Who's hot, who's not (3) - to uker igjen

Dagbladet/Synovate har spurt velgerne hvor godt partilederne har gjort det i valgkampen til nå. Og ikke overraskende er Jens Stoltenberg øverst på listen. 49 prosent sier at Jens har gjort en god jobb i valgkampen.

41 prosent sier Siv har gjort det bra for partiet og 32 prosent sier Erna har gjort det bra. Deretter følger Kristin Halvorsen med 27 prosent. Jeg tror alle tre har grunn ti lå være minst like fornøyd som Jens med tallene.

For en uke siden skrev jeg at SV ville slite tungt i slutten av valgkampen på grunn av noen temmelig svake opptredener i media av Kristin Halvorsen. Men meningsmålingene sier noe annet. Kanskje er det Frank Rossaviks gamle doktrine som har slått til. Han dokumenterte da han jobbet for SVs stortingsgruppe på 90-tallet at partiet gikk fram på meningsmålingene hver gang Erik Solheim holdt seg borte fra TV. Kanskje er det effekten av et mer tilbaketrukket SV vi har sett i uken som gikk. Nå gjelder det å holde kjeft i to uker til.

Arbeiderpartiet holder fortsatt stø kurs og har fått valgkampen til å forløpe slik de ønsket den helt fra start. Problemet er at det er så kjedelig. Arbeiderpartiets store utfordring blir å få folk til å stemme i det hele tatt. Hvis ikke kan oppslutningen sige ned mot 30 prosent, noe som ikke vil være nok for å sikre rødgrønt flertall. Ja, det er faktisk også slik at dersom SV skulle vokse på bekostning av AP mot slutten av valgkampen så kan også dette ødelegge flertallet. Valgforsker Svein Tore Martinsen forklarer hvorfor i bloggen sin. Så Arbeiderpartiet trenger å tilføre mer energi til valgkampen sin.

Senterpartiet er det ikke så mye å si om. De synes lite i riksvalgkampen, men jeg antar at saker som rovdyrpolitikk og bosetting i utkantene redder partiet fra å forsvinne helt. Senterpartiet pleier alltid å gjøre det litt bedre ved valg enn på meningsmålinger og er nok det partiet som har sterkest resistens mot riksmedienes dagsorden.

Et av valgkampens mest interessante utspill om situasjonen etter valget kom tidlig i uken fra Kristelig Folkeparti. Dagfinn Høybråten sier han vil kaste en mindretallregjering av Arbeiderpartiet. Dette plasserer KrF tydeligere på borgerlig side og henger nok også sammen med kampen om konservative velgere som pågår mellom FrP og KrF på Sør- og Vestlandet. Et sterkt FrP i disse delene av Norge har rammet KrF hardt. Noe av nøkkelen til å vinne disse velgerne tilbake er å markere nødvendig avstand til SV og Arbeiderpartiet. KrF ligger på en historisk lav oppslutning, men kanskje kan tydeliggjøringen av hvor de står gi litt medvind i innspurten.

Høyre og Venstre holder også en form for stø kurs. Spesielt Høyre er nok fornøyd med at trenden er opp og hele diskusjonen om partiledelsen har tatt noen ukers pause. Både Erna Solberg og Lars Sponheim gjør det godt i TV. Problemet er vel at temaene de er mest opptatt av: utdanning, modernisering av velferdsstaten og innovasjon og vekst i næringslivet ikke passer helt i medienes Jens mot Siv-regi. Særlig NRK er bakpå når det gjelder disse delene av politikken. Men i dagens mangfoldige medieverden der også blogger og andre sosiale medier inngår, er det mulig å nå fram til ganske mange likevel.

FrPs 101 tiltak på 100 dager blogget jeg om i går. Fremskrittspartiet hadde sikkert ventet enda større oppmerksomhet om lanseringen. Men jeg tror den selvsikkerheten FpP viser ved å gi blaffen i hva alle synserne sier, virker . Og en del av kritikken er jo også ganske meningsløs. Noen kritiserer FrP for å forslå ting i hundredagersprogrammet som også står i partiprogrammet. Men hva skulle de ellers foreslå? Det er jo en hel del populære tiltak i FrPs program som det er grunn til å minne velgerne om at man har tenkt å gjennomføre også. Det er i grunnen forbløffende at de andre partiene er så opphengt i å mene noe om FrP hele tiden at de glemmer å tydeliggjøre sitt eget prosjekt for hvordan de vil forandre Norge hvis de vinner valget.

Noen meningsmålinger sier at Rødt er inne på Stortinget med to representanter. Men det er de jo hver gang det er stortingsvalg. Akkurat som ved tidligere valg er dette sannsynligvis feil. Og de lokale målingene i Hordaland bekrefter jo at det er minst et par tusen velgere for lite. At to så gretne gamle menn skulle bli valgt er nok ikke spesielt sannsynlig.

Ut fra det vi vet i dag tipper jeg borgerlig flertall med noen få mandater. Først og fremst fordi jeg tror AP vil slite med å få opp valgdeltagelsen og SV alltid gjør det dårligere enn målingene viser på forhånd (mens SP gjør det litt bedre). På borgerlig side tror jeg det vil fortsette å jevne seg ut mellom FrP og Høyre slik at H+V+KrF blir mye større enn FrP. Men det lenge igjen. Det kan dukke opp store saker som ødelegger alt for et parti. Halvparten av velgerne har kanskje bestemt seg. De som skal avgjøre valget vil bestemme seg i løpet av de to ukene som kommer.

Om politikere, sakser og HMS-kultur

I en helt idiotisk konkurranse i går la Framtiden i Våre Hender (FIVH) opp til at noen kjente politikere skulle stå i en klynge og hugge løs på ballonger med skarpe sakser. To av deltakerne skadet seg, miljøminister Erik Solheim og statssekretær Lotte Grepp Knutsen.

Akkurat hvor tåpelig dette var kan man se på TV2s nyhetsinnslag fra i går (bildet til venstre er klippet derfra). Nå har riktignok FIVH beklaget det som skjedde. Og det er godt ingen fikk varige skader av dette.

Men man kan jo lure på hva som gjør at politikere stiller opp på noe så farlig. Erik Solheim sier etterpå at: "Det fløt mye blod og så dramatisk ut, men det er det ikke og man må bare se humoristisk på det"

Jeg klarer ikke å se så veldig humoristisk på at folk skader seg fordi noen har lagt opp til at man skal hugge løs med sakser. Særlig ikke når arrangørene alltid står i første rekke når de mener at andre, som for eksempel oljeselskapene eller industrien, ikke tar tilstrekkelig hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Da pleier ikke miljøpolitikere å se så veldig humoristisk på skader og ulykker som skyldes slurv og tankeløshet.

Nå har jeg hatt gleden av å jobbe noen år i Statoil. Noe av det som preger en fra første dag i oljeindustrien er den ekstremt høye oppmerksomheten på sikkerhet. Det er strenge regler, men man er mist like opptatt av å bygge en sikkerhetskultur der det å forebygge uønskede hendelser står sentralt. Og så vet man at et systematisk arbeid for å redusere alle de små uønskede hendelsene der noen faller i en trapp eller klemmer en finger er helt avgjørende for å hindre de store ulykkene.

HMS-arbeid er som en pyramide. Det er heldigvis få store hendelser med alvorlige konsekvenser for folks liv og helse eller for miljøet. Men for å ytterligere redusere antall alvorlige hendelser og nestenulykker må man også ta alle de andre og tilsynelatende bagatellmessige ulykkene på alvor. Slik bygger man HMS-kultur. Og i en sunn HMS-kultur løper man ikke rundt og hugger løs med sakser. Alle som har vært på et arrangement i regi av et oljeselskap vet hvor monomant opptatt de er av sikkerhet i en hver sammeheng. Også hjemme hos sine ansatte (det skjer flere skader i fritiden enn på jobb). Man driver med opplæring. Og poenget er at det virker. Kanskje oljeindustrien skulle tilby litt HMS-opplæring til FIVH og et par politikere.

101 tiltak på 100 dager

Fremskrittspartiet har i dag lagt fram sitt såkalte hundredagerprogram med 101 tiltak de skal gjennomføre i løpet av sine første 100 dager i regjering. Nå er det kanskje feil å si gjennomføre. Mange tiltak er ting som skal foreslås, utredes og vurderes først.

Både Erna Solberg og Trond Giske er raskt ute og avblåser FrP revolusjonen, Her er ikke noe nytt sier Erna. Fiffig mediegimmick, men ikke noe nytt, sier Trond Giske. Og det er nok et stykke på vei riktig at det ikke er så mye nytt. Og kanske litt skuffende at de ikke er tydeligere på hva det er av tiltak som skal være gjennomført innen 100 dager og hva som i hvert fall skal være igangsatt.

Jeg tror likevel det FrP gjør er lurt og bra for valgkampen deres. De er det eneste partiet som klart og tydelig forteller hva de ønsker å forandre raskt og hvilke saker de vil prioritere høyest i det øyeblikket de går inn i regjering. Her er det tiltak for å få bedre helsetilbud, tiltak for å begrense innvandring og tiltak for å redusere kriminalitet. Det er høyere fartsgrenser og vin i butikkene. Og det er flere forslag å øke det private tilbudet av skoler og omsorgstjenester.

Mye er svært konkret og tydelig. Dette gjelder for eksempel hvor store skatte- og avgiftslettelser de vil foreslå, hvilke bedrifter staten skal selge aksjene sine i og hvilke beslutninger som kan overtates til hver enkelt kommune å bestemme selv. For eksempel skal bruk av snøscooter, bygging i strandsonen, tiltak mot rovdyr og reaksjoner mot tigging avgjøres i hver enkelt kommune.

Det jeg savner i dette hundredagersprogrammet er tiltak som vil heve øke satsingen på og heve kvaliteten på norsk forskning, tiltak for å løfte kvaliteten i skolen, tiltak for å fremme innovasjon i næringslivet og konkrete tiltak for å modernisere offentlig sektor. Ikke bare lavere skatter og mindre byråkrati. Dette er ikke et program for kunnskapspolitikk. Men det hadde vi vel heller ikke ventet.

Kunnskapstjenester og finanskrise

Statistisk Sentralbyrå har i dag lagt fram tall som forteller hvordan ulike tjenestenæringer har utviklet seg under finanskrisen. Tallene viser utviklingen i omsetning i året mellom andre kvartal 2008 (rett før krisen) og andre kvartal 2009.

Innenfor området SSB kaller næringslivstjenester finner vi to hovedgrupper. Den ene er forretningsmessig tjenesteyting som har falt med 1,8 prosent siste året. En undergruppe her er arbeidskraftstjenester som har falt med hele 14,1 prosent. Ellers er bildet ganske blandet. Vakttjenester har for eksempel økt med tre prosent siste året.

Den andre hovedgruppen kaller SSB faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, et området som dekker svært mange rådgivnings- og kunnskapsbedrifter. Dette hovedområdet har vokst hele 4,2 prosent i omsetning siste år. Men det er store forskjeller. Blant bransjene som har falt kraftig er annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser som er ned med 14,5 prosent og hovedkontortjenester og administrativ rådgivning som har falt med 3,9 prosent. Men noen områder har bra vekst, for eksempel forsknings- og utviklingsarbeid som har vokst med 3 prosent, arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet som har vokst med 10,7 prosent og juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting som har vokst med 3,1 prosent.

I en annen tilsvarende statistikk har SSB sett på tallene for informasjon og telekommunikasjon. Hovedtallene (her er hele tabellen) viser at mens forlagsvirksomhet (bøker, aviser og tidsskrifter) har falt i omsetning med 12,8 prosent, virksomhet innen film, video og TV-programmer har falt 10 prosent, fjernsynskringkasting har falt 6,4 prosent og produksjon av musikk har falt 20 prosent, så har telekommunikasjon økt med 3,7 prosent, databehandling økt med 3,1 prosent og utgivelse av programvare økt med 4,1 prosent.

Det er vel i hvert fall to generelle konklusjoner vi kan trekke av hvordan finanskrisen har rammet disse tjenesteytende næringene. Den ene er at mye av det kunnskapsbaserte næringslivet klarer seg litt bedre enn næringsliv generelt. Og de mest kunnskapsintensive sektorene ser ut til å klare seg best. Den andre konklusjonen er at næringer som hadde store utfordringer også før finanskrisen, blant annet på grunn av store teknologiske skift, rammes ekstra hardt når det er krise. Skal disse komme ut av krisen igjen er det ikke nok med bedre tider. De må også finne fram til forretningsmodeller som kan skape lønnsomhet.

Bort fra en symbolsk miljøpolitikk

Et par interessante oppslag i Dagens Næringsliv sist lørdag minner oss om problemene med å være hyperaktiv på noen symbolområder i miljøpolitikken og merkelig passiv på områder som virkelig betyr noe for å endre produksjon og forbruk.

Det er i følge DN blitt forbudt å sykle, kite og surfe i norsk natur stadig flere steder, men litt uklart hva slags skader disse miljøvennlige aktivitetene egentlig påfører naturen. I samme nummer har DN en stor sak om at Norske Skog ønsker å dreie over til en storsatsing på biodrivstoff (jeg tror ikke DNs egen artikkel om saken er på nett, men både Teknisk Ukeblad og Hegnar Online skrev om den i forrige uke).

Alle skjønner jo nå at avispapir ikke er fremtiden. Men biodrivstoff basert på restprodukter fra skogen, slik at det ikke går ut over matproduksjon, må jo være en veldig interessant satsing, og et område som vil vokse kraftig for den som lykkes med å utvikle en konkurransedyktig teknologi. Men i første fase trenger typisk denne type storsatsinger investeringer i F&U og etablering av pilotanlegg, der en eller annen form for offentlig medvirkning er en forutsetning for å komme i gang. Men hvem skal man søke om støtte? Fordi dette er produktutvikling til transportsektoren og ikke stasjonær energibruk kan ikke Enova støtte et pilotprosjekt. Og faren er at prosjektet derfor faller mellom alle stoler.

Nå er ikke jeg noen generell tilhenger av statlige industrisubsidier. Næringslivet bør investere ut fra en lønnsomhetsvurdering. Å skjule reelle kostnader gjennom konkurarnsevridning og subsider bidrar til et mindre konkurransedyktig næringsliv. Men dette er annerledes. Forskning og utvikling av nye teknologier, produkter og tjenester må ofte vurderes annerledes fordi det er snakk om å utvikle noe som mange flere vil ha glede av enn bedriften selv. Og der den samfunnsmessige gevinsten ved å utvikle ny kunnskap er større en den rent bedriftsøkonomiske for for eksempel Norske Skog. Derfor tillater EUs statsstøtteregler satsinger på forskning og utvikling. Ja ikke bare det, forskning og utvikling støttet av myndightene på energiområdet er en hovedstrategi for å få et mer konkurransedyktig næringliv som kan hevde seg i konkurranse med Asia og USA.

Jeg vet ikke om Norske Skogs prosjekt er et godt prosjekt og om det er her fremtidens nye miljøarbeidsplasser skal skapes. Men jeg synes i hvert fall en regjering som snakker så mye om grønt næringsliv som dagens regjering gjør, burde svare på henvendser fra næringslivet om hjelp til å satse.

Who's hot, who's not (2) - tre uker før valget

I løpet av uken som er gått siden jeg blogget om valget forrige søndag, er valgkampen kommet i gang i TV. Og det har den i så stor grad at man lurer på om man er blitt lei allerede. Heldigvis har Pål T. Jørgensen begynt å dra partilederne inn i sitt UFO-studio i TV2 der han dekomponerer politikken bit for bit. Kristin Halvosen ble blek både av både belysning og spørsmål om hvordan man forhandler med Taliban. TV2s utspørringer kan bli riktig interessante for flere partiledere fremover.

Hva har så skjedd av mer substansielle ting i løpet av uken som gikk? Med unntak av SVs sammenbrudd har det vel ikke skjedd så veldig mye:

Arbeiderpartiet holder tilsynelatende stø kurs. De kunne sikkert ønsket seg en enda mer alvorlig finanskrise akkurat nå, men de er i ferd med å få valgkampen dit de vil, som en duell med Siv Jensen og Fremskrittspartiet. Politikken blir så mye enklere med bare to alternativer når man selv er det ene. Og Jens Stoltenberg er som ventet TV-debattenes mester. Men det store løftet som må til for å få rødgrønt flertall uteblir så langt.

Fremskrittspartiet kan også være forholdsvis fornøyd med åpningsrunden. FrP er riktignok utsatt for veldig mye angrep både fra andre partier og pressefolk som ikke liker partiet, og har siste uke blitt konfrontert med noen avsnitt i partiprogrammet de ikke er sikre på om de er enige i lenger. Men jeg tipper dette er ting som får liten betydning. Kjernevelgerne til FrP får bekreftet partivalget når venstreorienterte journalister og kulturarbeidere kaller dem idioter. Viktigere for FrP er det at asylsøkere og innvandring har begynt å komme opp som tema i utspørringer og debatter. Det mobiliserer godt. Men de tre ukene som er igjen kommer garantert til å bli knalltøffe for Siv Jensen, med kontinuerlige angrep fra alle kanter. Så langt har hun klart seg godt.

Høyre bør også være fornøyd. Partiet var på vei under ti prosent, men har klart å snu trenden. Erna Solberg har overrasket positivt i debattene, og Høyres favorittemaer, skatt og skole, er med i diskusjonen. Skattedebattene er heller ikke walkover for de rødgrønne slik det var for fire år siden. Men fortsatt er oppslutningen historisk lav på meningsmålingene og det må vel et slags mirakel til for å gjøre noe vesentlig med dette. En ting som kan hjelpe Høyre er mer motvind for FrP.

Sist skrev jeg at Venstre og KrF ikke hadde kommet i gang med valgkampen. Det har de gjort nå, og på en positiv måte. Både Høybråten og Sponheim har gjort det godt i partilederdebattene. Og begge har fått oppmerksomhet om saker som minner kjernetroppene om hvorfor partiene finnes. Venstre har for eksempel lagt fram tiltak for nyskaping og innovasjon, og minnet om hvorfor de ikke vil sitte sammen med FrP i regjering. Utfordringen til både Venstre og KrF blir å holde på interessen i tre uker til.

Senterpartiet har havnet i skyggen av Arbeiderpartiet og SV. Og Navarsete har som fersk partileder en særlig stor utfordring i å klare debattene og utspørringene. I debattene virker det som hun vil si noe om hele partiprogrammet hver gang hun har ordet. Men utspørringen i NRK gikk bra, og alt i alt tror jeg SP skal være fornøyde.

Det ene virkelig avgjørende som har skjedd denne uken er sammenbruddet i SVs valgkamp i partilederdebatten på TV2. Noe som ble ettertrykkelig slått fast i en av tidenes beste partilederutspørringer i regi av Pål T. Jørgensen dagen etter.

For fire år siden serverte SV varm laks og kylling til pressen og la fram et forslag om gratis varm skolemat. Det gikk helt galt fordi de ikke hadde regnet ut hva det ville koste å servere elever det man serverer journalister. I år er det fire år gamle påstander om hvor lett det er å avskaffe fattigdom som har sporet av SVs valgkamp. For fire år siden gikk SV tilbake fra 12,5 til 8,8 prosent ved valget. Men da kom SV inn i regjering for første gang med fem statsråder. I år kan også dette forsvinne når velgerne blir borte.

Nå har riktignok SV prøvd å unnskylde et eller annet. Men noen har gått litt surr i om det er en innrømmelse eller en unnskyldning som er riktig reaksjonsmåte når man har sagt at politikk er lett når det egentlig er vanskelig. Jeg tror en uforbeholden innrømmelse av at dette med tiltak mot fattigdom er komplisert kanskje kunne fungert. Og den innrømmelsen kunne godt kommet før valgkampen begynte, for det lå jo i dagen at SV ville bli konfrontert med sine gamle uttalelser om fattigdom. (I den grad noen fortjener en unnskyldning må det være Kjell Magne Bondevik som ble utsatt for ufortjent kritikk for fire år siden. Men det å unnskylde noe som helst overfor Bondevik er nok enda vanskeligere for Kristin Halvorsen enn å oppheve tyngdekraften).

I stedet kom det en slags partiintern unnskydning til Karin Andersen og Jarl Ovesen i et lite møterom på Stortinget. Denne pussige reaksjonsformen skyldes nok venstresidens (i betydningen til venstre for sosialdemokratiet) "godhetshegemoni", der man per definisjon er best på alt som handler om rettferdighet, fordeling og fattigdom. Lykkes man ikke er det ikke feil politikk eller dårlig moral, det er fordi man ikke har jobbet hardt nok. Det blir ikke lett å overbevise velgerne om at det er så enkelt en gang til.

Blir oppgangen en U, V eller W?

Det kan virke som den bratte nedgangen er over. Finanskrisens dramatiske fall har stoppet opp og noen økonomier viser vekst i BNP-tallene igjen. Også i Norge var det vekst i BNP sist kvartal etter to kvartal med nedgang. The Economist skriver:

"It has been deep and nasty. But the worst global recession since the 1930s may be over. Led by China, Asia’s emerging economies have revived fastest, with several expanding at annualised rates of more than 10% in the second quarter. A few big rich economies also returned to growth"

Men hvor robust er egentlig denne veksten? Det er mye som ikke er tilbake til normalt igjen, for å si det forsiktig. The Economist minner om at det amerikanske boligmarkedet er i alvorlige problemer fortsatt. Og minner oss samtidig om at når regjeringenes krisepakker i form av skatteinsentiver til boligkjøp og bilkjøp, og offentlig støtte for å få fart i byggenæringen tar slutt etter hvert. Da må det være en privat sektor der som er friskmeldt og er klar til å ta stafettpinnen videre. Hvis ikke vil en frisk V-formet oppgang bli til en langtrukken U. Eller like ubehagelig: en tilsynelatende sprek V blir til en smertefull W. Eller for å sitere lederen i The Economist:

"Yet a rebound based on stock adjustments is necessarily temporary, and one based on government stimulus alone will not last. Beyond those two factors there is little reason for cheer. America’s housing market may yet lurch down again as foreclosures rise, high unemployment takes its toll and a temporary home-buyers’ tax-credit ends. Even if housing stabilises, consumer spending will stay weak as households pay down debt. In America and other post-bubble economies, a real V-shaped bounce seems fanciful. Elsewhere, it will happen only if vigorous private domestic demand picks up the baton from government stimulus. In Japan and Germany, where joblessness has further to rise, that seems unlikely any time soon. The odds are better in emerging economies, especially China. But even there an array of reforms, from a stronger currency to an overhaul of subsidies, is needed to boost labour income and encourage consumption. Until that shift takes place, the global recovery will be fragile and probably quite feeble. A gloomy U with a long, flat bottom of weak growth is the likeliest shape of the next few years."

Helen Keller og hennes lærer på YouTube

Noen har for første gang lastet opp et filmklipp til YouTube der døvblinde Helen Keller og hennes lærer Anne Sullivan forklarer hvordan de utviklet en metode som gjorde at Helen Keller kunne kommunisere med verden rundt. Det sies at klippet er fra 1930, og siden Anne Sullivan døde i 1936 må det i hvert fall være fra tidlig på 30-tallet. Det er etter hvert mange generasjoner som har lest om, lært om og blitt inspirert av Helen Keller og hennes lærer. Derfor er det sterkt å se hovedpersonene på YouTube på egen PC (tips via Boing Boing og Open Culture).

iPhone tar ledelsen mot speilrefleks på Flickr

Flickr er verdens største nettsted for deling av bilder (og i disse valgkamptider svært populært blant politiske partier som vil pushe bilder av sin partileder ut til opinion og media). Det Yahoo-eide Flickr er en gratis tjeneste som gir fotoentusiaster mulighet til å vise fram bildene sine til hele verden.

Flickr fører en realtime statistikk over hvilke kameratyper som har tatt alle bildene som blir lastet opp. Denne kan man selv studere på Camera Finder på Flickr. Flickr har alltid vært et nettsted for avanserte hobbyfotografer, som gjerne har et speilreflekskamera fra Canon eller Nikon. Men nå har Canon EOS mistet posisjonen som største kamera på Flickr til iPhone. LA Times reflekterer litt over dette og hva det betyr:

"But the Rebel's dethroning doesn't seem to indicate a major consumer shift away from professional-quality cameras. Rather, it's more of a shift in the battle among cellphone cameras, in favor of the iPhone, as well as a change in how people share digital photos. Apple's smart phone has outpaced the share of user uploads compared to other camera phones. The Nokia N95 holds a distant second, followed by a couple of BlackBerry models. IPhone users are notoriously heavy consumers of mobile Internet -- in some cases, surpassing the amount of time they spend surfing the Web on their computers. That could mean they're apt to share the photos they take on more websites, rather than suggest that the phone's camera is supplanting more powerful devices."

Det er med andre ord ikke en bevegelse bort fra gode speilreflekskameraer vi ser. Det vi ser er en endring i måten folk bruker mobiltelefonen. iPhone er en sosial mediemaskin. Den største i en ny bølge av internettilkoblede dingser som gjør alt du trenger for å være på Facebook, blogg, Flickr, YouTube og Twitter. En av konsekvensene er at volumet av bilder på Flickr og videoer på YouTube vil øke enda raskere. Og at enda flere mennesker vil bli produsenter.

Spillselskap spår hvem som vinner valget

Hegnar Online skriver i dag om oddsen spillselskapet Unibet har satt på ulike utfall av stortingsvalget i september. Og det blir interessant å se om det er politiske kommentatorer eller spillere som er mest treffsikre når det gjelder å spå valgresultater.

Hva er det så Unibet og deres spillere sier om valgresultatet? For det første sier de at det klart mest sannsynlige er at Jens Stoltenberg er statsminister 1. november. Satser du en krone på Jens får du kr 1,45 tilbake. Satser du på at Siv blir statsminister får du fire kroner tilbake og satser du på Erna får du åtte kroner tilbake.

Men selv om spillerne tror Jens blir statsminister tror de også at de rødgrønne partiene taper valget. Satser man en krone på borgerlig flertall får man kr 1,50 igjen hvis dette blir utfallet. Satser man en krone på rødgrønt flertall får man kr 2,40 tilbake. Klar seier til de borgerlige med andre ord, men med Jens som statsminister.

I tillegg kan man spille på valgresultatet for de ulike partiene, ved å satse penger på om partiene får en oppslutning over eller under et forhåndsbestemt nivå. Ut fra den oversikten kan vi lese at et flertall tror Senterpartiet kommer over 5,5 prosent, mens et lite flertall tror Venstre havner under 5,5 prosent. Arbeiderpartiet klarer en oppslutning på 32,5 prosent, mens SV ikke klarer å oppnå 7,5 prosent. Høyre kommer over 13,5 prosent. Men et solid flertall mener at FrP ikke kommer over 26,5 prosent.

Ville spekulasjoner eller treffsikre spådommer ved hjelp av markedsmekanismer? Det blir spennende å se.

Venstres 15 punkter for et nyskapende Norge

Jeg ble akkurat gjort oppmerksom på at Venstre har lagt fram en 15-punkts plan for et nyskapende Norge. Tiltakene handler om, slik man har lært seg til å forvente fra Venstre, små bedrifter, gründere, nyskaping og innovasjon. Bra temaer som burde få mer plass i valgkampen.

Det er dessuten ganske bra timing å legge dette fram ved staten av NHOs Småtinget som starter i kveld og fortsetter med partidebatter og møter mellom politikere og bedrifter i hele morgen. Man finner en tosiders utgave av dette utspillet her i et tekstdokument.

Kortversjonen av de 15 punktene til Venstre er slik:

1. Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende.

2. Innføring av en KapitalFUNN-ordning (”Business Angels”)
3. Økte og mer miljøvennlige avskrivningssatser.

4. Reduksjon av trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende.

5. Bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende
6. Lettelser/betinget fritak i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

7. Egen (og forenklet) aksjelov for de minste bedriftene.
8. Reduksjon i gebyrene til Brønnøysundregistrene.

9. Økte fribeløp ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

10. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

11. Gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN
12. Øke samtlige beløpsgrenser og timegrenser i SkatteFUNN-ordningen.

13. Opprette et eget halvstatlig investeringsselskap Klimatek for investering i og utvikling av klimateknologi.

14. Oppdeling av Innovasjon Norge for å sikre knoppskyting og utvikling av nye bærekraftige bedrifter i hele landet, uansett postadresse.

15. Et mer fleksibelt arbeidsliv

Jeg synes generelt at dette er meget bra tiltak. Flere av tiltakene har som mål å styrke sikkerhetsnettet for gründere som vil ta risiko og satse på å starte bedrift. Noen forslag er forenklingstiltak for å redusere rapporteringskrav og skjemavelde. Og noe er fornuftige tiltak for å gi virkemidlene som støtter utvikling av kunnskapsbasert næringsliv en mer moderne innretning. Det gjelder for eksempel forslaget om å skille innovasjonspolitikk og distriktspolitikk ved å dele Innovasjon Norge.

Og så er jeg spesielt glad for at Venstre vil bruke insentiver som spiller på lag med markedet og fremmer privat eierskap i småbedrifter. Det gjelder for eksempel forslaget som en KapitalFUNN-ordning, et skatteinsentiv for privatpersoners investeringer i små oppstartsselskaper som gjerne er helt avhengige av midler fra såkalte "Business Angels" (også kalt "family, fools and friends") i en veldig tidlig fase. På samme måte vil forslagene om å styrke SkatteFunn øke bedriftens mulighet til å satse mer på forskning og innovasjon.

Det er også klokt å utforme avskrivningsregler for investeringer i ny teknologi slik at de fremmer miljøinvesteringer. Når bygningsmassen i Norge står for en stor del av energibruken og bedre teknologi finnes, er det jo et viktig poeng at vi må finne bedre mekanismer for å fremme miljøriktige investeringer. Dette er bra for miljøet, bra for de som eier produksjonsanlegg og bygg, og bra for de som utvikler ny miljøteknologi.

Derfor skal Venstre ha ros for å bruke valgkampen til å fremme konkrete tiltak for å styrke nyskaping og innovasjon i privat sektor.

- Spotify omsetter som en liten pizzeria

Spotify omsetter i følge svenske Dagens Industri for mindre enn en liten pizzeria, mens tapene er på høyde med betydelig større bedrifter:

"Det är Spotifys svenska bolag vars årsredovisning för 2008 kommit in till Bolagsverket. Där står det klart att Spotify, som i Financial Times nyligen värderades till nära 2 miljarder kronor, blöder. Omsättningen på 725.000 kronor är lägre än en mindre pizzerias och täcker inte på långa vägar kostnaderna på knappt 33 Mkr. Resultatet blev minus 31,8 Mkr, att jämföra med minus 16 Mkr för 2007."

Kostnader på 33 millioner og inntekter på 725 000 er ganske spesielt. Særlig når en stor emisjon nylig verdsetter selskapet til 1,5 milliarder kroner. En ny dot.com boble? Eller starten på noe virkelig stort?

Nå skal det vel også nevnes at dette var Spotifys resultat i 2008, et år da de neppe prøvde å få særlig mye inntekter heller. Vi må vel anta at både reklameinntekter og betalte abonnementer i 2009 er høyere. Likevel må det være et tankekors at andelen som vil betale er svært liten i forhold til de som velger å høre gratis musikk med reklame. I følge Dagbladet er det bare 0,7 prosent som betaler selv om månedsprisen for et abonnement er latterlig billig, bare 99 kroner i måneden.

Det er mye pent å si om slike tjenester som Spotify. De er enkle og brukervennlige og de gir forbrukere mulighet til å prøvelytte på ny musikk på en legal måte. Jeg er selv en av de få betalende abonnentene og har tro på at en abonnementstjeneste for musikk på mobiltelefon kan ha mye for seg. Men at Spotifys reklamebaserte modell skal løse musikkindustriens utfordringer med piratkopiering er dessverre naivt. Kundene må betale noe. Og man må tjene mye mer penger enn en liten pizzeria. The Economist skrev om dette i slutten av juli og konkluderte med at reklamefinansiert musikk bare kan være en del av svaret:

"At present a little more than 40,000 Spotify users pay a monthly subscription to obtain better sound quality and avoid advertisements—a puny number compared with the 6m who have installed the free application. The company sorely needs to raise the proportion of premium subscribers."

Who's hot, who's not - fire uker før valget

Det er nå nøyaktig fire uker igjen til valget og valgkampen har så vidt kommet i gang. Noen har vært hyperaktive i hele sommer, med begrenset effekt. For det er de neste fire ukene som vil avgjøre.

Og det som gjelder er ikke først og fremst å vinne debatter. De viktiste er at sakene der partiet har stor troverdighet dominerer mediebildet. Det spiller stor rolle om det er arbeidsløshet, skatt eller innvandring som blir diskutert rundt lunsjbordene på jobb.

Valgforskerne mener at rundt halvparten av befolkningen bestemmer seg for hva de skal stemme i løpet av valgkampen. De skal overbevises med alle midler og i alle kanaler. Både nye og gamle medier tas i bruk. Noen spretter opp på hustak med rare plakater (foto lånt fra Jonas sin nye Twitterside).

Som i Formel 1 er det i politikken noen startspor som er bedre enn andre, og startsporet man vinner er basert på hva som har skjedd i valgperioden og ved inngangen til valgkampen. Hva er så partienes inngansposisjoner ved begynnelsen av denne valgkampen? Jeg skal gi en høyst subjektiv vurdering, og fordi dette kan skifte raskt vil jeg komme med en oppdatert vurdering en gang i uken fram til selve valgdagen. Det skulle bli fem ganger totalt.

God start på valgkampen: Arbeiderpartiet, FrP og Høyre. Arbeiderpartiet ligger rundt 30 prosent ved inngangen til valgkampen og er partiet som nå bærer det rødgrønne prosjektet. Selv om de vet de kan regjere også uten SV og SP, virker det som Arbeiderpartiet er mest opptatt av å synliggjøre enighet mellom de tre partiene. Og AP har fått debatten akkurat dit de ønsker ved å hevde at FrP i regjering er eneste alternativ. APs partiorganisasjon er erfaringsmessig så sterkt at de kan vokse ytterligere i valgkampen. Men Jonas Gahr Støres drøm om 40 prosent er nok langt utenfor rekkevidde.

FrP bør også være svært fornøyde. De er for første gang APs hovedmotstander og ligger på et historisk høyt nivå ved inngangen til en valgkamp. Målinger lokalt, blant annet i Finnmark og Rogaland viser at FrP er største parti. I Nord Norge er vi i ferd med å få et topartisystem. Det som muligens er et tankekors for FrP er at de ser ut til å slite i noen av sine gamle kjerneområder i og rundt Oslo. Men hvis Siv Jensen lykkes alle andre steder i landet går dette bra likevel. Og i den første store testen, TV-duellen med Jens Stoltenberg på TV2, var Jensen like god som Jens. Noe FrP har mest grunn til å være fornøyd med.

Jeg setter også Høyre på listen over partier med en god start. Noen vil sikkert protestere på dette, men jeg mener at Høyres utgangspunkt tidligere i år var så katastrofalt at det er godt gjort å være såpass positivt profilert som Høyre er nå. Det er til og med litt skattedebatt i denne valgkampen. Flere meningsmålinger viser fremgang, og et Høyre som er mer jevnbyrdig med FrP enn vi har sett siden kommunevalget for to år siden. Og det hjelper at alle målinger nå viser borgerlig flertall.

Problemer ut fra start: SV og Senterpartiet. SV og Senterpartiet sliter med å finne sin egen profil i denne valgkampen. Arbeiderpartiet tar det meste av æren for det rødgrønne prosjektet. Samtidig må SV og SP ta imot kritikk for ting som ikke går så bra, spesielt på områder partiene har som sine hjertesaker, som miljø- og distriktspolitikk. Og problemet er at når man har vært med på det samme laget i fire år, er det ikke noen enkel vei til en helt selvstendig profil nå i valgkampen. Man kan ikke være for kritisk til sitt eget regjeringsprosjekt heller.

Senterpartiet opplever at selv mandatet i Hedmark er utsatt. Og SV gjorde et elendig valg i 2005 og risikerer nå å miste sine representanter også i Buskerud, Vestfold, Hedmark, Nord Trøndelag, Rogaland og Østfold. Det er ennå for tidlig å avskrive disse to partiene. Senterpartiet pleier dessuten å gjøre det bedre i valg enn på meningsmålinger. Men både SP og SV har et akutt behov for at denne valgkampen blir tilført noen nye hovedsaker.

Ikke helt i gang: Venstre og KrF. Både Venstre og KrF har havnet i skyggen så langt i valgkampen. Og hvis ikke de evner å sette seg selv på kartet med noen egne hjertesaker vil de forbli i skyggen. På den annen side skaper den politiske situasjonen noen interessante profileringsmuligheter for nettopp disse partiene, de er tross alt ikke tynget av en litt utmattende regjeringsdeltagelse slik de var for fire år siden. I dag kan begge partiene posisjonere seg slik at de blir et slags alternativ til hoveddebatten mellom AP og FrP, der de peker på noen alternative problemstillinger det er langt viktigere å bruke tid på. Kanskje mange er klar for akkurat det etter fire uker med Siv og Jens.

Europeisk valghøst

Sveriges utenriksminister Carl Bildt skriver i dag på bloggen sin om "Spännande europeisk höst", om alle valgene som skal foregå i Europa denne høsten. Og det er jo greit å bli minnet om at det ikke bare er i Norge det foregår valgkamp:

Tyskland har tre delstatsvalg allerede 30. august og forbundsdagsvalg 27. september. Sist Tyskland valgte nasjonalforsamling fikk ingen blokk flertall, og det ble storkoalisjon. Denne gangen har Bundeskanzlerin Angela Merkel bra medvind, mens sosialdemokratene er i krig med seg selv. Og det liberale FDP kan komme på vippen. Ganske interessant at finanskrisen fører til at velgerne i Tyskland vil ha en mer liberal økonomisk politikk.

Samme dag er det parlamentsvalg i Portugal, et land der finanskrisen har rammet hardt og der valgresultatet mest sannsynlig vil innebære en politisk dreining til høyre. 10. oktober er det valg i Tsjekkia, der er et hovedspørsmål er hva velgerne synes om at opposisjonen veltet sentrum-høyre regjeringen midt under det tjekkiske formannskapet i EU i mars i år.

Og i Irland er det folkeavsteming om EUs nye kontitusjon 2. oktober. Mye har skjedd både i EU og i Irland siden sist det var folkeavstemning om EU i juni i fjor (Irlands BNP har for eksempel falt 10 prosent fra i fjor). Og mens den irske regjeringen er blitt mer upopulær har sannsynligvis EU blitt mer populær av all finansturbulensen. For hva skulle Irland gjort uten en felles valuta? Blitt et nytt Island?

Og så er det naturligvis Storbritannia, der det sist var valg i mai 2005. Et nytt valg må finne sted innen det er gått fem år, så det kommer enten i høst eller mest sannsynlig til våren. Britisk politikk vil etter skandalene det siste året oppleve noen av de største utskiftningene i historien i begge partier. En ny generasjon konservative skal ta opp arven. Denne helgens meningsmålinger gir de konservative en ledelsen på omlag 42 % vs 28 %, noe som er identisk med Margaret Thatchers historiske valgskred i 1983.

Grønn eksport slår alle rekorder - i Danmark

Danmark befester rollen som ledende miljønasjon. Ikke bare er København vertskap for det store globale klimatoppmøtet i desember. Danmark er også blitt ledende når det gjelder eksport av miljøteknologi. (Bilde: Vestas)

Verdien av eksporten av miljøteknologi er i ferd med å passere eksportverdien av landbruksvarer, som til nå har vært Danmarks største eksportnæring. I følge nettavisen Business.dk:

"Energiteknologi er tæt på at slå fødevarer som Danmarks største eksporterhverv. Den grønne eksport nåede sidste år 64 mia. kr. Ambitionen om at gøre Danmark til et af verdens førende lande på det energiteknologiske område ser nu for alvor ud til at give kontant gevinst. Danmarks eksport af vindmøller, termostater, pumper og andre energiteknologier skød nemlig mod nye højder i 2008."

Nå er man likevel ikke helt uten bekymringer for fremtiden. Noen mener at Danmark satser alt for ensidig på vindteknologi og dermed går glipp av muligheten til en langt bredere satsing på "clean tech":

"Virksomhederne peger blandt andet på, at man i Danmark ikke er god nok til at udnytte potentialet i teknologier som bølge- og solenergi, ligesom man ikke får nok ud af rådgivningssektoren."

Kanskje har denne utfordringen i Danmark en slags parallell i Norges ledende posisjon på olje og gass. Det er åpenbart riktig å satse tungt på forskning og innovasjon der man allerede er ledende. Det er slik man trekker til seg enda flere internasjonale deltagere i klyngen. På den annen side er det risikabelt å satse alt på et kort og bli helt avhengig av en enkelt næring eller teknologi. Man kan ikke bare satse på dagens næringsliv, man må satse på noen fremtidige vekstnæringer også.

The Political Compass - enda en todimensjonal valgtest

Etter å ha blogget om The Political Spectrum Quiz i forrige innlegg, fikk jeg et par tips (takk til blogger Per Henrik) om en annen todimensjonal politisk test som heter The Political Compass. Resultatet mitt er limt inn til venstre. Jeg er omtrent på samme sted i matrisen i begge tester.

Men spørsmålene som leder fram til resulatet er litt ulike. Jeg synes, som jeg nevnte i forrige innlegg, at den andre testen var for dominert av amerikanske verdiproblemstillinger langs den vertikale aksen til å være helt relevant i Norge. Det er ikke tilfelle her, noe som gjør at den burde gi et riktigere bilde av et norsk og europeisk politisk landskap.

Litt kritisk er jeg likevel. Jeg synes noen av spørsmålene har litt politisk slagside eller stiller opp kunstige motsetninger (av typen enten bra for multinasjonale selskaper eller bra for menneskeheten). Nå hevder de i sin FAQ at denne måten å stille spørsmål er helt bevisst og at den er like politisk vridd i alle retninger. Så da er det vel i orden.

En annen interessant ting ved denne nettsiden er at de har satt inn politiske partier i ulike land i skjemaet slik at man kan sammenligne seg med dem. Der vil man se at Barack Obama og Hillary Clinton er i den blå ruten litt over og til høyre for midten, mens Republikanerne er helt øverst i høyre hjørne. I Tyskland og Canada er venstresiden stort sett nede og litt til venstre i matrisen, mens høyrepartiene er litt over streken og til høyre. I UK er de to store partiene omtrent like langt til høyre, men de konservative er litt mer liberale.

En oversikt over EU-landenes regjeringer viser at nesten alle er i den blå ruten oppe til høyre, Unntakene Danmark, Nederland, Finland og Sverige som også er til høyre, men nede i det liberale hjørnet, den samme ruten som meg. Noe jeg tror er riktig ut fra det jeg vet om europisk politikk. Så kan man jo lure på hvor de norske partiene passer inn her.

Mat for politiske nerder - en todimensjonal velgertest

Jeg har prøvd de fleste valgtestene i de ulike nettavisene etter hvert. Min personlige favoritt så langt har vært Aftenpostens Valgomat, men partitesten i Stavanger Aftenblad, Velgerguiden i VG, partitesten i TV2 og partitetsten i Nettavisen er også verdt å prøve.

Disse testene er laget med utgangspunkt i de ferske partiprogrammene og forteller hvor nær du står partiene i noen utvalge enkeltsaker. De sier langt mindre om din grunnleggende ideologiske plassering. En bedre måte å teste akkurat det er å ta The Political Specrum Quiz. Her måles man langs fire akser: økonomisk spørsmål, utenrikspolitikk, sosiale spørsmål og kulturell identifikasjon. Din endelige plassering illustreres som et kryss i en todimensjonal matrise.

Blir alle i Norge sosialdemokrater med en slik amerikansk målestokk? Vel, ikke helt. Mitt resultat ser dere over. Lars Arne Ryssdal, tidligere statssektretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også lagt ut resultatet sitt på bloggen. Han er nesten på samme sted i matrisen som meg, litt nedenfor og litt til høyre for midten. Jeg vil tippe at mange norske sosialliberale og sosialdemokrater vil plassere seg nede og litt til venstre for midten. Et par SVere jeg kjenner som har lagt resutatene sine på Facebook plasserer seg lenger ute til venstre. Logisk nok.

Det er interessant at en amerikansk test av politisk standpunkt virker i Norge når det gjelder en høyre-venstre akse og man måler holdinger til økonomi og utenrikspolitikk. Langs den vertikale aksen tror jeg spredningen i Norge er mye mindre enn i USA. Jeg vil tippe at få havner i øvre del av matrisen og at forklaringen er at norske velgere flest er kulturliberale enten de er til høyre eller venstre for midten. Vi mangler en stor kulturkonservativ høyrefløy og det er ikke mange i Norge som er for dødsstraff, for lovfestet rett til å bære skytevåpen eller for undervisning i "intelligent design" i skolen. Så her bommer flere av spørsmålene i forhold til hovdkonfliktene i et norsk politisk terreng.

Tror jeg. Jeg må jo ta et forbehold om at jeg kan være blendet av et slags urbant kulturliberalt grunnsyn som ikke er representativ for det reelle mangfoldet i verdisyn som finnes rundt om i Norge. Og hvis hvis noen der ute har sett andre tester av denne typen som er bra må dere si fra. Det er bra terapi for politiske nerder å finne sin plassering.

En regjeringserklæring for kunnskapslandet Norge

Det er kanskje litt tidlig å slå det fast. Men jeg har en sterk mistanke om at forskning, høyere utdanning, innovasjonspolitikk og andre temaer som har med Norges rolle som kunnskapsnasjon vil få en beskjeden plass i valgkampen. Det ligger liksom i kortene når media legger opp til tretten dueller mellom Siv og Jens før valgdagen at det blir andre hovedtemaer.

Problemet med dette, og som jeg også har skrevet litt om i Dagsavisen i dag, er at vi risikerer å få en politisk debatt som unngår de største og viktigste langsiktige temaene. Og det i en tid der globalisering og teknologiutviklingen gjør at konkurransen er tøffere enn noen gang og der andre land prioriterer forskningspolitikk og kunnskapspolitikk høyt som strategi for å skape fremtidens næringsliv. John Vigrestad i Norsk Industri er også opptatt av dette i et innlegg på bloggen sin.

Dette handler om hvordan vi skal skape rammebetingelser for et sterkere og mer kunnskapsbasert næringsliv som kan møte globaliseringen gjennom mer innovasjon og kompetanse. Og det handler om hvordan vi skal trappe opp satsingen på forskning i Norge, slik av vi kommer minst på linje med landene rundt oss, og hvordan vi skal stimulere etter- og videreutdanning slik at vi forvalter menneskeressursene vi har bedre. Dessuten handler det om hvordan vi skal modernisere og forbedre offentlig sektor slik at den kan konkurrere om kompetanse og arbeidskraft i møtet med eldrebølgen. Vi har mye statlige penger i Norge, men det helper ikke å ha penger hvis man ikke har kompetent og motivert arbeidskraft.

Abelia har laget et forslag til regjeringserklæring for kunnskapslandet Norge med 50 konkrete tiltak som vi mener vil bidra til at Norge går i en slik retning hvis de blir fulgt opp i neste fireårsperiode. Dokumentet har kommet til i en prosess sammen med kunnskapsbedriftene som er medlemmer i Abelia. De har diskutert og beskrevet hvordan de mener norsk kunnskapspolitikk burde se ut. En del av prosessen var Abelias sommerkonferanse i juni der Bård Vegar Solhjell, Lars Sponheim, Ola Borten Moe, Anders Anundsen, Torbørn Røe Isaksen, Inger Lise Hansen og Gorm Kjernli svært engasjert diskuterte forslagene som kom opp.

Hvorfor "regjeringserklæring"? Vel, det er i en regjeringserklæring de viktigste sakene havner. De sakene i partiprogrammene som er så viktige at partiene har tenkt å gjennomføre dem. Sakene som ikke havner i en regjeringserklæringer etter valget er det mye mindre sjanse for at noen vil gjennomføre. Derfor må tiltakene som styrker Norge som kunnskapsnasjon løftes fram og plasseres i en regjeringserklæring for neste fireårsperiode. Uansett hvem som vinner.

Nå skjønner jo Abelia også at norsk politikk må handle om mer enn det som står her. Om veier, forsvar og asylsøkere. Abelia begrenser seg til å mene noe om det som berører kunnskapssamfunnet og næringspolitikken mer direkte. Men til et sentralt kapittel om kunnskapssamfunnet i en ny regjeringenerklæring er det mange gode tiltak. De er dessuten gratis og kan benyttes både av rødgrønne og borgerlige partier som trenger konkret politikk.

Hvor takknemlig må man være?

Jeg er veldig takknemlig over å bo i Norge. Det er mange steder i verden som er mindre hyggelige. Da tenker jeg på forhold som demokrati og ytringsfrihet, på velferdsstatens sikkehetsnett og på muligheten til å drive næringsvirksomhet. Mye er fint i Norge.

Men er det slik at noen grupper burde gi uttrykk for litt ekstra takknemlighet til velferdsstaten for at politikere skal høre på dem? For eksempel bønder? De kronisk syke? Eller de spesielt rike? Og hva med gründere som kan bli rike? Burde ikke de være ekstra takknemlige fordi de får lov til å prøve?

Når statsminister Jens Stoltenberg utfordrer de rike og etterlyser en ekstra stor takknemlighet for den norske velfersstaten i Dagens Næringsliv reiser det noen interessante problemstillinger. Stoltenberg er inne på et viktig næringspolitisk poeng: Velferdsstaten kan bidra med en risikoavlasning som gjør at det kan være litt lettere å ta valget om å bli en eier og gründer, og satse egne penger på å bygge bedrift. I følge VG sier Jens Stoltenberg:

"Velferdssamfunnet gjør at folk tør å satse. Det er mulig å satse fordi man vet at det ligger et godt sikkerhetsnett og velferdsgoder i bunn for alle.".

Generelt er jo dette slik det bør være, men det er et par problemer med denne logikken når vi anvender den på det som er dagens næringspolitikk i Norge:

For det første er det ikke riktig at Norge er bedre til å risikoavlaste private investorer og næringsdrivende enn andre land. Jo, vi har generelt bra velferdsordninger. Trygdeordninger, barnehager og gratis helse er utvilsomt viktig. Men vi har også en særnorsk formueskatt som gjør at man må betale skatt uavhengig av om man har et overskudd eller ikke. Skatt og arbeidsgiveravgift på opsjoner fungerer på samme måten. Man betaler skatt på inntekter man kanskje kan komme til å få, men ikke har i dag. Slike skatter rammer ikke de superrike hardest, men alle de vanlige store og små næringsdrivende som utgjør det store flertallet.

For det andre er sikkerhetsnettet i den norske velferdsstaten utformet slik at det er uavhengig av om du driver bedrift eller ikke (det er vel litt færre ordninger man har tilgang til som næringsdrivende). Det gjør at alt for få tør å satse å å starte bedrift. Burde så de som lykkes etter all denne harde jobbingen stå i en spesielt stor takknemlighetsgjeld til den norske stat i forhold til de som får ytelser uten å ha prøvd? Ikke virker det som regjeringen er særlig glad for at folk blir veldig rike. Og ikke gjør den noe aktivt for å oppnå det. Heller tvert imot vil mange si. Og det er vel ingenting som tyder på at det er mye vanskeligere å bli rik i andre land. Da er det kanskje litt spesielt å kreve øremerket takknemlighet.

Denne logikken dratt et skritt videre gjør jo at også gründere som prøver å bli rike bør være takknemlige fordi velferdsstaten lar dem få lov til å prøve. Nå tror jeg gründere flest er klar over hva velfersstaten kan og ikke kan bidra med. Men de jeg snakker med hopper ikke akkurat av begeistring over at det de driver med er så høyt prioritert av statsminster og finansminister. De opplever at de tar mye risiko og at jevnaldrende de gikk på skole sammen med både arbeider mindre og tjener mer. De har valgt det selv, og kunne satset på noe annet enn å bli gründere. Men man kan jo lure på om samfunnet egentlig stimulerer entreprenørskap og eierskap nok når så mange opplever at oppsiden er så liten i forhold nedsiden at de lar være å prøve.

Jeg er som sagt takknemlig over å bo i Norge og over et godt sikkerhetsnett. Men jeg er også takknemlig over at det er gründere, eiere og bedrifter som investere penger og bygger næringsliv. Uten at disse tjener penger er ikke velferdsstaten mulig.

Fornebu og Storøya rundt på sykkel

En lørdag i august med nydelig vær er en bra anledning til å reklamere litt for de flotte sykkelmulighetene på nye Fornebu. Finanskrisen har lagt en viss demper på tempoet i boligbyggingen, men sykkelstier, badestrender, idrettsmuligheter og lekeplasser er det mengder av.

I vinter skrev jeg her på bloggen om hvor flott det er å ha svømmehall som nabo når det er vinter og kaldt. Men det er nå om sommeren dette området virkelig er attraktivt. I fjor var det ti år siden flyplassen stengte, men det er først nå de siste par årene vi virkelig begynner å se resultatene av de kommunale investeringene som er gjort for å utvikle området. Jeg har ikke hatt sykkel siden jeg sluttet i videregående skole for 25 år siden. Men med omgivelser som dette måtte jeg kjøpe ny Gekko Flight med karbonramme i fjor vår og komme meg ut på tur med jentene.

En kort og familevennlig rundtur på Fornebu og Storøya kan for eksempel begynne ved Hundsund Grendesenter (ungdomsskole, kunstgressbaner, svømmehall m.m.) i det sørvestlige hjørnet av "nye" Fornebu, på veien mot Snarøya og Langodden, der Gate Gourmet holdt til da det var flyplass. På grunn av boligbygging ved Hundsund er det enklest å sykle (det finnes sykler til utlån hvis man ikke har med selv) opp bakken til spydkasterstatuen i rundkjøringen ved Hangar 4. Der skal Fornebu Senter en gang bygges, men det er fortsatt bare planer.

Derfra sykler man vestover inn mot Storøya. Har man tid kan man jo stikke innom visningssenteret for boligområdet ved Hundsund som ligger inn til venstre bak den gamle rusegropa. Et av Snarøyas flotteste områder, der de første nye beboerne flytter inn på slutten av året. Når finanskrisen slipper taket skal det etter hvert bygges over 400 nye vestvendte boliger innerst i Hundsund og Koksabukta.

Storøya er et stort og flott område. Arealmessig omtrent like stort som Kalvøya. Storøya skal være friområde uten noen begyggelse. Det var her den store rullebanen gikk da det var flyplass. Nå er det et det blitt tilbakeført til et stort friområde. Og ytterst i på spissen i vest ligger Storøyodden Badeplass, med en stor sandstrand der det er god plass selv om det kommer mye folk på varme dager. En kiosk er det der også, med is og kald drikke. Den er åpen hver dag i skoleferien og i helgen resten av sommeren. Fordi Storøya er helt bilfritt er dette området barnevennlig og helt ideelt for syklende.

En runde som gir litt variasjon er å sykle via kyststien langs Koksabukta Naturreservat, ned til badestranden på Storøya og så kan man følge den brede grusveien opp igjen til nye Storøya Grendesenter, der der nå er en nesten ferdig ny og flott barneskole. Eller man kan sykle stiene litt lenger nord og utforske områdene mot Storøykilen Naturreservat og ta en avstikker til Oksenøya og Lilløya før man drar videre.

Turen videre går fra Storøya Grendesenter og gjennom den nye Nansenparken, opp langs det nye vanndraget som renner fra nord til sør gjennom parken. Her er det lekeplasser, badminton- og sandvolleyballbaner på alle kanter. Man sykler over Festplasssen og videre langs bekken til flytårnet på gamle Fornebu. Her ligger Cafe og Galleri Odonata, der man på hverdager kan spise lunsj, eller man kan ta med familien til middag på søndager. Her er det dessverre stengt i ferien, men Odonata åpner igen søndag 9. august.

Rett bak ligger Stabæks flotte Telenor Arena, et stort innendørs stadionanlegg med plass til nesten 15 000 tilskuere på fotballkamp og enda flere på konsert. Onkel Blaa Pub finnes også her, den en fillial av puben på Bekkestua og er åpen bare når det er kamp.

Fra Telenor Arena snur man vestover igjen. Da kan kan man sykle sykkelveien under Snarøyeien og bort til SAS Hotellet og Fornebu Hovedgård, UMOE gruppens standsmessige hovedkontor. Herfra følger man sykkelveien langs Lysakerfjorden, forbi Telenors hovedkontor, Aker Solutions og IT Fornebu. Her kommer snart Statoils nye internasjonale hovedkontor. Det er bademuligheter og fiskeplaser på hele strekningen mellom SAS Hotellet og Sjøflyhavna, og har man lyst kan man jo ta an avstikker ut til Rolfstangen eller Halden Brygge.

Om sykkelturen tar på og man er blitt sulten eller tørst, kan man svinge en tur innom Sjøflyhavna Kro, nylig gjenåpnet med en stor og flott takterasse med utsikt ut over fjorden og mot boligområdet i Rolfsbukta. På Sjøflyhavna Kro serveres kromat, for eksempel Sjøflyburger.

Siste korte etappe går et par hundre meter tilbake til Hundsund Grendesenter. Her kan man avslutte runden med en tur i bassenget. Og hvis det er tirsdag eller torsdag kan man spise middag i skolekantinen på Hundsund Grendesenter til 60 kroner for voksne og 40 for barn.