Opptaket til høyere utdanning - trendene forsterkes

Søkerne til 27 universiteter og høyskoler og 24 fagskoler har fått svar på søknadene sine. Og vi kan se hvor det er mange flere søkere enn plasser, og derfor veldig vanskelig å komme inn, og hvor det er flere plasser enn det er søkere. 

Nettavisen Khrono som dekker høyere utdanning i Norge, og skriver om mye viktig og interessant som ingen andre medier pleier å dekke, har en fin landet rundt-reportasje om hvordan det ser ut på de enkelte studiestedene i hele Norge. Hovedbildet er at det ikke er store overraskelser. De tunge trendene vi har sett over flere år er blitt ytterligere forsterket denne gangen.

Først litt om tallene. Det var i år 134 782 søkere, en liten økning fra i fjor. 104 618 søkere har fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket. Av disse har 63 264 søkere fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg. Og så er det pr 20, juli 16 604 kvalifiserte søkere som stod uten noe tilbud om plass. I historisk sammenheng er det ganske få, og mange av disse vil nok få en plass likevel, enten fordi de står på venteliste og en plass blir ledig, eller fordi det er mange studier der det er ledige plasser (mer om dette senere).

Hva er så disse tunge trendene som forsterkes ytterligere? Den første og egentlig ganske oppsiktsvekkende i sin styrke er hvor kvinnedominert høyere utdanning er blitt. I det samordnede opptaket denne gangen er kvinneandelen på 61,3 prosent og mannsandelen på 38,7 prosent. Nå er det selvfølgelig slik at dette er et gjennomsnitt og at noen utdanninger fremdeles er mannsdominerte, men det er blitt færre.

Den andre trenden som er vendt å nevne er at de utdanningene det er vanskeligst å komme inn på er blitt enda vanskeligere å komme inn på. Med noen absurd høye poengkrav for å komme inn. I Khrono kan vi lese at:

"Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i år, har 16 høyere poenggrense i år enn i fjor. Medisinstudiene ved UiO, NTNU og UiB har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote."

Men ikke bare medisinutdanningen er vanskelig å komme inn på. Også teknologiutdanninger som Industriell økonomi og teknologiledelse, kybernetikk og robotikk, nanoteknologi og datateknologi ved NTNU har et trangt nåløye. Jus-, veterinær- og psykologiutdanningene er populære. Men vi kan også lese at universitetet i Bergen har utdanninger i TV-produksjon og journalistikk som er svært populære.

Det tredje trenden, som er nokså bekymringsverdig, er at det er nedgang i søkingen til lærerutdanningene og sykepleieutdanningene og mange ledige studieplasser. Mens det for sykepleieutdanningen er slik at dette er en populær utdanning. Det er her det blir flest studenter, omkring 7000, eller 7 prosent av totalen. Men det er for lavt i forhold til den etterspørselen det er i sykehus og kommuner etter flere sykepleiere. Når det gjelder lærerutdanningene er problemet at popularitetene er fallende. Det er 20 prosent færre nye studenter enn det var i fjor. På 63 av 70 utdanningstilbud for grunnskolelærere er det ledige plasser og det er omkring 400 ledige studieplasser på grunnskolelærerutdanningen totalt. Khrono skriver:

"Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år."