"Facebook and Twitter are not listed, but secondary-market trades value them at some $76 billion (more than Boeing or Ford) and $7.7 billion respectively. This week LinkedIn, a social network for professionals, said it hopes to be valued at up to $3.3 billion in an initial public offering (IPO). The next day Microsoft announced its purchase of Skype, an internet calling and video service, for a frothy-looking $8.5 billion—ten times its sales last year and 400 times its operating income."
Det er naturligvis vanskelig å vite hva som er rett prising av denne type skalerbare teknologiselskaper, men The Economist har rett i at prisen i noen av eksemplene virker høy. Det smitter over på andre bedrifter i samme sektor. I en lengre og grundigere artikkel, Another digital gold rush, ser The Economist litt bredere på utviklingen i markedsverdi for teknologibedrifter, blant annet på verdien av børsnoterte kinesiske internettselskaper. De har hatt samme utvikling. Søkemotoren Baidu er for eksempel verdt 50 milliarder USD, mens den sosiale nettverkstjenesten Renren, med 113 millioner brukere er verdt 5,8 milliarder USD.
Er vi så vitne til en ny boble, eller er ting helt annerledes i dag enn under dot.com-boblen? Det er utvilsomt både likheter og forskjeller, og The Economists lederartikkel tar opp begge deler, også flere av de mest interessante forskjellene. Jeg tror det i hvert fall er tre ting som helt eller delvis er forskjellige fra den situasjonen internett og internettselskapene hadde i 2000:
For det første er internett globalt i dag, noe det ikke var i 2000. I dag er det over 2 milliarder nettbrukere, og fem milliarder mobiltelefoner er i bruk, Det er størst vekst i Asia og Afrika. For det andre var det mye som ikke fantes i 2000 som finnes nå. Ikke var det noe særlig bredbånd, ikke var det smarttelefoner og ikke var det sosiale medier. I dag har de fleste i vår del av verden og stadig flere andre steder tilgang til alt dette. Det gir helt andre muligheter for alle som lager filmer, spill, apps eller tjenester. Det mange snakket om ved årtusenskiftet var enda ikke kommet, i dag er det der.
Og for det tredje, og dette er vel strengt tatt ikke noen forskjell fra ti år siden, så er ikke alltid verdivurderinger basert på omsetning eller fortjeneste rett målestokk ved denne typen oppkjøp. Når et selskap som Google kjøper YouTube eller Microsoft kjøper Skype, er det jo ikke for å drive det videre som før, det er for å få tilgang til noe man mangler i sine egne tjenester. Da vil man bruke teknologien og kompetansen i det oppkjøpte selskapet til å utvikle noe helt nytt eller til å forbedre egne eksisterende tjenester. Hvor stor verdien av det selskapet man kjøper er i en slik situasjon vil være avhengig av hvor stort problem det løser og hvor mye penger løsningen er verdt for kjøperen.
Sentral i den mulige boblen nå er hvor mye Facebook er verdt. Når jeg leser om 50, 70 og 100 milliarder dollar der så må jeg tenke på dot.com boblen, før den sprakk leste jeg en vurdering av Yahoo hvor hver bruker var anslått å generere rundt 25 tusen kroner i omsetning. Jeg brukte Yahoo mye på den tiden, men om de hadde en prosent av det i omsetning så var det maks.
SvarSlettSå hvor mye omsetning har Facebook på deg Chaffey, eller de du kjenner? For det er til syvende og sist hva vi snakker om. Google tjener penger, i bøtter, de har både brukere og omsetning på de. Facebook har foreløbig kun brukere og jeg er skeptisk til om de klarer å konvertere de til omsetning på samme måte som Google har gjort.
Går jeg til Google så søker jeg informasjon, om f.eks Stockholm og er da åpen for å klikke på annonser om samme. Men er jeg på Facebook så er jeg ute for å treffe venner, så selge meg noe da er omtrent like populært som en tigger på en restaurant.
Så jeg tror Facebook er nok en variant av Tupperware, og vil gå samme veien. De vil nok tjene noe penger, men noe nytt Google tror jeg de skal slite hardt for å bli.
Bra tema Paul! Vi er inne i en boble når det kommer til verdisetting av brukere. Eksemplene du selv promoterer mener jeg er grunn nok til å slå fast såpass. Det skyldes naturligvis overoptimistiske forventinger til fremtidig verdi. Problemet er at man ikke vet helt hvor verdien kommer fra eller hvor stor den er. Finansmarkedet har ikke verdsatt brukere før og som med IT-bølgen så hauser de hverandre opp og blir overoppspilt når det kommer noe nytt å verdisette. Helt til en kar spør: ”hvor skal denne verdien komme fra egentlig?” Når alle ser på hverandre og trekker på skuldrene ser de at dette er det ingen som vet. Da var det kanskje feil? Og dermed krasjer det. Hvilken betydning har det for selskapet? Med mindre det skal kjøpe andre selskap eller kjøpes opp så tror jeg ikke det betyr så mye. Mark legger ikke ned selv om Facebook sin verdi reduseres. Så lenge selskapenes største aksjonærer er mer opptatt av verdens framgang enn det å tjene penger tror jeg vi kan ta det helt med ro og la finansfolkene holde på med sitt.
SvarSlett