Varmen er skrudd på, og da er forholdene for lange dager på badestranden med veldig lang musikk, helt optimale. Jeg har hørt på mye forskjellig, blant annet Madonna, som jeg har skrevet om, og Manic Street Preachers, som jeg kommer tilbake til. Jeg har noen andre kandidater på blokken også, men det kommer uansett til å handle mye om David Bowie i sommer, og også i dag.
Sånn for ordens skyld så har jeg hatt med David Bowie her i spalten før. Jeg skrev om den helt utmerkede "The Platinum Collection" tilbake i 2009, og berømmet den for å både ha en god generell gjennomgang av det mest kjente Bowie gjorde, men også vikige låter med som man ikke finner på de ordinære utgivelsene. Og så klaget jeg litt over over at det ikke er laget mer grundidge tematiske dypdykk, for eksemåel fra Berlin-perioden på slutten av 70-tallet, eller Glam-rock fasen noen år tidligere.
Og det er jo et dilemma når man skal lage samlinger. Skal man zoome ut, slik at en musikalsk kamelon presenteres i all sin fargeprakt, men litt av alt, eller skal man heller zoome inn på en bestemt del av mangfoldet? Begge tilnærminger mye for seg, men til ulike formål. Jeg må også nevne at jeg har skrevet om samlingen "Nothing has Changed ", en samling som kom i 2014, og som er en baklengs kronologisk gjennomgang av karrieren over 3 CDer, men med mye vekt på det som kom etter "Let's Dance". Nyttig til sitt formål den også, men i motsetning til for eksemåel Bob Dylans "Bootleg Series" og Bruce Springsteens store utgivelser med låter som ikke fant veien til albumene, så var noe lignende et stort savn fra David Bowie.
Men så begynte de store samlingene vi savnet å komme. I 2015, rett etter "Nothing has Changed", kom den første, "Five Years "(1969-73) med 10 CDer og 135 sanger. Den kommer jeg tilbake til om noen dager. Så kom de ulike Bowie-epokene på rekke og rad med egne tilsvanrede box sets. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne med begynnelsen, men med Berlin-perioden, som jeg holder høyest, i skarp konkurranse med "Five Years". Og så er jo noen av Bowies andre epoker både på jakt etter identitet, og noen er ikke så veldig kjente, men det egner seg for sender dypdykk.
Etter denne litte kontekstuelle introen skal resten av dagens spalte handle om samlingen "A New Career in a New Town (1977-82)", en box set som i fysisk CD-versjon har 113 sanger fordelt på 11 CD-plater. Men mens Bob Dylans og Bruce Springsteens ulike samlinger handler om sanger som ikke kom med på albumene, eller alternative versjoner, er David Bowies materiale mer innrettet mot å dokumentere det som kom ut av ordinære og offisielle utgivelser, men med viktige og gode tillegg.
Noe som betyr at alle de fire studioalbumene som kom ut i disse årene er med, i renoverte og remastrede utgaver. De fire albumene er fire av Bowies aller beste, fra hans mest kreative periode: "Low", "Heroes", "Lodger" og "Scary Monsters", og obligatoriske i Bowie-katalogen. Og her er også det doble live-albumet "Stage" som kom i denne perioden, også kanksje ikke tilførte så mye nytt dengang, men her er med i en oppfrisket og remastret og utvidet utgave.
Men hva er det ellers som gjør denne samlingen så omfattende, og så interessant? Vel, det er flere ting: Albumet "Lodger", det minst oppskrytte, men kanskje derfor også det mest undervurderte av Berlin-albumene, er blitt remikset av produsent Tony Visonti. Så både det opprinnelige og det nye "Lodger" med en litt løsere produksjon er med. Her er også en av diskene en kort EP med ulike versjoner av sangen "Heroes" på flere ulike språk.
Og så husker jeg selv dette seom en interssant og eksperimentell periode der Bowie var ferdig med Berlin-livet, og skulle bli pop-artist med Let's Dance, men som i denne overgangen var skuespiller. skrev filmmusikk.spilte julesang med Bing Crosby, men også ga ut en EP med musikk av Berthold Brecht, som er med i denne samlingen, så her er Alabama Song og Baals Hymn. Og her er det også sanger som ble enerme hits, men ikke fant veien til noen album, som Under Pressure og Cat People,
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar