søndag 1. mai 2011

Internasjonalen og selvangivelsen

Selv om sammenfallet i datoer er nokså tilfeldig, er det jo interessant at fristen for å sende inn selvangivelsen er dagen før hele arbeiderbevegelsen markerer 1. mai.  En dag venstresidens politikere på talerstoler over det ganske land forteller oss at vi må ha høye skatter i Norge, minst på dagens nivå, for å finansiere velferdsytelser på et høyt nivå.

Derfor kan det være grunn til å minne om at det ikke alltid har vært en automatikk i at politikere til venstre for sentrum krever enda mer penger til staten på bekostning av det befolkning og bedrifter får beholde selv. Det illustreres kanskje aller beste av teksten til Internasjonalen, den aller mest tradisjonsrike sangen som synges på 1. mai, og som brukes over hele verden. Internasjonalen ble laget med et tredje vers som hevdet at vanlige folk blir tynget ned av alt for mye skatt. I Olav Kringens norske oversettelse av internasjonalen fra 1904 heter det i tredje vers:

"I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov."


På dette punktet er den norske oversettelsen, som en også vil se av Wikipedia, en rimelig korrekt gjengivelse av den franske originalteksten til Eugene Pottier fra 1871 (melodien kom i 1888). Slik er det ikke med alle oversettelsene som er gjort til andre språk, heller den engelske. Men det spiller kanskje ikke så stor rolle når dette er et vers som uansett har gått av moten for lenge siden . I Norge er det slik at det bare er det første og noen ganger det siste verset som brukes. Enten på bokmål eller på nynorsk.

Nå hender det at det sniker seg inn litt historisk forvirring om dette med skatt i enkelt taler på 1. mai også i dag, men da er det vanligvis på grunn av Robin Hood og ikke Internasjonalen. Jeg ser at Arbeiderpartiets bloggende fylkesordfører i Sør Trøndelag, Tore Sandvik, har gjort Robin Hood til sin helt i talen sin i Rennebu dag, der han sier:

"Det er ikke sosialdemokratisk politikk å ta fra de fattige for å gi til de rike. Sosialdemokrater heier på Robin Hood – ikke Sheriffen av Nottingham!"

Dette må jo være helt feil. Rikest av alle i Norge er jo staten. Og, som jeg har blogget om før, det er ikke spesielt logisk for venstresiden å gjøre Robin Hood til helt og Sheriffen av Nottingham til skurk. Det er sherrifen, tidenes mest berømte skatteinnkrever, som krever inn skatter til kongen og staten, på samme måte som Sigbjørn Johnsen gjør i dag. Robin Hood ville derimot ha lavere skatter.

Samlet skattenivå i Norge i dag er for øvrig på 40,6 prosent av verdiskapingen i landet i følge SSB, og 42, 1 prosent om man tar med oljevirksomheten. Det plasserer oss omtrent på linje med gjennomsnittet i Vest Europa. Og naturligvis himmelhøyt over det skattenivået man hadde den gang Internasjonalen ble skrevet. I følge OECD lå skattenivået på rundt 30 prosent av BNP i 1965 og økte til mellom 40 og 45 prosent av verdiskapingen fra slutten av 70-tallet. Siden da har skattene økt i takt med BNP.

Uansett hva man måtte mene om skattenivået i Norge, kan vi i hvert fall glede oss over at måten skattene kreves inn på blir mer effektiv og mindre byråkratisk enn før. I år har hele 900 000 levert selvangivelse på nett, det er 30 000 flere enn i fjor. Da er det jo kanskje en tanke at denne type effektivisering av offentlige tjenester, ved hjelp av informasjonteknologi og selvbetjeningløsninger, kan gi besparelser som gjør det mulig å senke skattene i fremtiden.

2 kommentarer :

  1. Hvorfor skal vi glede oss over at skattene kreves inn mer "effektivt".
    Som du selv indikerer, der er ikke mangel på mulighet som hindrer skattesenkning, men mangel på vilje.

    SvarSlett
  2. Overraskende lettvint til deg å være, Paul. Staten er jo vi, mens Sheriffen samla inn penger for Prins Johan - ikke for velferd til folket, så bisetningen om at Robin ville ha lavere skatt blir nokså kreativ i konteksten...

    De som betaler minst får oftest mest igjen fra velferdsstaten, så når høyresida vil kutte statens inntekter for å dele ut hundretusener av kroner til de aller rikeste - er det de med minst som rammes først, spesielt når man mikser dette med et ønske om flere markedsbaserte løsninger hvor den enkeltes lommebok blir viktigere.

    Du får bare innrømme at du har Sheriffen hengende på veggen, hos meg henger Robin :-)

    SvarSlett