onsdag 22. desember 2010

Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Olje og gass er som kjent ikke-fornybare ressurser, og tar på et tidspunkt slutt. På norsk sokkel er produksjons-nedgangen allerede godt i gang. Men det investeres fortsatt mye penger i oljevirksomhet. Så mye at 2012 vil være all-time high i følge prognosen, da vil oljevirksomhetens andel av norsk BNP være 26 prosent. I 2030 vil den ha falt til 11 prosent.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) stiller i rapporten Nedbyggingen av petroleumsvirksomhten - hvor store blir utfordringene for norsk økonomi, fra november, to viktige eksistensielle spørsmål om konsekvensene av dette fallet. De er adressert i slutten av rapporten på tre korte sider fra side 46-49 og lyder: a) Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? og b) Kan vi leve av å klippe håret på hverandre? 

Før rapporten kommer så langt ser den blant annet på veksteffekter og sysselsettingseffektene av nedgangen i oljeproduksjon. Dette skjer akkurat samtidig som eldrebølgen slår til for fullt, og endringen i sysselsetting blir ganske betydelige de neste 20 årene. Privat tjenesteyting vil være vinneren med 340 000 nye arbeidsplasser. Det blir 300 000 flere ansatte i offentlig sektor. Mens det i industrien vil være en nedgang på rundt 50 000, fra 280 000 i dag til 230 000. Nå skal man huske på at dette er et ganske optimistisk anslag for industrien, det er ikke en prognose for avindustrialisering, men tvert imot en videreføring av en utvikling der økt produktivitet gjør at færre ansatte produserer større verdier.

Men hva skal vi så leve av når oljen tar slutt? SSBs svar på det er klart og tydelig. Vi skal leve av arbeid, akkurat som nå. Siden det meste av inntektene havner i pensjonsfondet, er vi heller ikke i dag så avhengig av oljen som mange tror:

"Svaret er enkelt og greit at vi skal arbeide, da som nå. Det er nemlig ikke slik at vi i dag lever av oljen. Faktisk lever vi nesten ikke av olje i det hele tatt! Vi utvinner petroleum og sparer grunnrenten. De som lever av oljen er de ansatte i oljeselskapene, men de arbeider som oss andre. (...) Forventet realavkastning av SPU utgjør nå om lag 4 prosent av Norges nasjonalinntekt, eller om lag 5 prosent av Norges nasjonalinntekt fratrukket petroleumsrenta. Det er dette som er oljepengebruken i handlingsregelen og den tilsvarer altså knappe to år med normal økonomisk vekst her i landet, eller to ukeverk med produksjon hvert år."

Men kan vi egentlig leve av å klippe håret på hverandre? Ja, sier SSB, men de som hevder at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre snakker egentlig om to helt forskjellige spørsmål. Det ene handler om varer versus tjenester, og her viser SSB at tjenester ikke er noe mindre verdifulle enn vareproduksjon i en moderne kunnskapsøkonomi:

"Det avanserte tjenestesamfunnet vi lever i nå, er speilbildet av at vi lever i et av verdens rikeste land med høy grad av arbeidsdeling. Alle rike land i hele verden lever i stor grad av å ”klippe håret på hverandre”. Når en større del av befolkningen i Norge framover blir avhengige av omsorg, er det rimelig at produksjonsstrukturen vris i retning av tjenesteproduksjon dvs. ”hårklipping”. Vi blir også rikere, noe som innebærer et ønske om å øke andelene av budsjettet som går til tjenester. En kan også spørre seg om hva tjenesteproduksjon er. Det er ikke bare hårklipp. Det er mer fritidsaktiviteter og turisme, det er kulturaktiviteter og underholdning og ikke minst undervisning og helsetjenester. Men tjenestesamfunnet omfatter også outsourcing ved at produksjonsaktiviteter som tidligere blant annet ble oppfattet som en integrert del av produksjonsprosessen innenfor vareproduksjon, nå blir tjenesteproduksjon. Skillet mellom vare- og tjenesteproduksjon er derfor ikke alltid så relevant."

Det andre spørsmålet kritikerne tar opp er skjermet versus konkurranseutsatt virksomhet, eller om vi kan klare oss uten eksportinntektene fra oljevirksomheten hvis vi skal finansiere import av andre varer. Vi kan jo ikke betale for importerte mobiltelefoner og PCer med hårklipp? Også her mener SSB at problemstillingen er feil:

"Nå er det ingen en-til-en sammenheng mellom vareproduksjon og produkter som det kan handles med internasjonalt. Norge har for eksempel i mer enn hundre år vært en stor eksportør av tjenester gjennom vår handelsflåte. (...) Det finnes land som har betydelig eksportinntekter fra handel med banktjenester, eller turisme. Men det er likevel relevant å stille spørsmålet om hvordan vi skal finansiere vår import i framtiden når en stor eksportnæring som petroleumsnæringen blir relativt sett kraftig redusert framover. Svaret på dette er litt av det samme som vi har vært inne på tidligere. Norge har i dag enorme eksportinntekter av olje og gass, men inntektene fra denne eksporten blir i stor grad spart. Vi skal ikke erstatte dagens eksport med annen eksport, fordi vi ikke bruker dagens petroleumseksport til å finansiere dagens import. Vi konverterer nettoen til finansielle fordringer på utlandet, dvs. Norge finansinvesterer i utlandet. Når petroleumsnæringen blir liten, kommer vi til å finansinvestere mye mindre. Dette går langt på vei opp i opp og representer ikke et problem."

Problemet er med andre ord ikke at oljevirksomheten bygges ned eller at tjenestenæringene vokser. Utfordringen vil være å utvikle en tjenestenæring som er enda mer kunnskapsintensiv og internasjonalt konkurransedyktig, og kan generere inntektene som skal til for å finansiere utdanning, helse og eldreomsorg.

16 kommentarer :

  1. Hei Paul, Magne fra VG Nett her igjen. Nå har jeg lagt innlegget ditt på Lesernes VG. God jul!

    SvarSlett
  2. Den store forskjellen vil jo være at Norge ikke blir stadig rikere slik som i dag. Veksten må da komme fra øke forskjeller som i andre land. Eller så må vi bruke de talentene vi har til å tjene penger på kunnskap og teknologi.

    For å være helt ærlig kan dette gå helt fint, om vi faktisk har fokus på å fortsatt være et land med mye innovasjon.

    Dessverre virker det som at høyresiden har bestemt seg for å "spare seg til fant". Ved å ta bort alt som gjør Norsk arbeidsliv så bra, at smarte utlendinger faktisk trives godt her.

    SvarSlett
  3. @Vegar: Er ikke sikker på om jeg forstår det helt. Når vi blir "stadig rikere" i dag er det ikke fordi vi produserer stadig mer olje. Vi produserer mindre olje, og inntektene blir i all hovedsak satt på bok. Norge blir stadig rikere på grunn av økt produktivitet i arbeidslivet. Og den kommer dels som et resultat av innovasjon i eksisterende bedrifter. Og dels på grunn av omstilling der bedrifter i høyproduktive nye bransjer erstatter bedrifter i lavproduktive bransjer. Akkurat slik SSB sier.

    SvarSlett
  4. Norge skal leve av høyere skatt og nye avgifter. Da får vi inn mer enn nok til å få samfunnet til å gå rundt.

    Nei, vent nå litt...

    SvarSlett
  5. vi skal finne ut om inntekten som oljen ga oss i form av penger på bok,og også gjorde norge fort gjeldfrie,faktisk gjorde oss istand til å utvikle oss på områder som kan opprettholde en inntekt som holder økonomien stabil.Faller vi som korthus,hjelper det ikke å ha penger på bok,det bare utsetter det uungåelige litt lenger.Kan hende vi får behov for litt folkeutvandring også.Det er jo rart at vi ikke har råd til å invistere i ting som vi blir avhengige av når vi ikke lenger skal leve av den inntekten som staten hele tiden sier bærer hele samfunnet(skulle en tro).vei,jernbane.osv bør komme rimelig fort på plass.Før kunne vi invistere for å ha en mulighet til inntekt,nå skal vi bare redusere utgifter.effektivisere sier vi,foregangsland sier vi, vi som ikke vil prøve ut ting.Vi venter alltid på at andre finner ut ting for oss,for da for vi færre utgifter

    SvarSlett
  6. Ta Sverige som ett exempel. Vi har i och för sig mycket skulder men vi klarar oss fint utan olja. Och det här problemet med äldre omsorgen. Jag läser att dom inte har det så bra i Norge och att det kostar för mycket pengar. Bygg äldre omsorg i Thailand och låt dom gamla som vill spendera sin tid där göra det istället. Mycket billigare och bättre, man kan ha mycket mer personal som ser efter dom och dom får både bättre klimat och bättre billigare mat..En perfekt avslutning på ett långt liv om du frågar mig iallafall och Staten hade sparat mycket pengar.

    SvarSlett
  7. Thorium er svaret. En skam at staten ikke allerede har bevilget penger til å forske mer på rene thorium kraftverk.

    SvarSlett
  8. Trur nok at dei fleste politikarar har fått innprenta resonnementa som SSB nemner her. Kunnskap er det me skal leve av. Problemet er at politikarane ofte ser ut til å ha ei overfladisk forståing av kva verdiskaping er for noko, det klassiske er å forveksle med pengar, kor mykje varer og tenester me klarar å kjøpe. Når det gjeld operasjonaliseringa så sviktar det endå verre, for er det noko lobbyistar veit å spele på så er det den "sunne fornufta" til politikarane. Politikarane, byråkratane og nærinslivsorganisasjonane er like lite gira på å kjenne mekanismene bak innovasjon som dei er interessert i å vite noko anna enn kvantitative mål på rikdom. Få næringslivet og samfunnet til å trivast er målet, og då er tanken om å auke insentiva som skapt for felles grunn for både politikarar, byråkratar, diplomatar og næringslivet.

    Det er berre eitt problem. Teorien om insentiver for kunnskapsproduksjon er like vakker som den Euklidske matamatikken var, men har akkurat like lite med røyndomen å gjere som den. Den gamle forståinga av talet pi var enkel og elegant men feil. Den nye forståinga av pi var kaotisk men rett. Mattelærarar så vel som diplomatar i utanrikstenesta føredreg det oppnåelege og konkrete framføre det kaotiske og ikkje-målbare. Når det tradisjonelle patentsystemet, impact-factorsystemet for vitskapeleg publisering, og copyright rett og slett sluttar å fungere i praksis så vert det nok endringar. I matematikken så tok det to hundre år frå den gamle versjonen var falsifisert før mattelærarane og mattebøkene slutta å undervise den galne versjonen av talet pi. Det visar kor lenge menneske er villige til å tvihalde på enkle løysingar.

    SvarSlett
  9. Berre for å utdjupe dette med impact factor som feil mål. Fysikaren og vitskapsbloggaren Michael Nielsen konkluderte for ei stund sidan med: Det einaste han var sikker på når det gjaldt kvantitative mål på vitskapeleg kvalitet var at det måtte vere mange av dei. Dvs. stikk motsatt av det byråkratar og samfunnet har bestilt, og sansynlegvis stikk motsatt av det brorparten av dei ca. 14000 profesjonelle bibliometrikarane har jobba med i lang tid.

    SvarSlett
  10. Hvem var det som bestilte denne rapporten fra ssb? Er de ansatte i ssb som har utarbeidet rapporten helt upolitiske? Jeg personlig tviler på det.

    Så vidt jeg har skjønt så korrigerer vi nå statsbudsjettet med rundt 100 milliarder oljekroner i året. Disse milliardene må i fremtiden komme fra et annet sted og da er spørsmålet fra hva. I tillegg vil vel utgiftene i statsbudsjettet i årene fremover øke med en aldrende befolkning slik at inntektene må økes tilsvarende.

    SvarSlett
  11. Uten at jeg har sett noen tall på det så tipper jeg skatteinntektene pr. hode som arbeider i oljenæringen er veldig høy kontra skatteinntektene fra andre i samfunnet. Da er det logisk å tenke seg at Norge sliter når disse arbeidsplassene forsvinner. Dette enkle resonnementet skulle tilsi at SSB tar feil.

    SvarSlett
  12. Problemet med att oljen tar slutt er mye større en bare en fallerende inntekt. Det er ikke bare Norge som har nått sitt produksjons maximum, og konsumptionen ser ikke ut til å gå ned globalt heller. Så, problemet med inntektstap direkte fra oljen er bare en bi-linje. Hva skjer når produksjonen har passert topp, og behovet fortsatt øker.... Prisene går til værs. SSB får ikke nevne ordet PEAK OIL. De får ikke kalkulere inn konsekvensene av en stadig dyrere olje. De får ikke vise oss hele bildet.
    Det er ikke så att olje blir borte over natta, den blir sakte dyrere og dyrere. Prøv å forestill dere en verden hvor oljeprisen har steget med 400% på noen år. Hvor mye av "den gamle" strukturen har vi i samfunnet da? Hvordan er det for de fattige landene? Vi bruker ikke petroleum bare til å kjøre bil med. Pesticider og Gjødsel.....Medisiner og maskiner. Billig plast og billige brytning av skjeldne mineraler.
    Oljeproblematikken blir større en bare inntekstap. Desverre...

    SvarSlett
  13. Industrisamfunnet er et tilbakelagt stadium for Norges del, men det ser ut til at det fortsatt er mange som ikke helt har tatt det innover seg.
    Nå lever vi i et informasjonssamfunn og internasjonalt er salg av informasjon en dramatisk voksende næring. Som det kunnskapssamfunnet Norge allerede er, er det derfor liten grunn til bekymring. Vi trenger bare lære oss hvordan informasjon selges.

    SvarSlett
  14. Januar 02, 2011. Hva slags informasjon er det vi skal selge til utlandet?

    Treholt var vel en pioner med tanke på salg av informasjon, men hans kunder har gått konk :)

    SvarSlett
  15. Synes SSBs konklusjoner er litt merkelige. En ting er den rene inntekt fra olje/gass produksjon. Det andre er penger som omsettes pga olje/gass-virksomhet. Store deler av (private) Norge jobber opp mot oljebransjen direkte eller indirekte. F.eks.: litt forenklet sett så jobber stor del av software-firmaer enten mot oljeselskap eller mot stat. Staten har "råd" til å hyre disse software-firma pga inntekter fra olje. Poenget er at hvis denne oljenæringen forsvinner, så er det mange firmaers inntektskilder som forsvinner, og potensielt arbeidsplasser som forsvinner. "Håpet" må være (før alternative bransjer oppstår i Norge) er at Statoil, Aker, og andre teknologi-, service-firmaer i Norge erstatter sin virksomhet i Norge, med tilsvarende virksomhet utenlands.

    SvarSlett
  16. Kanskje du skulle deltatt her, slik jeg skal. Fint å vite hva EU mener om saken.
    http://www.aspo9.be/home

    SvarSlett