Hva er det med Donald Trump og Elon Musk? Kan denne mystiske alliansen egentlig fungere, og hvor langvarig og lykkelig kan det bli?
Det er noen interessante og krevende spørsmål som dukker opp nå som Donald Trump ingen skal bli president i USA. Et av de jeg tipper jeg vil få mye oppmerksomhet inn i de første ukene og månedene i 2025 handler om Trumps forhold til globale teknologiplattformselskaper generelt, og et noen gründermilliardærer med store egoer han nylig har tatt inn i varmen, spesielt. Og særlig Elon Musk.
Plutselig lurer både amerikanerne og vi andre på ting som: Skal ikke Trump stenge TikTok likevel? Vil Trump ha statlige støtteordninger for å produsere flere elbiler og batterier? Skal han bygge opp USAs valutareserver med kryptovaluta? Og mer generelt: Hva vil Donald Trumps grunnfjell av velgere som vil gå tilbake i tid, gjenreise stålverkene og beskytte mot konkurranse fra andre land si hvis han nå støtter teknologibedritenes viktigste pollitiske ønsker om økt innvandring av kompetansearbeidskraft og hensynta at det må være gode rammebetingelser også for import av råvarer og teknologi teknologinæringslivet trenger?
En drøfting av forholdet mellom MAGA-folket og Silicon Valley tech-folket er tema for The Economist i årets første lederartikkel, "Tech is coming to Washington. Prepare for a clash of cultures". De skriver om de ulike fløyene som skal konkurrere om Trumps velvilje, og om at en ny gruppering har blitt invitert med inn, "the tech bros from Silicon Valley":
"As in his first term, Mr Trump has assembled an economic-policy team with disparate, sometimes contradictory goals. The MAGA diehards, such as Stephen Miller, Mr Trump’s choice for deputy chief of staff, are anti-trade, anti-immigration and anti-regulation, and are supported by an energetic base. The Republican mainstreamers, such as Scott Bessent, Mr Trump’s pick for treasury secretary, and Kevin Hassett, the head of the National Economic Council, are primarily low-tax, small-government enthusiasts. This time, though, there is a new faction that makes the mix more volatile still: the tech bros from Silicon Valley. David Sacks, a venture capitalist, has been appointed Mr Trump’s crypto and artificial-intelligence tsar. He will hope to relax curbs on the crypto industry and, together with other arrivals from Silicon Valley, to loosen controls on ai to encourage faster progress. But the influence of the techies goes beyond tech policy. Mr Musk has been tasked with running the newly created Department of Government Efficiency (doge). Marc Andreessen, a renowned venture capitalist, says he has been spending about half his time at Mar-a-Lago as a “volunteer”.
Og da handler ikke dette bare om Donald Trumps og Elon Musks krevende personligheter som man kan se for sag at lett kommer i konflikt, men om grunnleggnde uenigheter og ulike syn på på hva som driver verden videre. Ingen har kommet så godt ut av globalisering, frihandel og økonomisk liberalisering som de store teknlogiselskapene. Og så handler dette naturligvis også om ulike egeninteresser. Mens MAGA-bevegelsen gjerne vil tilbake til en tid med mye mer tradisjonellindustri- og vareproduksjon lokalisert i USA, og vil beskytte bedrifter mot konkurranse gjennom høye tollmurer. The Economist skriver i lederartikkelen at:
"One problem is that, when tech and MAGA say they are signed up to America First, they mean different things. Whereas the MAGA movement hopes to restore a vision of the past, including an impossible return to a manufacturing heyday, tech looks forward. It wants to accelerate progress and disrupt society, leaving the world for which maga yearns ever farther in the dust. These contrasting visions will translate into policy disputes. maga fears that immigrants take jobs that Americans should be doing; tech wants the best talent regardless of nationality. Tech has a libertarian bent that is suspicious of government; maga loathes corporate power. (...) Mr Trump will make the backdrop more muddled still. Rather than resolving the tensions between his team and setting a clear direction, he is likely to act as an agent of chaos. He craves conflict and intrigue and will relish the power he holds over the various factions at his court.
Elon Musk er kanskje ikke en typisk leder av en stor teknologibedrift, men han vet godt at han og andre teknologibedrifter trenger tilgang på flere høyt utdannede teknologihoder enn det de kan få tak i hjemme i USA. De må gjøre det lettere for kloke hoder fra andre land å komme til USA for å jobbe og tar til orde for nødvnedigheten av å fortsatt ha visumordnigner for å tekke til seg flest mulig teknologihoder til USA. Alternativet er å ansette de samme folkene, men utenfor USA. The Economist skriver også om dette i en egen artikkel i helgens utgave, med overskriften "MAGA’s war on talent frightens CEOs—and angers Elon Musk" (bak en betalingsmur).
Kan en slik usannsynlig koalisjon av motstridene politike oppskrifter fungere over tid? The Economist argumenterer for at tekonologiselskapenes interesser og kunnskap om internasjonale markeder, kombinert med børsenes kontinuerlige tilbakemeldinger kan bidra til å dempe noen av MAGAs mest destruktive proteksjonistiske instinkter. Samtidig som en teknologibransje som alt for sjelden har hattt noe ønske om å forholde seg til den praktisk-politiske virkeligheten kan få litt hjelp til å realitetsorientere seg. Jeg må innrømme at jeg er temmelig skeptisk til at denne alliansen skal holde særlig lenge. Men det kan bli både spennende og underholdende.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar