Bedriftsledere i strekk

Sommerutgaven av The Economist er opptatt av hvordan politikkens og samfunnets forventninger til bedriftsledere er på vei opp. Ikke at bedriftsledere skal skape et høyere overskudd eller større vekst for bedriften og dens ansatte, men at disse konsernsjefene og administrerende direktørene skal ta ansvar for løse en rekke andre utfordringer i samfunnet. The Economist bedrifter det slik i sin lederartikkel:

"Chief executives have long had to be contortionists, balancing the needs of employees, suppliers and above all shareholders while staying within the limits set by governments. But the twisting and stretching is now more fiendish than ever. The world is becoming dangerous and disorderly as governments try to manipulate corporate behaviour. Global companies and their bosses find themselves being pulled in all directions."

Det er i lederartikkelen "The Overstretched CEO - How to run a business in a dangerous and disorderly world" at The Economist drøfter hvordan virksomhetenes øverste lederes hverdag  endres når verden både blir mer kompleks - og mer farlig, og hvordan omgivelsenes forventningene til hva bedriftene og lederne skal ta ansvar for er kraftig utvidet. De trekkes og strekkes i stadig nye retninger.

Så er det naturligvis slik at også bedrifter og bedriftsledere er en del av den verden vi lever i og ikke kan la være å ta ansvar for det de måtte påvirke, på godt og vondt. Jeg tror ikke det er mange i dag som vil hevde at bedrifter bare har et ansvar for å maksimere aksjonærverdiene, og ikke noe annet, slik Milton Friedman argumenterte for i 1970 i artikkelen "The Social Responsibility of Business Is to Increase Its Profits." . Men det er neppe så lurt å gå til motsatt ytterlighet og kreve at bedriftene skal ta ansvar for alt mulig annet enn å tjene penger heller. 

Det litt paradoksale i dagens mer komplekse situasjon er at mens politikere går stadig lengre inn i det som tidligere var næringslivets domene, og i økende grad ønsker å detaljregulere hvordan bedrifter skal drives, eventuelt konstruere statlige bedrifter som skal drive nærlingsliv i stedet for de privateide, så har man økende forventninger til hva bedriftene skal ta ansvar for av samfunnsmessige problemstillinger. Og mye av dets siste er lett å slutte selg til fordi det handler om miljøansvar, klimagassutslipp, nasjonal sikkerhet, sanksjoner mot land som bryter menneskerettigheter og mye annet viktig.

Poenget er at dette er et felt fullt av krevende balansekunst, og en risiko for å strekke seg så langt at man blir overstrukket. Man prøver for mye på en gang, og lykkes ikke med noen ting. Eller man går høyt på banen å erklærer at man skal ta en ledende rolle i både miljømessig og sosialt bærekraftsarbeid, slik Larry Fink i Blackrock har gjort, og opplever å bli hudflettet av USAs høyreside for å ha blitt woke, og av USAs venstreside for å ikke gjøre nok, og egentlig drive med "grønnvaking" og "spin". Da er det ikke rart at mange bedriftsledere velger en helt annen strategi: Å ligge så lavt man bare kan og håpe at man ikke blir oppdaget av noen av partene.

Bortgjemte musikalske perler (175) - All Kinds of Everything

Nok en liten godbit fra Sinéad O'Connors coverkatalog. Denne gangen er det til og med en duett, med Terry Hall, kjent fra The Specials og Fun Boy Three. De hyller Dana som vant Melodi Grand Prix for Irland med sangen "All Kinds of Everything" i 1970. Vi ser et lite klipp fra originalen her også, men hovedsaken er Sinéad O'Connor og Terry Halls versjon som ble spilt inn i 1998. Terry Hall døde ganske nylig han også, 63 år gammel, i desember i fjor.

Sinéad O'Connor: Chiquitita

 I går kom den triste nyheten om at Sinead O'Connor er død, uventet og alt for ung. Hun har modig, direkte og noen ganger kontroversiell, og sannsynligvis en av de viktigste frontfigurene for den enorme kulturelle og sosiale omstillingen Irland har vært de siste tiårene. Og et av sin generasjons aller største musikalske talenter

Noen ganger hadde hun nok ikke lyst til  å være frontfigur, og slett ikke popstjerne, så en usikker og temmelig motvillig superstjerne ble hun. Det var heller ikke alltid så lett å følge Sinéad O'Connors livssynsmessige og politiske veivalg, eller hvem hun valgte å angripe, men hun var gjerne raskt ute med en beklagelse når utspillene ble for impulsive. 

Her er Sinéads cover av Abbas Chiquitita. Abbas versjon kom i 1975, denne i 1999 som et bidrag til en samleplate for å støtte de pårørende til ofrene for IRAs bombe i Omagh i 1998, som drepte 28 mennesker og skadet 220, den mest dødelige av alle lRAs bomber. Gjennom hele karrieren kjempet hun for saker som var større enn seg selv.

Opptaket til høyere utdanning - trendene forsterkes

Søkerne til 27 universiteter og høyskoler og 24 fagskoler har fått svar på søknadene sine. Og vi kan se hvor det er mange flere søkere enn plasser, og derfor veldig vanskelig å komme inn, og hvor det er flere plasser enn det er søkere. 

Nettavisen Khrono som dekker høyere utdanning i Norge, og skriver om mye viktig og interessant som ingen andre medier pleier å dekke, har en fin landet rundt-reportasje om hvordan det ser ut på de enkelte studiestedene i hele Norge. Hovedbildet er at det ikke er store overraskelser. De tunge trendene vi har sett over flere år er blitt ytterligere forsterket denne gangen.

Først litt om tallene. Det var i år 134 782 søkere, en liten økning fra i fjor. 104 618 søkere har fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket. Av disse har 63 264 søkere fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg. Og så er det pr 20, juli 16 604 kvalifiserte søkere som stod uten noe tilbud om plass. I historisk sammenheng er det ganske få, og mange av disse vil nok få en plass likevel, enten fordi de står på venteliste og en plass blir ledig, eller fordi det er mange studier der det er ledige plasser (mer om dette senere).

Hva er så disse tunge trendene som forsterkes ytterligere? Den første og egentlig ganske oppsiktsvekkende i sin styrke er hvor kvinnedominert høyere utdanning er blitt. I det samordnede opptaket denne gangen er kvinneandelen på 61,3 prosent og mannsandelen på 38,7 prosent. Nå er det selvfølgelig slik at dette er et gjennomsnitt og at noen utdanninger fremdeles er mannsdominerte, men det er blitt færre.

Den andre trenden som er vendt å nevne er at de utdanningene det er vanskeligst å komme inn på er blitt enda vanskeligere å komme inn på. Med noen absurd høye poengkrav for å komme inn. I Khrono kan vi lese at:

"Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i år, har 16 høyere poenggrense i år enn i fjor. Medisinstudiene ved UiO, NTNU og UiB har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote."

Men ikke bare medisinutdanningen er vanskelig å komme inn på. Også teknologiutdanninger som Industriell økonomi og teknologiledelse, kybernetikk og robotikk, nanoteknologi og datateknologi ved NTNU har et trangt nåløye. Jus-, veterinær- og psykologiutdanningene er populære. Men vi kan også lese at universitetet i Bergen har utdanninger i TV-produksjon og journalistikk som er svært populære.

Det tredje trenden, som er nokså bekymringsverdig, er at det er nedgang i søkingen til lærerutdanningene og sykepleieutdanningene og mange ledige studieplasser. Mens det for sykepleieutdanningen er slik at dette er en populær utdanning. Det er her det blir flest studenter, omkring 7000, eller 7 prosent av totalen. Men det er for lavt i forhold til den etterspørselen det er i sykehus og kommuner etter flere sykepleiere. Når det gjelder lærerutdanningene er problemet at popularitetene er fallende. Det er 20 prosent færre nye studenter enn det var i fjor. På 63 av 70 utdanningstilbud for grunnskolelærere er det ledige plasser og det er omkring 400 ledige studieplasser på grunnskolelærerutdanningen totalt. Khrono skriver:

"Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år."

Et blåere og mindre polarisert Spania

Man kan nok lure på hvor smart det er å ha et viktig nasjonalt valg midt i juli i Spania, med svært høye sommertemperaturer. Men det var nå å skrive ut nyvalg landets statsminister Pedro Sanchez valgte å gjøre. Kanskje det medvirket til at valgdeltagelsen bare var på 66 prosent.

Men hva skjedde ellers ved dette valget i Spania? Landet har i to perioder vært ledet av Pedro Sanchez fra Spanias sosialistiske arbeiderparti (PSOE) som tross det voldsomme navnet er et ganske tradisjonelt europeisk sosialdemokratisk parti. 

I følge forhåndsreklamen skulle dette valget enten resultere i at den geniale taktikeren Sanchez grep initiativet, snudde stemningen og vant, mot alle odds. Eller så skulle valget resultere av Partido Popular, Spanias svar på Høyre, red videre på en god medgangsbølge, men ikke fikk flertall alene, men så måtte samarbeidet med det fremadstormende høyrepopulistiske partiet VOX, Francos politiske etterkommere, og bli et slags gissel for et reaksjonært politisk prosjekt. Og bygge opp under en fortelling om at nok at land i Europa har blitt overtatt av høyrepopulister.

Nå viste det seg at ingen av disse fortellingene var spesielt treffsikre. Spania er for tiden noe av det minst populistiske som finnes i Europa og valget nå resulterte i at både fløypartier og separatistpartier tapte oppslutning. Sanchez venstresosialistiske koalisjonspartnere i Sumar (en paraply der blant annet Podemos, som ble veldig store etter eurokrisen er med) fikk 12 prosent oppslutning og falt fra 38 til 31 mandater. Det sterkt forhåndsomtalte Vox fikk også 12 prosent og falt fra 55 til 33 mandater (de gikk bare tilbake 2,7  prosentpoeng, men gikk kraftig tilbake i antall mandater). Og i Catalonia mistet de to store regionale partiene mandater, mens PSOE gikk frem.

Hvem var det da som gikk frem? Først og fremst Partido Popular (PP) som fikk 33,1 prosent av stemmene og 136 mandater, en fremgang på 47 mandater. Litt lavere enn meningsmålingene, men som kartet over viser er de nå det største partiet i nesen hele Spania. Unntakene er Catalonia der PSOE fikk fremgang  på bekostning av regionale partier og i Extremadura i innlandet, samt i provinsen Sevilla i Andalucia, Men i resten av det tradisjonelt røde Andalucia er PP blitt det største partiet, noe de også var ved lokal og regionalvalget i mai. Spania er blitt blåere. 

Men så har også PSOE gjort det overraskende godt, med 31,7 prosent og 122 mandater, en fremgang på to. Og fordi det er uaktuelt for de fleste regionale partiene å samarbeide med Vox fordi de avviser stort sett alle former for regional autonomi, er det ikke helt utenkelig at PSOE klarer å skrape sammen et styringsdyktig flertall ved å hestehandle. Problemet da er at de da er avhengige av støtte fra folk som de tidligere har bidratt til at er dømt for ulovlig separatisme, og som neppe er spesielt takknemlige. The Guardian skriver:

"By enlisting the support of smaller regional parties, including the separatist Catalan Republican Left party and the pro-independence Basque party EH Bildu, the PSOE leader could potentially secure the backing of 172 MPs – enough to get him over the line in a second investiture debate. But Sánchez would also need to negotiate a deal to ensure the abstention of Junts, the hardline, centre-right pro-independence party of the former Catalan president Carles Puigdemont. In another of the election’s many twists of fate, Puigdemont’s party – which spearheaded the unsuccessful push to secede from the rest of Spain almost six years ago – could find itself playing kingmaker. “We won’t make Pedro Sánchez PM in exchange for nothing,” its leader, Míriam Nogueras, warned on Sunday night."

Så hva skal man da tro bli utfallet? Hvis ingen oppnår et tilstrekkelig flertall så må det gjennomføres et nytt valg. Slik var det i 2019, med valg både i april og november. Kanskje blir det to valg i år også.

Lana Del Rey: Born to Die

Det er festivalsommer og Lana Del Rey har vært på Glastonbury i år og underholdt britene. Slik jeg har forstått det ble konserten litt amputert fordi hun kom sent i gang og måtte avslutte før hun hadde kommet gjennom hele settet av hensyn til naboene, men konserten var visst strålende. 

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt forvirrende å se Lana del Rey med et så energisk danseshow.Det er jo noe man forbinder med Taylor Swift, Madonna eller Miley Cyrus, men litt innovasjon er jo fint. Her er "Born to Die" som kom  i 2011, som jeg tror var den første sangen av sangene hennes jeg hørte.

Brexit var feil, mener britene

Det har stort sett vært slik etter folkeavstemningen om Storbritannia skulle forlate EU at et knapt flertall har ment at beslutningen var feil. Men de siste to årene har dette lille flertallet økt og økt, til en ganske massiv overvekt av folk som mener det var feil å melde seg ut.

At det er slik er kanskje ikke så rart når vi ser på hvordan Storbritannia har gjort det etter at de forlot EU. Økonomien sliter tyngre enn andre europeiske økonomier og det er knapphet på arbeidskraft på mange områder, en knapphet som i stor grad skyldes at de ikke lenger er en del av EUs felles arbeidsmarked (i motsetning til Norge som er en del av det europeiske arbeidsmarkedet gjennom EØS avtalen). Storbritannia er også utenfor EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid og EUs felles personvernregelverk.

Det er The Economist som skriver om dette i artikkelen  "Brexit was wrong, say 57% of British voters", der det kommer frem at:

"Public opinion in Britain has long since turned against the view that Brexit was a good idea. According to YouGov, a pollster, 57% of voters now believe that it was a mistake to leave the European Union, the highest share since the referendum in June 2016. Only 32% think it was the right decision (see chart 1). And a new poll from YouGov finds that, for the first time since the referendum, a narrow majority of 51% say that they would vote to rejoin the EU."

Mens britene har fått oppleve mange av ulempene ved å være utenfor EU, som lange køer på grensen fordi de er utenfor både tollunionen og Schengen, vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft og økt byråkrati fordi UKs statsforvaltning nå må administrere en rekke områder selv som tidligere lå under EUs fellesordninger (for eksempel handelspolitikk, regionalpolitikk og en rekke sektorregelverk). Det som imidlertid ikke har kommet er de lovede gevinstene ved å stå utenfor EU. Det skulle for eksempel gi økt satsing på helsetjenestene og lavere innvandring fra land utenfor EU, i følge tilhengerne av utmelding, På disse områdene har imidlertid utviklingen blitt veldig annerledes, The Economist skriver:

"There are several reasons why opinion has turned so decisively. Disillusion over unfulfilled promises made by Brexit campaigners in 2016 is another. The economy has not performed strongly since 2016 and the cost of living has shot up. The nhs, to which Brexiteers pledged more money, seems more troubled than ever. And net migration, which many leavers had promised would fall after Brexit, is running at record levels. It is little wonder that as many as one-fifth of those who voted to leave say they have now changed their minds"

Lang musikk til lange feriedager (66)

Dagens bidrag fra Duran Duran har i grunnen det samme konseptet som i går der utgangspunktet for den digitale samleutgivelsen er en stor fysisk boks proppfull av replikaversjoner av vinylsingler, eventuelt CD-singler. Det er ikke den mest praktiske måten å høre på en samleutgivelse å måtte sjonglere masse singler med noen få låter på hver, men som fysisk produkt er det jo ganske kult å ha. I digital versjon får man ikke den gleden, men til gjengjeld er det lettere å flytte seg rundt mellom sangene.

Men dette er uansett mer ukomplisert i dag og godt egnet for en avslappende dag på stranden der man ikke behøver å være alt for mye på oppdagelsesferd samtidig. Mens Rolling Stones singelsamling jeg omtalte i går var basert på 45 singler og 173 sanger mellom 1971 og 2006, er dagens bidrag langt mer avgrenset i sitt ambisjonsnivå.

Dagens bidra er Duran Durans samling "the singles 81-85". De årene var Duran Durans storhetstid, fra første singel kom ut i 1981 og  til 1985 da det ble litt skurr med sammensetningen av mannskapet, og flere hadde ulike sideprosjekter. De har holdt det gående lenge etter, og gjør det vel også fortsatt, men det var frem til 85 de hadde flest hitlåter og da de også hadde sin mest klassiske bandsammensetning (3 x Taylor pluss Rhodes og Le Bon), Og jeg tror at i hvert fall 10 av de 13 a-sidene som er med på denne samlingen var topp 10 på hitlistene i UK og dessuten i veldig mange andre land verden over. 

Duran Duran var frontfigurer i såkalte "New romantics"-bølgen, en variant av synth-pop som fikk enorm suksess, og der det ikke bare var viktig å fremføre bra musikk, men man skulle se bra ut også. Dette var 80-tallet på sitt mest kommersielle og temmelig pompøse 80-tallske, og da var både klær, hår og utseende viktig.. Men Duran Duran skal ha plusspoeng for at de ikke var konstruert som et band for å spille rollen som posører. De kunne spille musikk, de skrev gode poplåter, og de kom faktisk ikke ut av de kuleste klubbene i London heller, der posørene holdt til, men kom fra Birmingham og var en slags outsidere i miljøet fordi de ikke holdt til i London.

Og sangene holder seg bra fortsatt. Her er "Planet Earth", "Girls on Film", "Hungry Like the Wolf", "Save a Prayer", "Rio", "Wild Boys" og "The Reflex". Blant annet. Duran Duran hadde også en av de bedre Bond-låtene, og "A View to a Kill" avslutter samlingen. Mange husker nok musikkvideoen der både Roger Moore jaget Grace Jones oppover Eiffeltårnet i Paris.  

Mellom disse kjente a-sidene er det b-sider, remikser og annet som var med på singlene, av litt varierende kvalitet. En liten raritet har er en cover av David Bowies "Fame". Og en og annen bra b-side er det også, som "Like an Angel" og "Faith in this Colour". Men det er jo først og fremst for å høre hitsinglene fra storhetstidene man går løs på denne samlingen, og det er en utmerket måte å bruke tiden når man likevel slapper av på badestranden.

------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

Lang musikk til lange feriedager (65)

Jeg har skrevet om samleutgivelser med Rolling Stones i denne spalten om lang musikk til lange feriedager noen ganger før. Rolling Stones har en så massiv katalog at det er mange muligheter når det gjelder å lage "box sets",  og mange er også utprøvd. Flere er veldig plankekjøring, mens andre er mer ukonvensjonelle. I dag handler det om den siste kategorien.

Men først litt kontekst. I følge Wikipedia har Rolling Stones gitt ut 25 studioalbum, 13 livealbum og 121 singler. Og 33 box sets. Nå er ikke slik diskografi en helt eksakt vitenskap, og både album og særlig singler kan ha blitt utgitt bare i noen geografiser, men ikke i andre. Men uansett er har de en helt enorm katalog. Den første samlingen jeg skrev om i denne spalten var en helt fantastisk samleutgivelse med alt av singler, både a-sider og b-sider, som ble utgitt mellom 1963 og 1971. Den heter Singles Collection - The London Years og har 58 sanger i den versjonen jeg skrev om, den som i fysisk utgivelse består av 3 CDer.

Men hva med singlene som kom etter 1971? Hva skal man høre på for å få et godt overblikk over resten av karrieren? Nå skal det sies at Rolling Stones ikke primært var et single-band, og det finnes utmerkede "greatest hits"-utgivelser som "40 Licks" som kom da de fylte 40 år i 2002 og "Grrr!" (som jeg skrev om her) som kom til 50-års jubileet i 2012 og har 50 sanger. Begge fungerer perfekt som innføring i hele karrieren så langt. Men skulle man ønske å bare konsentrere seg om perioden etter The London Years, det vil si etter 1971, er det også mulig ved å høre på "Honk" (som jeg skrev om her) som begynner med "Brown Sugar" og har 46 sanger i ikke-kronologisk rekkefølge. Mest plankekjøring, men med litt live-materiale på slutten på deluxe-versjonen som trekker attraktiviteten opp.

Men hva med en samleutgivelse som har alt av singler, a-sider og  b-sider, som dekker alt etter 1971 og som rett og slett fortsetter der The London Years slapp? Det finnes faktisk. Det er en temmelig monstrøs sak som heter "The Rolling Stones - The Singles 1971-2006", består av 173 sanger og krever strengt tatt en god del mer enn en dag på stranden for å komme igjennom. Men fordi den egentlig fungerer bedre som et slags oppslagsverk enn som en samling man følger fra begynnelse til slutt, så kan denne anbefales for de som har tålmodigheten og nysgjerrigheten som kreves, 

"The Singles 1971-2006" er et eksempel på at noen box sets er skapt for en fysisk verden og at ikke hele opplevelsen lar seg overføre til et heldigitalt format. Her er nemlig poenget at replikautgaver av 45 vinylsingler er pakket sammen i en diger samleboks. Og selv om sangene er digitalisert og tilrettelagt i kronologisk rekkefølge, blir det ikke det helt det samme som å finne en vinylsingel i boksen og legge den på platespilleren, og kanskje høre en tilfeldig b-side eller en remiks. Dette med remikser er forøvrig et lite irritasjonsmoment, for mye av dette kom ut i en periode der en b-side ikke var en eller andre sanger, men  der det kunne være 6 eller 8 ulike remikser av samme sang. 

Mens det på andre av disse singlene er noen fantastiske live-versjoner av tidligere utgitte låter, og i noen tilfeller også sanger fra før 1971. Så i motsetning til et vanlig "greatest hits"-samlealbum er dette en samling det må jobbe litt med, og letes rundt i for at man skal få fullt utbygge av den. Men da er den også en gullgruve av en samling av både hele singelkatalogen til Rolling Stones fra 1971 til 2006, men også en samling med massevis av bortgjemte musikalske perler, ikke minst en del kosertopptak.

Det går som sagt kronologisk og overlapper The London Years (og begynner der "Honk" begynner) i 1917 med "Brown Sugar", "Wild Horses", "Tumbling Dice" og "Angie", men som sagt med b-sider av varierende kvalitet mellom hele veien. Og så kommer de på rekke og rad, "Miss You", "Beast of Burden", "Start Me Up", "Shattered", "Time is on my Side", "Almost Hear You Sigh", "Saint Of Me" og "Rain Fall Down", for å nevne noen av a-sidene. For det meste er b-sidene remikser, dubber og extended versjoner som er ganske uinteressante, men bortgjemt her og der er det bra ting. 

Og som nevnt er det noen veldig interessante live-opptak her også, med klassikere som "Ruby Tuesday", "Gimmie Shelter", "Like a Rolling Stone", "Sympathy for the Devil" og "Under My Thumb". Disse bidrar også til å bekrefte at Rolling Stones ikke lenger var like konsistente som studioalbumband eller singelband fra en eller annen gang på 70-tallet, Men som liveband har de fortsatt å levere tiår etter tiår.

------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

Lavere gasspriser, lavere norsk handelsoverskudd

Etter en helt ellevill økning i norske eksportinntekter på grunn av høyere gasspriser og økt etterspørsel etter naturgass, er ting nå tilbake til det mer normale. Handelsoverskuddet er der, men var på 44,2 milliarder kroner i juni, ikke 111 milliarder kroner som i juni for et år siden, eller 225 milliarder som det var i august i fjor. Det skriver Statistisk sentralbyrå i sin siste eksportstatistikk.

Eksportinntektene og handelsoverskuddet på grunn av ekstraordinære gasspriser etter Russlands invasjon av Ukraina var store at det til og med var antydning til debatt om dette overskuddet skal øremerkes noen gode internasjonale formål. Som om det skulle en naturlov som sier at gassprisene vil være permanent høye. Det hadde jo vært fint for Norge, men markeder har en tendens til å tilpasse seg, gassprisene er blitt normale og debatten om det ekstraordinære overskuddet forsvant igjen. I hvert fall der man følger med på gasspriser og eksportstatistikk.

Hva viser så disse mer normale tallene? De viser at det i juni var en norsk eksport på 137 milliarder kroner, 31 prosent lavere enn i fjor på samme tid. Handelsoverskuddet endte som nevnt på 44,2 milliarder, som er 60 prosent lavere enn for et år siden. Men mens olje- og gasseksport har svekket seg fra i fjor har en lavere kronekurs gjort at norsk fastlandseksport har gode tider. For varer for samme kronebeløp betaler utlendingene mindre i euro eller dollar, og det er jo bra for norske virksomheter som har lønn og andre kostnader i kroner. SSB skriver:

"Den importveide kronekursen fra Norges Bank viser at kronen har svekket seg med 8,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. En svekket norsk krone virker positivt inn for eksportrettet industri. Fastlandseksporten styrket seg med 10,5 prosent, og endte på 62,9 milliarder kroner i juni. Størst oppgang er det i verdien av fiskeeksporten som økte med 19,3 prosent."

Som første verdenskrig, men med droner, sensorer og KI

 The Economists utgave for uken som gikk hadde en spesialseksjon om "The Future of  War" og en lederartikkel med tittelen "A new era of high-tech war has begun". Bildet på forsiden viser tropper ved Ypres under første verdenskrig, men med droner som flyr over. "Silicon Valley and the Somme" var en forsidetittel de vurderte underveis.

Krigen i Ukraina er en viktig del av bakteppet og The Economist slår fast at selv om denne krigen har skremmende mange likhetstrekk med 1. verdenskrig, med skyttergraver, kontinuerlig artilleribombardement og kamp om hver meter, og der ukrainerne ikke alltid har tilgang til de mest avanserte våpensystemene, er det samtidig blitt en moderne digital krig som bruker droner, sensorer, nettskyløsninger og elektronisk krigføring. 

"The war in Ukraine is the largest in Europe since 1945. It will shape the understanding of combat for decades to come. It has shattered any illusions that modern conflict might be limited to counterinsurgency campaigns or evolve towards low-casualty struggles in cyberspace. Instead it points to a new kind of high-intensity war that combines cutting-edge tech with industrial-scale killing and munitions consumption, even as it draws in civilians, allies and private firms. You can be sure that autocratic regimes are studying how to get an edge in any coming conflict. Rather than recoiling from the death and destruction, liberal societies must recognise that wars between industrialised economies are an all-too-real prospect—and start to prepare."

Dette at krigen på en så urovekkende måte kombinerer et enormt volum på mennesker og materiell og presisjon, i den forstand at våpensystemene er langt mer treffsikre enn før, og gjør større skade på mennesker og materiell, er en viktig erkjennelse, og er utgangspunktet for spesialseksjonen om "The Future of War". Der er det artikler om "How technology is changing the battlefield", som beskriver ulike måter blant annet droner og sensorer tas i bruk, det er en artikkel om elektronisk krigføring, blant annet jamming av radiosignaler, og mottiltak. 

En artikkel om "Why logistics are too important to be left to the generals" beskriver hvordan det i kriger av typen vi har i Ukraina ikke lenger er slik at forsvaret alene kan stå for logistikk og forsyningskjedene. Store deler av samfunnet ellers, både offentlig og privat sektor må bidra. Og det er også nødvendig å redefinere grenseflaten mellom militære og sivile roller, ikke minst på grunn av internett og digitalisering, der sivile kan bidra til å kommunisere situasjonsbilder på en helt annen måte en før. Et eget kapittel handler om militær sjømakt og hvordan den også vil endres.

Siste kapittel handler om lærdommer vi bør trekke av krigen i Ukraina og den rollen teknologi spiller der. En av disse er i følge The Economist at de innkjøpsprosessene vi bruker for tung militær hardware, som jagerfly og stridsvogner, ikke passer når vi snakker om programvare, sensorer, droner og AI. Teknologiutviklingen går for fort:

"First, the modern battlefield can be an unsparing place. Modern sensors can see things with unprecedented fidelity. Modern munitions can hit them with unprecedented precision. Artificial intelligence, whether on board a drone or in a corps hq, fuelled by torrents of data, can identify and prioritise targets with unprecedented speed and subtlety. But Western armies are not optimised to master these technologies. America’s years-long procurement cycle is “fine for tanks or helicopters”, says T.J. Holland of America’s XVIII Corps, but “too slow to keep up with the pace of cyber”.

Det er noen andre gode råd her også, blant annet om behovet for økt mobilitet og fleksibilitet, og behovet for å flytte beslutningskompetanse nedover i organisasjonen når det er nødvendig med enheter med større autonomi og mobilitet. Og alt dette krever en høyere innovasjonsevne og innovasjonskapasitet i forsvaret enn det som har vært vanlig tidligere. En form for kontinuerlige innovasjonsprosesser og ikke bare innovasjon knyttet til store langsiktige materiellinvesteringer, Her vil jeg reklamere for en relativt ny rapport Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har laget om behovet for innovasjon i Forsvaret fremover. Den heter: "Hvordan kan Forsvaret raskere nyttiggjøre seg ny teknologi? – om behovene for grunnleggende endringer i måten vi utvikler og investerer i teknologi og forsvarsmateriell".

Prisstigning 6,4 prosent

Prisene fortsetter å stige. Fra juni 2022 til juni 2023 steg prisene med hele 6,4 prosent, noe som øker sannsynligheten for flere renteøkninger fremover. Og uten energi og avgifter (KPI-JAE) steg prisene med hele 7 prosent. Det er den høyeste veksten som er målt siden man begynte å måle dette i 2001.

Grafen til høyre viser hvordan prisstigningen fordeler seg på ulike varer og tjenester.  Og det er særlig prisene på matvarer som øker. De har gått opp 13,9 prosent det siste året, og 2,5 prosent bare den siste måneden. Noe av denne prisveksten skyldes lav kronekurs. SSB skriver:

"Prisene på matvarer økte med 2,5 prosent fra mai til juni. Det har nå vært tre måneder på rad med relativt sterk prisvekst. Fra juni i fjor til juni i år har prisene for gruppen steget 13,7 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra tolvmånedersveksten målt i mai. – Det er uvanlig at matprisene øker så mye i juni måned. Dette fører til at tolvmånedersveksten for prisene på matvarer økte i juni fra et allerede høyt nivå i mai, sier Espen Kristiansen. Det er spesielt økte priser på frukt og grønnsaker som trekker indeksen for mat opp i juni. – Noe av oppgangen vi ser i juni kan skyldes en svekket kronekurs. Prisene på importerte jordbruksvarer steg klart mer enn norske jordbruksvarer den siste måneden, sier Espen Kristiansen."