Nye tall for antall ansatte i staten

For noen dager siden kom det oppdaterte tall som viser hvor mange ansatte det er i departementer, direktorater og i øvrig statsforvaltning. Tallene viser at antall ansatte i departementene har gått ned, mens veksten i sentralleddet i direktoratene er lavere enn før.

De nye tallene og kategoriseringene stammer fra en helt fersk analyse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjort som en oppfølging av analysen som ble lagt frem i august i fjor med tall for perioden 2009-15. Nå foreligger det også nye tall for utviklingen fra 2015 til 2016 og som Difi skriver om her på sine nettsider.

Difi har blant annet sett på tallene for den sentrale delen av statsforvaltningen, det vil si departementene og sentralleddet i direktoratene. De skriver dette om utviklingen fra 2015 til 2016:

"Når vi justerer for omorganiseringer, hadde direktoratene samlet en vekst fra 2015 til 2016 på 444 ansatte, mens departementene reduserte antall ansatte med 17. Dette gir en vekst på 2,7 prosent for direktoratene og -0,4 prosent for departementene. I oktober 2016 var det 17 192 som arbeidet i direktoratene og 4 601 i departementene."

Det er i følge Difis analyser av utviklingen i de enkelte virksomhetene er det endringer i fire av de over 60 direktoratene som forklarer nesten hele veksten på 444 personer fra 2015. UDI har hatt vekst på grunn av flere asylankomster, Direktoratet for e-helse har i forbindelse med opprettelsen fått nye oppgaver, Statens Vegvesen har fått en større arbeidsmengde og Tolldirektoratet har fått et høyere ambisjonsnivå.

Det er i alt i underkant av 170 000 ansatte i staten når vi ikke tar med helseforetakene eller de statseide selskapene. Det store flertallet av disse statsansatte jobber ikke i departementer eller i sentralleddet i direktoratene, men er ansatt i en annen virksomhet som utfører ulike forvaltningsoppgaver eller leverer offentlige tjenester. De er for eksempel politifolk, universitetsforskere, fengselsbetjenter eller ansatte i forsvaret - eller de jobber med en annen oppgave regjering og Storting har bestemt at de skal gjøre.

På noen områder er det slik at at oppgavene kan utføres mer effektivt enn i dag, for eksempel ved å bruke digitale verktøy. Da kan effektivisering føre til at det blir færre ansatte enn før. På andre områder er det en politisk ambisjon om å øke innsatsen gjennom å ha flere folk. Det viktige da er at veksten kommer på områdene som er politisk prioritert og det er meningen at det skal være vekst. I KMDs pressemelding som ble laget da de nye tallene kom slås det fast at det er det som skal vokse som vokser:

"Tallene viser at regjeringens arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gir resultater. Vi har modernisert og digitalisert flere tjenester, fjernet tidstyver, forenklet planprosesser, og gjennomført en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Dette legger et godt grunnlag for ytterligere effektivisering i årene som kommer, sier Jan Tore Sanner. Ifølge undersøkelsen øker antall ansatte mest på prioriterte områder i ytre etater som politi (+1 482), jernbane (+501), vei (+485), og fengsler (+213) fra 2013 til 2016. Departementene er slanket med 50 ansatte. Veksten i sentraladministrasjonen (departementer og direktorater) er redusert fra 1375 i perioden 2009 til 2013 til 866 i inneværende periode."