Skjærtorsdag som fridag

Mens langfredag må være en av de helligste dagene vi har på tvers av den kristne delen av verden, og der det meste av handel og arbeidsliv tar fri, er det annerledes med Skjærtorsdag. I noen land er det helligdag og fri på jobb, mens i andre er det en vanlig arbeidsdag. Og fordi det er fri i Norge og vanlig arbeidsdag i Sverige denne dagen, drar horder av feststemte nordmenn til Strømstad for å handle og drikke.

Skjærtorsdag markerer den siste gangen Jesus og disiplene møttes før korsfestelsen. Han vasket føttene deres og de spiste det siste måltidet sammen. En fremstilling av dette er Lucas Cranachs maleri fra 1565. Nattverden er den liturgiske handlingen som bygger på det siste måltidet.

Men hvordan ble skjærtorsdag en fridag i Norge, men ikke i Sverige? Også i Sverige har skjærtorsdag en helligdag før i tiden, men ikke siden 1772. Etter hvert ble det et behov for en sanering av tidligere katolske helligdager i mange land og bare de viktigste ble beholdt. I noen deler av verden var skjærtorsdag blant de som overlevde. I følge Wikipedias engelske omtale gjelder dette spesielt land i det tidligere spanske imperiet og i det tidligere danske imperiet:

Maundy Thursday is a public holiday in most countries that were part of the Spanish empire (Argentina, Colombia, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Paraguay, Peru, the Philippines, Spain, Uruguay and Venezuela), countries that were part of the Danish colonial empire (Denmark, Iceland, Norway and United States Virgin Islands), and in the Kerala State of India. Certain German states declare a public holiday for public sector employees."

Dette med Maundy Thursday som begrep er først og fremst en engelsk greie. I Irland, Skottland, USA og Canada er det Holy Thursday, uten at de får fri fra jobben av den grunn. I England hadde faktisk statstjenestepersoner en halv fridag på skjærtorsdag frem til David Camerons regjeringen fjernet den i 2012. Kanskje like greit. Halve fridager er ikke særlig praktiske. 

2,5 millioner overnattinger bestilt via delingsøkonomiplattformer

Eurostat og Statistisk Sentralbyrå gjør en viktig jobb for å kartlegge hvor store de såkalte "delingsøkonomi"-plattformene er blitt når det gjelder formidling av overnattinger. Det skjer gjennom et samarbeid med de fire største leverandørene, AirBnB, Booking.com, Expedia og Tripadvisor. Selv om tallene kanskje ikke fanger opp alt, gir de i hvert fall et godt bilde av utviklingen over tid, også nedgangen i koronaåret 2020.

SSBs tall for 2020 viser at det var 2,5 millioner overnattinger i norske hjem eller fritidsboliger som ble bestilt gjennom disse plattformene. SSB skriver:

"Av de omtrent 2,5 millioner overnattingene, var det ikke overraskende flere nordmenn enn utenlandske. Nesten 2 millioner overnattinger fra utlandet ble borte under pandemiåret 2020. Bortfallet av utenlandske overnattinger gjorde seg særlig gjeldende i fylkene Oslo og Vestland, mens i Vestfold og Telemark og i Agder var det flere overnattinger i 2020 enn i 2019, formidlet via de internasjonale plattformene. Det var et kraftig fall i overnattinger i de største byene i Norge. I Oslo var det en nedgang i norske overnattinger, mens det i Bergen, Stavanger og Trondheim var flere norske overnattinger i 2020 enn i 2019."

Spangereidkanalen - og hvordan Lindesnes et øyeblikk ikke var Norges sørligste punkt

Årets sommerferie i familien handlet blant annet å utforske Sørlandet vest for Kristiansand. Inkludert ant landets sørligste punkt, Lindesnes fyr. Det ga også en anledning til å se på den korte kanalen som en liten stund truet med å frata Lindesnes statusen som det sydligste punktet lenger.

Vi bodde på det flotte Lindesnes havhotell ved Båly og Spangereid, som er et det eidet,, eller landbroen som forbinder selve Lindesneshalvøyen til fastlandet. Der mener arkeologer at det tilbake i vikingetiden, kanskje så tidlig som omkring 700 var en kanal som gjorde at skipene kunne seile østfra og inn til Lenesfjorden som ligger vest og nord for halvøyen.

Ideen om å gjenopprette Spangereidkanalen kom opp og planleggingen begynte sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet i Ansgar Gabrielsens ordførerperiode i Lindesnes kommune. Etter hvert kom arbeidet i gang, som et spleiselag mellom stat, fylke, flere kommuner og private gaver, og Spangereidkanalen ble åpnet i juli 2007 av Dronning Sonja. Det er bare 930 meter lang og en seilingshøyde på 4,5 meter, så det er særlig fritidsbåtene som har glede av denne snarveien.

Etter åpningen i juli 2007 oppstod det plutselig en utilsiktet bivirkning av dette flotte prosjektet. Spørsmålet var om Lindesneshalvøya lenger var en halvøy og i stedet var blitt en øy? Da ville ikke Lindesnes fyr være lengst sør på fastlands-Norge, men Odden i Mandal kommune. Statens Kartverk slo offisielt fast at Lindesnes var blitt en øy fordi et var omgitt av saltvann på alle kanter. 

Slikt blir det selvsagt bråk av, og i februar 2008 slo Kartverket fast at de hadde vært for bastante og unyanserte, og gikk tilbake på beslutningen. Lindesneshalvøya er fortsatt fastland, til tross for kanalen. I stedet er det slik på Statens kartverks nettside at man fremhever at når man legger FNs definisjon av fastland til grunn så er Lindesnes fyr Norges sørligste punkt, men det finnes også andre definisjoner:

"Lindesnes i Lindesnes kommune med Nesvarden: 57° 58' 46,2797" nordleg breidde (07° 03' 19,1840" austleg lengde frå Greenwich) er fastlands-Noregs sørlegaste punkt.

I nokre samanhengar vert Lindesneshalvøya vurert som ei øy. Ifølgje FNs definisjon er området ikkje ei øy, sidan Spangereidkanalen er eit menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes likevel blir vurdert som ei øy, er Odden på nordsida av Skjernøysundet i same kommune (ca 4 km søraust for Mandal by) sørlegaste fastlandspunkt: 58° 00' 12,5993" nordleg breidde (07° 30' 47,6893" austleg lengde frå Greenwich)."

Pepperkakeindeksen og annen julestatistikk

Har du noen gang lurt på hvor du kan finne god statistikk over viktige ting som gjelder jul? For eksempel hvor mange juletrær vi importerer eller eksporterer, hvor mye klementiner og nøtter vi spiser, hvor mange som går i julegudstjeneste eller om det er blitt dyrere å bake pepperkaker enn før?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har naturligvis svar på alt dette. Og ikke bare det: De har også laget en egen faktaside om jul der de mest relevante statistikkene er samlet. Der finner man svar på mye interessant.

For å ta det siste først. Pepperkakeindeksen viser at ingrediensene har hatt en litt ulik prisutvikling de siste ti årene. Mens smøret har blitt 50 prosent dyrere har mel bare blitt ti prosent dyrere. Og en vektet kurv, "pepperkakeindeksen", viser en prisoppgang på omkring 20 prosent på 10 år. Slett ikke så galt.

Vi importerte 208 000 juletrær i 2019, det aller meste fra Danmark. Dette er 20 prosent lavere enn for ti år siden og omtrent halvparten så mange som rett etter årtusenskiftet. Det eksporteres veldig få juletrær fra Norge, litt under 4000 i 2019. Slik har det nesten alltid vært, med unntak av for et par år etter 2008 der grafen forteller om en veldig vekst og påfølgende nedgang igjen, Kanskje noen prøvde å lage eksportnæring av norske juletrær med ga opp.

En annen graf kan fortelle at det ble importert 30 059 tonn klementiner og mandariner til Norge i 2019, 11 prosent flere enn for ti år siden. Klementinene dominerer stort, og bare 5,6 prosent er mandariner. Importen og nøtter har derimot gått jevnt nedover i mange år. I 1990 ble det importert nesten 706 000 tonn hasselnøtter med skall og nesten 370 000 tonn valnøtter med skall. I 2019 var dette gått ned til 117 000 tonn hasselnøtter og 136 000 tonn valnøtter.

Etter jul kommer nyttår. Og også her finnes det statistikk. Der kan vi lese at pengebruken på fyrverkeri har magedoblet seg de siste tiårene. I 1990 ble det brukt 15 milliarder kroner på importert fyrverkeri, mens i 2019 ble det brukt 62 milliarder kroner.

Lang musikk til lange feriedager (54)

Som nevnt her på bloggen i går har denne spalten kommet sent i gang i år og den har litt trangere rammebetingelser i og med at det ikke har vært så mange lange dager på stranden som egner seg til lang lytting. Men musikk hører med i feiren uansett, og det kommer en omtale av noen interessante box-sets i år også.

Jeg må minne om formatet først: I denne spalten handler det om god musikk i digital form som egner seg til å spilles en hel dag på en badestrand. Om det er filer eller streamet musikk spiller ingen rolle, men det skal være en ordentlig utgivelse, ikke en tilfeldig spilleliste og heller ikke en samleplate med assorterte artister. Men en ordentlig utgivelse kan være en greatest hits-samling, bestå av b-sider og rariteter, være samlede verker, fleralbumsbokser eller ikke-utgitte live-opptak. Det må være omkring 40 låter, og gjerne mye mer, for å holde en helt dag på stranden.

Denne spalten startet opp i 2009, med en litt beskjeden omtale av en boks fra Ramones, og senere er det i alt 53 slike digitale box-sets omtalt, antallet litt varierende fra år til år, men i fjor var det hele seks nye. Hele listen er nederst i dette innlegget, så der kan man se hva som gjelder for å kunne være med i spalten. Man vi se at det er en fordel å ha holdt på lenge og produsert mer låtmateriale enn det som har fått plass på albumene, og i tillegg har gjort mye bra live. Bob Dylan er med seks ganger og Bruce Springsteen er med fire. Og begge disse dukker nok opp igjen fordi de stadig henter frem nye ting fra arkivene. Men også artister med betydelig kortere fartstid er med på listen.

Dagens artist her i spalten er The Cure som utrolig nok bare har vært med en gang i denne spaltens historie, med en samleboks med b-sider og rariteter. For The Cure holder det fortsatt gående for fullt etter 13 ordinære album og en hel del live-utgivelser. Storhetstiden var utvilsomt på 80-tallet og litt inn på 9-tallet når det gjaldt å gi ut ny musikk, men som live-band er The Cure minst like gode som de noen gang har vært. Vokalist Robert Smith kan se litt sliten ut, men stemmen holder forbausende bra. 

Derfor er det slett ikke dumt at det de ga fansen da bandet fylte 40 år i 2018 var to live-konserter, med tilhørende musikkalbum og DVD slik at de som ikke var på konsertene får glede av det. Boksen heter "40 Live". Lydkvalitet og fremførelse er helt fremragende. Og noe av det spennende her er at det er to helt ulike konserter. En relativt intim i Cure-sammenheng med "bare" 2700 tilskuere, der de har en låtliste med litt utradisjonelle innslag, og en konsert i Hyde-park med 95 000 tilskuere som inneholder stort sett alt man forventer å høre når The Cure feirer 40 år.

Den første samlingen, som også kan kjøpes separat, heter Curærtion-25 og er et konsertopptak fra Royal Festival Hall i London, en arena som tar 2700 tilskuere. Her spiller bandet i kronologisk rekkefølge en sang fra hvert av de ordinære albumene, så to nye uutgitte, og deretter en sang fra hvert album i motsatt rekkefølge. I alt 28 sanger og en spilletid på godt over to timer. De to nye sangene, "It Can Never Be The Same" og "Step Into The Light" høres bra ut. Litt overlapp mellom de to konsertene er det, men her har de også tatt med mer sjeldne innslag som "A Strange Day", "At Night", Other Voices" og "Sinking". Ikke albumet man bør starte med som nybegynner, men for fansen er dette en fantastisk fin samling.

Det kan man i enda større grad si om den andre samlingen, et konsertopptak fra Hyde Park med 95 000 tilskuere som feiret bursdag for The Cure. I alt 30 sanger og godt over to timers spilletid her også. Hitlåtene kommer så tett at det nesten er dumt å nevne noen, men ja kan jo for ordens skyld nevne "A Forest", "Inbetween Days", "Lullaby", "Just Like Heaven" og "Friday I’m In Love. Men også her er det plass til noen små overraskelser. Filmsangen "Burn" som aldri kom på noe album. Og så dukker det opp en rekke med sanger helt på slutten av konserten fra fra det aller første albumet. Ikke bare "Boys don't Cry", men også "Grinding Halt", "Jumping Someone Else's Train" og "10:15 Satuarday Night". Bare for å nevne noe av alt som er verdt å høre på denne samlingen.

Og selv om det kanskje ikke er naturlig å begynne her hvis man aldri har hørt The Cure før, er det kanskje ikke så dumt heller. Etter 40 år med konserter kan de sine egne sanger veldig godt. Og flere av disse live-versjonene er minst like gode som de gamle originalene.

-------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

Lang musikk til lange feriedager - status

I denne feriedelen av året pleier bloggen alltid å ha en spalte om "Lang musikk til lange feriedager", en omtale av box-sets, det vil si store pakker med musikk som egner seg for en lag dag på badestranden. Det skal ikke være "various artistists" og ikke egenkomponerte spillelister, men offisielle utgivelser. Det kan være mye forskjellig: greatest hits, rariteter og b-sider, remiksede nyutgivelser, glemte konsertopptak eller samlede verker. Men det må være utgitt digitalt og det må være omkring 40 sanger, eller mye mer, slik at det passer til en hel dag på badestranden.

Så er jeg redd årets utgave av spalten blir nokså forkortet. Av den enkle grunn at min forkortede ferie ikke har bestått av lange dager på badestranden slik den pleier, men av mer eller mindre kortreiste bilturer i Norge. I fjor var det hele seks nye bidrag i denne spalten som har gått siden 2009 (der åpningen var en nokså beskjeden anmeldelse av boksen "Weird Tales of the Ramones"). Siden er det blitt mye mer, og en samlet liste finnes på slutten av fjorårets bidrag nummer 53 i serien.

Men det blir noen bidrag i år også, i dagene som kommer. Jeg kommer til å begynne med en omtale av et dobbelt sett konsertopptak som ble utgitt i 2018 da The Cure feiret 40 år som band. Her er en oppvarming til den, en trailer som ble laget til det ene av de to livealmuene, en konsert med 65 000 tilskuere i Hyde Park:

-------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

Virgen del Carmen

Befinner man seg i en by eller landsby langs kysten i Spania 16. juli er sjansen stor for at man plutselig vil støte på feiringer, fyrverkeri eller opptog, både til vanns og til lands, og selv i de mer søvnige turiststedene tar lokalbefolkningen seg en skikkelig fest. Det er fordi 16. juli  er dagen de hvert år feirer Virgen del Carmen, fiskernes og sjøfarernes høye beskytter.

I Estepona, der jeg holder til med familien i sommerferien, er jomfru Carmen også byens skytshelgen, men hun feires også grundig i en rekke andre byer i Andalucia, Valencia og langs kysten ellers. Turist-nettstedet Andalucia skriver i sin lille guide til det som foregår denne dagen at:

"To understand why the Virgen del Carmen should be held so dear to the inhabitants of towns such as Estepona, Velez Malaga, Torremolinos, Fuengirola and Rincon de la Victoria, we need to go back to the Old Testament. Downshifting in his old age, the prophet Elias retreated to a cave in Mount Carmelo near Haife (Israel). Many centuries later, hermits following in Elijah's footsteps asked for the protection of the Virgin Mary of Mount Carmelo - the Virgin of Carmen. Stella Maris, as she was also known, was soon adopted by mariners and fishermen everywhere as their patron. Although long overtaken by tourism, many Costa towns still retain fishing communities and barrio pescadores (fishermans quarter) and a strong attachment to "la Reina de los Mares" (the Queen of the Seas). It was once believed - perhaps in the days before water-purifying plants! - that the Virgin cleared up the waters with her presence and that only after July 16 would the sea be fit for swimming in."

Norsk hyttestatistikk

Påsken er av åpenbare grunner et bra tidspunkt å tekke frem litt tall og fakta om norske hytter og fritidsboliger. Her er Statistisk Sentralbyrås faktasider om hytter og fritidsboliger et bra sted å oppsøke for å finne ut mer.

Det er i alt 434 809 hytter og andre fritidsboliger i Norge, det vil si summen av boliger som er registrert som fritidsboliger i matrikkelen og helårsboliger som brukes som fritidsboliger.

51 prosent alle fritidsboliger er definert som enkeltstående bygg mens resten er definert som å være i "fritidsbyggområde", det vil si i et område med fem eller flere bygg med mindre enn 500 meter mellom husene. Hele 75 prosent av nye fritidsboliger tilhører et slikt område. Også antall og størrelse øker. I 1983 ble det bygget 1600 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var 62,2 kvadratmeter. I 2018 ble det bygget 6159 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var økt til 96 kvadratmeter.

Hytter og fritidsboliger er ujevnt fordelt rundt i landet og kommuneperspektivet er naturligvis interessant. Flest hytter per kvadratkilometer kommuneareal er det i Hvaler med 48 fritidsboliger pr kvadratkilometer. På de neste plassene følger Frogn, Færder, Nesodden, Fredrikstad og Hurum, alle kommuner ved Oslo-fjorden. For å finne kommunene flest hytter i antall må vi til innlandet og opp i høyden. Her topper Ringsaker listen med 7198 hytter, foran Trysil, Hol, Vinje og Sigdal.