Sveriges utenriksminister Carl Bildt skriver i dag på bloggen sin om "Spännande europeisk höst", om alle valgene som skal foregå i Europa denne høsten. Og det er jo greit å bli minnet om at det ikke bare er i Norge det foregår valgkamp:Tyskland har tre delstatsvalg allerede 30. august og forbundsdagsvalg 27. september. Sist Tyskland valgte nasjonalforsamling fikk ingen blokk flertall, og det ble storkoalisjon. Denne gangen har Bundeskanzlerin Angela Merkel bra medvind, mens sosialdemokratene er i krig med seg selv. Og det liberale FDP kan komme på vippen. Ganske interessant at finanskrisen fører til at velgerne i Tyskland vil ha en mer liberal økonomisk politikk.
Samme dag er det parlamentsvalg i Portugal, et land der finanskrisen har rammet hardt og der valgresultatet mest sannsynlig vil innebære en politisk dreining til høyre. 10. oktober er det valg i Tsjekkia, der er et hovedspørsmål er hva velgerne synes om at opposisjonen veltet sentrum-høyre regjeringen midt under det tjekkiske formannskapet i EU i mars i år.
Og i Irland er det folkeavsteming om EUs nye kontitusjon 2. oktober. Mye har skjedd både i EU og i Irland siden sist det var folkeavstemning om EU i juni i fjor (Irlands BNP har for eksempel falt 10 prosent fra i fjor). Og mens den irske regjeringen er blitt mer upopulær har sannsynligvis EU blitt mer populær av all finansturbulensen. For hva skulle Irland gjort uten en felles valuta? Blitt et nytt Island?
Og så er det naturligvis Storbritannia, der det sist var valg i mai 2005. Et nytt valg må finne sted innen det er gått fem år, så det kommer enten i høst eller mest sannsynlig til våren. Britisk politikk vil etter skandalene det siste året oppleve noen av de største utskiftningene i historien i begge partier. En ny generasjon konservative skal ta opp arven. Denne helgens meningsmålinger gir de konservative en ledelsen på omlag 42 % vs 28 %, noe som er identisk med Margaret Thatchers historiske valgskred i 1983.
Det blir en spennende høst. Tror det kan bli veldig interessant om FDP gjør et godt valg i Tyskland.
SvarSlettIkke alle er enig med deg ang. Irland/Island, fra en artikkel i The Daily Telegraph:
SvarSlett"The OECD expects Iceland's economy to shrink 7pc this year. This is much better than Ireland at minus 9.8pc, and recovery will come sooner. So next time you hear the Sacra Congregatio of the euro faith incant yet again that EMU saved Ireland from a terrible fate, know that they deceive only themselves."
http://bit.ly/14TAql
Hei Synve og takk for innspill. Du har nok rett i at bildet er ganske sammensatt. For noen land med en avvikende økonomi fra flertallet kan Euroen oppleves som en tvangstrøye. Men jeg tror likevel tre enkle poenger kan ha noe for seg:
SvarSlett1) Island vil søke medlemskap i EU på grunn av finanskrisen. Ingen av betydning i Irland vil melde landet ut av EU eller Eurosonen. Befolkningen ser med andre ord ut til å oppfatte Euro som noe positivt begge steder.
2) Hvordan valutaen din reagerer vil ha stor betydning for "fordelingen av krisen" innad i et land. Hvis du velger å devaluere eller blir tvunget til det (slik Island måtte) er det bra for eksportnæringene og reiselivet, men det er katastrofalt for prisene på importerte varer. Dette vil ramme befolkningen i form av økte priser.
3) Det er større risiko knyttet til å ha en egen valuta. Dette gjør næringsliv usikre og er en forklaring på hvorfor de som kjøper og selger varer og tjenester i Europa stort sett er tilhengere av Euro.