Dagens bidrag fra Duran Duran har i grunnen det samme konseptet som i går der utgangspunktet for den digitale samleutgivelsen er en stor fysisk boks proppfull av replikaversjoner av vinylsingler, eventuelt CD-singler. Det er ikke den mest praktiske måten å høre på en samleutgivelse å måtte sjonglere masse singler med noen få låter på hver, men som fysisk produkt er det jo ganske kult å ha. I digital versjon får man ikke den gleden, men til gjengjeld er det lettere å flytte seg rundt mellom sangene.
Men dette er uansett mer ukomplisert i dag og godt egnet for en avslappende dag på stranden der man ikke behøver å være alt for mye på oppdagelsesferd samtidig. Mens Rolling Stones singelsamling jeg omtalte i går var basert på 45 singler og 173 sanger mellom 1971 og 2006, er dagens bidrag langt mer avgrenset i sitt ambisjonsnivå.
Dagens bidra er Duran Durans samling "the singles 81-85". De årene var Duran Durans storhetstid, fra første singel kom ut i 1981 og til 1985 da det ble litt skurr med sammensetningen av mannskapet, og flere hadde ulike sideprosjekter. De har holdt det gående lenge etter, og gjør det vel også fortsatt, men det var frem til 85 de hadde flest hitlåter og da de også hadde sin mest klassiske bandsammensetning (3 x Taylor pluss Rhodes og Le Bon), Og jeg tror at i hvert fall 10 av de 13 a-sidene som er med på denne samlingen var topp 10 på hitlistene i UK og dessuten i veldig mange andre land verden over.
Duran Duran var frontfigurer i såkalte "New romantics"-bølgen, en variant av synth-pop som fikk enorm suksess, og der det ikke bare var viktig å fremføre bra musikk, men man skulle se bra ut også. Dette var 80-tallet på sitt mest kommersielle og temmelig pompøse 80-tallske, og da var både klær, hår og utseende viktig.. Men Duran Duran skal ha plusspoeng for at de ikke var konstruert som et band for å spille rollen som posører. De kunne spille musikk, de skrev gode poplåter, og de kom faktisk ikke ut av de kuleste klubbene i London heller, der posørene holdt til, men kom fra Birmingham og var en slags outsidere i miljøet fordi de ikke holdt til i London.
Og sangene holder seg bra fortsatt. Her er "Planet Earth", "Girls on Film", "Hungry Like the Wolf", "Save a Prayer", "Rio", "Wild Boys" og "The Reflex". Blant annet. Duran Duran hadde også en av de bedre Bond-låtene, og "A View to a Kill" avslutter samlingen. Mange husker nok musikkvideoen der både Roger Moore jaget Grace Jones oppover Eiffeltårnet i Paris.
Mellom disse kjente a-sidene er det b-sider, remikser og annet som var med på singlene, av litt varierende kvalitet. En liten raritet har er en cover av David Bowies "Fame". Og en og annen bra b-side er det også, som "Like an Angel" og "Faith in this Colour". Men det er jo først og fremst for å høre hitsinglene fra storhetstidene man går løs på denne samlingen, og det er en utmerket måte å bruke tiden når man likevel slapper av på badestranden.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar