Litt nyere er det at man i tillegg forsøker å finne ut hvor tilfredse og lykkelige befolkningene er i ulike land og rangere dette. Det gjør man dels ved å spørre folk hvor tilfreds de er med livene sine og dels ved å sammenligne noen målbare fakta som man vet påvirker mange folks tilfredshet, som likestilling, miljø og helse. Det er jo ikke slik at rikdom alene avgjør lykkenivå, i hvert fall ikke i rike land. Når folk når et visst økonomisk nivå er det mye annet som påvirker om man er tilfreds. Det er slike sammenstillinger av ulike relevante data fra alle verdens land som gjør at UNDP utgir en Human Development Index som rangerer land etter livskvalitet. Den har jeg blogget om før.
Svakheten med UNDPs rangeringer er at de forutsetter at vi alle blir mer lykkelige av det samme. Man lager en kurv av indikatorer basert på hva man tror at "folk flest" er opptatt av og så vekter man landene basert på dette. Problemet er at vi er forskjellige og har ulike preferanser. Mens noen er mest opptatt av nærhet til naturen vil andre være opptatt av et godt sosialt nettverk. Noen er mest bekymret for boligpriser, andre er mest opptatt av at barna får et godt skoletilbud.
Her har OECD i sin nye Better Life Index gitt oss muligheten til å skape vår egen rangering basert på våre egne preferanser. Det er 11 temaer man selv kan rangere på en skala fra 1 til 5. Og, vips så kommer det en liste over 34 OECD land der rangeringen er basert på dine preferanser. Egen liste over land kan man dele med andre på Facebook eller i en blogg. Min rangering er her. Mer om OECDs Better Life Initiative der de redegjør for metodikken de bruker og temaene som inngår i målinger av livskvalitet er her.
Nå er det for så vidt også et mer grunnleggende problem her, som heller ikke OECD besvarer helt. Financial Times tok det opp i en artikkel om rangeringer av verdens beste byer nylig. Problemet er omtrent som følger:
"The most recent surveys, from Monocle magazine, Forbes, Mercer and The Economist, concur: Vancouver, Vienna, Zurich, Geneva, Copenhagen and Munich dominate the top. What, you might ask, no New York? No London? No LA or HK? None of the cities that people seem to actually want to emigrate to, to set up businesses in? To be in? None of the wealthiest, flashiest, fastest or most beautiful cities? Nope. Americans in particular seem to get wound up by the lack of US cities in the top tier. The one that does make it is Pittsburgh. Which winds them up even more."
Kort oppsummert er det slik at folk i praksis ikke velger det rangeringene sier at de burde velge. De bosetter seg for eksempel i land og storbyer som havner litt lenger ned på listene over de sunneste, grønneste og tryggeste stedene å bo. Kanskje er de stedene som kåres til de beste stedene å bo litt kjedelige i forhold til New York og London? Det er jo ikke alle kvalitetene ved et sted det er like lett å beskrive og måle.
Fine kommentarer. Jeg har gjengitt noen av dine, og lagt til egne betraktninger i bloggposten "Om vannklosett, lykke og sånt (siste nytt fra OECD)" - http://tinyurl.com/3omq3go.
SvarSlett"Et annet vesentlig poeng er at de brede "verdiene" OECD lar oss brukere vekte, i realiteten er representert ved nokså smale datasett. Det er f.eks. diskutabelt om det gir mening å rangere Norge så lavt på "inntekt" som OECD her gjør."
"Hva så med "miljø" ("environment")? Jo, det viser seg å bygge utelukkende på luftforurensing ..."
"Kriteriet "housing" (boforhold) på sin side innebærer implisitt en preferanse for høyest mulig antall rom per person. ... Med 0,1 % husstander uten vannklosett rangeres Norge her på delt sjetteplass ... Etter denne målestokken rangeres Estland helt sist i OECD - bak Chile, Mexico og Tyrkia - med 12,2 % av husstandene uten vannklosett. I et av de husene har jeg bodd. Livserfaring kaller man sånt!"
@Morten: Veldig gode poenger. Jeg reagerte også på det med inntektsmålene. Der er det noe som er helt galt med Norges plassering. Og graver man videre i dette vil man som du så godt beskriver finne ganske mange merkverdigheter.
SvarSlettDet positive er at denne åpenheten om datagrunnlag og vekting setter i gang en debatt og reiser spørsmål om hvordan man kan gjøre det bedre.