"Det er sommerferiesesong, sol og badevær, i hvert fall noen steder. Og derfor på tide å ta opp igjen spalten med lang musikk til lange feriedager som har gått her på bloggen helt siden 2009. Det vil si musikkutgivelser som er lange og passer til dyp utforskning når man har litt god tid, som på en lang dag, i fint vær, på badestranden."
Denne spaltens stoppet opp i pandemiårene 2020 og 2021 med Norgesferie og mer biltur enn badestrand, men kom sterkt tilbale med 6 bidrag igjen i 2022, en topp på 7 samlinger 2023, 5 i 2024 og 6 gode nye bidrag i 2025. Her er hele listen. I år satser jeg på omtrent like mange. Forholdene der jeg er på hytta i Estepona, på solkysten i Spania, skaper perfekte forhold for det.
De fem bidragene i 2024 var Echo and the Bunnymen, The Who, Bob Dylan, The Beach Boys og Florence and the Machine, og i 2025 var det Beach Boys, Bruce Springsteen, Dusty Springfield, Bob Dylan, David Bowie og The Spesials. Et herlig knippe artister og en fin blanding av oppdagelse, nyoppdagelse og husker-du. Det skal jeg prøve å gjenta i år.
Jeg minner om reglene: Spalten handler om god musikk i digitalt format som er praktisk å ha med seg. Det bør være det som i et sammenlignbart fysisk format gjerne kalles "box sets", det vil si samlealbum eller fleralbumutgivelser med samme artist. Det må være minst 40 sanger, men gjerne mange flere. Om det er artistens "greatest hits", "rariteter og b-sider" eller tidligere ikke-utgitte ting spiller ingen rolle. Ja, i noen tilfeller har også "samlede verker" av tidligere utgitt materiale fra hele eller deler av karrieren sluppet til. Poenget er at det må være bra musikk og langt nok til å holde en dag på en badestrand, enten den tilbringes i Norge, eller et varmt sted en annen plass i verden.
I år begynner jeg med Madonna. I erkjennelsen av at den eneste gangen Madonna har fått plass her i spalten var helt tilbake i 2012 da digital musikk ble kjøpt på iTunes som mp3-filer. Samlealbumet het Celebration og kom ut i 2009. Det dekket alle høydepunkene i karrieren fram til Abba-samplingen "Hung Up". Så har jeg stort sett mistet oversikten over hva Madonna driver med, med et lite unntak for Rebel Heart i 2015, som jeg ga en sjanse, men ble mest skuffet. Akkurat i disse dager har Madonna dessuten sluppet "Confessions II". Har hun et klassisk album til i seg?
Det skal jeg finne ut, men nå har jeg behov for et nytt samlealbum som tar historien videre fra 2009, men gjerne har med noen av de store hitlåtene fra 80- og 90-tallet også. Finnes det et slikt samlealbum? Egentlig ikke, men det som finnes er et samlealbum med det litt misvistende tittelen "Finally Enough Love: 50 Number Ones", fra 2022. Hun har ikke hatt 50 låter øverst på singellisten, men hun har hatt minst 50 låter på toppen av Billboard Dance Charts, som er en liste hun har preget og som hun har toppet lenge etter at hun forsvant fra toppen av den ordinære singelisten.
Og det er disse danselåtene og danseremiksene av hits og poplåter som er hele poenget med dette samlealbumet. Balladene mangler, og det er ikke helt representativt for alt hun har gjort, men du verden så bra det er og hvor gådt det passer som soundtrack til en bra dag på stranden. Og i motsetning til på Celebration er låtene her i kronologisk rekkefølge, og begynner med singelversjonene av "Holiday". "Like a Virgin" og "Material Girl", de store gjennombruddslåtene på 80-tallet, og dundrer videre med mer 80-tall med blant annet versjoner av "Into the Groove", "Open Your Heart" og selvfølgelig "Like a Prayer".
I sin fysiske versjon består denne samlingen av tre CDer, og fordi sangene er i kronologisk rekkefølge, er det en nyttig måte å indele det på. Første CD betår av dels av singelversjon og dels av remikser som er såpass like originalene, at det ligner veldig på et ordinært greatest hits album, i hvert fall fratrukket langsomere låter som ikke er her, som "Crazy For You"‘, ‘Live to Tell‘, ‘Papa Don’t Preach‘, ‘True Blue‘, ‘Cherish" og "La Isla Bonita". De går jo helt fint, selv om poenget med dette som et remix-album er blir ganske nedtonet på den første tredelen. Og det er som sagt her vi finner 80-tallets store hitlåter, og litt til.
Andre CD er mer remix-tung. Madonna var en stund verdens største popartist, men var også dronning på klubbscenen og dansegulvene, så poplåtene ble remixet av ulike produsenter til dansbare, og til tider litt ugjenkjennelige utgaver. Sanger som Bedtime Stories, Ray of Light og Frozen er med, men også ikke-typiske Madonna covere som "Don't Cry for me Argentina" og "American Pie". Jeg ser at mange musikkanmeldere river seg i håret over hvilke club-remikser Madonna har valgt ut, og mener det finnes bedre versjoner av mange av låtene. Men Madonna skal vissnok ha håndplukket dette selv, og da er det kanskje en del følelser og nostalgi med i vurderingen også
Og etter hvert ble det slik at selv om Madonne forsvant fra toppen av de vanlige hitlistene (I USA har ikke Madonna toppet Bllboards singelliste siden 2000 med "Music"), så fortsatte hun å toppe the Dance Chart, og det er disse noe mer bortgjemte sangene, som i tillegg er med i til dels obskure remiks-versjoner som preger resten av CD2 og CD3.
Tredje CD ( fortsatt i overført betydning) begynner sterkt med "Hung Up" og "Sorry" med Neil Tennant fra Pet Shop Boys på gjestevokal. Her er som sagt utfordringen fortsatt at låtmaterialet ikke er særlig kjent fra før, og remiksede versjoner av låter man ikke kjenner fra før er å gå inn i helt ukjent terreng. Så dette er en litt ujevn opplevelse, men spennende, og 50 til dels nyoppdagede Madonna-låter er et helt utmerket prosjekt for en lang dag på badestranden.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar