søndag 22. mai 2011

Verdens siste valgte kommunister må gå

Why the red fort crubled in West Bengal
Det er gått to tiår siden Berlinmurens fall. En serie begivenheter dengang gjorde det raskt slutt for de fleste kommunister i maktposisjoner, men bemerkelsesverdig nok var det fortsatt folkevalgte kommunister med makt et sted i verden til for en uke siden, i India. Nærmere bestemt i de to indiske delstatene Vest-Bengal og Kerala.

"- News travels slowly in parts of India", hevder The Economist i artikkelen Red dusk, som oppsummerer de indiske delstatsvalgene i april og mai. Denne gangen ble endelig kommunist-partiet CPI (M) feid ut av regjeringskontorene både i Vest Bengal og Kerala, slik The Economist forutså og analyserte i artikkelen Red and buried for et par uker siden.

Kerala er en turistvennlig delstat helt sør i India med 33,4 millioner mennesker. Den er blant annet kjent for å være det første stedet i verden kommunister kom til makten etter et demokratisk valg, i 1957. Og Keralas historie har vært preget av fredelige maktskifter, opposisjonen vinner gjerne valg der, så det som har skjedd ved valget nå er ikke så uvanlig.

Vest-Bengal er noe helt annet. Her bor det hele 91,3 millioner mennesker, rundt 15 millioner av dem i og rundt byen Kolkata, en by flere sannsynligvis kjenner som Calcutta. Vest-Bengal har vært styrt av kommunistpartiet sammenhengende i hele 34 år, siden 1977. Noe som har bidratt til at denne delen av India har vært mindre attraktiv å investere i enn andre delstater, selv om kommunistene også har prøvd å virke næringslivsvennlige, blant annet ved å reklamere overfor utlendinger med at Vest-Bengal har lavere lønninger enn Bangalore, Bombay, Chennai og Dehli. Jeg var selv med i en norsk næringslivsdelegasjon i New Dehli for noen år siden der en delegasjon fra delstatsregjeringen i Vest-Bengal fikk presentere seg i et kort møte. Og det de fremhevet var to positive ting: Gode høyskoler og universiteter. Og lavere lønninger enn andre delstater. Kommunister er ikke helt som før i tiden.

Kommunistene har vært så innvevd i delstatens byråkrati og maktapparat at det åpenbart ville kreves noe helt spesielt for å vinne et valg der. Og den som lyktes med det var en kvinne, Mamata Banerjee, fra kongresspartiets allianserpartner Trinamool Congress Party. Hun har frem til nå vært Indias jernbaneminister, men blir nå statsminister i Vest-Bengal. Denne leseverdige artikkelen i The Guardian forteller litt om hennes bakgrunn, blant annet hvordan hun involverte seg i en stor konflikt rundt Tatas planlagte fabrikk i Singur  som skulle bygge Tata Nano. Den konflikten endte med at Tata trakk seg og etablerte seg i delstaten Gujarat i stedet. Det blir spennende å se hva et nytt regime vil bety for Vest-Bengal.