har gjennom hele pandemien har nettavisene ulike oversikter over utviklingen, og velig ofte i form av grafikk. Nå som omikron-varianten av viruset sprer seg er det for eksempel interessant å se hvor mye raskere denne varianten av viruset sprer seg enn tidligere mutasjoner.

Og det er nettopp  det The Economists graf illustrerer i en artikkel om dette, med overskriften "Omicron is already dominant in South Africa.". Der skriver de at:

"Analysing the shifting shares of different variants among sequenced viruses in GISAID, Tom Wenseleers, a professor of biology and biostatistics at KU Leuven, in Belgium, found that Omicron probably overtook Delta in its share of South African cases as early as November 11th. This was just four weeks after the sequencing data suggests the virus started circulating. As of December 7th the total probable number of Omicron cases had reached 88,306. Modelling of past waves by Imperial College London suggests confirmed cases represent roughly one in ten infections in South Africa. This suggests that total Omicron infections are not in the hundreds, but in the hundreds of thousands. New variants beat old ones by infecting more people. Omicron is clearly now dominant within South Africa, relative to Delta. Based on the rate at which it overtook Delta, Mr Wenseleers estimates that the reproductive number of the mutation could be three to six times that of Delta."

Koronavirusets mutasjoner

Gjenåpningen av samfunnet er i gang, men kan forsinkes av nye og mer smittsomme varianter av koronaviruset som flytter seg til stadig nye sider. I UK har gjenåpningen blitt utsatt i fire uker, selv om de har kommet lengre i vaksineringen enn nesten alle andre.

Hva er så problemet med disse mutasjonene, som blant annet går under betegnelsene alfa, beta, delta og gamma? De viker usikkert om folk blir sykere av dem, eller om de er mer dødelige. Det er virker heller ikke som de klarer å lure seg forbi vaksinene, men her kan det være noen variasjoner mellom de ulike vaksinetypene. Hovedproblemet er at de er mer smittsomme, og derfor sprer seg raskere til flere. 

The Economist har en artikkel om den "indiske" mutasjonen,"The delta variant is the most dangerous SARS-CoV-2 mutation yet", der de skriver at: 

"Like the alpha variant before it (first discovered in Britain), the main reason people worry about the mutation is transmissibility. In Britain the delta variant already represents more than 90% of new cases. A study published this month by Public Health England (PHE), a government agency, suggests that it could spread nearly 2.5 times as quickly as the original SARS-CoV-2 virus did (though the estimate has a wide confidence interval). That is a big step up from the alpha variant, which was about 1.5 times as transmissible as the original strain. In fact, delta is probably more contagious than any other variant, including gamma (P.1), first discovered and still spreading in Brazil; beta (B.1.351), which is prevalent in South Africa; and epsilon (B.1.427-9), first discovered in America."

100 000 koronadødsfall i UK

Det har vært en tøff tid for Storbritannia i det siste. De har fått en virusmutasjon oppkalt etter seg. De er i strid med EU om fordelingen av vaksiner. De har stadig vært på etterskudd med smitteverntiltakene. Og, verst av alt, de har kommet opp i mer enn 100 000 dødsfall i løpet av pandemien.

Og ikke ser det ut til å ta slutt enda heller, selv om UK har kuttet noen svinger ved å godkjenne vaksiner gjennom en nødprosedyre. satte de likevel nye rekorder i antall smittede og antall døde gjennom hele første delen av januar. 

UK er blant landene som har hatt langt høyere tall nå i vinter enn de hadde mars i fjor, særlig for antall nye smittede. Fra nyttår og frem til midten av januar lå det på 50-60 000 smittetilfeller pr dag. Det er  like mange hver dag som antallet som er smittet i Norge gjennom alle de ti månedene siden mars. 

Hvorfor så høyt nå? Det er vel en kombinasjon av det muterte viruset og for sent iverksatte tiltak. Og at effekten av vaksineringen på smittespredningen ikke kommer før mange nok er vaksinert. Men den kommer. Det blir bedre om ikke så veldig lenge. Det virker bare ikke sånn akkurat nå.

Korona dominerte nyhetene i 2020

2020 har vært totalt dominert av koronaviruset. Det har preget hverdagen vår. Og i nyhetene har det vært den store og dominerende saken som har fortrengt mye annet som i mer normale tider ville fått større oppmerksomhet.

Men er koronaviruset den største nyhetssaken noen gang? Ja, nesten. Det er bare de to verdenskrigene som har vært like dominerende, i hvert fall i et par av de større nyhetsmediene globalt som har lang nok historie til å kunne gjøre en slik sammenligning.

The Economist har gjort en slik analyse der de har sett på alle artikler i sine egne arkiver, som går tilbake til 1843, og på arkivene til New York Times, som går tilbake til 1851. At korona og covid-19 har satt sitt preg på nyhetsbildet i 2020 er det ikke mye tvil om. Nesten halvparten av alle artikler i året under ett har nevnt disse ordene i en eller annen sammenheng:

"In both publications, just under half of articles this year (including January and February, when the disease was mostly limited to China) have included “covid-19” or “coronavirus”. In late March, four-fifths of our own stories used one of those words."

Hvordan er dette sammenlignet med økonomiske kriser, verdenskriger, spanskesyke, kommunisme, dot-com eller klimaendinger? Det er ikke særlig mye de siste 170 årene som kan måle seg. The Economist skriver:

"Only two events in modern history have come close to these fractions: the world wars. The share of Economist stories referring to “war” reached 53% in 1915 and 54% in 1941. For the New York Times, it peaked at 39% in 1918 and 37% in 1942. This gap may be explained by America’s distance from the battlefronts, which reduced the effect of the fighting on daily life. If newspapers around the world hewed closer to 35% than 55% in their reporting of the wars, then covid-19 has probably set a new record."

Så må det nevnes at medieomtale ikke alltid trenger å være den riktigste indikatoren på hvor viktig noe er. Det kan noen ganger være slik at det kortsiktige fortrenger det langsiktige. Men når det gjelder korona er det neppe noen tvil om at den har dominert verden, både privatliv, arbeidsliv og samfunn, og derfor også medienes fortellinger om hva som skjedde i 2020. I løpet av neste år blir det forhåpentligvis annerledes igjen.

Langt fra flokkimmunitet

I praksis, og i møte med innbyggernes krav om tiltak for å begrense smitten, var det vel aldri noe reelt alternativ. Men et par land, med Sverige som det mest tydelige, men i teorien også UK og Donald Trump en periode, ga sin støtte til tanken om at den beste måten å bekjempe koronaviruset var at befolkningen skulle utvikle immunitet.

Flokkimunitet, eller "herd immunity", handler om at når tilstrekkelig mange har hatt et virus, utviklet antistoffer, så spredningen av seg selv fordi vi slipper opp for både smittespredere og folk som kan smittes.

En logisk og flott ide, dersom den virker, men akkurat det er naturlig nok avhengig at at smitten sprer seg raskt rund til store deler av befolkningen, men uten at så mange blir alvorlig syke og dør at det ikke lar seg gjøre å holde fast på strategien. Da kan de landene som står i det, og aksepterer litt flere smittede, og en del flere dødsfall, likevel bli vinnere til slutt ved at de blir ferdig med koronasmitten tidligere enn andre, og få økonomien i gang igjen. Men landene som har stengt igjen kraftfullt og tidlig fremstår som tapere fordi de må leve med sykdommen og smitteverntiltakene mye lenger, med en vedvarende høy arbeidsledighet.

Hvordan har så strategiene for å oppå flokkimmunitet lyktes så langt? Helt elendig, om vi skal tro forskingen som så langt er gjennomført. New York Times skriver om dette, og konstaterer at det selv i byene i verden som er hardest rammet, og som har svært mange døde, ikke er noen som er i nærhten av å oppnå flokkimmunitet:

"Some countries — notably Sweden, and briefly Britain — have experimented with limited lockdowns in an effort to build up immunity in their populations. But even in these places, recent studies indicate that no more than 7 to 17 percent of people have been infected so far. In New York City, which has had the largest coronavirus outbreak in the United States, around 20 percent of the city’s residents have been infected by the virus as of early May, according to a survey of people in grocery stores and community centers released by the governor’s office."

Quarantunes - musikktips (23)

Denne musikkspalten om passende bidrag til livet i karantene og på hjemmekontor må naturligvis gå videre en stund til. Fra å være en slags spilleliste, inspirert av andres spillelister, med gamle sangtitler som passet tematisk til livet med corona, har ukene og månedene hjemme gjort at kreative musikere også har skapt nye musikkvideoer. Noen har skrevet helt ny musikk, mens andre har tatt for seg gamle klassikere og laget korona-tilpassede versjoner.

Et eksempel på den siste varianten er Green Days vokalist Billie Joe Armstrong, som naturtligvis også har sitt eget musikkrom hjemme, som har spilt inn sin versjon av Tiffanys "I Think We're Alone Now", en sang som allerede har vært med i denne spalten. Men det at originalen allerede har vært med kan naturligvis ikke være til hinder for at en god coverversjon også kan være med. Her er Billie Joe sammen med sine to sønner, som begge er musikere:

Tematiske og interaktive kart over koronaforskning

En stor krise kan heldigvis også være innovasjonsfremmende. Når man har dårlig tid, og må skaffe og sette sammen kunnskap på helt nye måter, bidrar det både til nye løsninger og til nye måter å dele kunnskap om ny kunnskap og nye løsninger.

Et eksempel på det er Folkehelseinstituttets nye interaktive kart over forskning på covid-19. Det pågår en massiv innsats over hele verden for å få frem nye og viktig kunnskap som kan hjelpe oss hindre spredning, diagnostisere, behandle og vaksinere, og mye annet som er relevant, men hvordan finne den forskningen som allerede er gjort? Her kan FHIs kart være til hjelp. De skriver:

"Vi lager en oversikt over vitenskapelige publikasjoner med detaljerte undergrupper for å vise enkel vei til relevante publikasjoner på spesifikke emner. Samtidig gjør kartet det synlig hvor forskning mangler, noe som kan stimulere til nye, viktige studier. Vi søker etter ny litteratur daglig eller annenhver dag i PubMed. Dette supplerer vi med publikasjoner funnet i søk utført av organisasjoner som WHO, CDC og andre. Hovedkartet inkluderer alle publikasjoner klassifisert etter publikasjonstype, hvilke personer det gjelder, og hvilket emne forskningen handler om."

Og for noen emner finnes det egne og mer detaljert kart, som for smitteforebygging, diagnostikk, behandlingstiltak og legemidler, tiltak på systemnivå og om erfaringer opplevelser, mediebildet og sosiale, politiske og økonomiske aspekter. Og alt dette oppdateres fortløpende, etter hvert som nye studier og rapporter blir publisert.

Quarantunes (8): I Think We're Alone Now

Dagens bidrag til listen over sanger som passer bra i spillelister om hjemmekontor, karantene og isolasjon i disse korona-tider kommer fra Tiffany. Her skriver vi 1987. Jeg holder på at 80-tallet var det beste av alle musikktiår. Både den kommersielle og den alternative musikken blomstret (og i mange tilfeller ble bidrag fra det alternative raskt konvertert til stor kommersiell suksess).

Her er vi definitivt i den kommersielle enden av skalaen når vi jakter etter korona-relevante bidrag. Samatha Fox sin "Touch Me" fra året før bør man definitivt ikke la seg påvirke av, men "I Think We're Alone Now" har en bra beskrivelse av dagens situasjon. Den kom opprinnelig ut i 1967 med Tommy James and the Shondells, er blitt covret av Lene Lovich i 1978, men det var Tiffany Darwish fra California, kjent som Tiffany, som fikk sangen toppen av hitlistene i USA, UK og en rekke andre land i 1987.

Smittespredning og eksponentiell vekst (2)

Jeg har nevnt tidligere at det foregår en stor underrapportering av reelle smittetall for koronasmittede. Men også når vi bruker de innrapporterte tallene forteller de noe ganske interessant om eksponentiell vekst. Om hvordan de underliggende doblingene gjør at det virker som det går veldig sakte i begynnelsen, når tallene er lave, men så går veldig, veldig fort.

I dag, 26. mars passerte antall registrerte smittede i verden 500 000 personer. Det gir jo en god anledning til å sammenligne lineær og eksponentiell vekst, og se forskjellen. Hvis veksten var lineær ville 100 000 nye smittede bli langt til etter et fast antall dager, for eksempel hver 20, dag. Da ville det ta 100 dager å nå 500 000 korona-smittede personer i verden og 100 dager til å nå en million.

Eksponentiell vekst fungerer helt annerledes, noe grafene over også viser. Da er det fordoblingene som kommer ved regelmessige intervaller, noe som gjør at antallet skyter i været stadig raskere. I følge den globale statistikken var det 6. mars antall smittede i verden passerte 100 000. Da var de alle fleste i Kina. 200 000 ble passert 18. mars, 12 dager senere. Så tok det bare fire dager, til 22. mars før 300 000 ble passert. 400 000 ble passert 24, mars og i dag, 26. er vi kommet opp i 520 000, Over 100 000 nye smittede på under to dager.

Nå er det ikke en helt jevn eksponentiell vekst vis ser. Effektive tiltak i mange land demper veksten en hel del, mens mer testing bidrar til vekst i tallene. Begge deler er gode nyheter, men de påvirker statistikken motsatt vei. Med den veksttakten vi ser nå vil neste dobling, til en million smittede, ta 5-6 dager. Og bare 5-6 dager til, omkring palmesøndag, kan vi ha nådd to millioner. Og slik vil det fortsette helt til tiltakene overvinner spredningen, og presser kurven nedover.

Samme type beregning kan man gjøre for korona-relaterte dødsfall, som i følge den globale statistikken er kommet opp i 24 000 i løpet av dagen. Hvis vi ser på tidslinjen ser vi at de første 5000 ble nådd 12. mars. Vi var oppe i 10 000 syv dager senere, på 19. mars. 15 000 ble passert med klar margin 23. mars, fire dager senere. Mens vi ytterligere to dager etter, i går 25 mars, passerte 20 000. Allerede i morgen passerer vi 25 000 døde globalt, med klar margin. Også her virker det som doblingene kommer hver 5-6. dag. Det betyr av verden når 50 000 døde om under en uke, 100 000 døde litt etter palmesøndag. og hvis veksten fortsetter vil vi være på god vei mot en million døde globalt innen utgangen av april.

Nå virker det som de fleste land har bestemt seg for at dette er en utvikling de ønsker å bruke ganske kraftfulle virkemidler for å unngå. Og erfaringene fra blant annet Norge ser ut vil å vise at det er fullt mulig å bremse denne veksten og få en langt flatere utvikling.

Donald Trump vs. Tony Fauci

Vi lever i svært uvanlige tider. Pandemien dominerer mediebildet, politikk og stort sett alt annet i samfunnet. Og i en situasjon som denne er det naturligvis langt mer oppmerksomhet enn vanlig om myndighetenes informasjon, analyser, råd og reguleringer. Så stor at det holdes faste pressekonferanser hver dag der landets politiske ledere og den faglige helseekspertisens toppledelse sammen forteller om situasjonen.

Spenningsfeltet mellom fag og politikk er alltid et interessant og viktig tema, også når verden er mer normal, men det er naturligvis ekstra interessant å følge med på dette i en tid mer stor usikkerhet om effekten av ulike tiltak, og hvordan helsetiltak balanseres mot andre samfunnshensyn. Er det slik at politiske lederes beslutninger avviker fra helsemyndighetenes råd? At de er mer inngripende? Eller mer forsiktige enn de faglige rådene?

Dette er spørsmål mediene har vært opptatt av her i Norge, men også i Sverige og i Storbritannia har dette vært et tema de siste dagene. Men ingen steder er interessen for sammenhengen, eller mangel på sammenheng, mellom faglige råd og politiske tiltak og politisk retorikk så stor som i USA. Et av spenningsmomentene der er om Tony Fauci, den 79 år gamle lederen for National Institute of Allergy and Infectious Diseases vil være til stede sammen med Donald Trump på pressenkonferansen. Og hvis han er der: hvor langt går han i å korrigere presidentens egne analyser av prognosene.

Maureen Dowd, politisk kommentator i New York Times, har skrevet om Tony Fauci og hans fantastiske karriere som leder for instituttet siden 1984, da Ronald Reagan var president i USA og arbeidet for å bekjempe AIDS var det det viktigste. Siden har han vært med på SARS, Ebola, svineinfluensa og mye annet under seks forskjellige presidenter. Men han har nok aldri før vært så tydelig som nå på at presidentens vurderinger av situasjonen ikke er helt på linje med den faglige ekspertisens analyser. Men Dr Fauci insisterer på at det går fint å si ting presidenten ikke liker å høre:

"Dr. Fauci chuckled at speculation that he was banished due to his habit of pushing back on Trump’s hyperbolic and self-serving ad-libbing. “That’s kind of funny but understandable that people said, ‘What the hell’s the matter with Fauci?’ because I had been walking a fine line; I’ve been telling the president things he doesn’t want to hear,” he said. “I have publicly had to say something different with what he states. “It’s a risky business. But that’s my style, Maureen. You know me for many years. I say it the way it is, and if he’s gonna get pissed off, he’s gonna get pissed off. Thankfully, he is not. Interestingly.”

Har Tony Fauci blitt for frittalende i ulike intervjuer i media i det siste og derfor fjernet fra de daglige pressemøtene? Han har vært borte i noen dager, men i dag var han heldigvis tilbake. Til stor glede for alle som mener det er viktig med gode faglige analyser og råd. og og til stor glede for alle som synes det er interessant å studere samspillet mellom fag og politikk.

Om smittespredning og eksponentiell vekst

Det meste i media, i politikken, i arbeidslivet, ja i hele samfunnet, handler nå om koronavirus. Hvor mange er egentlig smittet? Hvor mange vil dø? Virker tiltakene? Hvordan vil det gå fremover?

Noe som gjør disse diskusjoner om tiltak ganske krevende er den litt spesielle kombinasjonen av at det går ganske tregt innledningsvis (noen dagers inkubasjonstid og deretter litt tid fra smitte blir påvist og til folk blir alvorlig syke) og en eksponentiell vekstkurve som går veldig langsomt i begynnelsen før det øker fryktelig, fryktelig fort. I Italia, Spania og etter hvert også i USA ser vi denne skremmende overgangen utfolde seg i praksis, og flere andre land vil nok dessverre følge etter.

Men er det noen måte å regne seg frem til et mer realistisk bilde av hvor stort problemet kan bli tidligere i forløpet? Det er jo ikke lett når det åpenbart er stor forskjell på antall personer som har testet positivt og antallet som reelt må være smittet. Er det noen måte å beregne hvor mange smittede det er i et land, for eksempel ut fra antall dødsfall? Og kan man ut fra det sin noe om hvordan det vil utvikle seg fremover? Dette med hvordan utviklingsbanene kan blir svært forskjellige med ulik smittepredning var jo tema på dagens norske pressekonferanse om koronasiguasjonen

Denne videoen fra Khan Academy er noen dager gammel, og det er mulig noen av prognosene må justeres litt, men det er uansett en fremragende innføring i noen av de sentrale sammenhengene og variablene som påvirker utviklingen vi er inne i:

Quarantunes (4): Night Fever

På tide å ta opp tråden igjen fra forrige helg med nye bidrag til spillelister tilpasset coronasmitte og karantenetider. Inspirert av blant andre Rita Wilson og Tom Hanks som var i karantene i Australia på grunn av coronasmitte og laget sin spilleliste til bruk i disse corona-tider. Mye bra på den listen, blant annet "Night Fever" med Bee Gees, fra filmen "Saturday Night Fever."

Bill Gates om kampen mot virus

Bill Gates, tidligere gründer og toppsjef i Microsoft, har de siste årene brukt mye av sin tid på å arbeide for en mer effektiv global strategi mot pandemier. Blant annet gjennom å støtte innsatsen for å produsere effektive vaksiner. Han har meninger om hvordan verden må trappe opp innsatsen for å hindre spredningen av influsensavirus. Her er et veldig interessant og godt innlegg Bill Gates holdt om temaet hos TED Talks, Kanskje det mest interessante er at det ble holdt i 2015, og ikke i dag:

Digital kartlegging av smittespredning

På dagens pressekonferanse om coronaviruset fortalte Bent Høye at det jobbes med et nytt verktøy for selvrapportering av symptomer og sykdom som kan hjelpe helsesektoren holde oversikt over spredningen og gjøre det lettere å sette inn tiltak.

Men også andre digitale verktøy vi bruker i det daglige kan bidra til kunnskap om utbredelsen av corona og innsikt i hvilke veier smitten har tatt. I de enorme datamengdene som finnes i sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram kan det også være mulig å finne verdifull informasjon i form av mønstre og trender.

The Economist skriver på nettsidene, i artikkelen "Instagram may offer clues about the spread of the new coronavirus, om hvordan de har brukt data om Instragram-brukeres bevegelser for å se om det er sammenheng med spredning av coronavirus fra steder vi vet at mange har vært smittet og til nye steder. Datamaterialet inkluderer 53 000 poster på Instagram fra 2000 byer i 125 land. Og selv om det i all hovedsak er eldre personer som blir alvorlig syke, mens det stort sett er unge folk som er mest aktive brukere av Inststagram, kan de unge likevel være viktige bidragsytere til spredning av smitte, kanskje uten å vite om det. Og The Economist har funnet en slik sammenheng:

"We found that the movements of Instagram users identified as potential carriers of the coronavirus tended to track the movement of the virus itself, as revealed by case locations published by official sources. Some users travelled to virus-free places that were subsequently hit with an outbreak, raising the possibility that they brought the virus there themselves. Other Instagrammers in our sample offered clues about possible paths of transmission, such as a trip home from a holiday at a Swiss ski resort. As public-health officials scramble to try to curb the spread of the new coronavirus, having access to accurate, real-time data on the movement of people who might be infected could prove life-saving. Instagram and other social-media platforms offer a steady source of information that could be useful in mapping the pandemic—and perhaps limiting its transmission."

Quarentunes - musikktips (1)

I disse coronavirus-tider der veldig mange er hjemme fordi man er syk eller på grunn av selvpålagt karantene, kommer naturligvis spørsmålet opp om hva man kan bruke tiden til. Rita Wilson, gift med Tom Hanks, og i karantene i Australia på grunn av coronasmitte har spurt sine fans om forslag til en spilleliste til bruk i karantene-tider. Her er listen slik den nå



Dette inspirerer selvfølgelig til å gå på jakt på YouTube etter relevante og gode musikalske bidrag i disse corona- og karantene-tider. Både fra denne spillelisten, og andre relevante bidrag. Her er for eksempel "Dancing with Myself" med Billy Idol:

10 000 kan være smittet i UK

Dagens norske pressekonferanse om coronavirus varslet en rekke nye og inngripende tiltak for å hindre og forsinke ytterligere spredning. Vi er i en ny fase og da må tiltakene trappes opp.

Og fordi dette har utviklet seg til en global helsekrise er det interessant å følge med på likheter og forskjeller i responsen i ulike land akkurat nå. Irland og Danmark har gjort som Norge og stenger universiteter, skoler og barnehager og har gjennomført strenge reisebestemmelser og pålegg om karantene.

Slik er det fremdeles ikke i alle land. Noen benekter fremdeles at de har et stort problem og gjennomfører samtidig så få tester at de egentlig ikke har noen oversikt.

Storbritannia er en en sak for seg. Der er man helt åpne og ærlige på at de offisielle tallene på antall smittede er helt urealistiske. De viser at omkring 600 er smittet, mens båre statsministeren og helsemyndighetene sier at det er langt mer sannsynlig at mellom 5000 og 10 000 mennesker er smittet, og at dette tallet kommer til å øke kraftig. Hvis 80 prosent av befolkningen smittes kan en halv million mennesker dø, sa UKs Chief Medical Officer på dagens pressekonferanse.

Da skulle man kanskje tro at de i hvert fall stopper de største ansamlingene av mennesker, for eksempel ved å ikke ha 50 000 mennesker samlet på flere fotballkamper kommende helg. Men i motsetning til i Irland og Skottland er det ikke planlagt noen slike begrensninger i England og Wales. The Guardian skriver:

"Schools are to remain open and large gatherings such as sports events and concerts will go ahead, amid concerns that moving too soon with stricter measures could bring public fatigue, though the prime minister said both measures remained under consideration. The moves put England and Wales at odds with neighbouring countries. Scotland moved to ban gatherings of more than 500 people from next week, while the Republic of Ireland and France became the latest countries to announce the closure of all schools."

En av dagens nyheter om coronasmitte i UK var at Arsenals trener er blant de som har testet positivt. Det er vel sannsynlig at han har vært i kontakt med sine spillere i løpet av de siste dagene og at det gjør at alt ikke kan fortsette som før. Det blir interessant å følge dette i dagene og ukene som kommer.

Selv om responsen er litt ulike mellom de ulike ladene i Europa akkurat nå, er det som nevnt også flere fellesstrekk. Et av de pussigste er at folk verden over hamstrer toalettpapir i store menger. Hvorfor toalettpapir? De er jo ikke akkurat slik at verden kommer til å slippe opp for det. 

Informasjon om coronatilfeller internasjonalt

Hvor finner man oppdatert informasjon om antall tilfeller av coronasmitte rundt om i verden? Det er flere nettsteder som har mye nyttig informasjon og mer eller indre oppdaterte tall.

Tips og råd til folk i Norge, og ikke minst oppdaterte anbefalinger fra norske helsemyndigheter finner man på Helsenorge,no som har en egen informasjonsjonsside om coronavirud.

VG, som har en grundig dekning av hvordan situasjonen er i Norge, med tall for alle fylker og kommuner, har også informasjon om antall smittetilfeller og dødsfall internasjonalt.

Flere medier, blant annet The Guardian, har liveblogger der de fortløpende rapporterer om nyheter og endringer i situasjonen verden over.

Mens andre nettsteder har spesialisert seg på oppdaterte fremstillinger av tall og relevant grafikk som viser geografisk spredning, antall smittede og antall dødsfall. En bra slik side er Coronavirus Resource Center ved Johns Hopkins University i USA som har en egen hovedoversikt med tabeller og et verdenskart som viser hvor i verden smitten har spredd seg.