Cost-of-loving index

Det er Valentinsdag, en dag for kjæresteting, som kino, restaurantmåltider og cocktails på bar. Derfor har The Economist i anledning dagen laget en sak om hva det koster i ulike byer i verden. Hvor der det dyrest å gå på date? 

Og her er det viktig  å ile til og minne om at når dataene de henter fra The Economist Intelligence Unit ikke handler om folk som går på en kneipe i nabolaget sitt eller er turister på lavbudsjett, men forretningsreisende som tar en drink i hotellbaren og spiser på dyre restauranter. De skriver at:

" Using data from the latest cost-of-living index by eiu, our sister company, we created our own “cost-of-loving index”. It ranks the world’s most expensive cities in which to go on a romantic night out: we start with drinks at a swanky hotel, followed by a lavish two-course meal and a trip to the cinema, a taxi home and a nice bottle of wine to cap things off. (Before you swear off dating, remember that eiu gathers prices with expatriates and business travellers in mind, not local love birds grabbing a cheap bite.)"

Og i hvilke globale storbyer er "the cost of loving" høyest? I følge The Economist er Shanghai på topp foran New York, Bahrain, Los Angeles og Paris. En annen oversikt The Economist har leget om de billigste storbyene i verden viser at Damaskus, Tehran og Tripoli er aller billigst.

Høyeste og laveste BNP i Europa

Hvilke land er de rikeste og fattigste i Europa? EUs statistikkbyrå har nylig gitt ut sin oversikt over BNP pr innbygger for 2022 der EU-landene og flere andre europeiske land er med, også Norge. Statistisk sentralbyrå har skrevet om denne oversikten i dag.

En viktig ting ved måten BNP måles på i denne undersøkelsen er at den er prisnivåjustert. Det betyr at den ikke sammenligner land bare basert på vekslingskurser, men tar hensyn til prisnivået i de forskjellige landene. Land med lavere BNP har gjerne også lavere priser, noe som gjør at forskjellene ikke blir fullt så store.

Men det er ganske store forskjeller i Europa. I toppen troner Luxemburg, Irland og Norge, som alle har et prisjustert BNP som er også er over det dobbelte av gjennomsnittet for EU 27. Også Sveits ligger et stykke foran resten av listen, der Danmark,  Nederland, Island og Østerrike følger ca 30 prosent over EU-gjennomsnittet.

Et interessant metodisk spørsmål i denne sammenheng er om det virkelig kan stemme at innbyggerne i Luxemburg og Irland er så rike som slike BNP-målinger gir inntrykk av. Besøker man Dublin eller reiser rundt i Irland opplever man et land som har blitt ganske mye rikere de siste par tiårene, men godt over dobbelt så rikt som for eksempel Finland? Og svaret er ja, det er noe med metoden som påvirker. Ikke alle BNP-bidrag slår ut i at innbyggerne i landet blir rikere. SSB skriver:

"BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger baseres på. Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering i landet grunnet gunstige skatteregler. Profitten fra slike bedrifter bidrar til å øke nominelt BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi mye av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene, føres ut av landet igjen."

Her kan jeg jo også minne om at EU-domstolen har dømt noen store internasjonale selskaper til å betale mer skatt til Irland enn de har gjort, en beslutning Irland er uenig i. Og også minne om at Norge også har en litt spesiell økonomi i den forstand at heller ikke alle verdiskapingen i norsk økonomi kommer innbyggerne til gode, i hvert fall ikke på kort sikt. Staten Norge går ed overskudd og dette overskuddet plasseres i petroleumsfondet. Men det er ikke penger som forsvinner, men en formue som kommer fremtidige generasjoner til gode.

Nederst i denne oversikten finner vi ikke-EU-landene Albania, Bosnia-Herzegovina, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro. Albanias prisnivåjusterte BNP er på bare 25 prosent av EU, mens det for Montenegro er på 50 prosent av EU 27-gjennomsnittet.

Prisstigning 6,4 prosent

Prisene fortsetter å stige. Fra juni 2022 til juni 2023 steg prisene med hele 6,4 prosent, noe som øker sannsynligheten for flere renteøkninger fremover. Og uten energi og avgifter (KPI-JAE) steg prisene med hele 7 prosent. Det er den høyeste veksten som er målt siden man begynte å måle dette i 2001.

Grafen til høyre viser hvordan prisstigningen fordeler seg på ulike varer og tjenester.  Og det er særlig prisene på matvarer som øker. De har gått opp 13,9 prosent det siste året, og 2,5 prosent bare den siste måneden. Noe av denne prisveksten skyldes lav kronekurs. SSB skriver:

"Prisene på matvarer økte med 2,5 prosent fra mai til juni. Det har nå vært tre måneder på rad med relativt sterk prisvekst. Fra juni i fjor til juni i år har prisene for gruppen steget 13,7 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra tolvmånedersveksten målt i mai. – Det er uvanlig at matprisene øker så mye i juni måned. Dette fører til at tolvmånedersveksten for prisene på matvarer økte i juni fra et allerede høyt nivå i mai, sier Espen Kristiansen. Det er spesielt økte priser på frukt og grønnsaker som trekker indeksen for mat opp i juni. – Noe av oppgangen vi ser i juni kan skyldes en svekket kronekurs. Prisene på importerte jordbruksvarer steg klart mer enn norske jordbruksvarer den siste måneden, sier Espen Kristiansen."

4 prosent inflasjon i USA

Det er interessant å se hvordan den høye prisstigningen avtar eller ikke avtar i ulike land for tiden. I Norge var mange eksperter overrasket over at prisstigningen fortsetter å være svært høy. Tallene for mai viste 6,7 prosent vekst i konsumprisindeksen det siste året.

De siste tallene fra USA viser at prisstigningen der er på vei nedover og at veksten på årsbasis nå er nede i 4 prosent. New York Times skriver:

"Federal Reserve officials received an encouraging inflation report on Tuesday as a key price index slowed more than expected in May, news that could give policymakers comfort in pausing interest rate increases at their meeting this week. The Consumer Price Index climbed 4 percent in the year through May, slightly less than the 4.1 percent economists had expected and the slowest pace in more than two years. In April, it had climbed 4.9 percent. While that remains about twice the rate that was normal before the onset of the coronavirus pandemic in 2020, it is down sharply from a peak of about 9 percent last summer."

Oslo faller på listen over verdens dyreste byer

I en tide der prisene stiger mer en vi er vant til, og strøm, mat, drivstoff og bygningsmaterialer er blitt mye dyrere, mens boligprisene har økt jevnt og trutt i mange år, er det kanskje en slags trøst at kostnadene øker mye mer andre steder i verden.

Ja, på målingen fra Economist Intelligence Unit (EIU) over verdens dyreste og billigste byer, med i alt 168 hovedsteder og andre stor byer på listen, har Oslo falt litt nedover. Oslo er fortsatt blant de 20 dyreste, og nummer 5 i Europa (bak Zurich, Geneve, Paris og København), men avstanden opp til de dyreste byene i verden har økt.

For ti år siden var Oslo verdens fjerde dyreste by i følge denne rangeringen og klart dyrest i Europa. I verden var det bare Tokyo, Osaka og Sydney som var dyrere byer å bo i enn Oslo for ti år siden. 

I 2022 er Oslo helt ute av topp 10-listen. Fem byer skiller seg klart ut i toppen. New York er dyrest i verden, så vidt foran Singapore, Tel Aviv, Los Angeles og Hong Kong. Deretter følger, litt bak, Zurich og Geneve, som er dyrest i Europa. Og enda et lite hopp nedover finner vi resten av de dyre byene, men her har også Paris og København blitt dyrere enn Oslo. Det kan virke som den generelle trenden de siste årene har vært at USA har hatt høyere kostnadsvekst enn Europa og Asia, i hvert fall i de støste byene.

De to byene som klarer raskest oppover listen er Moskva og St Petersburg, mens Kiev i Ukraina og Caracas i Venezuela er utelatt fra listen fordi forholdene er så utrygge og spesielle at det ikke er så meningsfullt å sammenligne priser med andre. Hvordan er utsiktene fremover når det gjelder priser og kostnader? The Economist mener at det kan bli bedre i tiden som kommer:

"There is some good news ahead. Supply-chain problems should start to dissipate as demand softens and the cost of freight comes down. The Drewry World Container Index, which measures the price of 40-foot containers across major shipping routes, has declined by 74% year on year. And unless the war in Ukraine escalates, EIU predicts that commodity prices for energy, food and metals will fall next year. Overall, eiu’s forecast for 2023 is that global consumer-price inflation will fall from an average of 9.4% this year to 6.5%. Although still high, this should bring some relief to struggling households in the new year"

Prisstigning 7,5 prosent

Prisene stiger fortsatt. Fra oktober 2021til oktober i år har prisene steget med 7,5 prosent. Det er særlig prisveksten på elektrisitet, mat og drivstoff som forklarer oppgangen. SSB måler prisveksten hver måned og skriver dette em at dette er fjerde måned på rad rekorden nå blir slått:

"Fra september til oktober 2022 steg KPI 0,3 prosent, og var 7,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en ytterligere oppgang fra tolvmånedersveksten i september, som var på 6,9 prosent. – Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, endte på nytt rekordnivå med 5,9 prosent i oktober, opp fra 5,3 prosent i september. SSB har laget KPI-JAE siden 2001, og dette er fjerde måneden på rad at KPI-JAE blir målt med nytt rekordnivå."

Rekordhøy eksport - igjen

Det siste året har disse jevnlige visittene mine inn i statistikken for norsk eksport, import og handelsbalanse, stadig vekk handlet om nye rekorder. Flere ganger har det vært slik at Norge aldri tidligere har eksportert mer og aldri har hatt større overskudd på handelsbalansen. Og selv om også importen er historisk høy holder den en langt flatere utvikling.

Og slik var det også i august 2022, med rekordverdier for eksport, import og handelsbalansen. Statistisk sentralbyrå skriver at:

"Med nye rekordhøye nivåer for både eksport- og importverdien i august 2022, endte handelsoverskuddet på historiske 197,7 milliarder kroner. Utviklingen kommer av høy prisvekst på energivaren naturgass, som har sammenheng med usikkerheten internasjonalt. Statistikken for utenrikshandel med varer viser flere rekordnoteringer for august 2022. Med eksport- og importverdier på henholdsvis 287,8 og 90,2 milliarder kroner, endte handelsbalansen for august på hele 197,7 milliarder kroner, de høyeste verdiene som er målt i en måned i løpende priser. Utviklingen av eksportverdien, som økte med 25,8 prosent sammenlignet med juli måned, skyldes i stor grad skyhøye priser på naturgass."

Dersom noen lurer på hvorfor det er viktig å holde i igjen når det gjelder offentlig forbruk akkurat nå, for å ikke prisstigning og press i økonomien, er dette et godt sted å starte. Da risikerer vi at summen av oljesektoretterspørsel og offentlig etterspørsel blir så massiv at alt annet av privat sektor som ikke har med olje å gjøre fortrenges. Men slik er det heldigvis ikke blitt, i hvert fall ikke foreløpig. Fastlandsindustrien henger med i eksportkonkurransen den også. SSB skriver:

"For august endte fastlandseksporten på rekordhøye 65 milliarder kroner, som er 46,5 prosent høyere enn samme måned i fjor, og 1,9 milliarder mer enn forrige rekordmåned mars 2022. Energivarer fra fastlandet står for det meste av 12 måneders endringen, som er preget av høye priser sammenlignet med august i fjor. I august ble det eksportert raffinerte oljeprodukter for 10,6 milliarder kroner, som er mer enn det dobbelte fra i fjor. Det ble eksportert elektrisk strøm for nesten 7 milliarder kroner, mer enn fem ganger høyere enn for ett år siden. Dette er nye rekordnoteringer for begge varegruppene.  

"Fiskeeksporten endte på 12 milliarder kroner i august. Verdien er 2,7 milliarder kroner høyere enn samme måned i fjor. Lakseeksporten står normalt for mye av dette, og så langt i år har prisen for fersk laks vært høyere enn i 2021. Det ble utført metaller for nesten 9,1 milliarder kroner i august 2022, en oppgang på 10,2 prosent fra samme måned i fjor. Aluminium økte med 1,6 milliarder kroner til totalt 5,7 milliarder kroner for august."

Hvor lenge kan det fortsette slik? Sannsynligvis ikke så veldig mye lenger. Dagens situasjon er en ganske spesiell kombinasjon av ulike ting, blant annet Russlands invasjon av Ukraina og av ulike sanksjoner og reaksjoner i kjølvannet av dette. I lengden er neppe dagens energipriser bærekraftige, og dessuten er vil det bli etterspørselsvekst og knapphet til vinteren hvis ikke mer skjer på tilbudssiden. Men når og hvordan dette spiller ut utover vinteren tør ikke jeg spå nå.

Prisstigning 6,8 prosent

Det er så lenge siden det var høy prisstigning i Norge at mange rett og slett ikke har opplevd det før. I følge Statistisk Sentralbyrås siste statistikk var den årlige prisstigningen 6,8 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Vi må tilbake til 1988 for å finne like høy tolvmåndersvekst. Og da må man nok senest være født tidlig på 1970-tallet for å huske hvordan verden var da høy inflasjon var noe vi var veldig opptatt av, og redd for, og ikke bare noe det stod om i lærebøkene.

Prisveksten har handlet mye om energi det siste året, men Statistisk sentralbyrås nyeste KPI-tall viser at det ikke bare er energi som blir dyrere. Den såkalte KPI-JAE, prisutviklingen som er justert for energi og avgifter, vokste 4.5 prosent det siste året. Og da handler det både om transport, hoteller og restauranter og ikke minst, om dyrere mat. Bare fra juni til juli i år mar matprisene økt med 7,6 prosent. Aldri har matprisene økt så mye på en måned. Og i følge SSB har det plutselige prishoppet en sammeheng med et veldig dyrt jordbruksoppgjør i år:

"Fra juli 2021 til juli 2022 steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10,4 prosent. Fra juni til juli i år økte de med 7,6 prosent. De aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang. Årsaken til prisøkningene er sammensatt, og må ses i sammenheng med flere forhold.

– 1. juli er ett av to årlige tidspunkt hvor dagligvareleverandørene justerer sine priser ut til butikkene. Fra samme dato trer også de økte målprisene fra årets jordbruksoppgjør i kraft, sier Espen Kristiansen. – Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier Espen Kristiansen.

Prisene på norske jordbruksvarer økte med 7,6 prosent fra juni til juli, mens importerte jordbruksvarer viste en oppgang på 6,3 prosent. Dette bekrefter at det er forhold både innenfor og utenfor Norges landegrenser som bidrar til prisvekst på matvarer."

Det vi også opplevde på 1970- og 80-tallet, sammen med høy inflasjon, var høye renter. Jeg husker at jeg hadde et boliglån fra 1990 der renten var 14 prosent. Prisstigningen var begynt å bli lavere, men Norges Banks pengepolitikk den gang var slik at en i økonomist nedgangstid slik det var i Norge på slutten av 80-tallet, var viktig å forvare kronekursen. Og da gikk renten opp. Nå er pengepolitikken bygget på et inflasjonsmål, noe som betyr at Norges Bank må sette opp renten når prisene stiger fordi det er knapphet på arbeidskraft, materialer energi. 

I en slik situasjon er det viktig å ikke bruke enda mer offentlige penger, og fyre opp etterspørselen ytterligere, fordi det blir ikke mer av det man har knappet på av å bruke mer penger. Det er i situasjoner som dette det er viktig å prioritere og ikke mene at alt er like viktig, enten man er en privat husholdning, en kommune eller staten. Skulle våre politikere komme i skade for å ikke klare å holde utgiftene nede kan både prisveksten og renten bli ubehagelig høy, i en befolkning som kanskje ikke er så godt forberedt fordi det er så lenge siden sist.

Norge har høyt konsum og høye priser

Norge ligger i Europa-toppen i prisnivå, men likevel er personlig konsum i Norge også blant de høyeste i Europa. Det er EUs statistikkbyrå som gjennomfører disse sammenligningene som er publisert på Statistisk sentralbyrås nettsider. Når det gjelder prisnivået i ulike land skriver SSB:

"Sveits hadde Europas høyeste prisnivå for konsum i husholdningene, 67 prosent over Island, Norge og Danmark hadde relative prisnivåer på henholdsvis 50, 46 og 40 prosent over EU-snittet. I den andre enden lå Tyrkia, Nord-Makedonia og Bulgaria, med prisnivå fra 60 til 44 prosent under EU-gjennomsnittet."

I grafen over er landene i toppen og bunnen av listen med, og som vi ser er det ganske stor forskjell. De fleste land i Europa ligger godt plassert mellom disse ytterpunktene. 

Når det gjelder personlig konsum er også Norge blant de som ligger øverst på listen, faktisk helt oppe på andreplass bak lille Luxemburg. Men her er det et knippe land som ligger ganske tett på Norge, blant annet Danmark, Sveits, og Island. SSB har også lagt enn en egen sammenligning mellom de nordiske landene, som er ganske relevant i denne sammenhengen, og sammenlignet hvor mye vi bruker på ulike varetyper. Mye er ganske likt, men det er noen interessante forskjeller. SSB skriver:

"Blant de fem nordiske landene hadde Norge og Danmark det høyeste nivået på personlig konsum per innbygger i fjor. Når vi ser på klær og sko topper Norge med en indeks på 157, mot Finland som har en indeks på 93. Det samme gjelder også for møbler, husholdningsartikler og vedlikehold, hvor Norge er på topp med en indeks på 162. Island har høyest konsum for gruppene kultur og fritid samt hotell og restauranttjenester sammenlignet med de andre nordiske landene. For matvarer og alkoholfrie drikkevarer var det små forskjeller mellom landene, og Island hadde høyest forbruk med en indeks på 117."

Energibruken i industrien øker

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at energibruken i industrien økte i 2021. Også energikostnadene økte. SSB skriver at:

"Foreløpige tall viser at den totale energibruken i norsk industri og bergverk var på over 83 000 GWh i 2021. Det er 6 prosent mer enn i 2020. I samme tidsrom økte energikostnadene med hele 47 prosent til 31 milliarder kroner."

Tallene vier at 70 prosent av energibruken i industrien er elektrisk kraft. Det utgjør 49 TWh, mens gass stod for 16 TWh og kullprodukter for 9 TWh. Prisene for energi økte enda mer enn forbruket i 2021:

"Energikostnadene steg med over 10 milliarder kroner eller 47 prosent fra 2020 til 2021. Økningen skyldes blant annet av høyere forbruk av og pris for elektrisk kraft, gass og petroleumsprodukter. Kostnadene for elektrisk kraft steg fra 14 milliarder kroner til 22 milliarder kroner, som tilsvarer en økning på hele 52 prosent. Kostnaden for
innkjøpt gass gikk opp 56,4 prosent i 2021 prosent selv om forbruket kun økte med 3 prosent."

Prisstigning på 4,5 prosent

Prisstigningen er høyere enn på lenge. Høyere energipriser må ta mesteparten av skylden. Og i motsetning til i fjor da energiprisene falt i mars, fortsetter de å øke i 2022. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver:

"Fra mars 2021 til mars 2022 steg KPI 4,5 prosent. 12-månedersveksten gikk opp fra 3,7 prosent forrige måned. – Årsaken til den økte veksttakten er først og fremst at prisene på strøm og drivstoff steg i mars i år, mens de falt på samme tid i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB. KPI justert for avgiftsendringer og energivarer, KPI-JAE, steg med 2,1 prosent fra mars 2021 til mars 2022, uendret fra februar."

Drivstoff og smøremidler fortsatte oppgangen fra forrige måned, med en prisøkning på 16,8 prosent fra februar til mars 2022. Den siste måneden steg prisene på bensin og diesel med henholdsvis 14,3 og 20,8 prosent. De siste tolv månedene har prisene på drivstoff og smøremidler økt med over 40 prosent. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte 23,8 prosent fra mars 2021 til mars 2022. I februar var 12-månedersveksten på rundt 9 prosent. Den kraftige økningen i veksttakten i mars kommer av at prisene falt nesten 10 prosent fra februar til mars i fjor, mens de økte med 2,5 prosent fra februar til mars i år.

Er det så noe som faller i pris. SSB svarer:

"En av de få varegruppene hvor prisene gikk ned fra februar til mars var matvarer, med en nedgang på 1,7 prosent fra februar til mars 2022. Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene med 4,5 prosent, som var en sjelden stor oppgang."

Norsk prisnivå

Når vi reiser til utlandet får vi gjerne følelsen av at vi har noen av de høyeste prisene i verden. Men det er ikke at alle varer er billigere i land vi besøker. At Norge har et høyt lønns- og kostnadsnivå er det ingen tvil om. Vi har også et høyt BNP pr innbygger  i Norge, det vil si en ganske velstående befolkning. Men hvor mye høyere enn i EU-landene rundt oss? Og hvordan er norske priser sammenlignet med EU-priser for ulike varer og tjenester?

Dette er det gode svar på i Statistisk sentralbyrås oversikt over "Sammenlikning av prisnivå i Europa". Her kan vi lese at Norges prisnivåjusterte BNP er 40 prosent over EU-gjennomsnittet, mens Danmark er 35 prosent over, Sverige 23 prosent over og Finland 13 prosent over. Og som vanlig er Luxemburg og Irland høyt over Norden, men det har nok mest med en litt spesiell næringsstruktur der det ikke er helt sammenfall mellom hvem som er innbyggere der og hvor inntektene kommer. Mer interessant er det at Nederland er på 132 prosent av EUs BNP og Tyskland på 123 prosent.

Hva så med prisnivået i Norge, er det ganske enkelt en effekt av høyere lønninger og kostnader? Her har SSB to tall for privnivået på vårt private konsum: en ren og ikke-prisjustert konsumprisindeks og en prisindeks justert for priser. På den rene prisindeksen ligger Norge 47 prosent over EU-gjennomsnittete, mens Danmark er 42 prosent over, Sverige 32 prosent og Finland 29 prosent. Nederland er 19 prosent over EU-snittet og Tyskland 8 prosent over. På den prisjusterte  indeksen er Norge 26 prosent over EU, mens Danmark er 22 prosent over, Sverige 12 prosent over og Finland 13 prosent over. Her er Nederland 17 prosent over EU-snittet, mens Tyskland er 24 prosent over.

Det er med andre ord ikke veldig dramatiske ting å lese ut av disse tabellene, annet enn at varer og tjenester koster mer i et rikt land enn i et mindre rikt land. Det blir mer interessant når vi ser på prisforskjeller mellom ulike typer varer og tjenester. Her kan vi se at mens norske matvarer og alkoholfrie drikkevarer koster 46 prosent mer enn EU-snittet, er de bare 15 prosent dyrere i Sverige (en god forklaring på grensehandel) Alkoholholdige drikkevarer koster 122 prosent mer enn EU-snittet i Norge, 32 prosent mer i Sverige, 69 prosent mer i Finland, men bare 74 prosent av EU-prisnivået i Polen. Ikke så rart at folk krysser europeiske grenser for å handle.

Nå skal det imidlertid sies at de aller største utslagene for varer som mat, drikke, alkohol og tobakk ikke bare har med kostnadsnivå å gjøre. Landene med mye høyere matpriser (Norge og Sveits) har det først og fremst fordi grensene er stengt for import. Og dramatisk høyere alkohol- og tobakkpriser har med høye avgifter å gjøre. Det er politikk som gjør at prisene er høye.

En mer reell sammenligning av hvordan lønns- og kostnadsnivå påvirker priser får vi når vi ser på kostnader på områder som transporttjenester, energi, klær og kultur og underholdningstilbud. Her ligger Norge høyt på kostnadsnivå på transport, 36 prosent over EU-gjennomsnittet og høyest av alle, og på kultur og fritid, der vi er hele 44prosent over EU-snittet. Alle de nordiske landene ligger høyt på disse kostnadene, og langt høyere enn for eksempel Nederland og Tyskland.

Men det finnes også en del varer og tjenester der Norge har ganske lave priser i forhold til det generelt høyere kostnadsnivået. I kategorien "bolig, lys av brensel" der energikostnader inngår ligger Norge bare 11 prosent over EU-snittet, mens Danmark er 66 prosent over og Finland er 37 prosent over. Her ligger Irland 84 prosent over EU og Storbritannia 68 prosent over EU. Nå er dette 2020-tall og strømprisene har vært mye høyere i 2021, men de har økt i hele Europa slik at Norge faktisk er et land med relativt lave energikostnader.

Det er også interessant å sammenligne priser for klær og sko, varer som i all hovedsak er importert til Norge, og stort sett også til Europa ellers. Her er prisforskjellene mellom topp og bunn i Europa derfor lavere enn på energi, mat og alkohol . Prisene i Norge for klær og sko er14 prosent høyere enn EU-snittet, men litt lavere enn i alle våre nordiske naboland. Så forklaringen på hvorfor det også er store klesbutikker og sportsbutikker i kjøpesentrene rett over svenskegrensen kan ikke være at det er så mye penger å spare. Men det kan likevel være praktisk for familier å handle mer enn bare mat, øl og godteri når de først er på tur.

Smart bruk av stedsdata

Blant mye annet som har foregått de siste ukene, blant annet valgkamp, budsjettkonferanse og Arendalsuke, har Nikolai Astrup også rukket å dele ut noen priser, i form av diplomer. som hedrer innovativ bruk av geografiske data.

Stedsdata er noen av de viktigste dataene vi har. "Alt skjer et sted" het den nasjonale geodatastrategien regjeringen la frem for noen år siden, og det er jo helt riktig. Og derfor er det veldig mange som har interesse av å få tilgang til kartdata, stedsnavn, adressedata og andre geografiske data. Kartverket har de siste årene gjort mye av dette tilgjengelig digitalt og kostnadsfritt.

To gründerbedrifter og en statlig etat ble hedret for innovativ bruk av geodata i sine tjenester. Prisen for beste kommersielle tjeneste gikk til bedriften Fiskher AS som har utviklet en app som forteller fritidsfiskeren hva man kan fiske hvor og hvordan. Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har Fiskher kartlagt hele Norges kyst, merket 44 000 fiskeområder med 17 fiskeslag, og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere.

Prisen for beste løsning som kombinerer data for å få frem ny kunnskap gikk til Vake som har utviklet en tjeneste som gir innsikt i skjult skipstrafikk gjennom storskala analyse av satellittdata. Av ulike grunner forsøker enkelte skip å unngå å bli sporet. Vake lager en løsning som avdekker skjult aktivitet på havene gjennom sammenstilling og analyse av satellittdata. Til dette benyttes algoritmer basert på maskinlæring, og satellittdataene kombineres med andre datakilder.

Mens prisen for beste tiltak i offentlige sektor gikk til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for en løsning som gir automatisk genererte innspill ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplaner. Løsningen gjør eksisterende kunnskap enklere tilgjengelig for kommuner og utbyggere slik at de blir bedre rustet til å ivareta naturfarer og klimatilpasning i planarbeidet. De får en skreddersydd tilbakemelding til hver enkelt plan som summerer opp potensielle farer og utfordringer.

Mer om disse nye tjenestene prisvinnerne ble hedret for finner man på KMDs nettsider.

Verdens beste kartverk i 2020

I Norge tror jeg mange vet at Kartverket er en fremoverlent virksomhet som ikke bare lager stadig bedre kart, men også tilgjengeliggjør dem digitalt og i åpne formater, slik at både innbyggere og næringsliv får bedre tilgang. Men det er jo ekstra hyggelig når det gode arbeidet også legges merke til andre steder i verden. Kartverket har nemlig vunnet prisen som årets kartverk i verden i 2020.

God geografisk stedsinformasjon er viktig for mange brukere. Disse dataene spiller en viktig både når vi skal løse klima- og miljøutfordringer og for å kartlegge og utnytte ressurser for verdiskaping og vekst. Dessuten er det Kartverket som forvalter Matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister med oversikt over blant annet grenser, adresser og bygninger. Dette er avgjørende informasjon for blant annet bolighandel og digitaliseringsarbeidet her er med på å muliggjøre en fulldigitalisert bolig- og eiendomshandel.

Årets kartverk - National Geospatial Agency of The Year - deles ut på en større konferanse, Geospatial World Awards, for nasjonale kartverk og andre som jobber med stedsrelatert informasjon over hele verden. I juryens begrunnelse trekkes den norske samarbeidsmodellen, der både stat, kommune og privat sektor deltar, særlig frem, en modell som både har fremmet innovasjon og tilgjengeliggjort geografiske data for flere. Og Kartverket skriver også dette på sine nettsider om begrunnelsen:

"Juryen for prisen trekker i sin begrunnelse også fram Kartverkets internasjonale innsats gjennom bistandsprosjekter, i FN og gjennom Primar, som forsyner hele verden med elektroniske sjøkart. Kartverket i Norge er et av få nasjonale kartverk som har ansvar for både landkartlegging, sjøkartlegging og tinglysing. Dette er sammen med et utstrakt samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor et forbilde for andre lands kartverk."

Hvor høyt er norsk prisnivå?

Vi vet at Norge har et høyt lønns- og velferdsnivå, men et høyt prisnivå på en del varer. Men er vi dyrest? Og hvor mye priser har Norge en gjennomsnittet i EU-landene?

Den siste europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at prisnivået på konsum i husholdningene i Norge ligger 50 prosent høyere enn gjennomsnittsprisene i EU. Det gjør Norge til et av de dyreste landene i Europa, men ikke aller dyrest. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver:

"Sveits var i 2019 dyrest i Europa, med et prisnivå som lå 62 prosent over EU27. Island, Norge og Danmark fulgte deretter med priser som lå henholdsvis 54, 50, og 41 prosent over EU-gjennomsnittet. Lavest prisnivå ble registrert i Øst-Europa, spesielt blant landene på Balkan. Flere land på Balkan viste prisnivå som lå rundt halvparten av gjennomsnittet i Europa."

Vi kan også se av tallene at Tyskland, Italia og Spania ligger omkring gjennomsnittet i EU-27. Sverige og Storbritannia ligger begge 21 prosent over EU-gjennomsnittet. Disse undersøkelsene sammenligner også prisnivået i Japan og USA med de europeiske prisene. Japan ligger 24 prosent over EU-snittet, mens USA er 23 prosent over.

Hva er det som er er spesielt dyrt i Norge. Tallene viser, ikke særlig overraskende, at matvarer er særlig dyre i Norge, mens klær relativt sett ikke er det. Men aller dyrest er alkoholholdige drikkevarer i Norge. SSB skriver:

"Når det gjelder konsumgruppen «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» ble Norge og Island målt til de høyeste prisene i Norden og i Europa med indekser på henholdsvis 236 og 213. Dette betyr at prisnivået i Norge og på Island var 136 og 113 prosent over EU-gjennomsnittet, mye grunnet høye avgifter innen denne varegruppen. Sammenlignet med Norge betalte danskene og svenskene bare rundt halvparten for alkohol og tobakk, mens finnene betalte om lag 30 prosent mindre."

Fyrlyktprisen delt ut på Nokios

Som bildet viser blir også de som gjennomfører viktige it-prosjekter i offentlig sektor veldig glade når de vinner priser.

Anledningen denne gangen var Fyrlykt-prisen som hvert år deles ut til en institusjon i offentlig sektor som fremstår som et forbilde for andre og synliggjør innovativ bruk av IKT. Prisen deles ut på NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor - som arrangeres hvert år i Trondheim. Og i år var jeg så heldig å både være innleder der under åpningssesjonen og prisutdeler sammen med programleder Selda Ekiz.

Det var tre gode svært gode finalister på scenen. Politiets IKT-tjenester var der for sin mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg erstatter dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000.

Finalist nummer to var DSOP-samarbeidet, digitalt samarbeid offentlig privat, som jeg har vært innom her på bloggen før. Det er en portefølje av flere ulike forenklings- og digitaliseringsprosjekter som gjennomføres i er samarbeid mellom flere statlige etater og næringslivet. Prosjektporteføljen med 10 prosjekter, hvorav ett, samtykkebasert lånesøknad er levert og brukes av 120 banker, mens fire prosjekter skal i produksjon i løpet av høsten 2019.

Men vinneren ble Brønnøysundregistrene med felles datakatalog, et arbeid som ikke handler om digitalisering av en tjeneste, men om å legge grunnlaget for svært mange tjenester som forutsetter et samarbeid på tvers av ulike etater kan gjennomføres. På Nokios nettsider skriver de:

"Felles datakatalog (FDK) gir én inngang til beskrivelser av datasett, API, informasjonsmodeller og begrep. FDK gir støtte i prosessen med å oppdage, evaluere og ta i bruk data. FDK bidrar til: 1) bruk av en virksomhets data i offentlig og privat tjenesteutvikling (tverrsektoriell digitalisering), herunder operativ tilgangskontroll 2) virksomhetens eget behov for etterrettelighet; for innebygd personvern, langtidslagring og informasjonssikkerhet 3) samfunnets behov for regelverksutvikling herunder begrepsharmonisering, og forenkling."

Jeg fikk anledning til å hilse på og gratulere både vinner og finalister i Trondheim i forrige uke, men gratulerer gjerne en gang til her på bloggen.

Pris for innebygget personvern

Computerworld har laget en fin sak på nett om utdelingen av Datatilsynets nye pris for innebygget personvern på mandag. Dette er en pris som ble etablert for å skape en positiv oppmerksomhet om hvordan vi kan bruke teknologien til å lage personvernfremmende digitale løsninger.

En egen fagjury har vurdert 21 innsendte forslag Og den første vinneren av denne prisen, som jeg var så heldig å få lov til å dele ut på mandag, ble Direktoratet for e-helses kjernejournal-løsning. Juryen sa blant annet dette om løsningen som vant prisen:

"Vinneren understøtter den enkeltes selvbestemmelsesrett over egne opplysninger og bruken av dem. Den registrerte kan se hvilke personopplysninger som er registrert om seg, hvem som har hatt tilgang til opplysningene og kan regulere tilgangen. Løsningen har lagt til rette for å ivareta viktige rettigheter som registrerte har i personvernforordningen og i norske forskrifter. I tillegg mener juryen at løsningen gjør det enklere for virksomheten å etterleve personvernregelverket."

Når Datatilsynet deler ut priser handler det selvfølgelig ikke bare om heder og ære, men også om faglig påfyll. Nasjonalbiblioteket var ramme for et flott seminar der ikke bare E-helsedirektoratet, men også de to andre finalistene: Universitetet i Oslos løsning "Datainnsamling til forskning via web og mobilapper" og Bouvets løsning "Sesam GDPR plattform" forklarte hva de har gjort for å bygge inn personvern i sine tekniske løsninger. 

Vi fikk høre om helt konkrete valg som er gjort i disse prosjektene. For eksempel for å sikre dataminimering (ikke samle inn mer persondata enn det man trenger), om å informere brukerne om hva som er lagret og hva dataene brukes til, om automatisk sletting, om å gi mulighet til å reservere seg mot registrering og om løsninger for logger over hvem som har sett på egne data.

Den raske teknologiske utviklingen skaper utvilsomt noen nye utfordringer for personvernet. Men når vi hører hva det er mulig å få til av mer personvernvennlige teknologiske løsninger er det heldigvis mulig å være ganske optimistisk også. EUs nye personvernregelverk, som vi snart innfører i Norge også, krever dessuten at vi bygger inn personvern i systemene som skal håndtere personopplysninger. Gjort på riktig måte kan disse løsningene sikre et lagt bedre personvern for oss innbyggere en gårsdagens langt mindre gjennomtenkte registre, systemer og kommunikasjonsverktøy.

Innovasjonspriser for universell utforming

At produkter, tjenester og omgivelser er universelt utformet handler om å utforme dem på en slik måte at de kan brukes av alle, uten at man må gjøre spesielle tilpasninger i ettertid. Det kan handle om å gjøre bygninger tilgjengelige, om utearealer, om billettautomater, transportmidler eller om nettsider.

Universell utforming er et viktig demokratisk prinsipp fordi det bidrar til inkludering, også av personer med funksjonsnedsettelser. Men det er i mange sammenhenger også et svært lønnsomt prinsipp, fordi det ofte vil være både dyrt og upraktisk å bygge om og tilpasse i ettertid enn å designe for lovpålagt tilgjengelighet allerede i utgangspunktet. Når befolkningen blir eldre er det jo også slik at ganske mange av oss vil dra nytte av at man kan bruke produkter og tjenester selv om for eksempel synet eller hørselen er blitt dårligere.

Norge har et lovverk som sikret universell utforming og regjeringen har laget en handlingsplan for universell utforming, men noe av det aller viktigste er at innovatører og designere viser vei i praksis og lager universelt utformede løsninger som er nyskapende og spennende. Derfor er et etablert en innovasjonspris for universell utforming. Om den heter det på nettsiden at:

"Innovasjonsprisen for universell utforming hedrer virksomheter, designere og arkitekter som på en nyskapende måte har utviklet produkter, tjenester og omgivelser som bidrar til et mer inkluderende samfunn."

17. oktober delte Solveig Horne ut priser til vinnerne i syv ulike kategorier, der alt fra båter til apper var blant vinnerne. Båten som vant var i kategorien transport og heter Vision of the fjords. Den omtales slik på nettsiden til innovasjonsprisen:

"Sightseeingbåten Vision of the Fjords er første båt bygget etter Brødrene Aas nye båtkonsept «Seasight», konstruert ut fra en grunntanke basert på inkluderende design. Utvendige skråramper og 80 prosent vindusflater i passasjerarealer gjør hele båten tilgjengelig for alle, inkludert de med nedsatt funksjonsevne. Båten er en hybrid som kan gå på 100 prosent utslippsfri batteridrift."

I kategorien interaksjonsdesign og digitale løsninger er vinneren Finn.no som blant annet har samarbeidet med Blindeforbundet for å få appen til å benytte en talestyringsfunksjon som enkelt kan anvendes av blinde og svaksynte. Kategorien grafisk design ble vinneren Aftenposten Junior for sin lettfattelige og enkle presentasjon av nyhetsstoff. Kolonial.no vant prisen for tjenestedesign. Her skriver nettsiden til innovasjonsprisen at:

"Kolonial.no har utviklet en nettbutikk som gjør det mulig for alle å handle mat. For blinde og svaksynte er løsningen en aldri så liten revolusjon med tilpassing til talefunksjon. De har hittil vært avhengig av at andre har måttet fortelle dem hvilke varer som ligger hvor i butikken. Å få en komplett dagligvarebutikk hjem gagner også syke, eldre og travle småbarnsforeldre."

De andre prisvinnerne var Hamaren aktivitetspark i Fyresdal kommune i kategorien Landskapsarkitektur, FeltRolls lyddempende veggfilt i kategorien Produkt. Og garderobehusene på Solvik Camping i kategorien Arkitektur. 

Og så er det også trukket frem noen produkter som har fått hederlig omtale av juryen. Her har jeg veldig særlig sans for Orkla Foods som har tatt på alvor utfordringen med emballasje som er vanskelig å åpne og laget et lett å åpne-lokk for syltetøyglass. Noe som utvilsomt bidrar til en enklere hverdag for  mange.

Arkitekturpris til førstehjemsboliger

En liten bonus ved å være statssekretær er at jeg av og til blir invitert til å dele ut priser. Priser er viktige fordi de pleier å løfter frem en oppgave som er løst på en spesielt god måte, og gjerne også personene, virksomhetene og samarbeidet som gjorde det mulig. De gjør det mulig å lære av hva andre har gjort riktig. Og så er jo folk veldig blide når de mottar en pris.

Jeg har for eksempel delt ut KMDs egen innovasjonspris til Norges mest innovative kommune noen ganger. Nå har vi ikke så mange priser vi deler ut i KMD, men heldigvis hender det noen ganger at vi blir spurt om å dele ut andres priser. Og det er jo også veldig hyggelig. Jeg ble for noen uker siden spurt om jeg kunne dele ut Arkitekturprisen 2017, en pris som tre arkitektorganisasjoner samarbeider om, og som Kulturdepartementet har vært med på å støtte. Fordi politisk ledelse der var opptatt med andre ting, var det jeg som var så heldig å få være på prisutdelingen på avslutningen av Arkitekturdagen 2017 på Chateau Neuf.

En fin ting med arkitektur og arkitekturpriser er at dette er et område som er veldig synlig og det er lett å mene noe om. Nå er det nok med arkitekter som alle andre bransjer at de ønsker seg enda mer makt og synlighet i samfunnet, men i den sammenheng har de et utvilsomt konkurransefortrinn i at det er lett å forstå hva de bidrar med. De er synlige i helt bokstavelig forstand. Og derfor er også listen over de 20 finalistene en visuell nytelse. Her er det et stort spenn i hva slags prosjekter det er snakk om, fra en enorm ny pir på Gardermoen til langt mer nøkterne interiør- og landskapsarkitekturprosjekter.

En annen spennende ting ved denne prisen er at det ikke er en jury som kårer vinneren, men medlemmene i de tro organisasjonene som står bak, det vil si arkitektene selv. Og det prosjektet de kåret til vinner, og som jeg fikk lov til å dele ut diplomer til var prosjektet "Førstehjemsboliger for ungdom – U31" som bedriftene Haugen Zohar og Dronninga Landskap står bak. Det er beskrevet slik på nettsiden til Arkitektnytt:

"Hovedmål for prosjektet har vært å skape et godt sted å bo og et sterkt sosialt felleskap innenfor miljøvennlig og arkitektoniske rammer. Arkitektene har lagt vekt på volum fremfor areal, skriver NAL i en pressemelding, og arkitektene har benyttet robuste og klimavennlige materialer. Prosjektet består av 36 utleieenheter for unge voksne fordelt på to nybygg i massivtre, samt transformasjon av et eksisterende bygg på tomten. Prosjektet er det første boligprosjektet innenfor FutureBuilt-programmet, med mål om å oppnå minimum 50% reduksjon av klimagassutslipp, skriver NAL."

Det er flere fine bilder av vinnerprosjektet i prosjektdatabasen til Norske Arkitekters Landsforening (NAL), der dette prosjektet også er omtalt som "God morgen Alna". Som nevnt er jo noe av det fine med en arkitektkonkurranse at man virkelig kan se på de forskjellige kandidatene. Jeg tenker også at det er oppmuntrende når et prosjekt som handler om rimelige og praktiske boliger til ungdom, der det boligsosiale er en viktig målsetting, vinner fagfolkenes egen arkitekturpris. 

Attraktive byer, innovative kommuner og digitale suksesshistorier

I dag var Jan Tore Sanner i Bodø og delte ut Attraktiv by - statens pris for attraktiv by og stedsutvikling til Bodø. De ble kåret til vinner blant svært mange kandidater av en uavhengig og meget kompetent jury som både fremhevet satsingen på sentrumsutvikling for å øke byens attraktivitet og konkurranseevne, og prosjektet "Ny by - ny flyplass" som vil skape ny byutvikling i Bodø. Og som vi ser på bildet til høyre er det noen svært fornøyde lokalpolitikere som tar imot prisen.

Hva betyr så priser som dette? Noen vil kanskje si at det er en fare for at det blir for mange av dem slik at det er vanskelig å få med seg alle. På den annen side er priser som dette en svært fin måte å både mobilisere mange til å komme med forslag og å løfte frem og gi oppmerksomhet til de som har gjort en helt spesiell innsats på et viktig område. Og når det gjelder Attraktiv by er det også slik at to tidligere priser i regi av to ulike departementer, Statens bymiljøpris og Statens pris for attraktiv stad, er slått sammen til en felles pris, Noe som øker oppmerksomheten om by- og stedsutvikling.

I slutten av forrige uke var jeg en tur i Arendal på Arendalskonferansen og delte ut kommunesektorens innovasjonspris. I fjor gikk prisen til Sandnes kommune for satsingen på "russisk matematikk", et innovativt opplegg for å øke matematikkferdighetene i skolen. I år var det Bærum kommune som vant prisen, i skarp konkurranse med Sarpsborg og Bergen. Den uavhengige juryen sa blant annet dette om vinneren:

"I juryens begrunnelse går det frem at Bærum kommune utvikler tjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er tydelig i prosjektet i prosjektet «Digital skolehverdag – nettbrett 1:1» der elevenes behov, og mestringsfølelse er viktig. Kommunen er også langt fremme framme med å ta i bruk ny teknologi i velferdstjenestene. «Smart matleveranse i hjemmetjenesten» gjør eldre i stand til å bestille mat direkte fra stua, enten alene eller sammen med en hjelpepleier. Med «Felles kantinedrift med målgruppene minoritetsspråklige og utviklingshemmede» har kommunen klart å dekke brukernes og sine egne behov med en enkel innovativ løsning."

Noe av det viktigste med disse prisene er å bidra til at gode ideer og arbeidsformer får så stor oppmerksomhet at andre blir nysgjerrige og interessert i å lære mer om de erfaringene som er gjort. Derfor har DIFI laget en ganske bred omtale av prisen på sine nettsider, med lenker til filmklipp som ble laget med de tre finalistene og en omtale av samtlige 44 prosjekter som ble foreslått av 24 kommuner.

Samme dag som innovasjonsprisen ble delt ut i Arendal var det utdeling av DIFIs pris for Årets digitale suksesshistorie, i Oslo konserthus. Også her med en uavhengig, svært kompetent og dessuten helt kvinnedominert jury. 22 kandidater ble nominert. Her gar de også laget presentasjonsfilmer med de tre kandidatene som gikk til finalen. Og vinner av denne høythengende prisen, i skarp konkurranse med Husbanken og Utdanningsdirektoratetet, ble Deichmanske bibliotek på Tøyen som har tatt med seg de unge brukerne sine og utviklet et nytt bibliotek- og utlånssystem. DIFI skriver dette på sine nettsider om vinneren:

"Dagens ungdommer stiller store krav til at ting skjer så friksjonsfritt som mulig. Deichmanske bibliotek, Biblo Tøyen har derfor tatt med seg ungdommen og utviklet et bibliotek- og utlånssystem, som er langt mer effektiv enn de man finner hos de fleste andre biblioteker, ved bruk av RFID for skanning av bøker og droner til varetelling. Deler av løsningen er utviklet av fem gutter mellom 17-18 år."

Som sagt er det ikke meningen at de som vinner slike priser skal lene seg tilbake fordi vi tror at de er ferdige med jobben. Prisene skal inspirere til videre satsing på innovasjon. Dessuten håper vi at mange andre vil ta kontakt for høre mer om hvordan de har tenkt og hva de har gjort for å lykkes. Ofte blir både statlige etater og kommuner beskyldt for å være alt for lite flinke til å se over sektorgrenser og kommunegrenser. Vi lar være å utnytte muligheter og vi gjentar feil som har vært gjort før. Den beste medisinen mot det er å interessere seg mer for hva de som har lykkes har gjort riktig. Det heter at man skal lære av sine feil. Minst like viktig er det å lære av egne og andres suksesser. Derfor vil vi fortsette å løfte frem suksesshistorier og gi noen priser til folk som gjør ekstraordinære ting.