Korona på prærien

I en diskusjon om smittespredning og tiltak, hva som virker og ikke virker, er det interessant å sammenligne land. Men med et USA der korona ble valgkamp og den politiske kampen handlet om smittevern og virkelighets-oppfatning, er det også interessant å sammenligne stater og se på hvor antall smittede og antall døde øker mest.

Ser vi på de siste statistikkene, fra for eksempel New York Times, kan det se ut som de statene som topper listen over antall smittetilfeller i andel av befolkningen, både den siste uken og totalt, har disse statene et par interessante fellestrekk:

Det ene er at de fleste, men ikke alle, stemte på Donald Trump ved presidentvalget og er styrt av republikanere på delstatsnivå. Det andre og helt gjennomgående fellestrekket er at dette er præriestater, de er spredt befolket og ligger ganske langt nord. At de er så langt nord kan ha bidratt til at folk har trukket innendørs på denne tiden av året, noe som kan øke smitten. At det er mye areal og langt mellom folk burde kanskje bidratt til mindre smitte, men har åpenbart ikke hjulpet..

Det er få ting som er så amerikansk som prærien, dit innvandrere fra Nord-Europa reiste, slo seg ned og drev med landbruk. Langt flere fikk langt større gårder enn det som var mulig i Europa. Mange utvandrere fra Norge slo seg også ned her. Og vi husker jo TV-serien "Det lille huset på prærien" fra 1970-tallet om den amerikanske drømmen. Men hvor er egentlig denne berømte prærien? 

Wikipedia kan fortelle at prærien ligger i midten. Det aller meste av Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nebraska, Kansas og Oklahoma er prærie. Og ganske mye av blant annet Montana, Wyoming, Minnesota, Iowa, Illinois og Missouri. Det er forskjell på tallgrass prairie, mixed grass prairie og shortgrass prairie, uten at jeg skal gå inn i det her. Men alle disse statene har som nevnt det felles at de har USAs mest bekymringsfulle smittesituasjon.

Ser vi på tabellen som viser gjennomsnittet av antall nye daglige smittetilfeller den siste uken, pr 100 000 innbyggere, er det Nord Dakota som topper listen med 175. Foran Sør Dakota med 155. Så kommer Iowa, Wyoming, Wisconsin, Nebraska og Minnesota. Så følger Utah , som ikke er prærie, og Kansas og Montana, som er det. Og tar vi frem listen over antall smittede totalt i koronatien pr 100 000 innbyggere er toppen av listen ganske lik, men Nord Dakota med 7800 helt øverst, foran Sør Dakota. Iowa og Wisconsin ligger på omkring 5000, Så kommer Nebraska og Utah. Før Idaho, Mississippi, Alabama og Lousiana melder seg på listen når vi rangerer på denne måten. 

Alle disse statene, og flere andre, har mer enn 4000 registrerte smittetilfeller pr 100 000 innbyggere, mens det i det tidlige episenteret New York og New Jersey er omkring 3000. Til sammenligning er det i Europa litt over 4000 smittede pr 100 000 innbyggere i Belgia og Tsjekkia, Omkring 3000 i Spania og Frankrike, omkring 2000 i UK, Italia og Sverige, og omkring 500 i Norge. Præriestatene i USA er med andre ord langt hardere rammet enn de hardest rammede i Europa.

Så vil noen innvende at det ikke er like alvorlig likevel fordi færre dør av Covid-19 nå enn da Italia, Spania, New York og New Jersey var hardest rammet. Det er bare delvis riktig. Når antall smittetilfeller nå er mye høyere enn i vår er det etter hvert mange som dør også. Og på topp på listen over daglige dødsfall den siste uken ligger Nord Dakota, Sør Dakota, Montana, Wisconsin, Kansas og Nebraska. 

Nord Dakota har totalt 92 dødsfall pr 100 000 innbyggere, Iowa har 62. Til sammenligning har New York 174, Spania 87, Italia 73, Sverige 61 og Norge 5. Men en viktig forskjell er at Europa og store deler av USA har satt i verk en ny runde med kraftig tiltak for å hindre smitte, som krav om munnbind og begrensninger på antall mennesker som kan være samlet. Det tragiske er at at det i mange av de amerikanske statene der smitten øker raskest nå ikke er særlig kraftfulle tiltak. Med en eksplosiv vekst i smittespredning som konsekvens.