Varmen er skrudd på, og da er forholdene for lange dager på badestranden med veldig lang musikk, helt optimale. Jeg har hørt på mye forskjellig, blant annet Madonna, som jeg har skrevet om, og Manic Street Preachers, som jeg kommer tilbake til. Jeg har noen andre kandidater på blokken også, men det kommer uansett til å handle mye om David Bowie i sommer, og også i dag.
Sånn for ordens skyld så har jeg hatt med David Bowie her i spalten før. Jeg skrev om den helt utmerkede "The Platinum Collection" tilbake i 2009, og berømmet den for å både ha en god generell gjennomgang av det mest kjente Bowie gjorde, men også vikige låter med som man ikke finner på de ordinære utgivelsene. Og så klaget jeg litt over over at det ikke er laget mer grundidge tematiske dypdykk, for eksemåel fra Berlin-perioden på slutten av 70-tallet, eller Glam-rock fasen noen år tidligere.
Og det er jo et dilemma når man skal lage samlinger. Skal man zoome ut, slik at en musikalsk kamelon presenteres i all sin fargeprakt, men litt av alt, eller skal man heller zoome inn på en bestemt del av mangfoldet? Begge tilnærminger mye for seg, men til ulike formål. Jeg må også nevne at jeg har skrevet om samlingen "Nothing has Changed ", en samling som kom i 2014, og som er en baklengs kronologisk gjennomgang av karrieren over 3 CDer, men med mye vekt på det som kom etter "Let's Dance". Nyttig til sitt formål den også, men i motsetning til for eksemåel Bob Dylans "Bootleg Series" og Bruce Springsteens store utgivelser med låter som ikke fant veien til albumene, så var noe lignende et stort savn fra David Bowie.
Men så begynte de store samlingene vi savnet å komme. I 2015, rett etter "Nothing has Changed", kom den første, "Five Years "(1969-73) med 10 CDer og 135 sanger. Den kommer jeg tilbake til om noen dager. Så kom de ulike Bowie-epokene på rekke og rad med egne tilsvanrede box sets. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne med begynnelsen, men med Berlin-perioden, som jeg holder høyest, i skarp konkurranse med "Five Years". Og så er jo noen av Bowies andre epoker både på jakt etter identitet, og noen er ikke så veldig kjente, men det egner seg for sender dypdykk.
Etter denne litte kontekstuelle introen skal resten av dagens spalte handle om samlingen "A New Career in a New Town (1977-82)", en box set som i fysisk CD-versjon har 113 sanger fordelt på 11 CD-plater. Men mens Bob Dylans og Bruce Springsteens ulike samlinger handler om sanger som ikke kom med på albumene, eller alternative versjoner, er David Bowies materiale mer innrettet mot å dokumentere det som kom ut av ordinære og offisielle utgivelser, men med viktige og gode tillegg.
Noe som betyr at alle de fire studioalbumene som kom ut i disse årene er med, i renoverte og remastrede utgaver. De fire albumene er fire av Bowies aller beste, fra hans mest kreative periode: "Low", "Heroes", "Lodger" og "Scary Monsters", og obligatoriske i Bowie-katalogen. Og her er også det doble live-albumet "Stage" som kom i denne perioden, også kanksje ikke tilførte så mye nytt dengang, men her er med i en oppfrisket og remastret og utvidet utgave.
Jeg skal ikke gjøre noen større analyse her av hvorfor David Bowie havnet i Berlin, og hvem han samarbeidet med i disse årene. Det er mange interessante historier rundt dette, men det er jo kjent fra før, blant annet er de tre første albumene, som ble kjent som "Berlin-trilogien", fint omtalt på Wikipedia. Men jeg kan jo nevne at han slo seg sammen med Iggy Pop, og begge var sterkt rusavhengige, og skulle begynne et nytt og bedre liv på et nytt sted. Da ble det også sånn at de begynte å samarbeide om Iggys debut album "The Idiot", og også laget hans neste album "Lust for Life", mens Bowie også fant sammen med Brian Eno, som var med på de tre Berlin-albumene til Bowie: Og gitarist Robert Fripp spilte gitar på "Heroes" og "Scary Monsters". Tony Visconti produserte alle de fire Bowie-albumene..
Men hva er det ellers som gjør denne samlingen så omfattende, og så interessant? Vel, det er flere ting: Albumet "Lodger", det minst oppskrytte, men kanskje derfor også det mest undervurderte av Berlin-albumene, er blitt remikset av produsent Tony Visonti. Så både det opprinnelige og det nye "Lodger" med en litt løsere produksjon er med. Her er også en av diskene en kort EP med ulike versjoner av sangen "Heroes" på flere ulike språk.
Og så husker jeg selv dette som en vedlig interssant og eksperimentell periode der Bowie ble ferdig med Berlin-livet, og snart skulle bli pop-artist med Let's Dance, og uten Visconti, Eno og Fripp. Det gikk vel ikke akkurat slik hans gamle fans hadde ønsket seg, men det må jeg komme tilbake til i forbindelse med senere samlinger i denne serien. Før han havnet der, i overgangen da han var på vei til å bli en enda større stjerne, laget han også noen interssante ting, både som skuespiller. forfatter av filmmusikk.han spilte julesang med Bing Crosby, og ga ut en EP med musikk av Berthold Brecht, som er med i denne samlingen, man "Alabama Song" og "Baals Hymn". Og her er det også med noen sanger som ble enorme hits, men ikke fant veien til noen album, som "Under Pressure" og "Cat People".
En virkelig perle av en samling fra David Bowies kanskje mest kreative periode.
Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar