Går det bra med norsk økonomi?

Dagens Næringsliv om nedbemanninger

Nettavisoppslaget til venstre er fra Dagens Næringsliv i helgen der det omtales at mange selskaper, ikke minst innen varehandel, nedbemanner for for tiden. De nevner pågående nedbemanninger i Plantasjen, Oda, Posten Bring, DNB, Telia og Otovo. Samtidig har bygg- og boligbransjen vært rammet av salgstørke i lengre tid. Og investor- og gründer-Norge uttrykker stadig sjokkreaksjoner på grunn av det ene skadelige skatteforslaget etter det andre.

Samtidig virker det som regjeringen og samarbeidspartnerne deres i SV tar det hele med knusende ro. Jeg hører talspersoner derfra. blant annet på politisk kvarter i NRK om morgenen der både Vedum, Kaski og Støre opptrer regelmessig og erklærer at det nå går svært bra i norsk økonomi. Grunnlaget for denne vendepunktsteorien, om at fra nå av går det mye bedre, ble vel lansert allerede i statsministrens nyttårstale 1. januar, der han sa at:

"Men hver dag i hele denne tiden har vi jobbet mot et vendepunkt i økonomien: Der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned. Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss."

Og kanskje er denne fortellingen riktig?. Kanskje er oppslagene om nedbemanninger, konkurser og skadelig exit-skatt og formueskatt noen kuriøse unntak, mens landet og næringslivet egentlig går så det suser? Hvor finner vi mer presis informasjon om hva som er riktig?

De 145 000 som har kommet i jobb

Finansminister Vedum forklarte i radio for noen dager siden at det nå går oppover i norsk økonomi fordi lønnsoppgjøret i år ble så godt og at folk nå opplevere en sterk reallønnsvekst og vil bruke mer penger. Og det er jo fint, men høyere lønn er en kostnad for bedriftene, og ikke en inntekt. Hvis reallønnveksten i privat sektor blir sterkere enn produktivitetsveksten går det dårligere i næringslivet, ikke bedre.

Vi trenger noe mer håndfast enn påstander. Nasjonalbudsjettet forteller at sysselsettingen i Norge vokser, og særlig i privat sektor:

"145 000 flere har kommet i jobb fra tredje kvartal 2021 til andre kvartal 2024, hvorav 84 pst. har kommet i privat sektor. Den registrerte arbeidsledigheten er lav i historisk sammenheng. Mange sektorer opplever knapphet på arbeidskraft."

Men denne påstanden ligner på noe vi har sett før? Hvorfor velger regjeringen å telle antall sysselsatte fra tredje kvartal 2021? Et helt logisk svar på det er at dagens regjering tok over nesten da, tidlig i fjerde kvartal 2021. Problemet med å sammenligne med 2021 er at det fortsatt var pandemi, og det gikk plutselig fort oppover da restriksjoner på reiser og uteliv ble fjernet. Noe som gjorde at allerede i Nasjonalbudsjettet 2023, som ble lagt frem høsten 2022, fikk vi forklart at den sysselsettingsveksten Vedum fortsatt snakker om nå i 2024, i all hovedsak hadde skjedd høsten 2022:

"Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 2008, og sysselsettingen er høy. Aldri før har flere nordmenn hatt en jobb å gå til. Siden andre kvartal i fjor har det blitt om lag 150 000 flere sysselsatte."

Hvor skal vi finne bedre svar?

Det er tre ting som slår meg med disse to sitatene fra 2022 og 2024. Det ene er hvor optimistisk regjeringen var i 2022. Pilene så ut til å peke riktig vei. Mange flere var kommet i jobb etter en tøff pandemi og det gikk mot lysere tider. Det andre er hvor fristende det er tilpasse tallene slik at historien høres litt bedre ut. For eksempel tar omtalen av sysselsettingen i det første sitatet utgangpunkt i 2. kvartal 2021, da enda flere var utenfor arbeidslivet, mens det senere ble sammenlignet med 3. kvartal 2021. Men hvorfor ikke justere startpunktet videre, slik at vi ser klarere hvordan økonomien går nå? 

Og her er den tredje utfordringen. Hvor er det noen bedre beskrivelser enn dette av hvordan det har gått i norsk økonomi det siste året, og hvor kan vi finne gode prognoser på hvordan det kommer ti å gå i tiden som kommer? Tallene finnes, både de historiske og prognosene fremover, og de er ikke hemmelige. Noen av dem er med i tabeller og tekst i det nevnte Nasjonalbudsjettene, og er lette å finne. 

Jeg har også noen andre forslag, men tar gjerne imot gode innspill og korreksjoner når det gjelder hva som er viktigst for å gi et mest mulig realitisk bilde at tilstanden i norsk økomi. Og jeg har valgt ganske mange, hele 10, for å ikke bli beskyldt for å håndplukke ting støtter et bestemt syn.

1. Sysselsetting, arbeidsledighet og ledige jobber:

Jeg er helt enig med regjeringen i at dette er viktig indikatorer på om det står bra til i norsk økonomi, og dette er viktige ting å følge med på, både på kort og på lengre sikt. Både virkememidler og insentiver for å få flere i arbeid, og for å få tilgang på nok kompetanse til å fylle behovene i arbeidslivet, har en sentral plass i perspektivmeldingen, i hvert fall på et veldig overordnet og lansiktig plan. I det kortsiktige bildet innrømmer nasjonalbudsjettet at den sterke sysselsettingsveksten i privat sektor da vi gikk ut av pandemien ikke har vedvart men at det tvers imot er litt mer vekst i den offentlige sysselsettingen nå:

"Det siste året har veksten i privat sysselsetting avtatt, mens offentlig forvaltning har stått for en større andel av den samlede veksten."

Grafen til venstre hentet fra Nasjonalbudsjettet 2025 viser jo netopp hvordan det fra litt ut i 2022 og frem til nå har vært en temmelig utvikling i sysselsettingen. Da hadde det vært ryddigere å kommunisere det i stedet for å fortsette å fortelle om en kraftig oppgang som ikke er der lenger.

Litt urovekkende er det også at arbeidsledigheten i følge Nasjonalbudsjettet kryper sakte oppover, mens antall ledige stillinger, som har vært relativt høyt og stabilt, nå er på vei ned, i følge siste tall fra Statistisk sentralbyrå. Nå er det riktignok slik at det er mange ledige jobber i Norge, og det er i seg selv en utfordring for vekstkraften i økonomien når ledige jobber ikke fylles, men SSBs tall viser som sagt at det er en nedgang:

"Det var 99 800 ledige stillingar i 2. kvartal 2024. Det er ein nedgang på 17 100 stillingar sidan førre kvartal, viser sesongjusterte tal frå statistikken Ledige stillingar. – Heilt sidan starten av 2022 har det vore stor etterspørsel etter arbeidskraft i arbeidsmarknaden, med over 100 000 ledige stillingar kvart kvartal. Med unntak av førre kvartal har det vore ei avtakande utvikling det siste året, og no har nivået så vidt bikka under 100 000 stillingar."

2. Kronekursen

En viktig indikator når det gjelder tilliten til et lands økonomi er hvor mye andre er villige til å betale for landets valuta. Styrkeforholdet mellom kroner og de store valutaene i verden, euro og dollar, har blitt betydelig svekket i løpet av de tre siste årene. Så kan man sikkerrt argumentere for at det kan være flere ulike grunner til at det er slik, og kanskje har små land en særlig ulempe i vanskelige tider med å ha en egen valuta som skal forsvares. 

Men uansett sier kronekursen en hel del om tilliten til styringen av Norge. Heller ikke relativt høy oljepris ser ut til å hjelpe, slik det gjorde før. Er det fordi olje- og gassinntektene over tid skal fases ut av norsk økonomi og at det ikke er en fordel å bli stadig mer oljeinntektsavhengig når vi egentlig skal bli mindre oljeavhengige? Overgangen til å i større grad leve av andre sektorer og bransjer i privat sektor, enn olje og gass er i hvert fall ikke blitt enklere.

3. Rentenivået

Høyt rentenivå betyr at penger koster mer. I Norge virker det ikke som det kommer noen snarlig rentenedsettelse. Vi har et høyere rentenivå enn mange andre land og Nasjonalbudsjettet 2025 illustrer det godt i en egen graf som viser hvordan renten er allerede er satt ned i Sverige, USA, euro-sonen og UK. Det er i følge Nasjonalbudsjettet varslet ytterligere rentenedsettelser i både USA og i Sverige. 

"Både Riksbanken i Sverige og Den europeiske sentralbanken (ECB) for euroområdet har allerede satt ned styringsrenten flere ganger i år. Riksbanken med 0,25 prosentenheter i mai, august og september, og ECB med 0,25 prosentenheter i juni og september. (...) Også sentralbanken i Storbritannia, Bank of England (BoE), satte ned renten med 0,25 prosentenheter i august. Sentralbanken i USA, Federal Reserve (Fed), fulgte etter med et første rentekutt på 0,5 prosentenheter i september."

4. Handelsbalansen

Fra slutten av 2021, gjennom 2022 og litt inn i 2023 hadde Norge et rekordhøyt handelsoverskudd. Slik er det ikke nå. Statistisk sentralbyrå kan fortelle i sin oppdtaterte statistikk fra oktober i år at handlelsoverskuddet er det laveste siden sommeren 2021. Oljeprisen har gått ned og gassprisene er langt unna det de var i 2021.

Det som kanskje er viktige i denne sammenhengen, og på sikt, er hvordan det såkalte "fastlands-Norge" går. Tross lav kronekurs, som hjelper eksortbedriftene, og god fart i lakseeksporten i det siste, er eksporten fra fastlands-Norge ganske flat. Det der mange enkeltbedrifter og næringer som klarer seg godt, men trekker vi fra oljen har Norge et stort handelsunderskudd. Det er i dag ingen næringer som er i nærheten av å fylle dette gapet.

5. Igangsetting av nye boliger

Mens handelsbalansen gir et bilde av hvordan det står til med eksportindustrien, gir tallene for igangsetting og ferdigstilling av nye boliger et bilde av hvordan det står til viktige deler av næringslivet som er avhengig av hjemmemarkedet. Mens svak kronekurs kan være bra for eksportbedrifene, er det ikke bra for de som importerer materialer, og kanskje også arbeidskraft, for å bygge noe eller som levere produkter i det norske markedet. De som bygger nye boliger er slike aktører.

Og som statistikken fra Boligprodusentene viser så går det ikke bare litt dårlig med boligbyggingen i Norge nå, det går fryktelig dårlig. Utsiktene fremover er er heller ikke særlig gode, det er svært langt opp til et "normalnivå" og det i en situasjon der det er underskudd på nye boliger i forhold til det egentlige boligbehovet, men problemet er at kostnadsnivået og rentenivået gjør at få nye boliger blir bygget.

6. Produktivitetsutviklingen

Produktiviteten er ikke noe som svinger fra kvartal til kvartal, eller endrer seg markant fra det ene året til det neste, men det har vært en lang nedgang i produktivitetsveksten som har rammet både Norge og andre land. Statistisk sentralbyrå skriver dette i Nasjonalregnskapet 2023 om utviklingen de siste årene, og hvordan produktivieteten de siste årene ikke har tatt seg opp igjen til nivået før pandemien:

"Fra 1970-årene og fram til 2000-årene vokste arbeidsproduktiviteten i markedsrettet virksomhet med godt over 2 prosent, men de neste tiårene har den bremset ned. I perioden 2020-2023 har arbeidsproduktivitetsveksten vært spesielt lav, på kun 0,3 prosent i snitt. Dette skyldes i første omgang at produktiviteten falt betydelig under koronapandemien, og den har ikke vokst nok til å motvirke dette i etterkant. Den gjennomsnittlige TFP veksten var enda litt lavere, 0,1 prosent Industri og annen vareproduksjon har en nedgang i produktiviteten i denne perioden, mens tjenesteproduksjon viser en svak vekst."

Det har den siste tiden vært en diskusjon mellom økonomer i spaltene i Dagens Næringsliv om denne nedgangen i produkitivitetsvekst er ekstra stor i Norge, eller om andre land i Europa, og kanskje også USA, er i samme situasjon. Her kan det være grunn til å minne om hva OECD rapporten om Norge fra i sommer sa om at vi har en dårligere utvikling enn landene vi liker å sammenligne oss med:

"Norway is one of the most productive countries of the OECD, but at around 0.5% per year productivity growth is clearly below the OECD average of around 1%. Without oil, productivity growth would have been even lower (it was around 0.8% in the oil sector). Moreover, the share of employment in startups is below other Nordic countries except Sweden, and post-entry growth of firms among the lowest, suggesting weak business dynamism".

7. OECDs rapport om Norge

Jeg skal ikke gjenta alt jeg skrev i juni på bloggen om denne gode rapporten om norsk økonomi, men lenker til innlegget her. Rapporten går igjennom kortsiktige utfordringer knyttet til blant annet kronekurs og rentenivå, men er mest opptatt av langsiktige og mer strukturelle problemer i norsk økonomi, som produktivitetsutviklingen, balansen mellom offentlig  og privat sektor, problemet med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til kunnskapsintenisivt arbeidsliv, og særlig helsetjenestene, industriproduksjon utenom olje og gass, og mye annet. Her er et sitat om offetnlige utgifter sammenlignet med andre land:

"...government spending is the highest in the OECD. Public sector spending amounts to more than 60% of mainland GDP. Disregarding the upward blip in spending during the pandemic, public spending has drifted up in Norway, contrary to the OECD average and developments in Denmark and Sweden. Even after considering measurement issues, spending remains very high. Government employment amounts to one third of total employment, which is nearly double the OECD average. The general government mainland tax revenue to GDP ratio is also among the highest in the OECD, despite the sizeable oil revenues."

8. NHOs medlemsundersøkelser

En annen og supplerende måte å vurdere hvordan det egentlig går i økonomien og i næringslivet er å spørre bedriftene hva de mener selv. Det er dette NHO gjør i sine medlemsundersøkelser som gjennomføres hver måned, og der bedriftene blir spurt både om de vurderer markedssituasjonen som positiv eller negativ nå, og også om de vurderer fremtidsutsiktene som positive eller negative. 

I denne undersøkelsen er det undersøkt hvordan de ulike bransjene innenfor NHO ser på fremtidsutsiktene. I oktober-undersøkelsen har det snudd i negativ retning i de aller fleste av NHOs bransjer, med byggenæringen som den klart mest pessimistiske. Men pessimistene er flere enn optimistene også Norsk Industi og Sjømat Norge, til tross for at eksportindustrien skulle tjene på lav kronekurs. 

9. Abelias omstillingsbarometer

En annen, mer helhetlig og mer langsiktig måte å vurdere fremtidsutsiktene for norsk næringsliv finnes i Abelias omstillingsbarometer, en ganske omfattende sammenligning av rammevilkår for det kunnskaps- og  teknologibaserte næringslviet i Norge sammenlignet med andre land. Her er det forhold som kompetansetilgang og kompeanseutvikling, rammebetingelser for forskning og innovasjon, tilgang på risikokapital, digital infrastruktur, offentlige digitale tjenester og rammebetingelser for grønn omstilling som måles med et stort batteri av indikatorer. Rapportens innledende konklusjon er at:

"Abelias omstillingsbarometer måler Norges evne til omstilling relativt til andre land. Blant de 21 landene Norge sammenlignes med på utvalgte indikatorer, ligger Norge midt på resultatlisten. Resultatene fra årets barometer viser en negativ utvikling på en rekke områder som er viktige for Norges omstillingsevne. Barometeret indikerer at Norge har mangel på relevant kompetanse, virksomhetene sakker akterut i bruk av muliggjørende teknologi og entreprenøraktiviteten og risikokapitalinvesteringer er synkende i Norge relativt til andre land."

10. Investeringsvilje og entreprenørskap

Hvor går den kompetente og risikovillige private kapitalen vi er avhengige av for å skape flere nye bedrifter og fremtidsarbeidsplasser i Norge? Flytter det flest investorer inn i Norge eller ut av Norge? Hva skjer når gründerne har kommet gjennom første fase og skal ansette flere og utvide?  Hvordan ser investorer på markedsutsiktene for virksomheter som skal gjøre den skaleringen på de som har hovedkontor i Norge? 

Det er kanskje her det er aller størst grunn til å være urolig. Det er bekymringsfult og får langsiktige negative virkningene når investorer med god kjennskap til landet og til næringsliv, markedsforhold og verdikjeder og bransjestrukturer flytter ut. Dette er et område som hadde fortjent bedre statistikker og mer kunnskap som en del beslutningsgrunnlaget om hvordan skattesystemer og andre rammebetingelene for forskning, innovasjon og eierskap i næringslivet skal innrettes. 

Fallende handelsoverskudd

Fortsatt stor eksport av olje og gass gjør at det norske hadelsoverskuddet fremdeles er høyt. Men det er noen urovekkende signaler når vi ser på Statistisk sentralbyrås (SSB) ferske tall. Handelsbalansen overskudd første halvår 2024 er lavere enn i både 2022 og 2023. Og dersom vi ser fort fra olje og gass, og bare er opptatt av fastlands-Norges handelsbalane, går det i feil retning.

Egentlig burde eksporten øke og handelsbalansen styrkes når kronekursen er svak. Men slik er det ikke nå. Noen klipp fra det SSB skriver:

"Fastlandseksportensvekket seg med 10,1 prosent fra fjorårets juni og endte på 56,3 milliarder kroner. Eksportverdien fra fastlandet er også 2,6 prosent lavere for halvåret sett under ett (...)  Fiskeeksporten første halvår med 76,9 milliarder kroner totalt er 2,8 prosent lavere enn i første halvår i 2023. Likevel er det den nest høyeste eksportverdien vi har registrert i et halvår.

Metalleksporten sank også fra juni 2023, nedgang i eksporten av andre metaller mer enn oppveide for oppgangen i eksportvolumet av aluminiumslegeringer. Eksporten av metaller utenom jern og stål sank derfor med 5,2 prosent og endte på 7,0 milliarder kroner. Eksporten av strøm falt med 37,0 prosent fra juni i fjor, og endte på 1,6 milliarder kroner. Den gjennomsnittlige strømprisen på 549 kroner per MWh er nå 37,3 prosent lavere enn i juni 2023."

Halvert handelsoverskudd i 2023

Etter et helt eventyrlig høyt overskudd på den norske handelsbalansen i 2022, på 1632 milliarder kroner, var vi tilbake på mer normale nivåer i 2023 der overskuddet ble 849 milliarder kroner. Vi importerte varer og tjenester for 1023 milliarder, marginalt lavere enn i 2022, mens vi eksporterte for 1873 milliarder, ned fra 2662 milliarder i 2022.

Hva har skjedd? Her er forklaringen ganske enkel. Gassprisene var langt lavere i 2023 og den store ekstra inntekten Norge fikk i 2022, etter utbruddet av krigen i Ukraina, ble borte nesten like brått som den kom. Nå er fortsatt naturgass litt dyrere enn det som har vært gjennomsnittet de siste årene, men ikke på det helt unormale nivået vi hadde. SSB skriver:

"I desember 2023 ble det eksportert naturgass for 55,2 milliarder kroner, dermed endte gasseksporten på 633 milliarder i 2023 – ned 55 prosent fra rekordåret 2022. Oljeeksporten falt med bare 5,5 prosent og endte på totalt 525 milliarder kroner i 2023."

Selv om handelsoverskuddet er halvert, er det likevel det nest høyeste noen gang. Det skyldes som nevnt at gassprisene fortsatt er ganske høye, at kronekursen er svak slik at vi får godt betalt for den norske fastlandseksporten og at importen har gått litt ned. Det er særlig kraftig fall i importen av personbiler biler og lavere pris på importert strøm som har gjort at importverdien har gått ned.

Lavere gasspriser, lavere norsk handelsoverskudd

Etter en helt ellevill økning i norske eksportinntekter på grunn av høyere gasspriser og økt etterspørsel etter naturgass, er ting nå tilbake til det mer normale. Handelsoverskuddet er der, men var på 44,2 milliarder kroner i juni, ikke 111 milliarder kroner som i juni for et år siden, eller 225 milliarder som det var i august i fjor. Det skriver Statistisk sentralbyrå i sin siste eksportstatistikk.

Eksportinntektene og handelsoverskuddet på grunn av ekstraordinære gasspriser etter Russlands invasjon av Ukraina var store at det til og med var antydning til debatt om dette overskuddet skal øremerkes noen gode internasjonale formål. Som om det skulle en naturlov som sier at gassprisene vil være permanent høye. Det hadde jo vært fint for Norge, men markeder har en tendens til å tilpasse seg, gassprisene er blitt normale og debatten om det ekstraordinære overskuddet forsvant igjen. I hvert fall der man følger med på gasspriser og eksportstatistikk.

Hva viser så disse mer normale tallene? De viser at det i juni var en norsk eksport på 137 milliarder kroner, 31 prosent lavere enn i fjor på samme tid. Handelsoverskuddet endte som nevnt på 44,2 milliarder, som er 60 prosent lavere enn for et år siden. Men mens olje- og gasseksport har svekket seg fra i fjor har en lavere kronekurs gjort at norsk fastlandseksport har gode tider. For varer for samme kronebeløp betaler utlendingene mindre i euro eller dollar, og det er jo bra for norske virksomheter som har lønn og andre kostnader i kroner. SSB skriver:

"Den importveide kronekursen fra Norges Bank viser at kronen har svekket seg med 8,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. En svekket norsk krone virker positivt inn for eksportrettet industri. Fastlandseksporten styrket seg med 10,5 prosent, og endte på 62,9 milliarder kroner i juni. Størst oppgang er det i verdien av fiskeeksporten som økte med 19,3 prosent."

Eksportoverskuddet faller igjen

Etter en eventyrlig eksportvekst i 2022, der det stadig ble satt rekorder i eksport over overskudd i handelsbalansen, mye på grunn av olje- og gasseksporten, er vi på vei ned mot mer normale nivåer. Ja, i 2020 var det minus i handelsbalansen i flere av månedene.

Minus i handelsbalansen  er det ikke nå..  Handelsoverskuddet endte på 71,1 milliarder kroner i mars, en nedgang på 55,4 fra mars i fjor og 8,7 prosent lavere enn i februar. SSB skriver i sin utenrikshandelsstatistikk at:

"Handelsoverskuddet i mars falt for tredje måned på rad og endte på drøye 71 milliarder kroner, mer enn en halvering fra mars i fjor. Lavere verdi på olje- og gasseksporten er hoveddriveren bak nedgangen. Ferske tall fra Utenrikshandel med varer viser at vareeksporten endte på 171,3 milliarder kroner i mars 2023, en nedgang på 31,3 prosent fra mars i fjor. Eksportverdien er imidlertid 8,9 prosent høyere enn i februar i år. I historisk sammenheng er eksporten fortsatt ekstraordinær høy, og både olje, gass og fastlandseksporten bidrar til dette – selv om de svinger en del mot tidligere perioder. Både råolje og naturgass kan vise til lavere eksportverdier sammenlignet med mars i fjor. Fastlandseksporten styrket seg med 14,2 prosent i samme periode og endte på 72,0 milliarder kroner. Økte laksepriser og store enkelttransaksjoner trekker opp fastlandseksporten i mars.
Importen av varer endte på rekordhøye 100,2 milliarder kroner. Dette er 11,5 prosent høyere enn i mars i fjor og 26,2 prosent høyere enn i februar."

Når importen øker så mye som nå har det også sammenheng med en uvanlig svak kronekurs akkurat nå. Sammenlignet med mars i fjor er kronen 13,9 prosent svakere målt mot en importveid referansekurs av andre valutaer. Når det gjelder det kraftige fallet i eksporten det siste året er det flere grunner, men lavere naturgasspriser der den viktigste forklaringen. Naturgassen har ikke vært billigere på 18 måneder, en god stund før krigen i Ukraina. Det kan se ut som Europa har funnet ut av energikrisen. SSB skriver:

"Verdien av naturgasseksporten falt for tredje måned på rad og endte på 57,6 milliarder kroner i mars, en nedgang på 6,9 prosent fra foregående måned. Nedgangen på 55,5 prosent fra mars i fjor skyldes at gassprisen har mer enn halvert seg. Prisen på naturgass tiltok i andre halvdel av 2021 og var eksepsjonelt høy gjennom 2022. – I mars var gassprisen på sitt laveste nivå på over 18 måneder. Nedgangen kan forklares med god tilgang på flytende naturgass i Europa, fylte gasslagre og lavere etterspørsel, sier seksjonssjef Therese Vestre."

Rekordhøy eksport - igjen

Det siste året har disse jevnlige visittene mine inn i statistikken for norsk eksport, import og handelsbalanse, stadig vekk handlet om nye rekorder. Flere ganger har det vært slik at Norge aldri tidligere har eksportert mer og aldri har hatt større overskudd på handelsbalansen. Og selv om også importen er historisk høy holder den en langt flatere utvikling.

Og slik var det også i august 2022, med rekordverdier for eksport, import og handelsbalansen. Statistisk sentralbyrå skriver at:

"Med nye rekordhøye nivåer for både eksport- og importverdien i august 2022, endte handelsoverskuddet på historiske 197,7 milliarder kroner. Utviklingen kommer av høy prisvekst på energivaren naturgass, som har sammenheng med usikkerheten internasjonalt. Statistikken for utenrikshandel med varer viser flere rekordnoteringer for august 2022. Med eksport- og importverdier på henholdsvis 287,8 og 90,2 milliarder kroner, endte handelsbalansen for august på hele 197,7 milliarder kroner, de høyeste verdiene som er målt i en måned i løpende priser. Utviklingen av eksportverdien, som økte med 25,8 prosent sammenlignet med juli måned, skyldes i stor grad skyhøye priser på naturgass."

Dersom noen lurer på hvorfor det er viktig å holde i igjen når det gjelder offentlig forbruk akkurat nå, for å ikke prisstigning og press i økonomien, er dette et godt sted å starte. Da risikerer vi at summen av oljesektoretterspørsel og offentlig etterspørsel blir så massiv at alt annet av privat sektor som ikke har med olje å gjøre fortrenges. Men slik er det heldigvis ikke blitt, i hvert fall ikke foreløpig. Fastlandsindustrien henger med i eksportkonkurransen den også. SSB skriver:

"For august endte fastlandseksporten på rekordhøye 65 milliarder kroner, som er 46,5 prosent høyere enn samme måned i fjor, og 1,9 milliarder mer enn forrige rekordmåned mars 2022. Energivarer fra fastlandet står for det meste av 12 måneders endringen, som er preget av høye priser sammenlignet med august i fjor. I august ble det eksportert raffinerte oljeprodukter for 10,6 milliarder kroner, som er mer enn det dobbelte fra i fjor. Det ble eksportert elektrisk strøm for nesten 7 milliarder kroner, mer enn fem ganger høyere enn for ett år siden. Dette er nye rekordnoteringer for begge varegruppene.  

"Fiskeeksporten endte på 12 milliarder kroner i august. Verdien er 2,7 milliarder kroner høyere enn samme måned i fjor. Lakseeksporten står normalt for mye av dette, og så langt i år har prisen for fersk laks vært høyere enn i 2021. Det ble utført metaller for nesten 9,1 milliarder kroner i august 2022, en oppgang på 10,2 prosent fra samme måned i fjor. Aluminium økte med 1,6 milliarder kroner til totalt 5,7 milliarder kroner for august."

Hvor lenge kan det fortsette slik? Sannsynligvis ikke så veldig mye lenger. Dagens situasjon er en ganske spesiell kombinasjon av ulike ting, blant annet Russlands invasjon av Ukraina og av ulike sanksjoner og reaksjoner i kjølvannet av dette. I lengden er neppe dagens energipriser bærekraftige, og dessuten er vil det bli etterspørselsvekst og knapphet til vinteren hvis ikke mer skjer på tilbudssiden. Men når og hvordan dette spiller ut utover vinteren tør ikke jeg spå nå.

Eventyrlig eksportvekst

Vi har i flere måneder blitt vant til historisk høye tall for norsk eksport og for handelsbalanseoverskudd. Ikke bare har oljeprisen vært høy, men gasspriser og gassvolumer har økt til historiske rekorder, fiskeeksporten har vært god, men også eksporten fra fastlands-Norge har vært høy.

Det har nesten vært litt rart at alt har gått bra på en gang, i en tid der verden ellers ikke akkurat har gått på skinner. Og da venter man jo at ting snart må snu. Men snu nedover gjorde det i hvert fall ikke i mars 2022, tvert imot. Fra et høyt nivå spratt eksporten opp til enda høyere nivåer, i følge SSBs eksportstatistikk. SSB skriver:

"I mars 2022 sprengte eksporten nye grenser og endte på 226,3 milliarder kroner - nesten 25 prosent mer enn ved forrige topp i desember 2021. Handelsoverskuddet er med 138,4 milliarder kroner også historisk høyt, og 64,3 prosent høyere enn i foregående måned. Statistikken over utenrikshandel med varer viser rekordnoteringer for blant annet totaleksport, fastlandseksport og handelsbalansen i mars. Det er likevel utførselen av naturgass som er hoveddriveren bak oppgangen. Naturgass for over 112 milliarder kroner ble utført i mars.(...) Fastlandseksporten endte på 62,3 milliarder kroner. Dette er en økning på omtrent 21 prosent fra februar i år, som også var forrige toppmåned. Det ble ellers importert varer for nesten 88 milliarder kroner i mars, en økning på 19,4 prosent sammenlignet med mars 2021."

Verden rundt oss må jo under seg litt over hvordan Norge er den evige fetter Anton i internasjonal økonomi og handel. Nå heter det vel også at man skal være godt forberedt for å ha mye flaks, og Norge har jo en god del medgangskompetanse. Men det spørs om stikken går så mye lenger.