Politidirektørens faglige råd 2025, heter et nytt og interessant dokument med viktige råd om hvordan det endrede kriminalitetsbildet og en ny og mer truende sikkerhetspolitisk situasjon bør løses bedre enn i dag. Budskapet er at moderniseringen av Politiet går mye langsommere enn moderniseringen av de organisasjonene som truer menneskelige og materielle verdier i samfunnet.
Dokumentet er å finne både på en egen nettside og også i form av et dokument (her som pdf). Som dokumentsjanger er Politidirektørens faglige råd 2025 en nyskaping, og det understrekes at den utvikle sin form videre, men vi må vel anta at Forsvarssjefens fagmilitære råd har vært en inspirasjon når det gjelder å løfte noen prioriteringsdiskusjoner for fremtiden ut i samfunnet, og til landets politiske ledelse.
Skarp kritikk - og selvkritikk
Politidirektøren er ganske tydelig i kritikken av hvor dårlig koordinert og prioritert innsatsen mot noen av våre størte sikkerhets- og kriminalitetsutfordringene er. Det er fort gjort å se at den egentlige adressen for kritikken er de som har makt og myndighet til å sørge for at ressurser prioriteres og samordnes bedre og riktigere, og at dette må skje i form av en overordnet langtidsplan. Det vil si beslutningstakere helt på toppen, det vil si storting, regjering og, ikke minst, Justis og beredskapsdepartementet (JD).
Nå er det at Politiet er så skarpe i kritikken av sitt eget eierdepartement er ikke helt nytt. Tidligere i år kom det er rapport med tittelen "En kort og spisset områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet" (jeg blogget om den her), en gjennomgang med en sterk kritikk av Justisdepartementet fra Finansdepartmentet, Politidirektoratet og, interessant nok, også fra Justisdepartemenet selv, for å drive med alt for mye detaljstyring. En detaljstyring som låser ressurser inne i normtall og reglerverk, og virker mot sin hensikt fordi det reduserer både fleksibilieten, evnen til å samarbeide med andre nasjonalt og internasjonalt, og evnen til å planlegge og styre langsiktig og strategisk.
For mye oppmerksomhet om det kortsiktige, og tiltak for å løse problemer etter hvert som de oppstår, gir for lite oppmerksomheten om å få løst de store problemene. Denne nye utgivelsen med "faglige råd" fra Politidirektøren følger opp områdegjennomgangen og beskriver de problemene man burde bruke mer tid og oppmerksomhet på. Områder der problemene vokser raskere enn evnen til å løse dem. Og selv om mange av beskrivelsene forklarer hvordan dette er ting Politiet ikke kan løse alene, er det også en god porsjon selvkritikk her, fordi Politidirektoratet selv ikke har vært flinke nok til å beskrive målkonflikter og gi gode om hva som bør prioriteres høyere og hvordan man skal få det til.
To politidirektører
Politidirektør Benedicte Bjørnland er i ferd med å slutte etter fullført åremål. Er det da slik at disse rådene ikke er verdt noe, men blir en form for avskjedhilsen der oppsamlede frustrasjoner kommer ut? Jeg tror ikke det. Her er det faktisk slik at selv om forordet er skrevet i "jeg"-form, så har både avtroppende politidirektør Bjørnland og påtroppende politidirektår Håkon Skulstad undertegnet forordet. De skriver at:
Politidirektørens faglige råd er et bidrag for å fremme kunnskap og gi anbefalinger for den langsiktige utviklingen av politiet. (...) Målet med dette rådet er først og fremst å legge til rette for en mer helhetlig og langsiktig utvikling av politiet, gjennom å synliggjøre avhengigheter som påvirker politiets evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Mye kan – og gjør – politiet selv for å effektivisere og bli mer fremtidsrettet, men vi erkjenner at dette i seg selv ikke er nok. Jeg håper dette kan være et kunnskapsgrunnlag for en opplyst offentlig debatt om utviklingen av politiet og for fremtidig politikkutforming. Dette er en oppgave for landets folkevalgte, hvor politiets rolle er å bidra med faglige råd.
Bakteppet for rådene de kommer med i dette dokumentet er dels endringer i kriminalitetesbildet, med mer organisert og grenseoverskridende kriminalitet som krever økte ressurser og bredere samarbeidskonstellasjoner nasjonalt og internasjonalt for å forebygge og bekjempe, og dels store endringere i den sikkerhetespolitiske situasjonen som har gjort grensene mellom ulike typer trusler mer flytende. I denne situasjon kommer politidirektørene med fem klare råd.
Bedre samarbeid på tvers av etater og sektorer
Det første rådet er å samarbeidet bedre på tvers i staten og i samfunnet om å forebygge og bekjempe kriminalitet. Rapporrten beskriver hvordan bekjempelse av ungdomskriminalitet, vold i nære relasjoner og økonimisk kriminalitet er noe Politiet ikke kan løse alene, men er områder der flere har viktige roller. Og Politiet er langt mer konkete på hva det vil si å samarbeide bede enn det som er vanlig når flere etater er involvert:
"Det pågår mange prosesser for økt samarbeid allerede, blant annet knyttet til felles satsingsforslag til statsbudsjettet fra statlige virksomheter og ulike etatssamarbeid. Det er likevel et behov for en tydeligere formalisert og forpliktende samvirkemodell som kan styrke samhandling, sikre at hver aktør tar ansvar for å beskytte sine verdier og bidrar til felles kriminalitetsbekjempelse for hele samfunnet. Samvirkeprinsippet innenfor beredskapsfeltet legger til grunn at myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å virke best mulig sammen for å løse problemet. Tilsvarende prinsipp finnes ikke innenfor kriminalitetsbekjempelse. Det er etablert mange former for samarbeid, men det er behov for et mer forpliktende samvirke – et felles ansvar om å virke sammen mot et felles mål, med felles situasjonsforståelse for å kunne handle presist og målrettet."
Domumentet nevner at sterkere forpliktelser for flere etater enn politiet til å bidra til kriminalitetesbekjempelse kan oppnås ved å få det inn i de mest sentrale etatenes tildelingsbrev, eller ved å få det inn i relevant lovverk. De nevner også at arbeidet med å legge til rette for deling av data og endringer av lover og regler for å komme på høyde med utfordringene går alt for tregt, og at kriminelle virksomheter vet å utnytte disse svakhetene.
Prioritering av kapasitet og økt satsing på det internasjonale
"Styrking og prioritering av kapasitet i møte med et nytt alvor" er overskriften som brukes om det andre settet med anbefalinger, og det nye alvoret det er snakk om er de nevnte kriminalitetsutfordringene som blir mer komplekse, og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Dokumentet beskriver en bekymring for at disse nye utfordingene vil kreve så mye kapasitet at vi trenger en diskusjon om hva som skal prioriteres høyest og hva som kan prioriteres ned. Og et ønske om at den type diskusjon ikke bør foregå ved at man løper etter kriser og prøver å fylle igjen hull og mangler etter hvert som de oppstår, men organiserer denne samtalen som en langtidsplan, slik man har i Forsvaret:
"Det bør etableres en langsiktig plan for politiet som blant annet fastsetter et klart ambisjonsnivå for hvilke hendelser politiet skal kunne håndtere. Dette kan innebære å definere hvilke typer hendelser politiet skal være forberedt på, samt hvor mange samtidige hendelser politiet skal kunne håndtere. Ambisjonsnivået bør også utvikles for både det politioperative, for grenseområdet og for kriminalitetsbekjempelse. I arbeidet med å styrke samfunnets beredskaps- og forsvarsevne må det tas hensyn til politiets sentrale rolle, og hvordan forverret sikkerhetspolitisk situasjon påvirker politiets oppgaveportefølje. Det er nødvendig at styrking av sivil beredskap skjer i takt med styrkingen av Forsvaret."
Tredje råd handler om å styrke Politiets internasjonale arbeid, både sammen med de andre nordiske landene i NATO og i EU og Schengen, der Norge er medlem. Politiet har også noen gode råd om at vi må prioritere arbeidet med EUs lovverk høyere og ikke bli hengende etter, slik det er i dag:
"En mer aktiv tilnærming til EUs rettsutvikling, kombinert med tettere operativt samarbeid med EU på et tidlig stadium, vil legge til rette for raskere gjennomføring av regler som gjelder i både Norge og EU. Dette vil også sikre en mer effektiv tilpasning til norsk kontekst."Dokumentet beskriver hvordan veksten i datamengder i politiarbeid, og kompleksiteten i disse, er eksplosiv. Politiet behandler sensitiv informasjon som krever høy grad av beskyttelse. Kombinasjonen av stadig økende mengder data, utdatert teknologi for deling av data mellom systemer, og tidkrevende manuelle prosesser, begrenser politiets evne til å løse komplekse saker på tvers av virksomheter, geografi og sikkerhetsnivåer. Planen for å være bedre rustet til å møte disse utfordringene finnes ikke:
"Politiet har over tid opparbeidet seg mye utdatert teknologi, såkalt teknisk gjeld. Dette begrenser muligheten til å videreutvikle løsninger. Den digitale grunnmuren, som skal gjøre det mulig å ha sikre og effektive IT-løsninger, har store mangler. Med «digital grunnmur» menes i denne sammenhengen politiets infrastruktur, applikasjonsplattformer, dataplattformer, utvikleropplevelse og sikkerhetsløsninger. Manglene har en direkte innvirkning på flere av politiets mest sentrale IT-systemer. Dette hindrer effektiviteten i etterforskningen og i politiets operasjoner, og vil kunne ha konsekvenser for sikkerheten i samfunnet. Det teknologiske gapet mellom politiet og kriminelle aktører vil fortsette å øke dramatisk, så lenge ikke politiet lykkes med å digitalisere. Konsekvensen av manglende digitalisering er redusert evne til å løse samfunnsoppdraget."Og svaret er naturligvis å gå løs på disse utfordringene på en mer strategisk og kraftfull måte enn det som har vært mulig de siste årenen. En gjennomgripende oppgradering vil være nødvendig uansett, noe Riksrevisjonen også har beskrevet i en rapport ganske nylig, men den negative internasjonale utviklingen og veksten i organisert og datadrevet kriminalitet, forsterker behovet. Det er behov for både et teknologisk løft som muliggjør mer effektive arbeidsprosesser, det er behov for større muligheter til å gjenbruke og dele data, og det er behov for modernisert lovgivning som støtter opp under dette:
"Regelverk bør moderniseres, avklares og endres, for å sikre raskere og bedre flyt og behandling av informasjon, på tvers av systemer, virksomheter, aktører, geografi og sikkerhetsnivåer. Det er særlig et behov for revisjon av politiregisterlov og -forskrift."
En forutsigbar styring av politiket
Selv om alle de andre punktene tar opp ting som også krever at andre, det vil si regjering, storting og ledelsen i andre sektorer, bidrar til at politiet blir bedre i stand til å gjøre jobben sin, går det femte rådet rett til kjernen av problemt når det kritiserer politikere og justisdepartemetnet for å detaljstyre for mye og styre etter aktivitetskrav og ressursbruk, og ikke styre etter hvilke effekter man oppnår i samfunnet:
"Styringen av politiet er likevel gjentatte ganger kritisert for kryssende styringssignaler, skiftende bevilgninger og detaljstyring. Satsinger mot overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, gjengkriminalitet og sammensatte trusler, er ofte kortsiktige og med mål- og aktivitetskrav som ikke er knyttet til ønsket effekt, men til bruk av ressurser. Videre kommer satsingene også ofte med føringer om hvilken type kompetanse som skal ansettes i hvert politidistrikt og særorgan. Det innebærer at ny kompetanse i mange tilfeller hverken er tilpasset lokale behov, eller tar hensyn til at spesialisert kompetanse kan benyttes på tvers av politidistrikter og særorgan."
Dette er en ganske knallhard kritikk. Og svaret er naturligvis å i større grad gi Politiet selv et større ansvar for å vurdere hvilke tiltak, virkemidler, innsatsfaktorer og metoder som fungerer best for å løse ulike utfordringer. Dette vil naturligivs kreve at politikerne klarer å la være å detaljstyre antall stillinger og kontorsteder, og unngår å være mer opptatt av øremerkede symbolbevigninger enn av helhetlige prioriteringer og forutsigbarhet. Det krever også at Politiet selv tar et større ansvar for å prioritere og for å beskrive sammenhengen mellom mål og virkemidler på kort og lengre sikt. Det vil de kunne klare. Kanskje noe av det som trengs er en tillitsreform i offentlig sektor?
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar