Det kan virke som den bratte nedgangen er over. Finanskrisens dramatiske fall har stoppet opp og noen økonomier viser vekst i BNP-tallene igjen. Også i Norge var det vekst i BNP sist kvartal etter to kvartal med nedgang. The Economist skriver:"It has been deep and nasty. But the worst global recession since the 1930s may be over. Led by China, Asia’s emerging economies have revived fastest, with several expanding at annualised rates of more than 10% in the second quarter. A few big rich economies also returned to growth"
Men hvor robust er egentlig denne veksten? Det er mye som ikke er tilbake til normalt igjen, for å si det forsiktig. The Economist minner om at det amerikanske boligmarkedet er i alvorlige problemer fortsatt. Og minner oss samtidig om at når regjeringenes krisepakker i form av skatteinsentiver til boligkjøp og bilkjøp, og offentlig støtte for å få fart i byggenæringen tar slutt etter hvert. Da må det være en privat sektor der som er friskmeldt og er klar til å ta stafettpinnen videre. Hvis ikke vil en frisk V-formet oppgang bli til en langtrukken U. Eller like ubehagelig: en tilsynelatende sprek V blir til en smertefull W. Eller for å sitere lederen i The Economist:
"Yet a rebound based on stock adjustments is necessarily temporary, and one based on government stimulus alone will not last. Beyond those two factors there is little reason for cheer. America’s housing market may yet lurch down again as foreclosures rise, high unemployment takes its toll and a temporary home-buyers’ tax-credit ends. Even if housing stabilises, consumer spending will stay weak as households pay down debt. In America and other post-bubble economies, a real V-shaped bounce seems fanciful. Elsewhere, it will happen only if vigorous private domestic demand picks up the baton from government stimulus. In Japan and Germany, where joblessness has further to rise, that seems unlikely any time soon. The odds are better in emerging economies, especially China. But even there an array of reforms, from a stronger currency to an overhaul of subsidies, is needed to boost labour income and encourage consumption. Until that shift takes place, the global recovery will be fragile and probably quite feeble. A gloomy U with a long, flat bottom of weak growth is the likeliest shape of the next few years."
Det er jo morsomt med alle disse quick fix-tilhengerne, da. Greenspan løsner opp, og avverger en krise. Etterfølgende får verden se at han dermed la grunnlaget for en enda større krise.
SvarSlettNå skal denne krisen fikses med at man etter samme logikk løsner pengepolitikken enda mer, og dundrer ut en likviditet som kunne få Greenspans meritter til å ligne piss i havet. I de innledende fasene av redningsoperasjonene så jeg en oversikt over hvordan beløpene som var bevilget overgikk det ene gigantprosjektet (som f.eks. hele kostnaden ved NSASA) etter det andre. Etter hvert ble det klart at omfanget var langt større enn samtlige USAs moderne kriger.
Men frem står de, den ene etter den andre, mens de på løpende bånd friskmelder systemet.
Snodig dette med økonomi. Denne gangen skal all likviditeten ikke ta usunne veier, og den skal ikke blåse opp spekulative bobler heller.
Vi lar oss lure av at næringslivet - eller deler av det - igjen tjener penger, men glemmer å spørre om hvorfor. Kan det være at selskapene har strammet inn og sparket folk? Er det disse som skal shoppe verden tilbake til en full speed, som uansett var drevet av uholdbar belåning? Om om utlånsviljen og viljen til lånefinansiert forbruk er den samme som før, og som om de som har mistet jobben skal shoppe som de gjorde før.
Hvordan blir oppgangen? Har ikke aning, men jeg sitter med en stygg følelse av at vi om noen år vil fordømme det siste årets redningstiltak i langt krassere vendinger enn Greenspans eskapader. Jeg tror vi snakker trender som er såpass lange at det ikke gir mening om å benytte samme bokstav-terminologi som man ser brukt i pressen. Det kan. f.eks. ta lang tid - mange år - før den siste dippen i W kommer. Eller kanskje blir det snarere en speilvendt N - fulgt av en L.
Dersom verdensøkonomien hadde kapasietet til å ta et slikt løft på strak arm: hvorfor løste vi ikke verdens sultproblem en gang i 1952?
Dersom verdensøkonomien virkelig skulle ha en slik løftekapasitet; finnes det da andre tiltak som er viktigere enn å premiere moralsk forkastelig atferd og kynisk spekulasjon?
Hva er det egentlig som har skjedd - hvis vi forutsetter at økonomien retter seg opp igjen? Styatene har påtatt seg enorme forpliktelser. Dette er noe som handler om deg og meg. Disse pengene er i vidt omfang brukt til å dekke tap på investeringer som var så spekulative at investoren selv burde bære tapet (f.eks. kjøp av CDSer uten å ha den underliggende obligasjonen). I stedet gikk statene inn, slik at investorene var likvide når oppgangen kom. Et storstilt tyveri av folkets penger som foræres til den finansielle eliten.
De samme folka som skapte krisen friskmelder systemet etter at de har 'fikset' det. Det er vanskelig å få tro på sånt.
SvarSlettHva om vi er på midten av en M-syklus?
SvarSlettVi er ikke nær bunnen.
SvarSletthttp://e24.no/boers-og-finans/article3229740.ece
FIRE NYE BANKER KONKURS I USA: - Over 300 banker kollapser i år
http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1729130.ece
Minus 9.050.000.000.000 dollar
Det mest bekymringsfulle er ikke tallets nesten ufattelige størrelse - men at det er raskt voksende.
Det kan være snakk om 20 år, ikke 20 måneder, før den nedadgående trenden snur.