Ekstremværåret 2023 i åtte grafer

The Economist reflekterer over klimaendringene og hvordan vi kanskje har blitt så vant til at vær- og temperaturrekorder stadig blir slått, at vi ikke tenker på det. Vi er kanskje blitt sløvere. 

Men selv med dette som bakteppe var 2023 et merkelig år i klimasammenheng der rekordene ikke bare ble slått, de er blitt knust. The Economist har skrevet artikkelen "Eight charts illustrate 2023’s extreme weather", med undertittelen "Will 2024 be worse?". Der har de plukket frem åtte grafer, både globale og regionale, som på ulike måter viser hvordan 2023 ble et veldig spesielt år.

Nå er ikke The Economist kjent for å være spesielt ekstreme i noen variant av ordet, de er tvert imot kjent for å være temmelig liberale, både når det gjelder økonomisk politikk, kultur, menneskesyn og næringsfrihet. Men en viktig del av det de er mest opptatt av er effektene av menneskeskapte klimaendringer. De skriver at:

"Climate researchers are calling last year’s events “weird” and say they will be untangling what exactly drove its remarkable extremes for months or even years to come. Data released this week by international, American and European government agencies and research groups confirmed that 2023 was the hottest year on record by a considerable margin. The World Meteorological Organisation (wmo) said that it was 1.45°C warmer than pre-industrial temperatures, give or take 0.12°C. That is within a sliver of the symbolic warming threshold of 1.5°C. The year brought a rash of regional records and extreme events, including floods, wildfires, drought and heatwaves."

Britain's burning

Mediene har vært fulle av nyheten om europeisk hetebølge i over en uke allerede, men det er strengt tatt ikke helt uvanlig at innlandet i Spania og Portugal har temperaturer på over 40 grader. Langs kysten pleier det å være litt mindre varmt, men når den varme vinden kommer sørfra blir de i perioder også ekstremt varmt der. Det som er i endring er at disse hetebølgene kommer oftere enn før og at skogbrannene blir flere. Man ser dem til og med fra turiststedene.

Det er mer sjokkartet når Storbritannia opplever sin varmeste dag noen gang. Tabloidavisene har apokalyptiske forsider med bybranner som minner mer om bombede ukrainske byer enn på fredelige England. I Spania og Portugal er man tross alt langt bedre forberedt på at det kan bli 40 grader. I England har det aldri skjedd før. Og nå tenker alle plutselig på hva det innebærer at dette kan bli den nye normalen. Det øker i hvert fall oppslutningen om en mer ambisiøs klimapolitikk.

Det er også hetebølgesesong i USA for tiden og New York Times har laget noen kart som sammenligner hvor i USA den farligste varmen (over 40 grader) er varslet de kommende dagene med hvor folk er opptatt av at politikerne må gjøre mer for å bekjempe klimaendringene. 

Helt sammenfall er det naturligvis ikke, for ønsket om mer politisk handling for å hindre klimaendringer er særlig sterkt på vestkysten og i nord-øst, som er sterke demokratiske områder, men ikke mest utsatt for hetebølger. Men det er samtidig slik at det i store deler av Texas, Florida, Mississippi og Alabama, som er svært utsatt for hetebølgene, også er en stor andel som mener at kongressen gjør alt for lite for å hindre global oppvarming. 

Den viktigste endringen som har skjedd de siste årene er at et stort flertall nå mener at de ekstreme værfenomenene vi opplever har en sammenheng med menneskeskapte utslipp og at det kreves menneskelig handling for å gjøre noe med det. I den siste europeiske målingen (gjengitt i The Economist) av dette i seks land var det overraskende nok Norge som lå litt bak, kanskje fordi vi merker mindre til de negative effektene av hetebølgene enn andre. 

Where Were You Hiding When the Storm Broke?

Når temaet er sanger der temaet er stormer og dårlig vær, passer det å hente frem walisiske The Alarm fra glemselen. Dette bandet med Mike Petes i spissen har holdt det gående veldig lenge, og til EM i fotball i år gå de ut et par fotballsanger for å støtte Wales, men storhetstiden var mye kortere og konsentrert om midten av 80-tallet. I 1983 kom sangen "Where Were You Hiding When the Storm Broke?"

Guns N'Roses: November Rain

Her trengs det ingen ytterligere forklaring når det gjelder valg av sangtittel. Men det kan nevnes at "November Rain" er den videoen fra før YouTube fantes som først nådde en milliard avspillinger på YouTube. Og er nå oppe i 1,4 milliarder. Sangen kom først ut på album i 1991 og så på singel i 1992, med en tilhørende musikkvideo som er en av de dyreste som noen gang er laget.

A Hard Rain's A Gonna Fall

Vi har ikke sett regn på lange tider, noe det musikalske innslaget på bloggen i går også slo fast. Men i dag sier værmeldingen at det for første gang på lenge. med stor sannsynlighet, kommer ganske store mengder regn. Og da er det jo passende at dagens musikalske innslag er Bob Dylan og "A Hard Rain's A-Gonna Fall" fra 1963.

Have You Ever Seen the Rain?

På en dag der avisene har direkteblogget hele dagen om gamle temperaturrekorder blir slått eller ikke, og vi fortsatt venter på at regnet skal komme, må det jo dagens musikalske innslag på bloggen handle om regnvær.

Og hva er da mer passende en "Have You Ever Seen the Rain". Skrevet av John Fogerty, vokalisten i Creedence Clearwater Revival, og gitt ut på singel av bandet tilbake i 1971. Covret av veldig mange andre senere, blant annet Rod Stewart, Bonnie Tyler, Joan Jett og Ramones. Men i dag synes jeg denne akustiske versjonen med låtskriver John Fogerty fra 2015 kan passe godt:

700 milliarder tonn mer snø enn normalt

Er det flere som synes de har måkt mer snø i vinter enn på mange år? I følge NRK og YRs værnettsider er følelsen helt riktig. Ja, det har faktisk ligget 700 milliarder tonn mer snø på den nordlige halvkulen i vinter enn det som er normalen.

På nettsidene til National Snow and Ice Data Center (NSIDC), som har greie på slike ting, skriver de at:

"Estimates of total snow mass as of March 31 showed that the Northern Hemisphere had nearly 700 billion tons more snow this winter than the 1982 to 2012 average. Many areas of Russia and northern Europe had more than 150 millimeters (6 inches) of water-equivalent on the ground, present as deep snow cover. Snow extent had been above average the entire autumn-winter season but grew to exceptional levels beginning in February. Although the total snow mass has begun to decrease, it is still far above average."

Så kan det for ordens skyld være greit å minne om at det har vært mye snø før også. Snømengder varierer fra år til år og kommer det riktig mye blir det ofte nyhetssaker ut av det. Som i februar 2009 da yr.no skrev om "Største snødybde i Oslo på 22 år". Og i slutten av mars 1987 var det hele 71 cm snø på Blindern. De skriver også om snøvinteren 2006 da det plutselig kom veldig mye snø på en gang helt på slutten av vinteren:

"Det er nok flere som husker snøvinteren 2006. Snødybden kom riktig nok aldri over 61 cm dette året; målt den 1. mars. Det som gjør denne vinteren spesiell, er snødybden dagen før. Den var på fattige 36 cm. Med andre ord: Fra siste februar til første mars SNØDDE det!"

Og det kan jo være greit å huske på at været varierer. Spesielle værhendelser er ofte ikke mer spesielle enn at de har skjedd før.  Og selv om det har vært uvanlig mye snømåking i vinter er jeg redd det ikke er mer uvanlig enn at det kommer til å skje igjen.

Ekstremvær og navn

Ekstremværet "Ole" er feier inn over Nord-Nord denne helgen. Det er et kraftig uvær som utgjør en fare for både liv, helse og materielle verdier. Men hvorfor heter "Ole" egentlig "Ole"? Og hva skal egentlig til for at et uvær får et eget navn?

For å ta det siste først. "Ekstremvær" er en definisjon som ikke utelukkende handler om styrken på vinden, men også innebærer en vurdering av om værfenomenet kan true liv og sikkerhet og hvor omfattende skade det kan forårsake på materielle verdier. Det vil typisk handle om sterk vind, mye nedbør og stormflo. Et varsel om ekstremvær er ikke bare et varsel om å være ekstra oppmerksom, men er også forbundet med bestemte varslingsprosedyrer slik at beredskapsmyndighetene kan forberede seg. Man kan lese mer om ekstremvarsel på Metereologisk Institutts nettsider.

Mens USA har navngitt sine atlanterhavsstormer siden 1953, fikk norske ekstremvær navn først i slutten av 1995. Det betyr at den store nyttårsorkanen på nord-vestlandet i 1992 ikke fikk noe navn. Prinsippet fra høsten 1995 er at navnene går i alfabetisk rekkefølge, med annenhver kvinne og mann, Når man har kommet igjennom alfabetet, begynner man på nytt, men med et kvinnenavn på "A" hvis det var et mannsnavn på "A" som åpnet forrige serie. Navnelisten er laget på forhånd, så det er ikke slik at man velger et navn først når ekstremværet kommer.

Her kan man se listen over norske ekstremvær fra 1995 og frem til i dag, med navn, dato og område. Først ute var Agnar i oktober 1995, en sterk storm. 1995 var et år med mye ekstremvær, men bare de to siste, Agnar og Bera fikk navn. Frem til 2002 var et et eller flere ekstremvær og "Yrjan", det eneste ekstremværet i 2002, avsluttet serien. I 2003 begynte vi igjen på "A", men denne gangen med et kvinnenavn, og det første av fem ekstremvær i 2003 het "Agda". På 2000-tallet varierte det mellom syv ektremvær i 2005 (blant annet Gudrun, Hårek og Inga som kom på rekke og rad i januar 2005 og særlig forårsaket stor skade i Sør-Norge) og null ekstremvær i 2009.

I 2010 var det på nytt nødvendig å begynne på "A", med "Ask". I romjulen 2011 kom i rask rekkefølge "Cato" og "Dagmar" som hadde vind oppe i 40-50 m/s og gjorde stor skade i midt- og nord-Norge. I 2012 hadde vi Emil og Frida, i 2013 Geir, Hilde og Ivar, og i 2014 Jorunn, Kyrre, Lena og Mons. I 2015 har vi allerede hatt orkanen "Nina" på vestlandet og nå har vi kommet til "Ole", et ekstremvær som dessverre er ut til å være av de aller kraftigste.

Dette med alfabetisk rekkefølge og annenhver mann og kvinne (i USA var det bare kvinnenavn fram til 1979) er internasjonale meteorologiske standarder som brukes stort sett over alt. Men USA har mange flere atlanterhavsorkaner enn oss i løpet av en sesong og har valgt å begynne på nytt på "A" hvert år uansett hvor langt de kom i alfabetet året før. Orkansesongen varer fra juni til oktober og i orkansesongen 2014 begynte man på Arthur og kom til Hanna, før øvrig uvanlig kort. I 2015 begynner det med Ana, Bill, Claudette, Danny osv. I 2005 var det så mange orkaner at de brukte opp hele alfabetet. Da tar man i bruk navnet på bokstavene i det greske alfabetet, Alfa, Beta osv.

For å ikke slippe opp for personnavn over tid blir navnelistene gjenbrukt hvert 6. år i USA, men dersom orkaner er spesielt ødeleggende, med mange dødsfall og store materielle skader, blir navnet pensjonert slik at det ikke skal være usikkerhet som man snakker om nåtid eller fortid. Katrina, orkanen som traff New Orleans i 2005 og Sandy som traff østkysten i 2012 er ute av listen. Andre berømte pensjonister er Andrew, Georges, Mitch. Jeanne og Irene som alle tok liv og ødela materielle verdier for milliarder.