Prisstigning på vei nedover

Prisstigningen er fortsatt høy, og høyere enn vi har vært vant til de siste årene, men den er langsomt på vei ned. Statistisk sentralbyrås (SSB) skriver at_

"KPI viste en relativt flat utvikling fra desember til januar i 2024. Utviklingen fra januar 2023 til januar 2024, det vil si tolvmånedersveksten i KPI, viste en prisvekst på 4,7 prosent. Dette er litt lavere enn tolvmånedersveksten som ble målt måneden før. 

– Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar. Prisene på disse varene steg en del fra desember 2022 til januar 2023, mens de falt i den samme perioden i år. Dette trekker tolvmånedersveksten nedover, sier Espen Kristiansen, seksjonsleder i Statistisk sentralbyrå."

Kraftig fall i prisveksten

Dagens tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser, kanskje litt uventet, et kraftig fall i prisveksten  SSB skriver: 

"Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,3 prosent fra september 2022 til september 2023, noe som er 1,5 prosentpoeng mindre enn tolvmånedersveksten måneden før (,,,) Høy prisvekst har vært realiteten over lengre tid. Nå har vi imidlertid sett en avtakende prisvekst de siste månedene, og fra august til september gikk den ned med hele 1,5 prosentpoeng, sier seksjonsleder i SSB, Espen Kristiansen. Det er spesielt prisutviklingen på strøm og mat som gjør at tolvmånedersveksten i KPI falt i september, for fjerde² måned på rad."

Det er som vanlig store forskjeller i prisutviklingen for ulike grupper varer og tjenester den siste måneden. For eksempel har kjøtt fisk gått kraftig ned i pris, og dratt med seg indeksen for matvarer. Også strømprisen har gått kraftig ned fra august til september, mens klær, sko og utdanning har hatt en høy prisvekst. Det betyr at ulike grupper rammes litt forskjellig, men det viktige her er at prisveksten faller og at inflasjonen ser ut til å ikke bite seg fast på et høyt nivå, slik det var grunn til å frykte.

Prisstigning 6,4 prosent

Prisene fortsetter å stige. Fra juni 2022 til juni 2023 steg prisene med hele 6,4 prosent, noe som øker sannsynligheten for flere renteøkninger fremover. Og uten energi og avgifter (KPI-JAE) steg prisene med hele 7 prosent. Det er den høyeste veksten som er målt siden man begynte å måle dette i 2001.

Grafen til høyre viser hvordan prisstigningen fordeler seg på ulike varer og tjenester.  Og det er særlig prisene på matvarer som øker. De har gått opp 13,9 prosent det siste året, og 2,5 prosent bare den siste måneden. Noe av denne prisveksten skyldes lav kronekurs. SSB skriver:

"Prisene på matvarer økte med 2,5 prosent fra mai til juni. Det har nå vært tre måneder på rad med relativt sterk prisvekst. Fra juni i fjor til juni i år har prisene for gruppen steget 13,7 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra tolvmånedersveksten målt i mai. – Det er uvanlig at matprisene øker så mye i juni måned. Dette fører til at tolvmånedersveksten for prisene på matvarer økte i juni fra et allerede høyt nivå i mai, sier Espen Kristiansen. Det er spesielt økte priser på frukt og grønnsaker som trekker indeksen for mat opp i juni. – Noe av oppgangen vi ser i juni kan skyldes en svekket kronekurs. Prisene på importerte jordbruksvarer steg klart mer enn norske jordbruksvarer den siste måneden, sier Espen Kristiansen."

4 prosent inflasjon i USA

Det er interessant å se hvordan den høye prisstigningen avtar eller ikke avtar i ulike land for tiden. I Norge var mange eksperter overrasket over at prisstigningen fortsetter å være svært høy. Tallene for mai viste 6,7 prosent vekst i konsumprisindeksen det siste året.

De siste tallene fra USA viser at prisstigningen der er på vei nedover og at veksten på årsbasis nå er nede i 4 prosent. New York Times skriver:

"Federal Reserve officials received an encouraging inflation report on Tuesday as a key price index slowed more than expected in May, news that could give policymakers comfort in pausing interest rate increases at their meeting this week. The Consumer Price Index climbed 4 percent in the year through May, slightly less than the 4.1 percent economists had expected and the slowest pace in more than two years. In April, it had climbed 4.9 percent. While that remains about twice the rate that was normal before the onset of the coronavirus pandemic in 2020, it is down sharply from a peak of about 9 percent last summer."

Fraktkostnader tilbake til normalt nivå

Pandemien gjorde dramatiske ting med kostnadene for å frakte varer rundt i verden. Dels fordi havner og transporttjenester både til havs og til lands ble rammet. Men også fordi folk kjøpte flere varer og færre tjenester da alle måtte være på hjemmekontor og ikke kunne leve et normalt liv sosialt og på jobb.

Men som The Economists graf over viser så er fraktprisene nå nede på normalt nivå igjen.  Og The Economist skriver at:

"The easing of port traffic and the opening of other supply-chain bottlenecks have led to a collapse in freight rates from the all-time highs reached during the pandemic. The cost of shipping a 40-foot container from China to America’s west coast is now $1,400, down 93% from its peak of $20,600 in September 2021, according to Freightos, an online freight marketplace. It is roughly equal to its value in February 2020, before the pandemic struck."

I USA er det i følge The Economists artikkel nå en nedgang på 4,3 prosent i forbruket av varer, mens det er en oppgang på over 8 prosent i forbruket av tjenester. Det er langt færre TVer, møbler og hvitevarer som skal fraktes over havet. For inflasjonstallene er dette sannsynligvis godt nytt.

Prisstigning 7,5 prosent

Prisene stiger fortsatt. Fra oktober 2021til oktober i år har prisene steget med 7,5 prosent. Det er særlig prisveksten på elektrisitet, mat og drivstoff som forklarer oppgangen. SSB måler prisveksten hver måned og skriver dette em at dette er fjerde måned på rad rekorden nå blir slått:

"Fra september til oktober 2022 steg KPI 0,3 prosent, og var 7,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en ytterligere oppgang fra tolvmånedersveksten i september, som var på 6,9 prosent. – Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, endte på nytt rekordnivå med 5,9 prosent i oktober, opp fra 5,3 prosent i september. SSB har laget KPI-JAE siden 2001, og dette er fjerde måneden på rad at KPI-JAE blir målt med nytt rekordnivå."

Fortsatt høy prisstigning

Prisene steg 6,9 prosent fra september 2021 til september 2022. Prisveksten uten avgifter og energi, den såkalte KPI-JAE, steg 5,3 prosent samme periode. Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) siste oversikt, en statistikk som følges nøye for tiden. Vi må tilbake helt til 1988 for å finne en høyere prisvekst i Norge. SSB skriver:

"Oppgangen i tolvmånedersveksten fra august til september kommer av en sterkere vekst i prisene på blant annet matvarer, klær og bøker den siste måneden sammenlignet med veksten i samme periode i fjor. Matprisene pleier å gå litt ned fra august til september, men i år var de uendret. Det gjør at tolvmånedersveksten i matprisene gikk opp fra 10,1 prosent i august til 11,9 prosent i september. Vi må tilbake til starten av 1980-tallet for å finne tilsvarende prisvekst på mat."

Matpriser

Høyere matpriser er en del av den nye globale normalen. Først som et resultat av krigen i Ukraina, fordi Ukraina er en svært stor eksportør av matvarer. Men nå som mulighetene til å transportere ut matvarer er mer normalisert igjen, og prisene går litt nedover, er det i følge The Economist andre ting som bidrar til høye matpriser.

I artikkelen "The next threat to global food supplies" skriver the Economist at:

"And despite the recent falls, the cost of food staples remains eye-wateringly high. The UN index is up by 8% from August last year, and 34% on the August average over the previous five years. Cereals and oils have become especially dear: over the past year they cost an average of 45% and 93% respectively more than the average over the previous five years. Unlike the port blockade, the impact of global warming on food supplies is likely to last."

Fastlands-BNP faller

Høye olje- og gasspriser gjør at Norges BNP totalt vokser, men SSBs oversikter over norsk fastlands-BNP viser at vi har allerede har gått inn i tøffere tider. BNP i juli fikk ned sammenlignet med juni. Statistisk sentralbyrå skriver:

"BNP for Fastlands-Norge falt 0,3 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter.(...) Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge gikk ned fra juni til juli. Fall i varehandelen og moms- og avgiftsinngangen bidro til den svake utviklingen. Vekst i deler av industrien, bygg og anlegg, og i enkelte tjenestenæringer dempet nedgangen"

Som grafen over viser var det en ganske kraftig nedgang i husholdningenes konsum i juli sammenlignet med måneden før:

"Husholdningenes konsum gikk ned i juli. Det var særlig konsumet av varer som falt, men også deler av tjenestekonsumet. Sesongjustert var det en beskjeden vekst i utenlandskonsumet. Konsumprisindeksen har økt kraftig de siste månedene, også utenom energivarer. – Varekonsumet i Norge falt i juli, uten en tilsvarende vekst i tjenestekonsumet, eller konsumet i utlandet. Det kan bety at den høye prisstigningen og renteøkningene den siste tiden har begynt å dempe husholdningenes etterspørsel, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten."

Prisstigning 6,8 prosent

Det er så lenge siden det var høy prisstigning i Norge at mange rett og slett ikke har opplevd det før. I følge Statistisk Sentralbyrås siste statistikk var den årlige prisstigningen 6,8 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Vi må tilbake til 1988 for å finne like høy tolvmåndersvekst. Og da må man nok senest være født tidlig på 1970-tallet for å huske hvordan verden var da høy inflasjon var noe vi var veldig opptatt av, og redd for, og ikke bare noe det stod om i lærebøkene.

Prisveksten har handlet mye om energi det siste året, men Statistisk sentralbyrås nyeste KPI-tall viser at det ikke bare er energi som blir dyrere. Den såkalte KPI-JAE, prisutviklingen som er justert for energi og avgifter, vokste 4.5 prosent det siste året. Og da handler det både om transport, hoteller og restauranter og ikke minst, om dyrere mat. Bare fra juni til juli i år mar matprisene økt med 7,6 prosent. Aldri har matprisene økt så mye på en måned. Og i følge SSB har det plutselige prishoppet en sammeheng med et veldig dyrt jordbruksoppgjør i år:

"Fra juli 2021 til juli 2022 steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10,4 prosent. Fra juni til juli i år økte de med 7,6 prosent. De aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang. Årsaken til prisøkningene er sammensatt, og må ses i sammenheng med flere forhold.

– 1. juli er ett av to årlige tidspunkt hvor dagligvareleverandørene justerer sine priser ut til butikkene. Fra samme dato trer også de økte målprisene fra årets jordbruksoppgjør i kraft, sier Espen Kristiansen. – Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier Espen Kristiansen.

Prisene på norske jordbruksvarer økte med 7,6 prosent fra juni til juli, mens importerte jordbruksvarer viste en oppgang på 6,3 prosent. Dette bekrefter at det er forhold både innenfor og utenfor Norges landegrenser som bidrar til prisvekst på matvarer."

Det vi også opplevde på 1970- og 80-tallet, sammen med høy inflasjon, var høye renter. Jeg husker at jeg hadde et boliglån fra 1990 der renten var 14 prosent. Prisstigningen var begynt å bli lavere, men Norges Banks pengepolitikk den gang var slik at en i økonomist nedgangstid slik det var i Norge på slutten av 80-tallet, var viktig å forvare kronekursen. Og da gikk renten opp. Nå er pengepolitikken bygget på et inflasjonsmål, noe som betyr at Norges Bank må sette opp renten når prisene stiger fordi det er knapphet på arbeidskraft, materialer energi. 

I en slik situasjon er det viktig å ikke bruke enda mer offentlige penger, og fyre opp etterspørselen ytterligere, fordi det blir ikke mer av det man har knappet på av å bruke mer penger. Det er i situasjoner som dette det er viktig å prioritere og ikke mene at alt er like viktig, enten man er en privat husholdning, en kommune eller staten. Skulle våre politikere komme i skade for å ikke klare å holde utgiftene nede kan både prisveksten og renten bli ubehagelig høy, i en befolkning som kanskje ikke er så godt forberedt fordi det er så lenge siden sist.

Rekordlav arbeidsledighet i USA

I februar 2020 ble det registrert en arbeidsledighet i USA på 3.5 prosent, den laveste på 50 år. Så kom pandemien og kastet fullstendig om på både økonomien og arbeidsmarkedet. Men nå i juli 2022 er USA tilbake der landet var, med den laveste ledigheten noen gang, med 3,5 prosent ledige, og 32 000  flere personer i jobb enn i februar 2020. New York Times skriver:

"U.S. job growth accelerated in July across nearly all industries, restoring nationwide employment to its prepandemic level, despite widespread expectations of a slowdown as the Federal Reserve raises interest rates to fight inflation. Employers added 528,000 jobs on a seasonally adjusted basis, the Labor Department said on Friday, more than doubling what forecasters had projected. The unemployment rate ticked down to 3.5 percent, equaling the figure in February 2020, which was a 50-year low."

Bare i juli ble det lagt til 528 000 jobber, langt høyere enn forventet, og siden april 2020 er det blitt skapt 22 millioner flere jobber i USA. Det burde jo føre til at alle er glade og fornøyde. Men slik er det jo ikke. Jeg tror vel aldri forskjellen mellom tallene for ledighet og den generelle stemningen har vært større enn akkurat nå. Noe som ikke skyldes ledighetstallene, men inflasjonstallene. Når energiprisene, matprisene, materialprisene og alt mulig annet blir dyrere er det også sånn at det veldig stramt arbeidsmarked, med lite ledig kapasitet, kan forsterke problemene:

"I’ve never seen a disjunction between the data and the general vibe quite as large as I saw,” said Justin Wolfers, a University of Michigan economist, noting that employment growth is an economic North Star. “It is worth emphasizing that when you try to take the pulse of the overall economy, these data are much more reliable than G.D.P.” But the report could stiffen the Federal Reserve’s resolve to cool the economy. Wage growth sped up, to 5.2 percent over the past year, indicating that labor costs could add fuel to higher prices. The Fed has raised interest rates four times in its battle to curb the steepest inflation in four decades, and policymakers have signaled that more increases are in store. That strategy is likely to lead to a slowdown in hiring later in the year as companies cut payrolls to match expected lower demand."