Koronakrisens geografi (6)

Det har gått to måneder siden sist jeg skrev om statikken over pandemiens globale herjinger, og hvordan det går bedre noen steder enn andre. Så det er på tide med et nytt blikk på dataene som forteller hvem som er hardest rammet nå. 

Sist jeg skrev om dette i september, men også i midten juli, var det et viktig poeng å beskrive hvordan koronasmitten er globalisert. Mens noen vest-europeiske land dominerte stort på listen over de hardest rammede, både i forhold til folketallet og i absolutte tall i vår, var de europeiske landene stort sett helt ute av listen over de ti hardest rammede landene før september.

I stedet var listen over landene med flest smittetilfeller i september dominert av USA (i særklasse flest smittede) og andre store land som Brasil, India og Russland, mens de neste på listen var land i Latin-Amerika. Peru. Colombia, Mexico, Chile og Argentina hadde klatret raskt oppover, sammen med Sør Afrika, og dyttet Storbriannia, Frankrike og Italia nedover. Mens Spania allerede da hadde en urovekkende trend med flere nye smittetilfeller igjen.

Nå i november er det skjedd store endringer. I land vi kanskje trodde hadde fått kontroll har smitten vokst kraftig igjen og Europa er tilbake for fullt. Det samme gjelder områder i USA som var del av den første smittebølgen i vår og der det har vært veldig liten smitte, er nå tilbake. Det virker som kaldere vær i Europe og Nord-Amerika, og det at vi er mye mer innendørs, har hatt en negativ effekt. Kanskje har det også vært mindre disiplin når det gjelder tiltak. I hvert fall har mange land nå høyere daglig vekst i antall smittende enn i mars og april, og også vekst i antall sykehuspasienter og antall døde.

På den globale listen, der India var i verd med å tette gapet, er USA igjen suverent på toppen i antall nye smittetilfeller og setter nå nye rekorder daglig. Deretter følger India og Brasil, men nå med en langt lavere veksttakt (men riktignok også færre testede). Så har Frankrike passert Russland og er på 4. plass med 1,8 millioner smittede totalt. I begynnelsen av september var det 300 000. Spania er nummer 6 på listen med 1,4 millioner smittede, mot 480 000 i september. Og UK, som er nummer 8 globalt har 1,2 millioner smittede, mot 340 000 i september. Også Italia, Tyskland, Polen og Belgia har klatret på den globale listen.

Summerer vi alle innrapporterte tall for smittede og døde av Covid-19, og her er nok kvaliteten på tallene litt variabel, så er det nå 51 millioner personer i verden som er eller har vært smittet. Det er dobbelt så mange som i begynnelsen av september. Det er 1,3 millioner døde, mens det tidlig i september var 867 000 døde. Hvordan har vi klart oss i Norge, Vi har i øyeblikket nede på nr 92 på listen over land med 25 500 smittede. Tidlig i september var det 11 000. Frem til september var det 264 døde av Covid-19 i Norge, mens det nå har økt til 285. AT denne veksten er så lav er et viktig lyspunkt akkurat nå og en viktig grunn til å ha ganske strenge tiltak i tiden som kommer, slik at vi kommer ut av dette.

USAs håndtering av koronaviruset har fått mye oppmerksomhet og vært med på forsterke den politiske polariseringen i valgkampen. Men hvordan har egentlig de klart seg gjennom denne perioden? Ikke særlig bra, er jeg redd. Tidlig i september var 6.2 millioner smittet av viruset og 190 000 var døde av covid-19, mens det nå er 10,4 millioner som er eller har vært smittet og 245 000 som er døde. Og dessverre går utviklingen nå raskt i feil retning.