En regjeringserklæring for kunnskapslandet Norge

Det er kanskje litt tidlig å slå det fast. Men jeg har en sterk mistanke om at forskning, høyere utdanning, innovasjonspolitikk og andre temaer som har med Norges rolle som kunnskapsnasjon vil få en beskjeden plass i valgkampen. Det ligger liksom i kortene når media legger opp til tretten dueller mellom Siv og Jens før valgdagen at det blir andre hovedtemaer.

Problemet med dette, og som jeg også har skrevet litt om i Dagsavisen i dag, er at vi risikerer å få en politisk debatt som unngår de største og viktigste langsiktige temaene. Og det i en tid der globalisering og teknologiutviklingen gjør at konkurransen er tøffere enn noen gang og der andre land prioriterer forskningspolitikk og kunnskapspolitikk høyt som strategi for å skape fremtidens næringsliv. John Vigrestad i Norsk Industri er også opptatt av dette i et innlegg på bloggen sin.

Dette handler om hvordan vi skal skape rammebetingelser for et sterkere og mer kunnskapsbasert næringsliv som kan møte globaliseringen gjennom mer innovasjon og kompetanse. Og det handler om hvordan vi skal trappe opp satsingen på forskning i Norge, slik av vi kommer minst på linje med landene rundt oss, og hvordan vi skal stimulere etter- og videreutdanning slik at vi forvalter menneskeressursene vi har bedre. Dessuten handler det om hvordan vi skal modernisere og forbedre offentlig sektor slik at den kan konkurrere om kompetanse og arbeidskraft i møtet med eldrebølgen. Vi har mye statlige penger i Norge, men det helper ikke å ha penger hvis man ikke har kompetent og motivert arbeidskraft.

Abelia har laget et forslag til regjeringserklæring for kunnskapslandet Norge med 50 konkrete tiltak som vi mener vil bidra til at Norge går i en slik retning hvis de blir fulgt opp i neste fireårsperiode. Dokumentet har kommet til i en prosess sammen med kunnskapsbedriftene som er medlemmer i Abelia. De har diskutert og beskrevet hvordan de mener norsk kunnskapspolitikk burde se ut. En del av prosessen var Abelias sommerkonferanse i juni der Bård Vegar Solhjell, Lars Sponheim, Ola Borten Moe, Anders Anundsen, Torbørn Røe Isaksen, Inger Lise Hansen og Gorm Kjernli svært engasjert diskuterte forslagene som kom opp.

Hvorfor "regjeringserklæring"? Vel, det er i en regjeringserklæring de viktigste sakene havner. De sakene i partiprogrammene som er så viktige at partiene har tenkt å gjennomføre dem. Sakene som ikke havner i en regjeringserklæringer etter valget er det mye mindre sjanse for at noen vil gjennomføre. Derfor må tiltakene som styrker Norge som kunnskapsnasjon løftes fram og plasseres i en regjeringserklæring for neste fireårsperiode. Uansett hvem som vinner.

Nå skjønner jo Abelia også at norsk politikk må handle om mer enn det som står her. Om veier, forsvar og asylsøkere. Abelia begrenser seg til å mene noe om det som berører kunnskapssamfunnet og næringspolitikken mer direkte. Men til et sentralt kapittel om kunnskapssamfunnet i en ny regjeringenerklæring er det mange gode tiltak. De er dessuten gratis og kan benyttes både av rødgrønne og borgerlige partier som trenger konkret politikk.